Jeg har vært på kveldsforedrag om «Tenåringshunden» i regi av Innlandet Hundesenter. Der fikk jeg høre at tenåringsperiden kan starte så tidlig som 4,5 mndr. Det betyr jo at jeg snart kan risikere å ha en slik tenåringshund i hus. Dette var dermed ikke det dummeste temaet å få litt ny input på.

Det gikk jo mye på ting som man stort sett vet, etter å ha hatt hund noen år. Foredragsholder fortale om tenåringshunder som har dårlig konsentrasjon, som ikke kan multitaske, som husker dårlig og som plutselig er i «spøkelsesalderen». Som følge av dette burde man trene korte økter, og aller mest på ting hunden kan fra før. Tenåringen kan også tilsynelatende «glemme» ting den allerede kan. Det ble lagt vekt på at tenåringshunder ikke mener å være vanskelige, men med ustabile hormoner, manglende selvkontroll og konsentrasjon, så kan det til tider bli litt «kaotisk» både inni og utenfor hodene deres. Har de drevet «ugang», så er det ikke vondt ment, de har rett og slett bare kjedet seg.

Selvom dette er ting man kanskje vet, er det absolutt ikke dumt å bli minnet på disse tingene. Å vite at det er helt normalt, og har naturlige årsaker, kan kanskje være til trøst.

Foredragsholder kom også med tips til hva man kan gjøre for å stimulere hunden mentalt, oppleve mestring, og dermed opparbeide seg god selvtillit. Tenåringsperioden er tid for psykisk modning.

Vi snakket også om det å leke med både jevnaldrende og voksne hunder. Jeg fikk også tatt opp mine bekymringer rundt samkjønnsaggresjon, og vi var alle enige om at disse bekymringene satt i hodet mitt. Dette henger jo igjen fra hunder vi hadde da jeg var liten, og har ingenting å gjøre med hundene jeg har nå. Likevel er det vanskelig å legge fra seg. Å sosialissere valpen/tenåringen med trygge gode hunder av samme kjønn, er uansett aldri feil.

Jeg ble også anbelfalt å dra på «hundeslipp», men jeg føler meg ikke helt klar for det. Jeg liker å vite hva slags hunder jeg slipper valpen min løs sammen med.

Lillepus har tatt pipeleka, og vil ikke dele!

Nå er jo Nommin heldig som har snille og gode voksne hunder her hjemme. Forholdet til Nommin og Carlisha nå gått fra å være «Nommin maser – Carlisha er tålmodig», til at Carlisha plutselig synes det er kjempekult å leke med Nommin. Deres lek er mye løping, lekebryting, og «kongen på haugen (kongen i lekekassa…)». I dag morges lekte Nommin først godt med Carlisha en god stund, mens Frisbee lå i sofaen med meg. Etter vi hadde vært ute en tur, var det Frisbee som tok over og lekte med valpen. «For en heldig valp», tenkte jeg da. Han har ikke bare én voksen som vil leke med han, men to gode og snille voksne som «står i kø» for å leke. Er så glad i de snille trolla mine!

Jeg vil nok etterhvert forsøke å finne noen andre fine voksne å sosialisere han med også. Det hadde han nok hatt godt av.

Da jeg skulle til Lillehammer tidligere i uka, tenkte jeg skulle ta med Nommin på bytur, for å gi han litt nye erfaringer, og for å øve på å gå i bånd. Det viste seg at Nommin går jo helt fint i bånd på bytur. Ikke noe problem. Vi parkerte på Lilletorget og gikk hele gågata frem og tilbake. Han gikk lykkelig og trygg mellom mennesker, barnevogner og andre hunder, med logrende hale og hevet hode. Han fikk kylling av en hyggelig mann, og fikk lov til å hilse på annen valp. Til slutt måtte vi stoppe hos Skomaker Hilroy, slik at jeg fikk vist frem gutten min. Jeg tror Nommin koste seg på bytur

På lørdag gikk vi tur i Moelv sentrum, hovedsakelig på fortau langs bilvei. Det var også en ny erfaring (vi har omtrent ikke biler «Borti Svingen«, skjønner dere). Det gikk også veldig fint, og jeg er jo enormt stolt av valpen min, som er så trygg og stabil i helt ukjente settinger.

I dag har jeg tittet på kurs jeg har lyst til å melde oss på. Det gleder jeg meg veldig over!

Jeg har forresten blitt litt flinkere til å bruke Endomondo. Det er jo over ett år siden jeg registrerte meg, men det er først nå at jeg har begynt å bruke det. Det er faktisk morsomt å se på hvor langt man har gått, hvor lang tid man har brukt, og ikke minst kart over hvor man har vært.

Jeg lager også små notater om hvilken hund jeg har hatt med meg, og prøver å legge ved et bilde der hvor jeg har fått tatt bilde. Rett og slett for å trigge egen hukommelse. Sammen med kart, distanse og tid, håper jeg at det etterhvert kan bli noe å titte tilbake på, blandt annet for å finne turforslag.

Turer fra de siste par dagene

Til tross for turer på 3 og 4 km, og masse kos og oppmerksomhet hjemme, har Carlisha vært innmari krevende de siste par dagene. Hun er så intens, og skrur opp instensiteten ytterligere hvis hun skulle miste oppmerksomheten min. Jeg sa til Mamma at hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg trodd hun ventet løpetid. Det kunne det jo ikke være, for løpetiden hennes var jo akkurat over, sånn rundt nyttår. Da falt brikkene på plass. Innbildt drektighet. Igjen. Nå krysser jeg fingrene for at hun ikke bgynner med matvegringen. Det har jo vært det store problemet i forbindelse med innbildt drektighet tidligere. Så lenge hun spiser, skal jeg absolutt ikke klage på økt oppmerksomhetsbehov.

Dette ble jo litt om veldig mye forskjellig, men sånn blir det nå bare i blandt.

Ønsker dere en fin uke!

På tide med en oppdatering! Til tross for at jeg ikke har hatt overskudd til å legge ut noe på bloggen, så har jeg såvidt fått tatt litt bilder. Aller mest av Nommin min. Det er jo han som vokser og forandrer seg for hver uke, ja nesten for hver dag.

Det betyr jo ikke at de andre dyra ikke får oppmerksomhet. Før jeg opererte håndleddet var jeg på flere skiturer med Beardistrolla. Fordi både jeg og beardisen er så klønete når jeg har ski på bena, tar jeg med bare en om gangen.

Isha på skitur

Jeg har vært litt «modigere» når det gjelder å ta med Frisbee på tur også. Jeg har jo vært veldig redd for å overbelaste skuldra hans, men han er nå fint med på 3-4 km lange gåturer, uten å få problemer ett par dager senere. Det er godt.

31. januar dro vi til dyrlege med Nommin, for vaksine. Han hadde da DOBLET vekten sin, fra da jeg fikk han. Da han var hos dyrlegen fordi han var syk, veide han omtrent 5 kg. Denne gangen viste vekten 10,5 kg.

Dette er jo 3 uker siden, og han har vokst mye siden da.

Nommin venter på tur, og tittet opp på Mamma sin Wishy, som får sin vaksine

Ikke nok med at vi skulle ha han til å stå på bordet, men jammen skulle hun dyrlegedama stikke han også. Det var litt leit, syntes Nommin.

Etter en liten peptalk, gikk det bedre, og gutten ble i bedre humør. Han er ikke furt lenge om gangen.

Etter operasjonen ble det brått slutt på skiturer. All annen aktivitet også for øvrig, da jeg våknet opp med halsbetennelse og en skikkelig forkjølelse, i tillegg til en veldig hoven venstrehånd som blinket i rødt, blått og gult. Så ble man tilnærmet sengeliggende en liten periode. Det kunne jo brått blitt litt krise, med en 3 mndr gammel valp i hus. Men Nommin min er så snill så snill.

Dagene hans bestod av å leke med storebror Frisbee (Herre verden for en flott storebror og «barnevakt» han har vært!), samt at han måtte jo ta sin del av den post-operative omsorgen.

Man skulle jo tro at det kanskje ble kjedelig for en liten valp, når mennesket bare ligger på sofaen. Nommin min er innmari flink til å aktivisere seg selv. Når han ikke leker med Frisbee eller meg, leker han gjerne for seg selv. Han løper rundt med baller og bamser, drar dem etter seg, kaster dem i lufta, og har det riktig så gøy.

«Arvegodset», i form av Tinka sin rosa grisebamse, og hennes utrolig høylydte pipelekeslange, er favorittlekene. På forhånd visste jeg ikke helt hvordan jeg ville føle det at noen adre lekte med Tinka sine leker. Hun var jo så gnien på lekene sine. Jeg er litt overasket over at jeg synes det er helt greit. Faktisk synes jeg det er utrolig herlig at gulvet er fylt med leker igjen. Jeg smiler når jeg snubler i bamser og baller. Slik var det da Tinka lekte også. Før Nommin kom hadde lekene liggende urørt i flere måneder. Sårt, pent og ryddig i lekekassa. Nå ligger de slengt utover hele huset, og det er så greit!

Nomminkveldskos

Aaah, jeg er jo så forelsket i valpen min, at det er ikke måte på. Han blir mer og mer collie for hver dag. Han synger og prater som en skikkelig collie, og når han smiler med hele fjeset, smelter jeg som smør, selvom klokken er åtte om morran og Nommin akkurat har vekt meg ved å sprinte opp i senga; «Lillepusen tar meg, Lillepusen tar meg». Sånn skjer nemlig, når Nommin forstyrrer Lillepus mens hun er på do.

Jeg løper etter Nommin mens jeg plukker ymse ut av munnen hans. «Nei», burde jeg si…. Men før jeg kommer så langt, blir jeg bare helt varm om hjertet, og istedet er ordene som kommer ut, mer i retning av «Herreguuuud så fin du er, valpen min! Jeg er så glad i deg!»

Joda… og jeg som trodde jeg hadde fornuften i behold, når det gjelder hundeholdet mitt.

Etter noen dager med syk matmor, begynte jeg å synes litt synd på flinke valpen, og var redd han fikk atfor lite å gjøre. vi dro derfor på «valpeslipp» på Lillehammer. Der fikk nommin leke med ei innmari søt tollerjente. Hun var omtrent en uke yngre, og mye nettere og raskere, enn klumpen min.

Det var nok stor stas å få lekt litt, og han var helt utslitt resten av kvelden.

Forrige helg var jeg og Sissel på en aaaltfor lang sverigetur, for å hente hjem lille Ulrik til Norge. Ulrik er en sheltievalp fra Kennel Cronys. Før han dro videre til sine fórverter, hadde Mamma han hjemme hos seg i ett par dager.

Ulrik likte godt å sove i senga! (Foto: Mamma)

Ulrik fikk også lekt med Nommin, da Mamma satt «barnevakt» for han. Mamma fortalte at Nommin var veldig god og snill med lille Ulrik, og var forsiktig og omtenksom med den mye mindre lekekameraten.

(Bilder lånt av Sunborne Kennel sin fb-side)

Mens Nommin lekte med Ulrik, var jeg og Isha på tur.

(Mobillbilde) 

Vi har også hatt besøk av Mima, collietispa vi hentet samtidig med Nommin. Nommin og Mima koste seg veldig sammen. Endelig en lekekamerat på samme størrelse! Håper jeg fikk noen fine bilder verdt å dele, men det får bli ett nytt innlegg.

Jeg vil komme med en liten blogganbefaling før jeg avslutter. Steiro Zoo er en ganske ny dyreblogg, om mennesker og dyr, som har det med å snike seg inn i hjertet ditt. Nå er jeg kanskje ikke helt objektiv, da jeg «falt for» disse damene for mange år siden, men jeg tror absolutt denne bloggen er verdt å legge til på «følg-listen» deres!

Ha en fin helg, kos dere

Nå har Nommin vært hos meg i nesten tre uker. Jeg koser meg veldig med å bli kjent med han. Hvem er han, sånn egentlig? Under fluffy pels og valpefakter? Med både Tinka og Carlisha gikk jeg glipp av valpetiden, og jeg har alltid følt at den biten av puslespillet har manglet. Denne gangen skal jeg være med å legge alle bitene. Det er fint å tenke på.

Fra mandag 6. januar og ett par dager fremover, var det litt vondt å være både Nommin og meg. Nommin ble dårlig i magen sin, noe som egentlig ikke er uvanlig når valper flytter til nye hjem, med nye bakterieflora, og nye omgivelser generelt. Dette var desverre ikke bare diare, han hadde også tydelig smerter/ubehag. Han avreagerte ved å klø seg. Han klødde OVERALT, og hele tiden. Tidvis lurte vi på om det var noe mer enn bare magen som plaget han. Han ristet på hodet, bet seg i føttene, klødde på seg rifter i ørene. Hele natten holdt han på. Tidlig på morgenen sovnet han. Da han våknet igjen, var han mye bedre, men symptomene var der fortsatt, om enn noe svakere.

 En liten videosnutt av natten hvor han var syk

Både på grunn av disse andre symptomene (som ikke gikk direkte på magen), og fordi han gikk ned 600 gram bare på noen dager med dårlig mage, valgte vi å ta han med til dyrlege for en skikkelig sjekk. Den samme morgenen hadde Nommin ertet på seg Frisbee, og fått seg en skramme i nesa. Lillepus hadde sørget for en skramme oppå snuten, fordi han nektet å la henne tisse i fred på doen sin. Han hadde blitt løpt ned av Carlisha i lek, og haltet derfor på ene foten. Jeg følte meg jo som verdens verste valpemamma. Her hadde jeg fått en helt fin valp, som bare etter noen dager hos meg klødde, hadde diare, skurve på nesa, og haltet… Stakkars lille fine valpen.

Dyrlegen hadde liten tro på allergi, siden han er så ung. Det ble sjekket for midd og parasitter og ører og pels. I tillegg leverte vi avføringsprøve og tok blodprøver.

Sliten liten Nommin hos dyrlegen

Blodprøvene var heldigvis fine, ingen ulumskheter ble funnet i pelsen eller i huden, avføringsprøvene måtte vi vente på. Vi gikk derfor ut i fra at det var magen som ga seg utslag i så mange rare symptomer. Jeg husker jo hvor «rart» Tinka oppførte seg når hun hadde kolikksmerter. Men jeg kjente Tinka. Jeg visste at visse oppførsler, betydde magevondt, selvom symptomene tilsynelatende ikke hadde noe med magen å gjøre. Jeg kjenner jo ikke Nommin så godt enda. Jeg aner ikke om han er kjempepys, eller kjempetøff. Vi følte at det var nødvendig å sette inn sterkere tiltak mot magen hans, enn kun Zoolac og skånekost. Han fikk derfor en syvdagers kur med Flagyl i tillegg.

I avføringsprøven ble det funnet en bakterie kalt Campylobackter upsaliensis (fancy skal det tydeligvis være…). Betydningen av denne bakterien som sykdomsårsak hos hund er noe ukjent, og den finnes ofte i voksne hunders bakterieflora. Det er likevel ikke utenkelig at den kan skape trøbbel for en valpemage.

Nommin er nå symptomfri og fin igjen, og AB-kuren er over. Han går fortsatt på skånekost (Gastrointestinal Junior fra RC), og planen er at han skal få stå på dette en liten stund, mens jeg blander i mer og mer Norwegian Polar. Etterhvert håper jeg han kan få både NP og vanlig valpemat.

Men det var jo veldig mye om mageproblemene hans. De fleste dagene har jo vært fylt med mye koseligere ting enn det.

Den lille valpen min har dessuten vokst MYE. da han kom sa vi «nå er han snart så stor som Pia«. Nå er han en god del større enn henne allerede. Selen vi brukte den første uka, fikk jeg knapt på han i går. Det meste av tiden går han uten bånd, som den dilten han er. Vi er jo stort sett bare på tunet hjemme, eller hos Mamma. Nå merker jeg dog at han begynner å bli litt «ertekrok» når vi skal inn igjen. Jeg må se å få kokt opp litt kyllingfilet å ha med ut, slik at jeg får plukket det av han, før det blir en vane ut av det.

(Bildet var av så elendig kvalitet at vi måtte jukse litt)

Det meste av trening ellers har blitt satt på vent, da jeg har vært redd for å gi godis magen ikke ville tåle. Nå som magen er i orden igjen, ser jeg frem til at vi kan prøve oss på litt enkle øvelser. Akkurat slike ting stresser vi ikke med, gitt.

Mamma minner meg på at jeg må begynne å lære han å være alene hjemme, at han ikke alltid skal være med meg, at jeg må ta forhåndsregler så han ikke blir som Tinka. Jeg synes det er vanskelig. Det er nok en del jeg «gikk glipp av», og mye som ble vanskelig, fordi Tinka var så avhengig av meg. Samtidig er det jo en del av dette jeg nå liksom bør «trene for å ungå», også en stor del av det jeg savner i en hund. Håper jeg kan klare å finne en god balanse der.

Nommin sover omtrent hele natten gjennom nå. Han starter natten på gulvet, men kommer på mystisk vis opp i sengen i løpet av natten (og det ER litt mystisk altså, for så lenge jeg ser på han, klarer han ikke å hoppe opp i senga selv). Det var noen dager han prøvde seg på å våkne tidlig. Da brysket Lillepusen seg: «Borti Svingen SOVER man om morran, gutt!» Dermed gjorde han det.

Nommin har brukt dagene på å utforske sin nye familie, på å se hvor langt han strekke hver av dem, finne ut hvem man kan tygge på, og hvem man bør behandle med stor respekt.

Lillepus setter IKKE pris på at han plager henne når hun er på do. Det har ført til et par skrammer på snuta, og at han har fått en enorm respekt for henne. Hvis Lillepus fluffer seg, går Nommin og legger seg på plassen sin på soverommet, uansett hva han egentlig holder på med. Lillepus koser gjerne med han, og sover inntil han om natten, men hun gjør det veldig klart hvem som er sjefen i huset (ifølge henne selv).

Dioz og Chloe er ganske nøytrale til Nommin. Noen ganger stryker de seg inntil han, andre ganger spurter de av gårde og hopper opp på klatrestativene sine, så fort de ser han. Det ser mest ut som erting og lek fra kattenes side, så jeg lar dem styre det selv.

Junior har vært enestående med valpen. Han har jo tatt i mot utrolig mange valper og kattunger oppgjennom årene, og alltid vært fantastisk snill og tålmodig. Han ligger gjerne på gulvet og lekesloss med valpen, uten klørne ute. Når han synes det er nok, går han bare sin vei. Nommin ser ut til å respektere det. Jeg er heldig som har en slik Junior!

Carlisha er jo tålmodig med han. Altfor tålmodig. Han henger i pelsen hennes, klatrer på henne, og bruker henne som madrass. Det hjelper ikke at jeg sier i fra, det må Carlisha bare lære å gjøre selv. Jeg tror hun er litt usikker på om hun får lov av meg til å si i fra skikkelig.

«Ehm… hjelp?»

Frisbee og valpen har vel vært det eneste forholdet jeg har uroet meg litt over. Frisbee har for det meste prøvd å overse valpen så langt det har latt seg gjøre. Noen ganger har valpen stått og hoppet på hodet hans, og bjeffet, mens Frisbee ikke har sagt eller gjort noen ting. Andre ganger har det vært nok at valpen vært uheldig og kastet en leke på han, eller uvitende gått forbi en sekk med mat, før Frisbee har kastet seg over han og gnidd skjegget sitt på han.

Det er jo det Frisbee gjør når han blir irritert. Han har aldri bitt noen, eller skadet noen, men det skal sies at det har vært en og annen irriterende sheltie som har blitt godt inngnidd med Frisbee-skjegg. Det gjør jo unektelig vondt i stoltheta, og kan være ganske skummelt for en liten valp. Dessuten kan jo tyngden av Frisbee alene forårsake muskelstrekker og vridninger. Derfor har dette bekymret meg litt. Jeg vil ikke at valpen skal vokse opp med et dårlig forhold til Frisbee. Etterhvert blir han jo stor, og jeg vil helst ungå å ha to store hanner, som ikke liker hverandre.

Plutselig en morgen som Nommin satt i sofen ved siden av meg, kom Frisbee og begynte å dytte på han med snuta. Han jålet seg til, kastet på nakken, hoppet og spratt. Nommin skjønte ingenting, og var litt skeptisk. Etterhvert ble han nå med Frisbee bort i hundesenga,  hvor de lå og lekte lenge. De bet, klatret, rullet og krafset på hverandre. Sånn helt plutselig hadde Frisbee bestemt seg for at valpen var i grunn helt okay, han.  Han kunne til og med lekes med! Nå har de gjort det til en vane å ha en slik lekerunde hver dag når vi står opp. Frisbee er så forsiktig og snill med han, og valpen synes det er enormt koselig at storebror vil leke. Det er kanskje likevel jeg som setter aller størst pris på det nye vennskapet. Det gjorde godt

Han er jo uten tvil verdens beste Nommin. Og han er min <3

Vi har IKKE glemt trekning av konkurransen. Jeg hadde håper Nommin skulle få æren av å trekke vinner, og at vi kunne få det til utendørs. Ute har det snødd og snødd, og det har lrett og slett ikke vært vær til å filme. Nå hørte jeg at vi skulle få «drømmevinter» i flere uker, så da skal det vel bli en ordnings. Hvis ikke, får vi ta en lettvinn innetrekning.