Video om Mini (Oktober 2004 – April 2005)

Mini ble født i oktober 2004, i et kull på syv valper. Etter noen uker skjønte vi at noe var galt med fire av dem. Da de tre andre dro da de var leveringsklare, trodde vi fortsatt at disse 4 bare trengte litt mere tid, at de hadde blitt satt tilbake pga sykdom med diare da de var mindre. Mamma dro til Spania og jeg ble igjen alene med dem.

Det viste seg snart at det var mere alvorlig enn som så. De hadde mye diare og de la ikke på seg. Da Mini døde syv mndr gammel veide hun 4,2 kg ! Den vinteren var den tøffeste tiden i mitt liv. Samtidig som en del av meg forstod at disse valpene sansynligvis ikke kom til å få leve, klarte jeg ikke å gi dem opp så lenge de var glade og «friske» i oppførselen. I ettertid skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte å komme meg gjennom den vinteren. I perioder sov jeg kanskje en time eller to i døgnet, og hadde følelsen av at jeg tilbragte mer tid hos dyrlegen enn jeg gjorde hjemme. All den tiden jeg ikke var på skolen brukte jeg på valpene, om natten sov jeg hos dem.

Det er likevel sant det man sier om at med tiden klarer man å sette mer pris på de gode minnene, og ikke bare huske det som var vondt. Jeg husker mye kos og mye lek. Valpene fikk være litt ute og med på tur. Jeg husker de kveldene hvor alt var rolig og godt, hvor vi bare satt og koste oss på valperommet. Det var også en del komiske situasjoner oppi det hele, som når valpene fikk fuglelopper og jeg og Unni hadde loppeplukkekonkurranse. Eller da Raisha og Mini ble kjørt på veterinærvakta i hui og hast fordi vi trodde de ikke fikk puste. I bilen dit kastet de begge opp kyllingfileer de hadde stjålet, og innen vi kom frem var de jo helt i orden, og løp rundt på kontoret som tullebukker.

Jeg hadde bestemt meg for at den dagen de ikke var glade valper lenger, og sykdommen tok over, da skulle de få slippe.

Rady var den første som ble syk og hun fikk slippe i mars. Rhonda og Raisha fikk dø sammen tidlig i april. Jeg husker hvor vondt det var å se Raisha hoppende glad for å se dyrlegen som snart skulle sette sprøyta. Synet av de to døde valpene tett intill hverandre da vi forlot kontoret kommer jeg aldri til å glemme. Mini, den aller minste, den aller mest spesielle, og for meg, den aller vakreste, hadde enda ett par gode uker før jeg så at tiden var inne for å gi slipp på henne også. Den dagen husker jeg godt. Vi satt i sofaen tidlig om morgenen, jeg, mamma og Mini. Avgjørelsen var tatt og innimellom alle tårene satt jeg og ga lille Mini kyllig mens hun ga labb på sin helt egne klønete måte. Vi hadde time hos dyrlegen ett par timer senere. Mini fikk sitte på fanget hele tiden, og det føltes veldig fint at hun fikk dø i armene mine, der hun hadde tilbragt så mye av sitt korte liv. 

Mini, Raisha, Rady og Rhonda levde at altfor kort, men veldig intenst liv. De fikk mere kjærlighet og oppmerksomhet enn mange andre får på et helt liv. De etterlot dype spor, lærte meg utrolig mye og ga meg mye som jeg har tatt med meg videre. Å lage denne videoen har tatt veldig lang tid og mye energi, rett og slett fordi det fortsatt gjør så veldig vondt. Det har vært mange tårer og mange pauser. Jeg ble faktisk overasket over hvor dypt savnet sitter, og hvor stor sorgen er, enda det er over fem år siden de døde.

Hvis videoen ikke virker: Direktelink HER (dobbeltklikk på for fullscreen)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

3 kommentarer til “Video om Mini (Oktober 2004 – April 2005)”

  • Mamsen:

    Så utrolig fint dette ble, Carina Josefine! Skjønner at det var tungt for deg å lage dette, men kanskje en fin måte å endelig tørre å bearbeide både sorger og gleder som disse små, syke collievalpene ga deg.

    TAKK FOR AT DU GJORDE DEN KORTE TIDA DØM FIKK HER SÅ FULL AV KJÆRLIGHET OG OMSORG, INGEN KUNNE GJORT MERE ENN DU GJORDE FOR DØM!

  • Lina:

    enig med mamsen. hundene har det veeeldig bra hos deg, det har jeg visst før, men nå har du bevisst det. koos til deg, i denne tunge tiden. suuper gla i deg.

  • Iben Katrine:

    Dette var hardt å lese, forferdelig trist! Godt at de fikk vokse opp i gode hender hos deg. Dette minner om min egen lille valp, savner henne så forferdelig. Fint at du deler slike historier med andre….!

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram