Litt om det å være sykemeldt

Jeg har jo ikke skrevet så mye om at jeg er sykemeldt  her inne på bloggen, men nå har jo flere spurt om hvorfor jeg er sykemeldt, hvordan jeg har det, og hva som skjer o.l så da kan jeg jo like godt skrive et lite innlegg 🙂
Det er altså musklene og leddene som ikke er helt gode. Etter flere lege- og revmatolog besøk, og flere mer eller mindre gjennomtenkte diagnoser nevnt, så har de altså ikke helt bestemt seg for akkurat hva det er, og hvorfor ting er som de er.

Noen dager er helt greie, mens andre dager er ikke greie i det hele tatt. Når jeg tidligere hørte om folk som gikk sykemeldt over lengre tid, så tenkte jeg mest på hvor kjipt det måtte være å ha vondt hele tiden. Joda, det er ganske kjipt, men det jeg har funnet ut nå, etter å ha vært sykemeldt lenge selv, er at det handler like mye om andre ting. Ting jeg ikke tenkte på da.

Jeg synes følelsen av å ikke gjøre noe var ganske lei. Følte meg innmari «lat», selvom jeg ikke hadde noe alternativ.  Man hører jo om hvor farlig det er for psyken å bare bli gående hjemme.  Heldigvis fikk jeg  et tilbud på FRISK gjennom Helse Sør-Øst, og det hjalp masse på den følelsen. Der er jeg 3 dager i uka, og trives veldig godt. Tilbudet er tilpasset hver enkelt, og for meg består det mye av opptrening (balanse, styrke o.l) og såkalte «mestringsgrupper», hvor vi får mange tips om bl.a. smertemestring og stressmestring.

Døgnrytmen er jo et kapitel for seg. Noen ganger vil bare ikke kroppen roe seg, enda så trøtt hodet er. Det stressa jeg en del med. En ergoterapeut sa til meg at om jeg stresser med å ha en fin døgnrytme hele tiden, så vil det bare gjøre vondt verre. Hvis kroppen er vrang, er det ikke mye man får gjort med det, av og til må man bare være glad for den hvilen man får, uansett når på døgnet det er. Om døgnrytmen glipper i blandt så er det faktisk ok. Dette justerer seg jo mye selv etter begynte på FRISK. Hvis jeg har time der tidlig på dagen så er jeg ofte trøtt på kvelden 🙂

En annen ting er jo at jeg faktisk savner jobben(e) min(e), spesielt jobben hos Lina. Eller aller mest bare Lina. Jeg jo heldig som har et sånt forhold til jobben(e) min(e). Det virker som mange andre langtidssykemeldte vet at de ikke kan gå tilbake til jobben de hadde, for da vil de bare bli syke igjen. Da kan jeg tenke meg at veien fremover blir enda vanskeligere.

Også er det jo selvsagt det at jeg kjeder meg. Jeg trives jo godt hjemme, i selskap med bikkjetrolla, men noen dager skal jeg innrømme at blir vel lange. Det blir mye internett og filmer og andre hjemmeting. Å lære Isha-bikkja noen enkle triks er et flott tidsfordriv, for det tar tid det! :p  Også liker jeg jo godt å ta bilder, og bruke laaang tid på å redigere dem. Heldigvis var jeg ikke noe friluftsmenneske som lengtet etter lange skogsturer og fjellklatring før heller, så jeg har flere inne-hobbyer å underholde meg selv med. 🙂

En annen følelse som sniker seg på av og til, er følelsen av å ha gjort noe «galt», noe jeg ikke burde. Som i kveld, da jeg og Tinka koste oss på agilitytrening. Er det lov når man er sykemeldt da? Hvor bra er det «lov» å ha det? Jeg vet jo at alt av veiledere og leger jeg har snakket med oppmuntrer til å prøve å gjøre ting man er glad i av og til, selv om det betyr at man blir  dårligere etterpå. Det er så viktig for psyken. Likevel klarer jeg ikke helt å riste av meg den følelsen av at jeg skal jo helst kun gjøre øvelser jeg er blitt gitt, og andre ting som er bra for kroppen min, og kun det. Men så er det jo noe med det, at denne tiden, er jo også en del av livet mitt. Siden man ikke vet hvor langvarig eller kortvarig dette blir, er det skummelt å sette hele livet på vent også.

Jeg er utrolig glad for at jeg har bikkjetrolla mine. De er riktignok tålmodige som få, men opp av senga og ut av huset må jeg nå hver dag uansett. Det er liksom vanskelig å bli liggende i senga når man har 3 troll som sitter ved siden av senga og løfter forventningsfullt på øra hver gang jeg åpner øynene :p

… og har et par kattetroll som maser etter mat, siden de har revet matskåla i løpet av natta, og de kan jo ikke spise av gulvet må vite… (mumlenoeomklumsetebortskjemtekattetroll)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

En tanke om “Litt om det å være sykemeldt

  1. Når man er sjuk / sjukemeldt er det bra for «hue» å gjøre positive ting!!
    Drit i om noen sier «Jeg så nå Carina på bikkjetrening, så sååå veldig sjuk kan hu nå IKKE væra!» Jeg er noe som heter «mestringskontakt» på min arbeidsplass, og der har vi lært at hvis vi er sjuke / har vondter så må vi så langt som mulig prøve å opprettholde DAGLIG AKTIVITET!! Og hvis den daglige aktiviteten DU klarer å gjøre er å trene bikkjer (sjøl om du får mere vondt, blir det bedre i toppetasjen), SÅ GJØR DET DA 🙂 Kommer ikke fortere tilbake på jobb hvis man i tillegg til vondtene blir deppa også 😛
    SÅ fortsett å dra på trening du, Carina!! Bra for deg, bikkjene, arbeidsgiveren og omgivelsene det 🙂

    Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting