Tur nede ved Mjøsstranda, bare jeg og Tinka

ENDELIG begynner Tinka å bli bedre i magen. Diarsanyl gjør som regel jobben sin når Zoolac ikke virker. Krysser fingerene for at fortsetter å gå rette veien 🙂

Det er så dumt at man liksom “må” innom Zoolac, før dyrlegen synes det er greit med Diarsanyl. Jeg skjønner jo at de har sine retningslinjer og personlige meninger, men etter så mange runder med mageproblemer som Tinka har hatt, vet jeg jo hva som virker, og ikke. Toppen av dumhet når det kommer til dyrleger og formaliteter, var likevel da jeg ringte etter epilepsimedisin, og dyrlegevikaren insisterte på å se bikkja, slik at jeg ikke jukset til meg medisinen. Forventet han at Tinka skulle ha et anfall på bordet hans da eller? Hvertfall fikk de inn nesten 400 kr på det. For medisin måtte vi jo ha.

Nok om det… 🙂

I dag har vært en slik dag hvor man skulle funnet frem skiene og tatt turen til fjells. Det gjorde ikke jeg. De siste 15 årene har jeg vel bare hatt ski på bena en gang, og det så slik ut:

 

Plutselig får jeg for meg at jeg skal gå på ski igjen. Det kan bli i morgen, eller om 20 år. Det vet man bare ikke. Det ble hvertfall ikke i dag.

I stedet har jeg og Tinka vært på en liten tur uten Beardistroll. Jeg tør ikke slippe henne løs sammen med dem enda pga. operasjonssåret. Tinka trives i grunn aller best med å være meg og henne. Da går vi og prater og tar livet med ro.

 

 

 

 

 

Ha en fortsatt flott helg! 🙂