Går man for langt? – Hunder med alvorlige handicap omplasseres

I dag kom jeg over denne siden: www.disableddogrescue.com. (Ikke klikk hvis du ikke tåler å se bilder av hunder med alvorlig handicap) Det er en non-profit organisasjon som jobber med å finne nye hjem til handicapede hunder fra Øst-Europeiske land. Hundene har et vidt spekter av handicap, alt fra blindhet til total lammelse av bakkroppen. Mens jeg satt og leste om noen av hundene som trenger nye hjem klarte jeg ikke la være å tenke at «Dette er å gå for langt». Flere av dem har blitt mishandlet, de har sultet eller blitt påkjørt. Nå sendes de til «anywhere in Europe or the US» for nye og bedre liv. Dersom en veltilpasset og lykkelig familiehund hund blir utsatt for en ulykke og pådrar seg alvorlige handicap, kan livet være vanskelig nok å tilpasse seg til, selvom den er i vante omgivelser. Disse hundene må, i tillegg til å tilpasse seg sine handicap, også tilpasse seg nye liv.

Jeg tviler ikke på at det finnes solskinnshistorier. Historier om hunder som mot alle odds blir reddet og ender opp som glade og harmoniske hunder, kanskje i en hunderullestol, slik flere av disse lamme hundene får. Hunder er tross alt tilpasningsdyktige skapninger, og det er nok mange som lever helt fint med sine handicap. Men hvor mange hunder gjelder dette? Og til hvilken pris? Hvor mange hunder lider unødvendig på grunn av vår trang til å redde alt og alle? Kanskje avliving hadde vært den beste redningen noen av disse hundene kunne få?

Men hvor går grensen? Hvem bestemmer hvilke hunder som har en fair sjans, hvilke liv som er verdt å redde? Det er et utrolig vanskelig tema. For alt hva jeg vet, kan disse hundene som ligger ute for adopsjon ha gått gjennom evaluering som tilsier at disse hundene, de kan klare det. Det sies det ikke noe om på siden.

Følgende sitater er hentet fra disableddogrescue.com:

 

Bianca is about two years old and like many other dogs in Romania has been hit by a car, leaving her back legs paralyzed. Otherwise she is in perfect health and has a very lovely sweet, gentle and loving temperament.

 

(…) But he can`t stay with her all day and she can`t stay in a wheeler more than 15-30 min because she gets tired and wants to lay down, so she stay`s without the wheeler and she crawls on the floor. Because of that she hurts herself all the time, we keep healing her wounds but she gets new ones again.


It was heartbreaking to rescue Marco, he was crying in so much pain. X rays showed he had a broken spine. The trauma from his injuries was so great he had to wait before surgery could be performed.


Jeg skulle gjerne reddet alt og alle selv, jeg. Jeg slipper nødig taket om jeg ikke må. Er det liv, er det håp. Om man bare tror nok, ønsker nok, og bryr seg nok, så kan det gå bra! Det er meg i et nøtteskall, så jeg skjønner tankegangen, og trangen til å forsøke.

Når kan vi si at nok er nok, og innrømme for oss selv at av og til er kanskje det å la dem få sovne inn den beste redningen man kan gi?

Når det er sagt, så ser jo ikke denne hunden så veldig ulykkelig ut? 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

5 kommentarer til “Går man for langt? – Hunder med alvorlige handicap omplasseres”

  • Mamsen:

    Nå er du jamen inne på et vanskelig tema, Vennen!
    Men er enig med deg; akkurat det å bestemme når nok er nok ER vanskelig.
    Tenker bare på hvor vanskelig det noen ganger er å ta den avgjørelsen med egne dyr.
    NÅR er det riktig å la de slippe…..?
    Jeg personlig tror at det «reddes» for mange dyr som helst burde ha fått sovne inn.

  • Dette er et veldig vanskelig tema.
    Det er ikke alltid så lett å se på dyr om de har vondt, og hvor mye vondt de har. Og samtidigt, hvor mye vondt kan/skal og bør en godta at et dyr har, før det går utover livskvaliteten.
    I mange tilfeller er avlivning det beste, uansett hvor brutalt det er.
    Jeg synes ikke en skal gjøre «alt» for at dyrene skal leve uansett handicap. Men hvor mye smerte, tilpasning og behandling en skal kunne si et dyr skal tåle for å ha sjans til å bli frisk, eller leve godt er vanskelig. Spesielt med et dyr en allerede har.
    Men, det finnes jo også sykdommer og skader som er greie å leve med, som med riktig behandling og/eller medisin gjør at dyret har det bra.
    På to av hundene vi har hatt før har vi måtte ta den tunge avgjørelsen om avlivning. Det var vondt, selv om hundene begynte å bli gamle og var syke.
    Jeg tror en ofte går for langt for å redde dyr.

  • Heidi: Veldig enig med deg. Og det er klart at i de tilfellene hvor medisiner kan hjelpe, er jeg helt klart for det! Tinka kan ikke leve uten medisiner, saa aa si noe annet, ville jo vaere dobbeltmoral.

    Den avgjorelsen er alltid veldig veldig vanskelig. Naar har de ikke bra nok livskvalitet lenger?

  • Mamsen:

    Kjenner du hunden din godt så ser du kanskje når den har flere dårlige dager enn gode..?
    Men vanskelig lell. Vi bestilte vel time til din «Kine» si siste sprøyte 4-5 ganger før vi var overbevist om dette VIRKELIG var det beste for hunden.
    Har litt vanskeligere å forstå at dyr skal lide leeeenge under en behandling fordi mennesker absolutt skal redde «alle».

  • Jeg må personlig si at denne siden du linket til provoserte meg enormt. Her er det i mine øyne ikke snakk om å øke livskvaliteten til dyrene men pleie sitt eget egoisme.
    Kvalmende:(((

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram