Innekatt vs. Utekatt

Inspirert av en diskusjon på katteprat.no tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om mine tanker rundt innekatter vs. utekatter. Dette er det veldig mange sterke meninger om.  Diskusjoner på dyreforum har en tendens til å utvikle seg til å bli litt sorthvitt. Som den gang de som trente hunden med klikker ikke brukte ordet «nei», og ikke-klikkere kastet sko på hundene sine daglig (Mer om det her).

Enda så mye artig en kan ha det med å gjøre narr av ytterpunktene, synes jeg dette er en diskusjon det er vanskelig å velge side i. Er det virkelig så enkelt som at innekatter er sure og lever lenge, mens utekatter er lykkelige og dør altfor unge? Med utekatter mener jeg i dette innlegget, katter som får bevege seg fritt ute når de vil, men som har et hjem å komme tilbake til.

Det er jo akkurat der dilemmaet ligger. Er innekatter virkelig sure og ulykkelige? Er sjansen for at katten dør av påkjørsel, eller andre ulykker, så stor at det rettferdiggjør å holde den inne?

For at både innekatten og utekatten skal ha gode liv er det en del faktorer som må være på plass tror jeg. Hvorvidt eieren av katten er flink til å oppfylle disse er, etter min mening, veldig avgjørende når det kommer til livskvaliteten til både inne- og utekatter.

For å ha en lykkelig innekatt mener jeg at eieren bør bruke ekstra mye tid på katten sin. Den trenger mer stimuli, da den ikke får brukt sine instinkter og kroppen sin ute.  Man bør nok investere i mer kattemøbler, klatrehylller m.m som utfordrer kattens fysikk, og man må sørge for at katten får brukt sansene og instinktene sine gjennom innelek. Aller helst bør innekatter ha selskap av en annen katt. Innekatter vil nok også sette pris på å bli luftet i sele og bånd, slik at den får frisk luft og nye inntrykk. En kattegård er også fint.

Utekatter må ha en eier som legger tilrette slik at katten kan få komme inn om natten, når det er kaldt, og ellers når katten vil inn. Man bør helst bo i omgivelser som er relativt trygge for katten, med tanke på trafikk og andre farer som lurer.

Selv når alle disse kriteriene er oppfylt, kan det hende at katten rett og slett ikke er enig i dine planer, om å holde den som innekatt, eller utekatt. Jeg tror nemlig ikke at det er alle katter som passer som utekatter, akkurat som jeg tror at ikke alle katter passer som innekatter.  Dersom man har lagt alt til rette for det livet man ønsker for katten, men katten fortsatt ikke er lykkelig, er det kanskje på tide å tenke på hvorfor man absolutt ønsket at katten skulle være inne, eller ute.

Jeg mener at i denne diskusjonen bør kattens livskvalitet bety mest. Alle katter er forskjellige. Noen vil ikke trives inne, mens andre har det som plommen i egget. Noen katter elsker å være ute, mens andre synes uteliv er oppskrytt. Har man forsøkt alt, og katten fortsatt er ulykkelig med livet man valgte for den, da synes jeg faktisk at kattens «mening» bør telle, dersom det er praktisk gjennomførbart.

For å svare på spørsmålene jeg stillte innledningsvis: Nei, jeg tror langt fra alle innekatter er sure og ulykkelige, men jeg tror det krever en god del av eier for å ha en lykkelig innekatt . Dersom katten ikke er lykkelig inne, og alt ligger tilrette for at katten kunne få et fint liv som utekatt, da synes jeg ikke sjansen for at katten dør tidlig av påkjørsel, eller annen ulykke, er stor nok til at det rettferdiggjør å holde den inne.

Dette mener jeg, hvertfall i teorien…

Junior har vært utekatt hele sitt 9-årige liv. Han får gå ut og inn som han vil selv, og det benytter han seg av til de grader. Ofte går han gjennom utgangsdøra 6-7 ganger i løpet av et døgn. Han er aldri borte lenge om gangen. Junior elsker å være ute, spesielt om sommeren. Han er flink til å jakte, og ser ut til å kose seg stort med det. Jeg ser han ofte  hoppe lekent rundt i gresset. Junior er eventyreren som drar ut på tokt i hagen, og i skogen rundt huset, han er helten som kommer hjem med byttet, og han er en konge når han kommer hjem og hviler ut i senga. Jeg kunne aldri ta fra han dette. For Junior ville det være en skjebne verre enn døden.

 

 

 

Chloe Tip er kun 8 måneder gammel, men jeg ser allerede tendensene som Rufus, min forrige katt, hadde hele livet. Hun er litt som Ludvik i Flåklypa, og er overbevist om at det blåser nordavind fra alle kanter. For henne er uteliv synonymt med å bli våt og skitten på potene sine. Det liker ikke lille Prinsesse Chloe Tip. En gang da hun satt på trappa krabbet det en maur oppover foten hennes. Jeg har aldri hørt makan til sutring på en katt. Hun løftet poten fortvilt og gråt i avsky. Da jeg fjernet mauren sluttet hun å surve, men gjorde det klart at nå ville frøken Tip inn igjen. Hun hadde fått nok av utelivet for en stund. Chloe liker fluffy syntetiske fjær, og myke tepper.

 

 

Lillepus er en helt annen type enn støresøster. Lillepus er enda ikke 4 mndr, men har allerede en veldig utferdstrang. Hun elsker å være ute, tumle rundt i gresset og jakte på alt som rører seg. Hun går ikke av veien for å bli møkkete på potene. Hun skulle så gjerne vært med Junior på jakt. Aller helst vil hun ut og ta over verden… NÅ!

 

 

Denne lille pusen vil etterhvert utfordre mitt syn på denne saken. Etter alt hun allerede har vært gjennom, har jeg lyst til å si: «Ikke f*** om du skal få gå ut og risikere livet ditt som jeg har jobbet så hardt for at du skal få beholde!». Jeg vil helst holde henne inne, og pakke henne inn i bomull. Chloe trives i sin lille bomullsverden, men det tviler jeg på at denne jenta vil gjøre. Jeg tviler på at jeg, og dette huset, vil være nok for henne, uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg kommer til å måtte ta et standpunkt. Hvor høyt setter jeg hennes livskvalitet og lykke? Hvor egoistisk kan jeg tillate meg selv å være?

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

16 tanker om “Innekatt vs. Utekatt

  1. Tankevekkende ord detta……..
    Bør iallefall være det for mange.
    Sjøl er jeg glad mine pusegutter har tatt avgjørelsen for meg:
    DE ville aldri trives som innekatter. Heldigvis bor vi ganske «trygt».

  2. Ja, du er inne på noe viktig. Jeg har aldri hatt innekatter (men jeg er ganske ny i gamet som katteeier), og jeg tror ikke jeg ville holdt en katt som innekatt. Men jeg vet om katter som har levd gode, fullverdige liv som innekatter. Tror det er litt viktig at man følger opp innekattene med aktiviteter og kanskje en artsfrende 😛
    Emilie postet nylig Catch og BullyMy Profile

  3. Jeg tror Lillepus blir en flott utekatt 🙂

    Jeg er egentlig ikke vant til innekatter i det hele tatt. Med min alder *host* og bygdeliv så er jeg vant til at katter, de er ute. Ja, selvsagt inne også. De bestemmer selv. Så det er kanskje noe med hva en er vant til.

    Om katten selv velger å være innekatt, er jo saken grei. Pus bestemmer 😉 Å bestemme at en katt skal være inne, uansett, det tror jeg ikke er noen god løsning. Men dette vet jeg egentlig veldig lite om 🙂
    Heidi postet nylig Lanoungen og Stabburet leverposteigutten og leverposteijentaMy Profile

  4. Som din Chloe, så er min Mikkel innekatt, han har valgt det selv, og han trives. Han må være innekatt uansett pga hvor vi bor, Så her har jeg vært heldig? Mikkel gråter om døren blåser igjen når han er ute i bånd. Men også er han sånn at han går så i sine egne tanker at han kan plutselig bare valse ut mot veien. Flere ganger har dette skjedd med bil som kom møtende, hvor det var jeg som strammet båndet som reddet han fra å bli truffet.

    Når dette skjer er det som han «våkner» og ser hvor nært bilene er, så blir han redd og da må jeg bære han og trøste lenge, sshe inn i øret hans så han roer seg, lille babyen <3 Om jeg bodde med mindre trafikk, ville dette fortsatt være ett problem, en katt som ikke tenker over hva den gjør når den går bortover tror jeg har større sjanse å bli påkjørt enn en som er våken og følger litt med. Katter som er egnet til å gå ute er jo veldig oppmerksomme ute og er på vakt.

    Når det er sagt så er jeg flink å leke med Mikkel og han ser ut til å endelig få sansen for klikketrening, littegrann 🙂 Vi øver når vi er på badet, så når vi har øvd det inn litt så tror jeg det skal gå fort, syntetiske fjær på pinner er det beste i verden, det er noe spessielt med katter og fjær 🙂 Tror de kiler i munnen eller noe, men løpe rundt med fjærpinnen å la han "jakte" på den til han er utslitt er kjempegøy syns han. Når jeg er slapp og ikke leker nok, så sier han ifra :p hehe, bortskjemte katta ^^

    Jeg syns ikke at alle katter skal gå inne, Du har selv eksempel på en pus som ikke kunne vært innekatt, og det er flere eksempler på det også. Men jeg vet jo da også, og du har jo en her også, katter som velger å være innekatter.

    Mikkel bryr seg ikke om skitt, han kan gjerne valse gjennom en gjørme damm og ikke bry seg, men usj, skvulper jeg vann på han når jeg har vasket fingrene eller er for kjapp med vannskåla så er det jo verdens undergang xD
    Hanne postet nylig Endelig greide jeg det! – MinecraftMy Profile

  5. Jeg sitter og funderer på om jeg skal poste mitt innlegg fra katteprat, men det orker jeg ikke. Hihi. Jeg tror i bunn og grunn dette er en avgjørelse som må baseres på kattens personlighet, utemiljø, aktivitetsbehov og atferd. Som du sier er det mye som skal vurderes opp mot kattens livskvalitet.

    Jeg prøvde å holde min forrige huskatt Yuki som innekatt, men uansett hvor mye jeg prøvde å aktivisere henne og tilrettela leiligheten for at hun skulle ha klatreutfordringer var det aldri nok. Hun begynte å bli destruktiv og irritert. Til slutt innså jeg at jeg var egoistisk ved å holde henne innendørs mot hennes vilje. Hun ble utepus og lykkelig. Hun forandret seg totalt. Kom inn på kveldingen, spiste masse og ville kose med oss hele kvelden, og ligge tett inntil oss om natten. Men neste morgen satt hun klar ved døren 08:00, klar for å gå ut. Yuki ble påkjørt, bare 14 måneder gammel. Døde av skadene. Kunne jeg valgt på nytt, hadde jeg fremdeles latt henne få bli utepus.

    Mine nåværende katter derimot, er valgt nøye etter rase. For å skåne meg selv mest mulig, og ha marginene på min egen side, har jeg investert ekstra penger i å kjøpe to rasekatter som har gemytter og personligheter som tilsier at de passer som innekatter. Mine katter kunne aldri vært utekatter. Det typiske utekatt-instinktet er dempet, og anatomien deres gjør dem litt «treigere» i baken. Jeg har også vært ekstra heldige, for ingen av dem finnes interessert selv om vinduet eller døra står på vidt gap.

    Dette er et flott innlegg Carina. Og et viktig. Det er for mange som tror at katter kun er egnet til å være utendørs, noe som dessverre ikke alltid er helt korrekt.
    Tonje postet nylig Captain AmericaMy Profile

    • Takk Tonje.

      Det som skjedde med Yuki var utrolig tragisk, og det står respekt av at du ville gjort det samme igjen. Valgt hennes lykke, enda du har fått kjenne på kroppen hvor vondt det gjorde da hun ble borte.

      Jeg ønsker meg også rasekatt en dag! En dag!!
      Carina Josefine postet nylig Potemaling og minnerMy Profile

  6. Ikke så enkelt det der nei; utekatt kontra innekatt.
    Vi var veldig redd for våre da vi fikk dem, men valgte likevel å ha de som utekatter, da vi ikke kan la vår beskyttelsestrang overskygge livet deres. Men nå bor vi veldig fint til da, med lite trafikk og ikke så tett med hus og skogen rett ved. Perfekt for et katteliv egentlig 🙂 Og så tror jeg litt på skjebnen, at om noe har skjedd med en av dem, så er det meningen.

    Og som du sier er det forskjellig personlighet på kattene. Noen tror jeg bare må få lov til å gå ut. Slik som Lillepus f.eks. Gilbert er også den typen som MÅ ut.

    Veldig fint innlegg forresten 🙂
    Måtte le av prinsesse Chloe og mauren 😉
    gro postet nylig Cool dudeMy Profile

    • Jeg har sett bilder av uteomerådet deres, og det er jo fantastisk for en katt!
      Dette med skjebnen er et spennende tema. Jeg har veldig lett for å tro på skjebnen når ting går greit, men når vonde tings skjer, klarer jeg ikke helt å forstå! Skulle ønske jeg klarte å tro fullt og helt på skjebnen, det må være lettere å forsone seg med ting da?

      Du som tror på skjebnen, tror du at man kan endre den? Eller var det da skjebnen at du SKULLE forsøke å endre utfallet av situasjonen?

      Haha skjønner veldig godt, om du ikke skjønte det spørsmålet. Jeg skjønnte det nesten ikke selv….
      Carina Josefine postet nylig Potemaling og minnerMy Profile

      • Det med skjebnen er noe jeg har begynt å tenke på på «mine eldre» dager. Jeg tror at livet er forutbestemt på forhånd, og at det da er bare småting vi kan endre.
        Nå er ikke jeg en filosoferende og grublende person egentlig. Og som du sier, når vonde ting skjer, er det vanskelig å forstå. Til og med de som tror på Gud tviler da. Men tvil tror jeg er en del av sorgprosessen uansett. En healer/synsk person fortalte en gang at vi mennesker må igjennom fæle ting og prøvelser, før vi kommer til «den andre siden» og får det godt.

        Positive tanker er noe annet jeg har litt tro på. Begynte å lese boken ‘Tankens kraft’ en gang, men ble «lei» etter hvert og fullførte ikke (er ikke noe lesehest), men det var interessant likevel!! Er man positiv og tenker positivt, skjer positive ting – og omvendt. Men da må det være inderlig. Den samme healeren fortalte at en «pasient» hun hadde var lei av å være singel og ønsket seg en mann. Pasienten bestemte seg derfor for å rydde klesskapet sitt for å lage plass til en mann – og hun fikk mannen sin!
        gro postet nylig Cool dudeMy Profile

  7. Dette var veldig interessant å lese, spesielt siden jeg har vurdert/vurderer å la Lukas bli innekatt.. Når jeg flytter ut neste høst kommer han til å være litt over tre år, og en av grunnene til at jeg ønsker å ha han med meg er at alle hannkattene vi har hatt (syv stykker) har forsvunnet/blitt borte i en alder rundt 5 år (kanskje tatt av rev, blitt påkjørt eller andre ting, vi vet ikke). Jeg er sykt glad i gutten min og vil ikke miste han! Men å ta han med meg betyr jo at han sannsynligvis må gå fra å være utekatt til å bli innekatt (siden vi sannsynligvis ikke ender opp med å bo i en super leilighet med hage og skog like utenfor døren) og jeg vet helt ærlig ikke om han vil trives med det:/
    Her hjemme går han på døra når han vil ut og sover ute om natten (sistnevnte er en av mamma og pappas dumme regler), men samtidig er han en sykt kosete katt som gjerne ligger inne og chiller hele dagen lang, med mindre det er løpetid hos nabokattene (heter det løpetid hos katter?). Da er han helt bananas 24/7 og kan være hjemmefra i flere dager, men dette får vi nok en slutt på nå som han snart skal kastreres.. Likevel vet jeg ikke om jeg kan være så egoistisk at jeg tar han med meg og lar han bli innekatt… Det viktige er jo at HAN er lykkelig, og å være utekatt hos oss er ikke noen stor fare med tanke på trafikk siden vi bor så landlig til… Han trives jo som utekatt og når det blir slutt på alle de fæle slosskampene hans, klarer jeg kanskje slappe av litt mer jeg også!?
    Natasha & Beate postet nylig Fikk ikke Casper i dag likevelMy Profile

  8. Veldig godt skrevet CJ. Viktig at katteieiere tenker nøye gjennom dette. Helst før katten kommer i hus. Dine katter virker veldig lykkelig, så jeg har tro på å la katten velge. Mine katter har alltid gått ut og inn som de vil. De har egen dør. Men den jeg har nå flytter inn på vinteren hvis gradestokken passerer 20. Derfor gjemmer jeg bort leker og klatre stativ om sommeren når har er mye ut, og finner de frem når det blir kaldt. Kattedoen bruker han kun på vinteren. Noen av mine katter har blit overkjørt av bil, men de har vært lykkelige. Like vondt hver gang det. Men de hadde nok ikke likt å vært innekatter. Så det er prisen å betale

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting