Jeg har begynt å trene ryggen min igjen. Det er et treningsprogram som tar omtrent en halvtime hver dag. Meningen er å styrke muskler i ryggen, samt kjernemuskulatur, slik at disse forhåpentligvis vil avlaste de vonde muskelene jeg har. Hensikten er at jeg skal få mindre vondt. Jeg begynte med disse øvelsene i fjor, og det gikk riktig så bra helt til NAV somlet og jeg mistet oppfølgningen min, og dermed også mye av motivasjonen. (Jeg skal dog ikke surve om det på bloggen min, før jeg tøffer meg opp nok til å surve til de som faktisk har med det å gjøre. Det er jeg nemlig litt for pysete til.)

Nå har jeg hatt en periode med mye vondt i ryggen igjen, og har funnet ut at skal det bli noe ordnings, må jeg hvertfall prøve!

Jeg er ikke noe glad i disse øvelsene. Jeg blir sliten, og det gjør kjempevondt! Hvertfall i begynnelsen, til kroppen min vender seg til dem igjen. Målet mitt er å holde ut en måned, men jeg må ta dag for dag. Dere må gjerne spørre meg flere ganger den neste måneden, om jeg har vært flink å gjøre ryggøvelsene mine. Selv om min største forpliktelse er ovenfor meg selv, hjelper det at andre vet om mine planer, og spør hvordan det går!

Jeg merket dog at første gangen jeg gjorde øvelsene nå, gikk det bedre enn første gangen jeg gjorde dem i fjor. Det er jo positivt, men jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg skulle være i bedre form og sterkere i ryggen, nå enn i fjor. Jeg skjønte altså ingenting… helt til jeg reiste meg for hundredeogførtiåttende gang den dagen, for å henge opp igjen gardinene Lillepus hadde dratt ned…

Nå er det altså gjort, jeg har fortalt hele verden (jaja, litt overdriving er lov for motivasjonens skyld) at jeg skal trene ryggen min hver dag! Jeg har også en elipsemaskin, som skal være fin og skånsom for ryggen å trene på. Jeg synes jeg har vært ganske flink til å bruke den, men her er det rom for forbedring!

Jeg synes ikke noe om å legge ut blogginnlegg uten bilder. Derfor har jeg tatt noen bilder av treningskameratene mine!

«Hvis jeg tar venstre pedal, så tar du høyre»

Hold balansen! 

Strike a pose! 

Jeg synes det er morro å ta slike bilder som de jeg tok av Frisbee og Tinka her. Det er tydelig at for dem betyr «bli» ikke bare å blir hvor de er, men også å holde stillingen.Jeg ser at de jobber hardt med å holde balansen, og at det er en utfordring for dem. De pedalene rører tross alt på seg når de blir tråkket på. Det som er virkelig gøy er å se hvor stolte de blir når de mestrer det (og det gjør de som regel), og hvor ivrige de er etter å bli plassert i en ny stilling. Utfordringer er kult, og godis er enda kulere! Carlisha er ikke slik. Jeg tror ikke hun har samme tillit til meg som disse to har. Frisbee og Tinka stoler på at hvis jeg ber dem gjøre noe, er det helt ufarlig. Carlisha er ikke helt sikker på akkurat det enda!

Pusekattene  jobber for fjær og småballer. Ingen skal si at jeg har kravstore modeller!

Klar for treningsstudioet nå?

«Ehm.. Du tuller nå vel?»

Tinka er, etter min mening, den mest fornuftige av oss alle…

Jeg og treningskameratene mine ønsker alle en fin mandag! 😀