Noen har sikkert fått med seg at Tinka har vært syk igjen. Hun hadde ikke spist noe på tre dager, utenom det jeg har klart å tvangsfóre henne med. Hun ville heller ikke leke, og virket generelt veldig slapp. Når Tinka viser symptomer som ikke er typisk for Tinka sin trøblete mage, blir vi bekymret. Vi er altid redd for at det er nyrene eller leveren som feiler på grunn av årevis med medisiner. Sansynligheten for dette øker selvsagt med alderen. Det er derfor viktig for Tinka, og for oss, at hun blir nøye utredet når hun blir syk.

Etter et par opplevelser hos dyrlegen, hvor jeg har følt at jeg og dyrene ikke har blitt tatt på alvor, følte jeg at det var nødvendig å ringe Ketil. Ketil er dyrlegen som først tok tak i Tinka sin epilepsi, som har stillte opp da jeg var panisk og ny med epilepsi, og dyrlegen vi ringer når vi føler at Tinka virkelig trenger en grundig utredning.  Det er lenger å kjøre til Ketil, enn til dyrlegen vi vanligvis bruker, dessuten er han en svært opptatt mann som jobber på flere klinikker. Derfor blir det gjerne til at vi bruker andre dyrleger for småplukk, selv for Tinka. Men nå følte jeg at det var Ketil som måtte til.

Jeg ringte Sentrum Dyreklinikk på Lillehammer, og spurte om Ketil var der. Det var han. Jeg spurte om Ketil hadde ledig time den dagen, og det hadde han. Oh lykke! Jeg kjennte meg brått litt mindre bekymret.

Ketil ser ikke bare Tinka, han ser også epilepsien, år med medisiner, og mulige virkninger dette har hatt på nyrene og leveren hennes, han ser en hund som har operert ut en svulst, og ikke blitt sjekket for spredning siden, han ser en hund som har en historie med mageinfeksjoner og fordøyelsesproblemer, og han ser en hundeeier som så sårt trenger å bli tatt på alvor.

Minutter etter jeg kom inn på undersøkelsesrommet, etter jeg hadde forklart Tinka sine symptomer, hadde vi en plan for hva vi skulle gjøre for å prøve å komme til bunns i dette.

Tempen ble tatt, og den var litt for høy. Det ble tatt blodprøver for å sjekke blandt annet nyre- og lever verdier, og mens disse ble analysert i labratoriet, ble det tatt flere rønkenbilder av brysthule og mage for å utelukke nye kreftsvulster, og for å få et bilde av hvordan tarmene hennes hadde det.

 

 

Rønkenbildene fikk jeg se på sammen med Ketil, og han pekte og forklarte. Det setter jeg pris på. Det var ingen tegn til svulster. En bekymring mindre! Vi så en god del gass i tarmene hennes, dessuten bemerket Ketil at fisen til Tinka luktet veldig vondt. Ja, det har jeg jo merket selv også, luktfjerneren har blitt flittig brukt de siste dagene. Han så også en forkalkning i ryggen hennes. Denne ble klemt på og undersøkt, men da Tinka ikke viste tegn til smerte, mente han at denne skulle vi ikke bry oss så mye om annet enn å ta litt hensyn.

Da blodprøvene var ferdig så vi på blodprøvesvarene sammen. Jeg spurte og gravde, og Ketil forklarte og svarte så godt han kunne. Nyreverdiene var fine (YES!!), mens leververdiene var noe for høye. Dette er å forvente på en hund som går niende året på fenemal. De var ikke alarmerende høye, så han trodde ikke at disse var hele grunnen til at Tinka var syk nå. Likevel bestillte han et preparat som skal støtte leverfunksjonen hennes fremover.

På grunnlag av rønkenbilder, blodprøver, symptomer, allmenntilstand, og fiselukt, følte Ketil seg sikker på at problemet lå i fordøyelsessystemet. På grunn av det vi hadde funnet, det vi hadde utelukket, og Tinka sin sykehistorie, valgte Ketil å sette henne på en antibiotikakur. Dette er dyrleger vanligvis veldig restriktive med, og med rette. Tinka har dog en historie med at dyrleger sier “Zoolac og små måltider” helt til mageinfeksjonen har gått altfor langt. Innen de faktisk velger å behandle, er bikkja så syk at det tar ukesvis for henne å komme til hektene igjen.

Zoolac er et bra produkt, og jeg prøver å alltid ha en tube liggende i huset. Jeg begynner likevel å bli frustrert over at dyrleger omtrent prakker dette på meg, uten å høre på meg. Zoolac har aldri hjulpet Tinka, enda så mange ganger som vi har forsøkt! Dette er visst svært vanskelig for mange dyrleger å forstå. Lettelsen var derfor stor da Ketil sa at vi skulle glemme Zoolac, og gi Tinka Canikur i stedet, i tillegg til antibiotikakuren.

Planen er dermed: Antibiotika og Canikur for magen, samt et preparat som skal støtte leverfunksjonen hennes fremover. Går det ikke rette veien, må vi bare fortsette utredningen over helga.

“Vi har kanskje ikke løst noen verdensproblemer…”, sa Ketil. “Nei, men vi har utelukket et par”, svarte jeg, og følte meg lettet over at vi ikke hadde funnet tegn til hverken nyresvikt, leversvikt, eller kreftsvulster.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

8 thoughts on “Tinka hos dyrlegen

  1. Åååå, det er såååå godt det finnes en Ketil!
    Og alle vetrinærer bør lære seg å ta dyre-eier på alvor,
    det er jo bare de som kjenner dyret virkelig godt!!!

  2. Det er så bra at noen veterinærer tar både dyr og eier på alvor! Nå har ikke jeg opplevd det motsatte, men jeg har hørt fler som av den ene dyrlegen har fått beskjed om å avlive dyret sitt, mens den andre dyrlegen har sagt at dette ikke er noe problem, med litt intensiv behandling har dyret ditt mange år igjen. Og da blir jeg grinete og sjokkert, for sånn skal det da virkelig ikke være!
    God bedring til Tinka! 🙂
    Kjersti postet nylig Dag 17 – En artist du liker (jente)My Profile

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting