Historien om Vilma

Mamma har spurt meg om jeg kunne skrive et blogginnlegg om det som har skjedd rundt hunden Vilma. Det skal jeg prøve så godt jeg kan.

Vilma er ei Sheltie-tispe, datter av vår Pia. Hun har bodd hos fórvert. Det vil si at vi har rett til å ha kull på henne, samt stille henne ut. Utover dette har fórverten hunden som sin egen.  Når avtalen er over, altså når hunden har fått valpene hun skal i følge avtaken, skrives hunden over på fórverten.

Vi har flere fórverter, da det er vanskelig å komme videre i avlsarbeidet, når Mamma sin helse tilsier at hun ikke kan ha mer enn et par hunder hjemme. Dette pleier som regel å fungere fint.

Etterhvert ble det klart at Vilma sin fórvert ikke overholdt avtalen. Det var vanskelig å få tilgang til hunden, det ble ikke gått noen kurs (hvilket er en del av avtalen for å sikre at hunden er tilstrekkelig sosialisert for blandt annet utstilling), og hunden var som regel overvektig når hun kom hjem til oss. Dette gjorde det vanskelig å avle på henne, og nær sagt umulig å stille henne ut. Det er dessuten svært skadelig for en hund å leve lenge som overvektig.

I tillegg til dette oppdaget Mamma at fórvert hadde noen «personlige problemer» som også gikk utover hunden. Dette skal jeg ikke gå nærmere inn på her, siden det blir litt for personlig med tanke på fórverten, føler jeg.

Sist Vilma hadde kull hos oss, var Mamma veldig i tvil om hun i det hele tatt kunne sende Vilma hjem, slik forholdene var. Løsningen ble at en bekjent av fórverten tok på seg overansvaret for hunden. Hun skulle da sørge for at den opprinnelige avtalen ble holdt. Dette ble dete skrevet ny kontrakt på.

Noen uker etter dette fikk vi beskjed om at de hadde fjernet livmora på hunden pga livmorbetennelse, uten å si i fra til oss. Det står veldig klart i avtalen at vi skal kontaktes før hunden behandles av veterinær. Vi fikk også melding fra fórvert om at nå fikk vi bare skrive hunden over på henne, for å ungå videre problemer.

Dette var en «åpen livmorbetennelse». Altså en type hvor det sjelden står om livet til hunden, og antibiotika kan trygt prøves. Dette bekreftet også dyrlegen som hadde foretatt operasjonen, da jeg ringte henne dagen etter. Hun innrømmet også at hun visste godt at Vilma var vår, og ikke fórvertens hund. Dyrlegen har vi rapportert til Veterinærmedisinsk Rettsråd. Den saken er fortsatt under behandling.

Hadde vi fått beskjed om situasjonen, hadde vi tatt hunden rett til en dyrlege vi stoler på, for så å vurdere i samråd med dyrlegen om operasjon var  nødvendig, eller om vi kunne forsøke med antibiotika først.

Etter dette gjorde fórverten hunden helt utilgjengelig for oss. Vi fikk heller ikke ta med hunden på utstilling. I stedet kom det bare flere trusler og anklagelser. Hun ringte også mattilsynet, og kom med mange beskyldninger. Det er synd at mattilsynet må kaste bort tiden sin på slike saker, som bunner i noens ønske om å gjøre ting surt for andre. Mamma fikk besøk av mattilsynet, men det var et trivelig besøk, og rapporten derifra var selvsagt fin.

På grunn av alt som hadde skjedd, det faktum at hunden ble gjort utilgjengelig for oss som eiere, samt fórvertens «personlige problemer» som gikk utover hunden, bestemte Mamma seg for at Vilma skulle hjem.

Advokat ble kontaktet, og etter noen brev frem og tilbake fra fórverts advokat, gikk saken til forliksrådet. Jeg og min søster, Irene, dro oppover. Mamma hadde jo på dette tidspunktet allerede dratt til Spania. Fórvert møtte sammen med sin advokat. Vi holdt fórvertens personlige problemer utenfor, og fokuserte på avtalebruddene: mangel på kurs, hundens utilgjengelighet, veieskjemaer som ikke var sendt inn, at fórvert ikke hadde brukt godkjent mat, og selvfølgelig at hunden hadde blitt operert uten vårt samtykke.

Deres sak bestod stort sett i usannheter om oss og vårt oppdrett. Heldigvis var vi godt forbredt, og hadde sendt inn dokumentasjon som motbeviste alt hva de sa. De hadde også veterinærattester på at hunden hadde det bra, skrevet av samme dyrlege som vi nettopp hadde rapportert inn til veterinærmedisinsk Rettsråd. Jeg kan ikke skjønne at en profesjonell advokat, kunne sitte der å påstå både det ene og det andre, uten noen form for dokumentasjon? Det var tydelig at hunder ikke var hans sterke side, men jeg trodde advokater hadde såpass stolthet for jobben de gjør, at de i det minste setter seg litt inn i sakene de tar på seg?

Vi fikk medhold, og fórvert måtte dermed levere hunden tilbake til oss.

2. januar, klokken 16.30 ble Vilma hentet. Etter en lang kjøretur, ble vi møtt av min nevø, som tok med seg Vilma hjem. Vilma skal få bo hos Irene resten av sitt liv. Der får hun det veldig bra.

For oss handlet ikke dette om penger. Advokat, samt lange reiser til og fra fórvertens hjemby har blitt ganske dyrt etterhvert. Vi kan jo åpenbart ikke avle på hunden lenger heller. Vi kan dog stille henne ut, om vi skulle ønske det. Hovedårsaken til at vi har kostet på så mye tid, penger, og energi for å få hjem hunden, var likevel vår bekymring rundt hvordan hunden hadde det hjemme.

Så hvordan kunne dette skje? Hvorfor lot vi dette mennesket bli fórvert i det hele tatt? Vi har ingen annen forklaring på dette, enn at vi gjorde en stor feil. Vi kan ikke forandre på det, men føler at vi har klart å rette den opp igjen, så godt som det lar seg gjøre, nå som Vilma bor hos min søster.

 

Vilma

 

Når jeg har prøvd å forklare hva jeg har drevet med, når det gjelder denne saken, har det blitt et par spørsmål om hva det egentlig vil si å være fórvert. Det kan jeg gjerne skrive et innlegg om litt senere, dersom det er interesse for det. Det er ikke så enkelt som at man får seg «gratis hund». Både oppdretter og fórvert har et ansvar for at samarbeidet skal gå knirkefritt.

 

Jeg har forresten laget en egen kategori på bloggen som heter Sunborne Kennel, hvor du kan finne blogginnlegg som handler om hva som skjer på den fronten. Sunborne Kennel er jo ikke «Borti Svingen», selvom jeg blogger litt om både valper, og andre ting som skjer i kennelen.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

14 tanker om “Historien om Vilma

  1. Det overrasker meg faktisk ikke at en advokat opptrer så uprofesjonelt. Vi har selv opplevd en sånn advokat i vår konflikt med husvert. Han tror på alt hun sier, selv om hun ikke kan dokumentere dette og han prøver i samarbeid med henne å få oss til å skrive under på kontrakter ingen har lov til å kreve at vi gjør, men vi er mennesker. Et menneske er i stand til å snakke for seg (de fleste i hvertfall) og si hvordan ting er. Det er noe helt annet når det er snakk om dyr og man er nødt til å forholde seg til dokumenterte fakta. Det er synd når dyr må lide unødig, men dere har tydeligvis gjort alt som kan for å få hunden tilbake sånn at hun kan ha det bra 🙂
    Ithilme postet nylig Litt forskjelligMy Profile

    • Det var faktisk overanskende for meg. Jeg trodde liksom at enten sa advokaten nei til å ta en sak, eller så satte h*n seg inn i den, og leste seg opp om det man trengte å vite. Men slik er det altså ikke. Det er jo i grunn respektløst ovenfor både motstander, og egen klient, synes jeg.
      Carina Josefine postet nylig Frøken Rosa (Tinka) i nye skoMy Profile

  2. Veldig interssant å lese. Og bra dere fikk Vilma tilbake, men at det måtte gå så langt at advokater og forliksråd måtte inn i saken er for meg ufattelig.

    Innlegg om å være forvert er helt sikkert av stor interesse for veldig mange, og som du sier, det handler ikke om å få seg gratis hund.
    Heidi postet nylig For noen ballerMy Profile

  3. Go morran 🙂

    Vi brukte ikke så beldig mange minutter på å bestemme at Vilma kunne få bo her resten av sitt liv. Hu har fortjent å få et stabilt liv nå 🙂 Vi har allerede vært ute på morrasturen, og da hopper og spretter hu rundt 🙂 BLID og FORNØYD! Vilma blir den nye INNEbikkja vår, etter at vi måtte avlive gamlemor Ginny i oktober. Foreløpig har Vilma bare hilst på de andre gjennom nettingen i hundegården. Hu får bli ordentlig trygg her, før hu møter de to andre, Bordie ig Ninja. SÅ da har vi 3 tric tisper 🙂

    Ha en fin dag

    KLem, Irene

  4. Hei Carina.
    Så godt at saken med Wilma er ferdig og at det gikk bra tilslutt! Håper at de andre dyra nå er i bra form og at 2012 blir et fint år! Godt Nytt År!

    Benedicte, Bente og bikkjene.

  5. Trist at det skal gå SÅ langt, når man attpåtil har kontrakt 🙁
    Utrolig hvordan enkelte oppfører seg!
    BRA at saken nå er ute av verden, og at din søster hadde mulighet til å ta hunden 🙂
    Vilma var utrolig søt 🙂
    gro postet nylig Ut på turMy Profile

  6. Nå er alt heldigvis bare godt for både oss på kennelen og Vilma.
    Jeg vil gjerne gi honnør til advokaten som hjalp oss i denne saken:
    Og det er advokat Eid… som også svarer på spørsmål fra leserene i Hundesport.
    Det var trygt å ha en advokat som visste hva han snakka om! Takk for god hjelp!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting