Her hos oss går dagene i slow motion på grunn av ryggen min. Det er liksom ikke så mye man får gjort, når man ikke skal sitte, og ikke skal gå. Blogge er jo en av de tingene. Sy kattemynte-koseputer, er en annen. Jeg vet at det er et par som fortsatt venter på koseputene sine, og de kommer. Så snart jeg og ryggen blir bedre venner

De som følger facebooksiden vår, har kanskje fått med seg at jeg har ikke bare hatt mine egne troll til å holde meg med selskap, jeg har hatt besøk også! Lille Hipsi har vært her noen dager (men det fikk jeg ikke tatt noen bilder av), og nå har Skotti vært her på overnattingsbesøk.

Skotti er en herlig Sheltiegutt på rundt seks år (sånn omtrent, tror jeg…). Han er en glede å passe på. Jeg skjønte dog at jeg hadde begynt med noe som jeg kanskje ikke burde, da jeg sparket en ball til han… Resten av kvelden kom han med ballen, igjen og igjen, og slapp den ned foran beina mine, for at jeg skulle sparke den. Han skal hvertfall ikke klage på underholdningen!

Skotti er i grunn veldig glad i pusekatter, men de fleste pusekatter som Skotti har møtt, har enten skutt rygg, eller gått sin vei. Han ble derfor litt satt ut da Bly la seg inntil han i sofaen og ville kose.

Skotti er litt småskeptisk ovenfor den svært så vennlige puekatten 

I dag har jeg faktisk vært bedre i ryggen enn det jeg har vært på flere dager. Derfor gikk jeg meg en aldri så liten rusletur, sammen med Sheltiejentene, Skotti, og Tante Venche

Nydelige Skotti-gutten 

Tinka-min, som hadde anfall midt på dagen i dag, var fort i fin form igjen

Opp-Ned-Pia

Bråkebøtte…

Jeg tror kanskje jeg burde finne meg et nytt sted å gå tur. Jeg har jo postet så mange bilder fra akkurat samme området…

Ellers har jeg forsøkt å finne ut av hva Tumblr egentlig er for noe, og jeg er omtrent like forvirret nå, som jeg varda jeg begynte å bruke Twitter (Ja, der er jeg jo fortsatt ganske forvirret). Mitt lille «Forstå seg på Tumblr Prosjekt» heter «Chloe and The Kitty«. Der skal jeg prøve å legge ut noen bilder, som jeg klarer å finne på tekst til.

Jeg har også for alvor begynt å grue meg til pusejentenes sterilisering. Tusen takk for alle historier om ukompliserte operasjoner, som dere har fortalt på facebooksiden. Jeg vil IKKE høre skumle historier, men hvis katten din kom seg fort etter operasjonen, så vil jeg gjerne lese om det!