Menu
  • Blogg
  • Om oss
  • Hundeinstruktør
  • Fotogalleri
  • Videoer
  • Epilepsi hos hund
  • Artikler
  • Kontakt

Historien om Vilma: Oppdatering fra hennes nye hjem

Posted on 27. February 201227. February 2012

Husker dere historien om Vilma, Sheltiejenta som vi hentet hjem etter at vi fikk medhold i forliksrådet? Jeg tenkte det hadde vært fint med en liten oppdatering, om hvordan det går med henne i hennes nye hjem.

Søstra mi, Irene, har skrevet litt om hvordan Vilma har det hos dem.

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Heisann 🙂

 

Jeg har blitt spurt av lillesøster Carina om å gjesteblogge for å fortelle åssen det går med VILMA, sheltien som Carina har fortalt om på bloggen sin for ei stund sida.Det gjør jeg gjerne 🙂

 


DETTE er altså Vilma som jeg skal fortelle litt om <3  Vi hadde egentlig ikke tenkt tanken at Vilma skulle fløtta til oss, her i Skurdalen. JEG var litt involvert i å få Vilma tilbake fra forverten som ikke hadde overholdt forvertavtalen. Det dro i langdrag før endelig forliksrådet på Røros ga Carina og meg kreditt for at vi klarte å legge fram nok fakta om avtalebruddene….. VILMA skulle tilbake til eiere, Carina og Mamma på Sunborne kennel 🙂 JIPPI!

Da samtalene begynte å dreie seg om å finne et godt hjem til Vilma, begynte tankene å svirre: ”Kanskje VI kunne ta imot Vilma? SÅ kunne hun endelig få ro i livet!” Og slik ble det… Jesper, familiens 18åring med ferskt førerkort, ville gjerne hente Vilma i Moelv da Carina kom fra Røros med henne 🙂

Klokka 01.30 tirsdag 3. januar kom Vilma til sitt nye hjem . Da var hu sliten, skeptisk og SULTEN! Hun kasta seg over den klartgjorte maten, og så sovna hu med en gang på teppet ved siden av dobbeltsenga 🙂

De første dagene gikk det med MANGE go’biter! Vi gikk mange småturer med henne hver dag, sjøl om vi bor slik til at her kan bikkjene gå lause. De to andre bikkjene våre, sheltien Bordie og Collien Ninja, bor i et eget hus på tunet. Der har de flere rom, og de har egen inngang. Første dagen vi skulle inntrodusere Vilma for de to andre, var 4 dager etter at hu kom hit (De hadde lukta på hverandre gjennom nettingen dagene før det) Vi valgte å ta alle tre med på tur, slik at ingen av dem skulle føle at de måtte passe på verken folk eller eiendom. Denne turen ble en GLEDELIG overraskelse. Hundene oppførte seg eksemplarisk! (Bordie kan nemlig være litt stri med ukjente bikkjer)

 


Vi hadde fått beskjed om at Vilma IKKE var vant til unger. Hmmm, åssen skulle det gå?? Yngstemann i vår familie er 6,5 år nemlig. Vilma tydde til mine bein når Viktor beveget seg rundt i huset. Hun likte ikke dette lille mennesket! Knurret til ham gjorde hun også innimellom. Men Viktor er en grei kar, han gjorde det som var lurt….. gikk roligere enn vanlig & brukte lavere stemme enn vanlig.

 

 

Familieturen ble nok ”gjennombruddet” for dem…….. for samme kveld var det en liten leteaksjon i heimen: HVOR VAR VILMA??? IKKE under stuebordet! IKKE ved go’stolen min! IKKE på teppet sitt på kjøkkenet! Vi hadde IKKE gjettet på hvor hu var å finne……..

 

 

Hver morgen er Vilma med og følger Viktor til bussholdeplassen. Hun går da i bånd på gangvegen. Det var da vi oppdaget at hu har et ganske stort gjeterinnstinkt! Hu vil gjerne ”gjete” ALT som kjører forbi på vegen! I tillegg trur Vilma at hu er en SPORhund! Og spor er det mye av rundt oss,- mest rev og rådyr. Var derfor veldig spent på om Vilma noen gang kunne gå laus hos oss, siden bilvegen er rett nedafor, og at vi har 7 rådyr som ”bor” på tunet. Det skulle vise seg at DET ikke ble noe problem. Hun bjeffer på rådyra, slik som de to andre gjør, men hu følger IKKE spora oppover i skogen.

Vilma viste ganske tidlig at hu ville være sammen med de andre i hundegården. Til å begynne med brukte vi bånd på henne de få meterene mellom hovedhuset og hundegården. Og en annen bekymring ble borte vekk : VILMA OG BORDIE BLE BESTEVENNER 😀 De leker, tuller og fjaser så det er en fryd for oss tobeinte. Også når Ninja og Bordie er inne i huset hos oss, går alt pent og pyntelig for seg.

 


Jesper og Vilma har blitt VELDIG gode venner. Det er nok fordi Jesper er den som synes det er mest moro å leike med Vilma og PIIIIPEballen hennes. Jesper trår forsiktig på den knallrosa ballen mens Vilma nesten ”klikker” helt før hu før tak i den. FOR et radarpar! Bordie er en raring: Når hu kommer inn, tygger hu ei stund på Vilmas pipeball (bare for å erte!?) SÅ går hu og gjemmer den en plass i huset. VI har hatt mange leiteaksjoner etter den ballen, kan jeg fortelle.

Nå har Vilma vært hos vår veterinær for en helsjekk. Han sa at hu var ei FLOTT bikkje  🙂

Jeg kommer nok til å stille ut Vilma litt. Vi har aldri hatt en sheltie med normal størrelse vi. Haha, men det er fordi jeg er vant til collie, og da har det vært greit med shetland sheepdoger som er FOR store 🙂

Takk for meg 🙂

 

Irene

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Det er godt å vite at Vilma har det bra, i et hjem hvor hun kan bli resten av livet sitt 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

14 thoughts on “Historien om Vilma: Oppdatering fra hennes nye hjem”

  1. Mamsen says:
    27. February 2012 at 20:35

    Oj… jeg visste jo at dette ville gå bra…
    Dog blir jeg helt rørt av å lese det.
    STOR TAKK TIL IRENE OG GJENGEN I SKURDALEN SOM TOK IMOT VILMA OG SOM GIR HENNE ET GODT LIV!!!
    NÅ kan Vilma få et rolig liv, fritt for uforutsette skremsler og redsler.
    Jeg gleder meg til å være ringside når du stiller dette vakre dyret, Ia!

    Reply
  2. Kjersti says:
    27. February 2012 at 20:54

    Det er så deilig når sånne historier får en lykkelig slutt! Eller, nå er det jo ikke slutt, det er jo nå det har startet 🙂 Moro at hun har funnet seg sånn til rette, og at alle familierelasjoner fungerer så bra 🙂
    Kjersti postet nylig Det kunne vært verre!My Profile

    Reply
  3. gro says:
    27. February 2012 at 21:10

    Åhhhh…så koselig oppdatering 🙂 Tusen takk!
    Blir rørt jeg 🙂
    gro postet nylig “Stellebord”My Profile

    Reply
  4. Mamsen says:
    27. February 2012 at 21:16

    Jeg vil også sende en stor takk til Viktor som er en usedvanlig aktiv …. snart 7 åring
    Tenk at han klarte å dempe seg … både verbalt og aktivitetsnivå for at Vilma skulle føle seg trygg.
    Takk, Viktor… du er en grommis! Mormor elsker deg!

    Reply
  5. Abyhakrilas says:
    27. February 2012 at 22:23

    Det var en kjempekoselig oppdatering, og jeg fikk tårer i øynene når jeg leste den. Det er kjempegodt å lese slike historier!:)

    Ønsker deg en kjempefin mandagskveld!:)

    Purr purr fra Dario Dioz
    Abyhakrilas postet nylig BILDER AV KATTUNGENE 3 MÅNEDER GAMMEL OG SISTE NYTT OM KATTUNGENE!:)My Profile

    Reply
  6. Kari says:
    27. February 2012 at 22:30

    Nydelig! Så godt at hun har funnet seg til rette og koser seg med de andre hundene 🙂
    Kari postet nylig Trekking av dekkMy Profile

    Reply
  7. Mari says:
    27. February 2012 at 23:18

    Åh, for en herlig oppdatering! Forferdelig når det skal gå som det gikk med fõrverten, men utrolig godt det har gått som det har gått. Virker som de tre har blitt en fin trio og får det nok fantastisk hos en flott familie 😀
    Mari postet nylig Søte små utforsker området sittMy Profile

    Reply
    1. Mari says:
      27. February 2012 at 23:20

      Jeg må tilføye at jeg også er imponert over Viktor og hans evne til å ta hensyn i så ung alder! 😀
      Mari postet nylig Søte små utforsker området sittMy Profile

      Reply
    2. Mari says:
      27. February 2012 at 23:21

      Må le av den fantastiske setningen min: Forferdelig når det skal gå som det gikk med fõrverten, men utrolig godt det har gått som det har gått. Jeg fikk jo med nesten alle former av “å gå” 😛 Er vel på tide å legge seg snart 😉
      Mari postet nylig Søte små utforsker området sittMy Profile

      Reply
      1. Carina Josefine says:
        5. March 2012 at 09:47

        Hahaha! Ja, det ble en del gitt :p
        Carina Josefine postet nylig Bikkjer som ikke spiser, og katter som leker.My Profile

        Reply
  8. Heidi says:
    28. February 2012 at 09:10

    Flott oppdatering, og så godt at det har gått så fantastisk bra med Vilma og familien hennes nå 🙂

    Lykke til med utstilling 🙂
    Heidi postet nylig Amanda på jaktMy Profile

    Reply
  9. Irene says:
    28. February 2012 at 10:35

    Så fin historie dette ble til slutt 🙂 koselig å se og lese!
    En virkelig vakker hund…..

    Hilsen den andre Irene 😉

    Reply
  10. Ia says:
    28. February 2012 at 16:00

    Hundehumor:
    To kompiser var ute og luftet hundene sine en lørdagskveld. Den ene hadde en labrador, og den andre en chihuahua. Det var varmt, og strupene til karene ble etter hvert svært så tørre. Da de rundet et hjørne, fikk de se en bar. Fyren med labradoren sa til kompisen : “La oss gå inn der og ta oss noen halvlitere!” “Ja, det hadde vært fristende, men vi kommer jo ikke inn der med hundene..” “Ingen fare. Bare gjør som jeg,” sa retrievereieren. Tok på seg et par solbriller, og strena mot døra. Han ble selvfølgelig stoppet. “Du kommer ikke inn her med hunden”, var beskjeden han fikk. “Jammen, det er førerhunden min skjønner du.” Fyren slapp selvfølgelig inn. Så var det kompisens tur. På med brillene, og mot døra. “Du kommer ikke inn her med hunden!” “Men jeg er blind, og det er førerhunden min..” “En chihuahua? Som førerhund?” “Chihuahua? Nei fillern,- har de gitt meg en chihuahua….????”

    Reply
  11. Bente says:
    28. February 2012 at 23:33

    Fin historie, så godt når alt ordnet seg til det beste for Vilma…blir spennende å se om hun liker seg i utstillingsringen 🙂 Ønsker masse lykke til videre med Vilma!!
    Bente postet nylig Ønskekonkurranse…My Profile

    Reply

Leave a Reply Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badgeShow more posts

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Subscribe without commenting

©2019 | WordPress Theme by Superbthemes.com