Jeg er jo slik at det er sjelden jeg sover hele natten gjennom. Etter å ha lagt meg og stått opp igjen flere ganger, fant jeg like godt frem symaskinen. Etter å ha sydd ferdig kattemyntekoseputene jeg har «bestilling» på (de sendes i morgen), begynte jeg på en katteseng.

Athena fikk jo en søt liten seng av Mari. Da jeg skiftet på buret hennes her om dagen, fant Dioz ut at han også ville ha en slik seng…

 Athena vil jo ikke gi bort sengen sin, dessuten er den altfor liten til  Dioz

Etter å ha lett på nettet etter en lettfattelig oppskrift på katteseng, fant jeg ut at her måtte jeg nok bare improvisere. Jeg skjønner ikke slike «sy-uttrykk» og oppskrifter. Jeg skjønner meg i grunn svært lite på sying generelt. Men jeg skjønner at hvis jeg legger to stoffer oppå hverandre og tråkker på pedalen, så sitter stoffene sammen.  Så jeg fikk jobbe det…

Jeg tok ikke bilder mens jeg laget den, da det hele egentlig bare var en «prøve og feile, og prøve igjen» prosess, som jeg egentlig ikke trodde ville ende opp i et produkt i det hele tatt.

Men det gjorde det altså. Det ble en liten seng til Dioz.

Med matchende kattemyntekosepute

Jeg ble faktisk veldig fornøyd med den, og kommer nok til å lage flere av disse. Den var faktisk ganske artig å lage. Dessuten kommer jeg ikke til å feile riktig så mye neste gang, når jeg vet hvordan jeg kan gjøre ting.

Jeg vurderer faktisk å bruke denne som utstillingsseng til Dioz. Må høre med oppdretteren hans om den er fin nok først.

Jeg har jo alltid sett på meg selv som rimelig håpløs i håndarbeid, så selvom disse syprosjektene mine har sine feil, og er langt i fra perfekte, er det veldig morro å faktisk klare  å lage noe