Bursdagspus på bursdagstur

Lillepus har bursdag, sånn omtrent! Da Lillepus kom til meg i slutten av mai i fjor, regnet vi med at hun var omtrent 3-4 uker gammel. Hver gang jeg har måttet oppgi fødselsdatoen hennes, f.eks hos dyrlegen, har jeg sagt at hun er født 1. mai. Tenk på hvor mange som vil flagge for Lillepusen min på første mai!

For Lillepus fortjener alle de flagg, og all den oppmerksomhet hun kan få, på bursdagen sin. For meg er det ikke mange katter som kan måle seg med henne. Jeg skulle jo aldri ha svart katt, jeg. De var så kjedelige. Plutselig dukket Lillepus opp, fargerike herlige Lillepus.

Lillepus skulle jo ikke bo her, det vet jo de fleste som har fulgt bloggen min ett års tid. To ganger sendte jeg henne nesten bort. Den første gangen ville jeg at hun skulle få vokse opp med en fosterkattemor, og fostersøsken, siden hun ikke hadde noen. Andre gangen skulle hun reise til et hjem som ventet på at hun skulle bli leveringsklar. Første gangen bestemte jeg, etter mye frem og tilbake, at det var best om hun ble (bloggpost om det her). Andre gangen var det en av hennes mange mageinfeksjoner som stoppet meg (det kan du lese mer om her).Når jeg tenker på hvor nære på å sende henne vekk jeg har vært, får jeg helt tårer i øynene.

Men Lillepus er min, hun. Det skulle nok bare bli sånn.

Lillepus har vokst opp til å bli en morsom, omtenksom og snill pusefrøken.

Her i huset har det tidligere bare vært Tinka som reagerer hvis jeg er litt lei meg eller opprørt. Lillepus begynte tidlig å være var på mine følelser, men på en helt annen måte enn Tinka. Tinka blir jo opprørt selv, hvis jeg er opprørt. Lillepus derimot er tryggheten selv. Hvis jeg er lei meg, kommer hun og setter seg på fanget mitt, reiser seg opp og legger labbene på skuldra mi, og presser snuten sin mot kinnet mitt. Hver gang. Hun er ikke stresset eller opprørt, hun bare står der. Hun står der til jeg føler meg bedre. Da ser hun på meg, for å forsikre seg om at hennes jobb er gjort, før hun tusler tilbake til sitt.

Da Dioz kom, og var usikker på de andre kattene, var Lillepus den som tok ansvar for han. Hun la seg ved siden av han, holdt han fast, og vasket han, før hun la seg til å slappe av, med Dioz sittende bom fast mellom henne og sofaen. «Du er kameraten min nå, enten du vil eller ikke«. Etter denne episoden var Dioz plutselig «hjemme» her hos oss. Nå hadde han en venn. Lillepus er god å ha på sin side.

Lillepus er veldig glad i hele familien sin. Hver morgen er hun bortom hver eneste en av oss, meg, bikkjer og katter. Hun stryker seg inntil oss, mens hun maler lykkelig. Lillepus var jo også den første, utenom meg selv og et par andre mennesker, som fikk lov å ligge inntil Tinka, mens Tinka sov (bildebevis)

Nå er det ikke så mange katter jeg ville tatt med på biltur for å feire bursdag, men Lillepus er spesiell. Hun har jo vokst opp med hunder, og tror nok at hun er hvertfall halvt hund. Kjøre bil, og gå tur i sele, står høyt på listen over ting Lillepus elsker å gjøre. Også er hun veldig opptatt av mat for tiden. Dermed bestemte jeg meg for å pakke bursdagmaten, og ta med Lillepus på en kjøretur ned til Mjøsa, hvor vi kunne gå litt rundt og kose oss.

Det var litt vanskelig å få tatt fine bilder. Sola skinte skarpt, og Lillepus hadde ikke lyst til å sitte altfor mye i ro. Dessuten følte jeg at jeg måtte holde et godt øye med at det ikke kom noen løshunder. Det er jo ikke alle hunder som er like glad i katter, som det mine hunder er. Litt bilder ble det jo likevel.

 

Lillebursdagspus på bursdagstur: 

 

Jeg hadde med bag som Lillepus kunne sitte i til vi kom frem til rasteplassen vår, men hun ville heller gå selv.

 

Fremme ved rasteplassen. 

 

Lillepus skuer utover mjøsa for første gang.

 

Bursdagsklem?

 

Nede på stranda

 

Bursdagsmåltidet

 

Slanking bryr vi oss ikke med på bursdagen! Våtfór må man ha! 

 

En liten pust i bakken etter maten

 

 

 

 

Jeg tror Lillepus hadde en fin bursdagstur. Hun var så trygg, blid og positiv, hele turen 🙂

 

Hun er min lille kattunge, uansett hvor stor hun blir.

 

 

Gratulerer med ettårsdagen, Lillepusen min! Jeg er så glad i deg!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

25 tanker om “Bursdagspus på bursdagstur

  1. Gratulerer med dagen, Lillepus! Du har en helt fantastisk mamma som tar deg med på biltur og gåtur på dagen din, og jeg er bombesikker på at du har like mye glede av henne som hun har av deg!
    Kjersti postet nylig Agility i MossMy Profile

  2. Lillepus har nok hatt en alletiders bursdag….
    som alle de andre dyra dine også pleier å ha.
    Men du er veldig flink til å finne ut hva som gleder hver enkelt av de aller mest.

  3. GRATULERER MED DAGEN LILLEPUS,HÅPER DU HAR HATT EN FORTREFFELIG DAG. FLOTTE BILLDER DIN MAMMA TATTT PÅ DIN STORE DAG:-)
    GRATULASJONS MJAU FRA HAREPUS OG GRATULASJONS VOFF FRA KITO. ps,din mamma har fått mail fra våres mamma:-)

  4. Lille søte bursdagspusen, gratulerer! Så nydelige bilder mamman din har tatt av deg på bursdagstur, utrolig fint dere hadde det. Tenker det var en opplevelsesrik dag for deg, og snille mamma hadde medbrakt god mat til deg 🙂
    Du er mer brun enn svart i sollyset, så fin at! IKKE kjedelig du nei…. <3
    Og ikke minst; du har den besteste mamman i verden, lille venn 🙂

  5. Gratulerer med dagen Lillepus! Det er så fint å lese om hvordan dere har det, og forholdet mellom dere. Helt rørende når både menneske og dyr forstår hverandre så fantastisk bra.

  6. Så herlig snill og omtenksom du er med dyra dine:) Nåke nærmare ein himmel på jord kan dei vel knapt få:)
    Gratulera te Lillepus

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting