De fineste pusegutta i verden, er nå de som bor Borti Svingen! Det synes hvertfall jeg (og det er vel slik det skal være…).

Junior kommer som regel for å være sammen med oss, når vi er ute. Jeg tror han synes det er stas når innekattene kommer ut i hans verden. Da kan han være storebror, og vise frem skogen sin.

Jeg må jo vise frem et par bilder av de fine pusegutta mine!

Dioz’en min:

Junior’n:

«Altså Dioz, Den var sååååå svær!!»

Det er ikke mange bildene jeg har av Junior, hvor han ikke ligger. Dere må jo begynne å lure på om katten i det hele tatt han bein å stå på…

Det er godt med en trygg storebror, når man er ute i den store verden

Har jeg fine pusegutter, eller har jeg fine pusegutter?

Minner om at det er to dager igjen av konkurransen vår, hvor kan vinne en liten overaskelsespakke til hunden eller katten din!

PS. Jeg må få takke dere for mange saklige, og støttende kommentarer, og gode råd, etter mitt forrige innlegg. Det har jo nå gått noen dager siden hendelsen jeg skrev om, og det ser ikke ut til at Carlisha har lagt den på minnet. Vi trente litt enkle triks i går, og hun var heldigvis like positiv og vimsete som hun alltid har vært. Hun har ikke gått i «vranglås» igjen, men det er jo alt for tidlig å si om det er tilfeldig, eller om vi faktisk fikk brutt ut oss ut av et vondt mønster. Jeg har vel nesten forsonet meg med hele greia, men aldri i verden om jeg noen gang kommer til å gjøre en vane ut av det. Det blikket hun sendte meg, det kommer jeg til å huske lenge!