I ettermiddag var jeg og Frisbee nede ved Mjøsa, for at Frisbee skulle få duppe seg litt i varmen. Det ble som alltid satt stor pris på.

Mens Frisbee holdt på der ute i vannkanten, hørte vi plutselig en høylydt familie komme nedover stranden. De skvaldret og pludret, tydelig oppspillte over å skulle på svømmetur.

Frisbee har fått øye på den snakkesalige familien

Vanligvis ville jeg ikke vært overbegeistret over en bråkete barnefamilie, som strener rett forbi meg og Frisbee, og oppfører seg som om de eier hele vannkanten. Denne lille familien hadde jeg derimot ingen problemer med å flytte meg for.

Da hele den lille familien, mor + to valper, hadde kommet seg ut av vannet, listet jeg meg opp på stranda, satte meg ned, og fikk Frisbee til å legge seg ved siden av meg.

Ungene var ikke redde i det hele tatt, men derimot svært nysgjerrige på meg og Frisbee. Hver gang en av dem svømte litt for nærme oss, kom mor og tok dem i nakkesinnet for å få dem til å endre retning.

Etter de hadde svømt rundt i vannkanten en stund, bestemte nok mor at det var nok. Hun endret toneleie i stemmen sin, og ungene svømte innover mot land. Når alle tre var inne på stranda, bare 4 meter fra oss, fikk nok den ene ungen beskjed om å vente, mens hun tok den andre i munnen, og bar den hjem (under en steinrøys). Deretter kom hun tilbake og hentet den andre ungen, som hadde stått der og småsutret mens den ventet på mor.

Jeg hadde så lyst til å få tatt bedre, og flere, bilder av dem, men jeg var så redd for at jeg eller Frisbee skulle skremme dem, og ødelegge den fine svømmeturen deres. Frisbee var jo kjempenysgjerrig på dem, og jeg var redd han skulle begynne å bjeffe eller sutre. Dermed måtte jeg fokusere mere på Frisbee enn på kameraet.

Uansett var det et veldig koselig, og uventet syn