Oppdatering: «Villkattungen» vi fanget forrige uke

Nå har det vært stille her en stund igjen. Vi har vært ganske travle, blandt annet har vi vært i Trondheim på katteutstilling. Det kommer det selvsagt bilder fra, men først skal jeg skrive litt om en liten kattunge som jeg også har brukt en del tid på i det siste.

Forrige helg ble DB avd Hedmark gjort oppmerksom på en mor med 4 kattunger som hadde slått seg ned inni en mur, i et boligfelt. De var bekymret for om kattungene allerede var så gamle at det ikke fantes mye håp for å få dem tamme. Da jeg kom ned til der kattungene holdt til, og fikk se de små som lekte oppå muren, gjettet jeg på at kattungene var omtrent åtte uker. Fortsatt hadde kattungene en nysgjerrighet i seg, som ville komme oss til nytte dersom vi skulle få temt dem. Om noen uker vil nysgjerrigheten overgåes av redsel, og det vil være vanskeligere å temme dem, om i det hele tatt mulig.

Dagen etter dro jeg ned igjen med et hundebur, som jeg gjorde om til en liten hule, med mat, vann og pledd. Jeg festet et tau til døra, slik at dersom de skulle gå inn i buret, hadde jeg mulighet til å lukke døren på avstand. Kattene var inne i buret og spiste maten, men ville ikke gå inn der mens jeg var der, og ville ikke bli der inne så lenge om gangen.

Moren syntes nok det ble litt for mye oppmerksomhet, og bestemte seg for å flytte ungene sine inn i nabohagen. Først flyttet hun to av dem, og kom tilbake for å hente de to siste. Da hun hadde kommet halveis med de to siste kattungene, snudde plutselig den aller minste av dem. Den sprang tilbake, og inn i muren hvor de hadde holdt til de siste dagene. Han visste det nok ikke da, men akkurat det skulle vise seg å være noe av det lureste den lille pusen kunne ha gjort.

I hele 11 timer gjemte den lille grå seg inne i muren. Moren var innom flere ganger i løpet av dagen, for å prøve å få den lille med seg til deres nye bosted. Den lille ville ikke flytte på seg. Langt utpå kvelden fikk mor lurt den ut av muren. Da han fulgte etter moren sin inn i det store hundeburet, fikk vi lukket døren, og fanget han.

Den umiddelbare reaksjonen fra den lille ville kattungen var jo selvsagt panikk. Vi tok buret inn i bilen for å flytte kattungen over i et mindre bur for transport. Da var det som om han bare ga opp å protestere. Slaget var tapt.

 

Dette er det første bildet av Hin. Her hadde han det ikke så bra.

 

Den lille var i godt hold, og virket frisk og fin. Derfor tok vi den rett opp til min Tante Venche som hadde sagt seg villig til å ta i mot de små. Her ble den lille innkvartert på badet. Etter noen små startproblemer med en redd pus under dusjen, fikk den nye fostermoren snart teken på dette med å ha en liten pusebaby i hus. Pusen ble kalt «Hin», ettersom vi ikke visste om det var en «han», eller en «hun».

Kvelden etter Hin ble fanget, satt Venche med pusen på fanget for å prøve å gjøre han vant til å bli håndtert. Plutselig hørte hun en lyd: Mindre enn et døgn etter at han kom inn til folk for første gang, lå den lille pusen på fanget og malte, og koste seg!

 

 

Hin har jo ikke bare fått en ny fostermor, han har jo også fått seg en storebror:

 

 

Hin synes at Skotti er en like naturlig del av sin nye verden, som det mennesker er. Dessuten har storebror en slik myk og god hale. Den fungerer flott som katteseng, synes Hin 🙂

 

 

Dagen etter hadde Hin fått enda mere selvtillit, og det å sitte på fanget og kose var ikke lenger nok. Derfor fikk han låne noen av pusejentenes leker, blandt annet fjærpinner, og Cat-it Playcircuit.

 

 

Nå skal jeg TA DEG!

 

Hin har jo bodd det meste av livet inne i en mur, og vil fortsatt gjerne inn i alle sprekker, krinker og kroker. Venche vil derfor ikke slippe han løs på stua riktig enda. Hin har fått sele, slik at han kan «gå tur» på stua, når han ikke vil sitte på fanget lenger.

 

Hin med den nye selen sin

 

 

Utforsker blomsterpotta

 

Skotti sin gule ball er spennende 🙂

 

Det er jo én ubetalelig ting bilder ikke kan vise, nemlig hvordan lille Hin maler når han får kos:

 

 

Det er jo til å få tårer i øynene av, hvordan han har slått seg til ro, på så kort tid. Dette er jeg overbevist om at kommer til å bli en veldig veldig flott katt 🙂

 

Vi jobber fortsatt med å få inn resten av familien til Hin, og oppdateringer kommer når det skjer noe.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

16 tanker om “Oppdatering: «Villkattungen» vi fanget forrige uke

  1. Nydelige pusegutten!
    Fra å være en overskuddspus uten en sjanse i livet, har han nå de beste forutsetningene for å få det beste livet en kattepus kan ønske seg. Håper familien hans også lar seg fange og få oppleve livet fra en annen side enn den de er født i.

    Det er en fantastisk givende jobb å arbeide med hjemløse puser.
    Opplevelsen av fornøyde puser som Hin er den største takken vi kan få – gang på gang 🙂

    Takk for at du bryr deg 😀
    Myrte postet nylig Lilla dameMy Profile

  2. Kjempekoselige bilder av lille Hin! <3
    Håper søskenene blir fanget inn til slutt, blir spennende å følge med her 🙂
    Så snille dere er, veldig godt å lese sånne dyrehistorier som ender så bra som dette….
    Krysser fingrene for de andre <3

  3. Så hærlig. 🙂 Håper dere får tak i de andre også. godt å se at en villkatt kan bli så fort trygg med mennesker. nydelig katt 🙂

  4. Da er bloggen din lagt til på norgesbesteblogger.net 🙂

    Lykke til!

    Fortell gjerne dine venner at de kan stemme på deg eller legge til sin egen blogg 🙂

  5. Som du nå vet har lille Hin fått nytt permanent hjem, nemlig hos mg som egentlig bare skulle være ett midlertidig forvert hjem;-) Skjønte det allerede i bilen på tur hjem at denne lille karen ville gi mg «hjerte-trøbbel»;-)
    Han valgte rett og slett oss som sin nye familie ved å snike seg inn i hjertene våre med sine store oppvakte øyne og sitt vinnende vesen!:-)
    Hans nye navn er nå Messi:-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting