Forrige helg var det tid for utstilling i Trondheim igjen. De som er spesielt interessert har nok fått med seg både resultater og bilder på facebook allerede, siden jeg er så treg om dagen. Tiden går med på å passe kattefeller, hente og kjøre disse ville kattungene, og nyte synet av en viss liten «villkatt» som slett ikke er vill i det hele tatt.

Men bedre sent enn aldri

Fredag pakket vi altså bagen og satte oss på toget nordover mot Trondheim.

Dioz ligger oppå bagen for å være sikker på at han ikke blir glemt

Ettersom Dioz sutra en del på veien hjem forrige gang, var jeg litt nervøs for hvordan han ville være på toget denne gangen. Sist gang var han jo bare 4 måneder gammel, nå er han jo nesten voksen. Togturen gikk kjempefint, uten noe særlig med lyd fra Dioz’n, og matmor var veldig lettet!

Her sitter vi på stasjonen i Trondheim og venter på å bli hentet

Vel fremme hos Toril fikk jeg og Dioz eget rom. Etter å ha knust en blomsterpotte, slo Dioz seg til ro. Det var godt for både to og firbeinte å komme seg til sengs

Sååå trøtt blir man av å være på tur! 

Det er ikke så ofte Dioz får være alenepus i senga, så det utnyttet han til det fulle. Hele natta lå han under dyna, helt inntil meg. Hver gang jeg rørte på meg, begynte han å male.

Begge utstillingsdagene gikk kjempefint. Dioz var rolig og snill både i, og utenfor, buret sitt.

Dioz’n i utstillingsburet sitt 

I en tilbudskurv med nedsatte varer til 20 kr, fant vi blandt annet denne utedressen:

Denne skal Dioz ha på når han blir kald ute i kattegården, men nekter å komme inn igjen.

Dioz oppe på dommerbordet lørdag:

Han fikk Exelent 1, og fin rosett

Dioz på dommerbordet søndag:

Også på søndagen fikk han Exelent 1, og enda en fin sløyfe!

Jeg synes jo det er veldig rart at alle synes Dioz er så stor. Han er kanskje det til å være an Abyssiner, men jeg synes jo at han bare er en liten flis. En søt liten flis dog…

Jeg har jo irritert meg over at jeg aldri klarer å forstå håndskriften på kritikkskjemaene. Hva er vitsen med disse skjemaene, når ingen klarer å tyde hva som står?

Søndagens dommer skrev faktisk veldig tydelig. Dette er faktisk det første skjemaet jeg har klart å lese, og det må selvsagt vises frem:

En ganske så fin katt altså! Men det visste jeg jo allerede, jeg da…

Viktigere enn det, er likevel hvor utrolig herlig og snill Dioz er å ha med å gjøre. Tog opp, buss hjem, sove på fremmed rom, mye sitting i bur, bli håndtert av fremmede… Dioz har ikke protestert på noe av det. Han har rett og slett oppført seg som en drøm hele helga

Tusen takk for en kjempefin helg, til vertskapet vårt, KKMN som holdt utstillingen, og alle de trivelige folka vi fikk snakket med!

Halvard med Dioz, Toril med søster Dixie