De som følger oss på facebook har jo allerede fått med seg et par bilder av Tinka sitt «come back» på agilitybanen, men kanskje ikke så mye om omstendighetene rundt.

Forrige uke var litt vond, da Tinka to netter på rad hadde tisset på seg mens hun sov. Tankene går jo da umiddelbart til nyrene hennes, som har måtte finne seg i ni år med relativt sterke epilepsimedisiner. På samme tid leste jeg på en blogg jeg følger, om en annen hund på Tinka sin alder, som hadde fått noen mindre gode nyheter. Alt dette til sammen gjorde meg plutselig veldig klar over at disse hundene våre ikke varer evig.

Vi har hatt noen slike perioder før, og det gir seg utslag i ymse påfunn, for å bevise for oss selv, at vi er da i aller høyeste grad fortsatt i live! I siste liten fikk vi meldt oss på en treningskonkurranse i Agility neste ettermiddag.

Overskriften sier vel det meste om resultatet, men åh så morro det var, og så herlig det var å se Tinka i storform, kose seg på agilitybanen!

Tinka tok fart, og beviste at det er altså ikke bare Beardisen som kan sveve. Hun raste av gårde, raskt, lykkelig, og ofte i gal retning. Jeg fikk helt sommerfugler i magen av å se på henne, uansett hvor gal retning hun sprang i.

Når Tinka er boblende lykkelig, ja, da blir jeg det også

Mamma, som egentlig hadde helt andre planer, dukket opp mens det var briefing for nybegynnerklassen. Da fikk jeg en fiks idé om at Pia sulle jo selvsagt få være med. Pia har vel ikke sett et agilityhinder på 8 år (nå er hun jo 10 år gammel), men vi meldte henne på og jeg løp for å briefe banen. Jeg briefet ikke så nøye, for jeg regnet ikke med at hun skulle komme seg over særlig mange hindre, og spesielt ikke tunnelpølsa, for den tok hun jo ikke når hun var ung en gang.

Men Pia overasket alle. Hun var så positiv og full av energi, og tok alle hinderne uten problemer. Til og med pølsa tok hun som den største selvfølgelighet! Hun kunne nok gått fortere, men jeg ble jo like overasket hver gang hun tok et hinder. Pia kom på 3. plass i nybegynnerklassen, og fikk velge en leke. Da valgte vi en roooosa ball, som hun ga til bestevennen sin, Tinka.

 Noen hviler på sine lauvbær, Pia hviler på fanget

Nå skal Tinka inn for å teste fenemalnivå, nyre- og leververdier, samt rønke for evt nye svulster i buk/bryst. Slike ting er bedre å få sjekket, enn å gå å lure på. Som dere har sett av tidligere bloggposter denne uka, så har Tinka det altså veldig fint, og er i god form