For de som følger oss på facebook er ikke dette nyheter lenger, og dere må beklage at det blir litt «gammelt nytt». Det første jeg gjorde da jeg kom ut igjen fra dyrlegekontoret den dagen, var å oppdatere facebooksiden vår. Mange har spurt, og tenkt på Tinka, ettersom de visste om prøvene vi skulle ta. Det varmer hjertet mitt

Nå er jo dette litt over en uke siden, men som lovet, finner resultatene veien til bloggen etterhvert også.

Det startet med at Tinka tisset på seg om natten to netter på én uke. Det er slett ikke likt Tinka, og med tanke på de medisinene hun har gått på i snart ti år, så tenker man jo først og fremst på nyreskader. Det er dessuten over et år siden det ble tatt noen prøver av henne, så det var på tide.

Opprinnelig hadde jeg følgende huskeliste til dyrlegen:

- Blodprøve for å sjekke fenemalnivået.

- Blodprøve for å sjekke leververdier

- Blodprøver for å sjekke nyreverdier

- Rønken for å se etter evt. nye svulster i bukhule eller bryst

- Rønken for å sjekke forkalkningen i ryggen som vi allerede vet om, samt for  se om nye er kommet til.

Da jeg kom til dyrlegen ble vi enige om å droppe blodprøven for å sjekke fenemalnivået. Jeg har en våken og oppvakt hund, uten mer anfall enn det vi begge kan takle. Vi ville derfor ikke begynt å tukle med dosering og medisner, uansett hva prøvesvarene sa.

Nyverdiene var kjempefine! Lykke!

Leververdiene var noe forhøyet i forhold til normalen, men ikke unormalt høye for en hund på hennes alder, med hennes medisinforbruk. DE var dessuten noe lavere enn de var i fjor! Jeg skal fortsette med Denosyl, for å støtte leveren hennes.

Rønkenbildene viste ingen nye svulster. Dobbeltlykke!

Forkalkningen mellom to ryggvirvler er uendret fra i fjor, og Tinka viste ingen tegn til smerte når dyrlegen presset på de aktuelle virvlene. Han sa at forkalkninger stort sett gjør vondt mens de fortsatt dannes, ikke etter at de har blitt harde. INGEN nye forkalkninger ble funnet!

Dyrlegen sa a tissingen om natten sansynligvis kom at steriliserte tisper oftere ble inkontinente i varierende grad, da de ble gamle. Foreløpig er det ikke noe problem, og ikke noe vi velger å medisinere. Dersom det begynner å skje oftere, må vi vurdere medsiner og/eller løpetidstruse.

Dette er jo resultater man må si seg veldig fornøyd med!!

I bilen hjem kom tårene, da det gikk opp for meg hvor frisk hunden min faktisk var. Dyrlegen sa at Tinka viste en enorm indre styrke, ved å være i så god form etter alt hun har vært igjennom helsemessig.

Pynter denne «gladposten» med bilder fra vår lille byvanndring i forrige uke. Jeg ville ha med meg Mamma og Pia på tur ned til innsjøen, men Mamma var redd for orm, og dermed ble det byvandring.

Ispause i gågata

Tinka titter på endene i Søndre Park

Hjertevenninner<3

I dag har jeg tatt bilder av Ellie sine små. Så da spørs det om det kommer noen valpebilder etterhvert