Prosjekt: Lære å strikke… Igjen…

.Jeg tenker jo med jevne mellomrom at jeg burde prøve å strikke igjen. Det er hvertfall 7 år siden sist jeg prøvde å strikke. Da endte jeg etterhvert med å strikke et par gensere til Tinka, og to babygensere til nevøen min. Jeg lærte dog ikke så mye mer enn å strikke rett, med fargemønster. Den snille damen som hjalp meg, fant nemlig fort ut at det var raskere å gjøre det selv, enn å lære meg å legge opp, felle, og ikke minst – strikke vrangbord. Denne vrangborden og jeg har aldri kommet overens…

Da jeg i begynnelsen av uka fikk en hel haug med garn av tanta mi, var det liksom ikke noen unskyldning lenger… Mamma tok på seg å hjelpe meg i gang. Hun lærte meg å legge opp masker, og det gikk faktisk ganske greit. Så var det denne vrangborden da…. Etter en rask opptelling kom vi frem til at det har vært hvertfall 4-5 snille damer i livet mitt, som har forsøkt å lære meg å strikke vrangbord. Og jeg kunne det fortsatt ikke…

Etter Mamma hadde demonstrert, forklart og demonstrert igjen, var det min tur. Etter noen mindre uoverenstemmelser med pinner og garn, fikk jeg faktisk teken på det, og klarte  å fullføre vrangborden hjemme. Jeg har kommet frem til at jeg var rett og slett ikke emosjonelt klar for å strikke vrangbord for 7 år siden….

Jeg strikket opp til der armene på genseren skulle være, og lot strikke tøyet ligge til lørdag. Da skulle jeg nemlig besøke Unni, og mamma’n hennes, Sissel. Mamma sine strikkeferdigheter stopper, i følge henne selv, ganske så raskt etter hun har lagt opp, og strikket vrangbord. Sissel kan man trygt si at kan en god del mer.

Sissel lærte meg å felle av, og legge til masker, for å få huller til benene, gjøre genseren strammere i halsen, og hun fikk meg til og med til å strikke vrangbord med fem pinner! Å strikke med fem pinner er jeg fortsatt ikke overbevist om at jeg er klar for… Det forvirrer meg!

Jeg lærte hvertfall kjempemye, som jeg skal prøve meg frem med i høst! Så får vi se hva jeg husker. Plutselig står jeg på døra til Sissel, forvirret og frustrert, med masse mistede masker…

 

Det ferdige produktet:

 

Dere kan jo gjette hvem den er til…

 

 

 

Jeg har funnet ut at den neste genseren til Lillepus må ha litt mere plass rundt brystet, og litt større hull til bena. Jeg skal også lage noe lengre hals. Bortsett fra det, passa den ganske bra 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

22 tanker om “Prosjekt: Lære å strikke… Igjen…

  1. Finfint!
    Hvis du synes det er enklere med en pinne, kan du jo prøve deg på pjoning som går raskere og ikke så mye å holde styr på. (Ta en titt innom Pjonica på youtube. Hun har kjempegode grunnvideoer om pojoning der) Alt man kan strikke kan man også pjone 😀
    Ithilme postet nylig Kattens aftenbønnMy Profile

  2. Synes du er kjempeflink, jeg! Jeg har et hat-elsk-forhold til strikking. Har strikket to gensere til meg selv, og er egentlig kjempestolt av de, men det er et ork å sette igang. Da er jeg mye mer glad i å strikke skjerf på rundpinne. Går kjempefort, selv med mønster, og så blir de jo så tykke og gode 🙂
    Kjersti postet nylig Glup hundMy Profile

  3. oj oj oj så flinke mamma lillepus har!
    kjæmpelækkert!
    slik vil vi oxo ha!
    et lille tips til dig, husk å skrive ned på papir det du lærer slik at du husker det på din måde:-)
    lykke til videre med strikkingen, gleder oss til å se flere plagg:-)
    voff kito, mjau harepus

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting