Jeg har jo lenge snakket om at det hadde vært gøy å ta med huskattene på utstilling. Nå har jeg endelig fått somlet meg til å ta de første skrittene mot å gjøre akkurat det. Vi har meldt oss inn i Mjøskatten, og vi har registrert pusekattene i huskattregisteret i NRR! Det er enda mye som må ordnes, men ett sted må man jo begynne.

Registreringsskjemaene til Lillepus, Chloe, og Blyh.

Nå som man er registrert i NRR og greier, må man selvsagt ØVE! Vi har begynt i det små, med at pusefrøknene skal godta at jeg holder dem opp, slik jeg har fått beskjed om å gjøre med Dioz, når han er på utstilling. Nå vet ikke jeg om huskatter skal holdes på noen spesiell måte, men det er jo uansett greitat de er vant til at jeg løfter, håndterer og styrer.

Først ut var Lillepus:

Lillepus er jo alltid medgjørlig og grei, sånn bortssett fra de gangene hun slår seg helt vrang. Hun har veldig mange egne meninger denne pusen. Det er jo noe som heter «Don’t get mad, get even!». De gangene Lillepus sine meninger ikke samsvarer med mine, går vi etter en tilpasset verson av dette ordtaket: «Don’t get mad, get FOOD!«. Da blir plutselig hennes meninger så mye mer samstemte med mine.

Før øvrig er jeg fortsatt helt skjelven i armene etter å ha holdt Lillepusen slik. Jenta er tung altså! Dyrlegen sier dog at hun trenger ikke å gå ned noe mer. 5 kilo er nok akkurat så mye som en Lillepus skal veie. Magen/kasrathenget (som på bildet er strategisk plassert inne i hånden min) kommer til å være der uansett hvor slank hun er ellers. Så hun får bare beholde den myke store kosemagen sin

Neste pus ut var Chloe:

Chloe er jo bare en søt liten prinsesse, med de prinssessefakter det innebærer. Litt diskusjoner må man regne med, når man plutselig begynner å holde en prinssesse slik, mot hennes vilje. Chloe har dog blitt veldig «voksen» i løpet av det siste halve året. Tidligere kunne jeg bare drømme om å få håndtere Chloe slik jeg ville. Nå er hun gei å bade, børste og stelle. Hun er også blitt mye mer sosial og kosete enn det hun var.  Noe av dette beror nok på at hun er blitt eldre (hun er jo snart to år), men jeg tror også det kommer mye av at vi ikke lenger behøver å stresse med å få i henne medisiner, og væske. Jeg virkelig nyter å ha denne «versjonen» av Chloe rundt meg!

Det er litt stille på bloggen om dagen, rett og slett fordi vi ikke gjør noen verdens ting. Jeg har fått en væskeansamling i øret, etter ørebetennelsen jeg hadde. Dette gir et varierende og feil trykk inne i ørene, som igjen gir hodepine, svimmelhet og kvalme. Jeg har fått kvalmestilende av legen, og er blitt henvist til noen som visstnok skal fikse saken. Inntil da krysser jeg fingrene for at det skal gå over av seg selv, og gjør ellers så lite som mulig.  Jeg, Tinka, Carlisha, Lillepus, og Dioz, koser oss litt ute i hagen når været tillater det. Jeg begynner å bli litt smålei av å være småsyk, men er veldig glad for at jeg har dyr som godtar rusleturer i hagen, og samler seg på dyna mi om kvelden. Da føler jeg meg heldig