Da ble Dioz balleløs, mens jeg og Tinka gikk tur

I dag har fått gjort mye, du! Vi stod opp altfor tidlig, og før klokken var 8.30 hadde vi badet Carlisha (må pynte seg til Frisbee kommer hjem, må vite), levert Dioz på Vet Sentrum for kastering, og jeg og Tinka hadde kommet oss ned til Domkirkeodden, hvor tiden endelig kunne få lov til å gå litt saktere.

Til tross for både vind og småregn, var det godt å komme seg ut i frisk luft, og bare rusle, småprate med Tinka, og prøve og roe nervene, som selvsagt var til stede. Jeg hadde jo akkurat levert babypusen min til operasjon!

 

«Life isn’t about waiting for the storm to pass… It’s about learning to dance in the rain»

 

Visst er det høst!

 

 

Omtrent klokken ti fikk jeg telefon fra dyrlegen om at alt hadde gått fint med Dioz sin operasjon. Han var noe groggy da jeg hentet han, men våken og svært bestemt på at han ikke skulle inn i buret. Han begynte å bli seg selv, med andre ord. Hovedgrunnen til at jeg valgte den klinikken, var nettopp at de bruker gassnarkose. Ved bruk av gassnarkose våkner dyrene mye raskere, og det skal visstnok være tryggere, og mer kontrollerbart, under selve operasjonen.

 

Chloe var litt bekymret for Dioz, før han begynte å røre på seg skikkelig

 

Vel hjemme har han for det meste mast etter mat, som han jo ikke kunne få med en gang. Han vil helst inn på rommet sitt, men det får han heller ikke. Der får jeg ikke forhindret at han hopper opp på steder han ikke burde hoppe opp. Han eier ikke helt begrep om hvor høyt han kan hoppe akurat nå. Han tror plutselig han kan hoppe to meter opp på bokhylla uten problemer, enda han aldri har gjort det tidligere.

 

Jeg prøver mitt beste å holde gutten varm og god, og i ro.

 

 

 

I morgen skal vi forsøke å ta hjem Frisbee. Sist tok vi han hjem for tidlig, og alt ble bare tull. Nå håper vi at løpetiden er over, på ordentlig. Spesielt jeg, Lillepus og Carlisha savner Frisbee’en vår.

 

Isha-bikkja stunder etter Frisbee’en sin:

 

Tatt med mobilkamera i dårlig lys, så dere får unskylde kvaliteten (eller mangel på så)

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

20 tanker om “Da ble Dioz balleløs, mens jeg og Tinka gikk tur

  1. Skulle ikke Dioz brukes i avl? Eller er det jeg som har misfotstått?

    Helt enig i at det er best med gassnarkose, tiden etter narkosen er bestandig så ekkel synes jeg. Puser som ikke klarer og ha kontroll på blæra si og som blir såå flaue. Du får kose Dioz’n fra oss her i nord:)
    Veronica postet nylig Hemmeligvenn høsten 2012My Profile

  2. oj hej hopp her var det en pus som var litt i bakrus gitt! håper det går greit med lille gutt nå.
    vakre billeder du tatt, ,flott flott flott 🙂
    mjau harepus,voff kito

  3. Hei
    Så koselig blogg du har:) Stakkars pusen din, godt de ikke forstår hva som har skjedd. Og så er det jo så deilig og avslappende for dem etterpå. Jeg har tre jentepuser, og de har stadig vekk besøk av ukastrerte hannkatter som er helt på tuppa. Heldigvis er alle mine sterilisert, så det er ikke noe problem sånn sett. Mine to døtre bor i et nabohus, og de har tre hanner som også er kastrert alle sammen, og de har et mye roligere og triveligere liv.
    Så flotte høstbilder av hunden din, jeg synes dette er en flott årstid:)
    Ønsker deg en fin dag:)
    Hilsen May Brit
    May Brit postet nylig Nisser og hunder:))My Profile

  4. Nydelige høstbilder av skjønne Tinka!
    I morgen blir en spennende dag. Da får jeg en ny liten shetland sheepdog, ei tispe på 4 år. Ligner på Sara som døde for 5 mndr. siden. Kan tro jeg gleder meg!

    Klem fra Berit Kristine

  5. Hihi, stakkars Dioz, det er ikke alltid like greit å omgås en fornærmet katt :p Masse fine bilder som alltid, spesielt det øverste. Jeg likte i grunnen veldig godt mobilbildet av Carlisha også jeg, stemningsfullt! 🙂
    Emilie postet nylig So long, suckers!My Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting