Jeg har visst fått det som (u)vane å ta noen uker bloggfri hver høst… Kanskje fordi vi tuller oss inn i varme tepper, og koser oss slik med det, at vi ikke får gjort stort annet? Uansett kommer vi jo alltid tilbake til blogen vår, og bloggene deres. Jeg har jo sniklest litt, og ser at det har skjedd både store og små ting hos dere, som jeg gleder meg til å sette meg ned og lese mere om. Blandt annet har jeg såvidt fått med meg at det har kommet nye familiemedlemmer hos både Tonje og Emilie.

Det har kommet enda et lite tilskudd til kennelen vår også. Lille Wishy kom fra Spania for en ukes tid siden. Hun er vår første Bi-blue Sheltie. Selvom sobel er fargen som ligger mitt hjerte nærmest, er de jammen stilige disse bi-blue’ene også. Jeg har jo alltid like Blue Merle, men synes at det brune «forstyrrer» litt. Bi-blue er som en Blue Merle, uten det brune. Altså perfeksjon!

I dag tok vi med valpene, og Tinka ned på stranda, og bilder ble det selvsagt.

Så da vil jeg presentere dere for lille WISHY:

Søte lille Keena husker dere kanskje fra forrige bloggpost?

Også var det ei som syes det ble litt for mange bilder av valpene, og litt for lite oppmerksomhet til henne…

Så da måtte jeg ta noen bilder av verdens fineste linselus også:

Ett øre rett opp, tena på tørk og skjev neseknupp:

Men for meg er hun verdens vakreste! <3

Ellers har vi jo begynt å innse at katteutstillingen begynner å nærme seg med stormskritt. Litt synd at Chloe har skrubbet av pelsen på snuta i et forsøk på åpne godbitskuffen. Lillepus er uproposjonert, har blubbemage, og  i følge en dyrelege rare øyne, rar pels, og mangler underleppe. Det er slik hun er, hun er verdens fineste Lillepus uansett. Chloe derimot kan jo faktisk se innmari billedskjønn ut, så vi håper på at pelsen kommer tilbake. Hun er litt for sær til å «seile på sjarmen» liksom…

Burpynt har vi heller ikke kommet i gang med, men vi har nesten bestemt oss for farger og stoffer, og det er jo noe.

Er det flere som skal på Adelkattens utstilling i November?