Man kan sikkert si at jeg er dum, som lar bikkjene få viljen sin, når de bestemmer at de vil noe, som ikke egentlig var planen min. Lenge var det bare jeg, Tinka og Frisbee, og selv etter flokken vår ble større, er det visse privelegier de har fått beholde. Ett av dem er det at når de sier vi SKAL noe, så blir det slik. De er jo vanligvis med på mine planer uten å protestere. Det er ikke ofte de sier «Vi SKAL», men i dag sa Frisbee nettopp det.

Mine planer var å slappe av og være kjempelat! Det var ikke Frisbee enig i. Da vi skulle inn igjen etter å ha vært ute i hagen, nektet Frisbee å komme inn. Han satte seg ned ved bilen, og så på meg med et blikk som strålte av stahet og forventning. «VI SKAL!» Dermed var det bare å bytte ut pysjbuksa med joggebukse, pakke sekken, og si «Ja, Frisbee. Vi skal».

Frisbee hadde bestemt at vi skulle ut på tur. Favorittstedet hans er nede på stranda. Der er det knauser og hoppe på, og vann å duppe seg i.

For Frisbee’er dupper seg, uansett hvor kaldt det er, så lenge det ikke er is på vannet.

Og vips, så hadde man en veldig lykkelig Frisbee!

Kosepause med utsikt over Mjøsa:

Så ble dagen litt anderledes enn jeg hadde planlagt. Planene til Frisbee var dog ikke dumme i det hele tatt. Det var fint vær, og deilig å være ute.

Når vi kom hjem var Frisbee svært fornøyd med seg selv. Han syntes nok han hadde fortjent hedersplassen i sofaen, nemlig oppå bena mine. Der er det vanligvis Lillepus som ligger, og i dag var intet untak. Frisbee visste råd. Han la seg rett og slett OPPÅ henne…

En mindre fornøyd Lillepus…