For en stund siden fikk vi jo ny pakke av dyrebutikken som sponser oss – Bristols.no. På grunn av sying, katteutstilling, og et par andre bloggprosjekter, har vi ikke fått dukket så dypt ned i pakken enda. I dag hentet vi frem en leke til hundene! Hos oss er det jo Tinka som er gladest i å leke med leker. Beardisen trives best med å leke med hverandre. Derfor ble det Tinka som fikk æren av å teste denne leken, kalt Doggiebag.

 

 

Dette er en litt spesiell leke, som jeg aldri har vært borti før, men jeg har lagt merke til at flere dyrebutikker har lagt den til i sortimentet sitt. Det er en rett og slett en ganske så solid tøypose som spretter bortover gulvet mens den bjeffer. Inni tøyposen ligger det en hard ball med batterier, som står for bevegelsene og lydene.

Jeg tror jeg like godt skal vise dere vidoen, før jeg sier noe mer, slik at dere forstår hva jeg snakker om.

 

 

Tinka synes jo at denne var veldig morsom. Hun ble ikke særlig fornøyd da jeg la den bort for dagen, men jeg tror nok dette er en av de lekene som er aller morsomst hvis de aldri får sjansen til å holde på så lenge at de går lei. Slik gjør jeg med mange av lekene til både hundene og kattene, og de viser alltid glede over at jeg finner de frem igjen.

 

 

Både tøyposen og ballen inni virker veldig solide. Når har både Tinka og Frisbee tygd og kastet rundt på denne ganske mye, uten at det har gjort noe skade på den. Jeg var faktisk mere bekymret for inventaret og bikkjene selv. Ballen inni er nemlig ganske tung, og Frisbee slo seg selv i hodet med den et par ganger før han skjønte at det var ingen god idé å gjøre sånn… Ballen inni kunne gjerne vært polstret, slik at bikkjer som Frisbee ikke fikk vondt i hodet av å slå seg selv.

 

 

Leken virker slik at hvis hunden rister, sparker, eller kaster på posen, begynner bejffing og sprettingen igjen. Det tok det ikke lang tid før Tinka forstod. Heldigvis rister ikke hun så voldsomt som Frisbee…

 

 

Jeg kan tenke meg at denne leken er fin å bruke ute på gresset. Da har man både plass å røre seg på, samt at lyden fra posen som dunker mot underlaget, vil ikke være svært så høy. Uansett må man tåle litt lyd fra denne leken, og veldig lettskremte og sarte hundesjeler burde kanskje heller få noe fluffy og lydløst i julegave…

 

 

Som de aller fleste hundeleker passer den kanskje ikke alle, men vi synes hvertfall at den var innmari festlig!

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Jeg må jo også snike inn litt andre nyheter:

 

 

Jeg postet dette på facebooksiden vår i går, men synes absolutt det er verdt å ta det med på bloggen også! Tøffe Tinkaen har skremt monsteret så det har sittet i i fem hele måneder og skjelvet i monsterbuksene sine! Der kan det sitte en lang stund til, synes vi!

Jeg har begynt å lese boksen «Katten – Atferd og Velferd» av Bjarne O. Braastad. Så langt har jeg bare kommet til kapitell 3, men har allerede lært en hel del. Sammtidig er jeg overasket over hvor mye vi dyreeiere plukker opp av tilnærmingsmåter og kroppspråk, uten å ha noe teori på det. Lyder, blunking, og kroppsspråk, er jo noe jeg «alltid» har brukt for å «kommunisere» med kattene, uten å ha lest om det. Det er jo litt gøy å oppdage.

Ellers har jeg lagt inn en ny post på «Pass På Pus», som omhandler leveringsalder på kattunger. Ta gjerne en titt!