Årskavalkade: Borti Svingen 2012

Etter en jul jeg stort sett har tilbragt under ett pledd, med kleenex og nesespray som sentrale elementer, har forkjølelsen endelig begynt å slippe taket, og det er på tide å ønske dere godt nytt år!

Da jeg skrev fjorårets nyttårsinnlegg, var jeg utslitt av bekymring etter et år med mye sykdom på dyrene. Det hadde gått slag i slag, og jeg så frem til et nytt år, med håp om at ting skulle bli bedre. Og det ble det! 2012 har vært et herlig år! Jeg har hatt friske og glade dyr hele året igjennom, og jeg har virkelig lært å sette pris på akkurat det. I løpet av året som har gått, har jeg også fått bli kjent med flere av dere som følger bloggen min. Noen har jeg møtt, andre bare skrevet med. Jeg har også møtt nye mennesker gjennom katteutstillinger, og katteinteressen. Dere er herlige, alle som en, og jeg setter stor pris på å få bli kjent med dere!

 

Her følger en liten årskavalkade: Borti Svingen 2012!

 

Året begynte med en gladnyhet om at vi hadde vunnet rettsaken om Vilma, som nå fikk flytte til min søster.

I januar feiret vi også en begivenhet vi aldri trodde vi skulle få oppleve! Tinka ble ti år, og vi hadde selvsagt Sheltie-Party!

 

 

Vi inngikk også et samarbeid med Dyrebutikken Bristols.no, og skrev vår aller første produktanmeldelse for dem. Dette ble starten på en hel haug med produktanmeldelser, og svært bortskjemte dyr når det kommer til leker og utstyr…

 

 

Carlisha ble jo også postergirl for organiske bajseposer

 

 

Med friske dyr, fikk jeg jo plutselig både tid og eergi til å gjøre tig jeg hadde lyst til. Jeg bestemte jeg meg for å lære meg å sy. Dermed ble kattemyntekoseputene laget, og sendt ut til flere blogglesere.

 

 

Helt i slutten av januar, annonserte jeg en familieforøkelse! Jeg hadde jo smugtittet på disse søte små kattungene til Toril, men jeg hadde jo ikke trodd at en av dem skulle ende opp hos meg!

I februar ble endelig pusefrøknene 100% friskmeldt, og dermed kunne de også endelig kastreres!

 

 

Omtrent i midten av mars, etter vi hadde flyttet tilbake til huset Borti Svingen, hadde endelig dagen kommet for å hente hjem vår nye pusebaby! Tenk så heldig jeg er, for at akkurat verdens fineste abyssinergutt skulle bli min!

 

 

Jeg tuller ikke. Min Dioz er virkelig verdens fineste Dioz. Han har glidd rett inn i flokken, og han er så snill, morsom og trivelig! Jeg har ikke angret et sekund på at jeg, etter å ha vært en stund i tenkeboksen, sa ja til å a Dioz på fór. Jeg kan ikke få takket Toril nok for denne herlige guttepusen 🙂

Bare et par uker etter at vi hentet Dioz, bar det tilbake til Trondheim, på vår aller første katteutstilling! Det ga mersmak, og det har allerede blitt en god del utstillinger på oss.

 

 

Verdens beste Lillepus fylte ett år i mai. For å feire, dro vi ut på Bursdagstur!

 

 

I mai klippet jeg for første gang ned Beardisene. Uvant og rart, men innmari praktisk. Dessuten var det en fryd å se alle ansiktsuttrykkene Frisbee har gjemt under luggen sin i alle disse årene!

 

 

Jeg var nok veldig effektiv i mai… I slutten av måneden stod også kattegården ferdig! Dette er desidert den beste ideen jeg har hatt i hele år, og jeg er ganske så stolt av at jeg klarte å gjennomføre den.

 

 

I løpet av året har vi fulgt flere valpekull hos Sunborne Kennel fra fødsel og frem til de har flyttet til egne hjem. Blandt annet fikk Ona et kull 7. juni.

 

 

I midten av juni fikk jeg det for meg at Tinka og jeg sklle delta i LP-konkurranse. Vi har jo aldri trent LP før, så med én uke til konkurransen, la vi oss i «hardtrening». Jeg må jo få si at det gikk forholdsvis bra!

 

 

Ellers gikk mye av sommeren med på å sitte på lur i en fremmed hage, for å fange villkattunger. Vi ble godt kjent med lille Hin, den aller første kattungen som gikk i fella.

 

 

Hin bodde en stund hos tanta mi, før han flyttet til sitt for-alltid-hjem. Jeg ser bilder av han på facebook titt og ofte. Han er blitt en kjekk ung puseherremann som ser ut til å nyte livet!

 

Hele året igjennom har dyrene med jevne mellomrom måttet stille opp som modeller for matmors påfunn. De er kanskje ikke alltid enige i at ideene mine er så veldig gode, men de stiller alltid opp for en godbit eller ti. I juli var det Frisbee og Dioz sin tur til å posere med cowboyhatt og gitar!

 

 

I August dro jeg og Tinka på Lapphundspesialen for å treffe Kjersti og Nairo.  Det er alltid spennende å treffe folk og dyr man «kjenner» fra blogger/forum. Som regel viser det seg at de er akkurat like koselige i virkeligheten, som det jeg trodde de var. Kjersti var intet untak. Tinka stilte seg litt mer tvilende til Nairo…

 

 

Tinka gjorde comeback på agilitybanen, og vi konkluderte med at man glemmer ikke gamle kunster, man bare gjør dem i gal rekkefølge!

 

 

Det er forskjellen mellom å gå med en lovende to-åring, og en pensjonert ti-åring: Når bikkja spretter over feil hinder, «glemmer» feltene, og løper i helt feil retning, tenker man ikke lenger «dette må vi øve mere på», men heller «Se hvor gøy bikja mi har det da!!».

 

Det ble også tid til mange koselige kveldsturer med Tinka og Lillepus. Disse rolige turene var virkelig balsam for sjelen.

 

 

Etter at tanta mi flyttet til hedmark har jeg også fått blitt bedre kjent med hunden hennes, Skotti. Han har dukket opp på bloggen min flere ganger i løpet av året, i forbindelse med hundetreninger og turer på stranda.

 

 

På rolige dager, klarte pusekattene fint å aktivisere seg selv…

 

 

Tinka feiret nok et ti-årsjubileum: 10 år siden hun brått og uventet kom inn i livet mitt. Mamma gjesteblogget for anledningen.

 

 

Jeg fikk veskehunden jeg alltid har ønsket meg…

 

 

Og i oktober ble Dioz balleløs:

 

 

I løpet av sensommeren/høsten fikk Sunborne Kennel to nye små familiemedlemmer: Keena og Wishy! Begge disse jentene trenger med tid og stunder gode fórverter (bare nevner det…)

 

Wishy er ei Bi-blue Sheltietispe, som Mamma hentet i Spania

 

Athena fylte åtte år i høst, og stilte opp på både bilder og video!

 

 

I slutten av oktober var det på tide med vaksine og helsesjekk for kattene, og vi hadde med en gjeng på fem pusekatter, som alle fikk skryt for gemyttet sitt.

 

 

Lillepus var et opplagt valg, når vi skulle ta Halloweenbilder, og det var ikke noe å si på innsatsen…

 

 

I November tok Frisbee årets siste Mjøsbad:

 

 

Og huskattene var med på sin aller første utstilling! Dette var jo noe jeg har hatt lyst til å ta de med på, og gledet meg til, lenge! Det blir nok flere utstillinger også på huskattene.

 

 

Det var et lite tilbakeblikk på noe av det som har skjedd «borti svingen» i året som har gått 🙂

 

Mitt ønske for 2013 er at min lille familie skal få fortsette å ha det like fint som vi har hatt det i 2012: Friske og glade firbeinte, som går godt sammen, og har glede av hverandre. Mer kan man ikke ønske seg!

 

Tusen takk til alle som har fulgt bloggen min dette året, for alle kommentarer, hyggelige samtaler, og for alle koselige stunder jeg har hatt på deres blogger. Vit at dere er satt stor pris på!

Vi ønsker dere et godt nytt år!

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

20 kommentarer til “Årskavalkade: Borti Svingen 2012”

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram