Menu
  • Blogg
  • Om oss
  • Hundeinstruktør
  • Fotogalleri
  • Videoer
  • Epilepsi hos hund
  • Artikler
  • Kontakt

Å leve på stjerneskudd og dompaper

Posted on 4. January 20135. January 2013

Tidligere denne uken døde en av hundene fra facebooksiden “Epilepsi hos hund“. Dette var en hund vi har fulgt lenge: oppturer og nedturer, gleder og sorger. Hun het Lizzie, og var en nydelig Border Collie, med masse livsglede, all den tid anfallene holdt seg borte.

På mandag fyller Tinka 11 år, mot alle odds.

Jeg har grått mye denne uken, og jeg vet ikke om det er mest over at menneskene til Lizzie aldri skal få oppleve flere av Lizzies bursdager, eller om det er av glede, fordi jeg får oppleve Tinka sin 11-årsdag. Sansynligvis er det blitt felt mange tårer over begge deler, og kanskje aller mest over hvor usansynlig urettferdig og uforutsigbar denne sykdommen er. Jeg tenker på alle hunder som må leve med den, og alle som ikke får leve på grunn av den.

Jeg leser innleggene Lizzie sitt menneske postet for et par måneder siden: Monsterbesøk etter monsterbesøk, flere om dagen. Jeg klarer ikke la være å tenke på at akkurat der var Tinka. Jeg husker utmattelsen, bekymringen, turene til dyrlegen midt på natten, og at jeg telte etthvert minutt som gikk uten et nytt anfall.  Jeg husker følelsen av hjelpløshet, og hvordan jeg ønsket så hardt at det gjorde vondt, at sykdommens uforutsigbarhet for en gangs skyld skulle virke til vår fordel. At det plutselig, uten noen åpenbar grunn, skulle snu og gå bedre. At det skulle bli levelig igjen. Sjansen var der. Den var bare ikke særlig stor.

Det er derfor ikke med uforbeholden glede at jeg planlegger Tinka sin 11-årsdag. Det er også med sorg over de hundene hvor epilepsiens tilfeldigheter slo andre veien, og med dyp takknemmlighet over tilfeldighetene som gjorde at Tinka er her. Det er alt det er – tilfeldigheter. Vi gjorde ikke noe riktig, Lizzie sine mennesker gjorde ikke noe feil. Det kunne like gjerne vært motsatt. Det er sykdommens uforutsigbarhet. Så skjørt kan livet med en epi-hund være.

 

 

Alle vet at når man ser et stjerneskudd, kan man ønske seg noe. Da jeg var liten fikk jeg høre at det gjelder også dersom man står under et tre hvor det sitter en dompap. Nå er det ikke ofte man ser ekte stjerneskudd, og det er nok ikke uten grunn at man kan ønske seg noe dersom man står under et tre med en dompap i. Dompapen har nemlig veldig lett for å fly sin vei når man kommer for nære. Jeg bestemte meg derfor for å slakke litt på kravene…

Hver gang jeg har sett noe blinke på nattehimmelen de siste ti årene, uansett hva det egentlig har vært som blinket, og hver gang jeg har sett en dompap, selv om jeg bare har sett den på avstand, har den samme tanken flydd gjennom hodet mitt “Jeg ønsker at Tinka skal få bli gammel”. Også rister jeg litt på hodet, og ler litt av meg selv, for jeg er jo ikke overtroisk heller…

Det er jo opplest og vedtatt at det går bare ikke an å leve kun på luft og kjærlighet. Men jeg lurer nå på, jeg…

…Om jeg ikke har en hund som lever på stjerneskudd og dompaper…

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

9 thoughts on “Å leve på stjerneskudd og dompaper”

  1. Mette Ore says:
    4. January 2013 at 22:26

    Det var nydelig skrevet Carina, tårene renner her. Lizzie ville fylt 4 år 13 jan. Ta godt vare på Tinka, og nyt hvert år <3
    Vi sliter veldig, savnet er så stort. Men, som jeg lovte jeg skal fortsette kampen, for epi hunder.
    Det fortjener Lizzie og alle epi hunder , trenger bare litt tid nå.
    Tusen takk for nydelige ord om Lizzie <3

    Reply
  2. Elise Mathisen says:
    4. January 2013 at 22:46

    http://elisebm95.blogg.no/1357335804__leve_p_stjerneskudd_.html

    Hei ! innlegget ditt var utrolig bra. Spesielt det du skrev om å leve på tsjerneskudd og dompaper. Jeg måtte bare dele det på bloggen min og jeg fant bildet på googel.no Håper det er i orden å at du ser på det som positivt.
    Mvh Elise Mathisen

    Reply
  3. Kjersti says:
    4. January 2013 at 22:49

    En varm klem til deg og Tinka, og en varm klem til Lizzie og hennes eiere!
    Kjersti postet nylig Anojakke selges!My Profile

    Reply
  4. gro says:
    4. January 2013 at 23:38

    <3
    Nydelig innlegg!
    gro postet nylig Godt nytt årMy Profile

    Reply
  5. Zebra says:
    5. January 2013 at 11:38

    Vakkert skrevet, og tårene renner. For jeg har det slik med min hunds sykdom, er mange som gir tapt…. men ikke vi enda.
    Gi Tinka en klem fra oss
    Zebra postet nylig Lek i snøenMy Profile

    Reply
  6. KITO-VOFFS,HAREPUS-MJAU,STREIFI-MJAU OG FLEKKFIA-MJAU says:
    5. January 2013 at 13:12

    hjertet svulmer af ordene du skriver.
    lizzie er med eieren selv om hun ikke er der fysisk, men stort stort savn og tomrom blir det.
    og på mandag skal vi alle tenke på tinka som har bursdag og tenne bursdagslys for henne:-)
    i lys og kjærlighet.

    Reply
  7. Mamsen says:
    5. January 2013 at 21:18

    Det koste oss mye “snørr og tårer” å kutte ut ei flott eksteriørmessig linje fra avlen vår.
    Men jeg er glad for at vi hadde styrke, ærlighet og guts til å gjøre det.
    CJ og Tinka har hatt 11 fine år sammen…. men hva det har kostet, psykisk og økonomisk kan ingen tenke seg.
    Allikevel er jeg på en måte glad for at jeg har fått være med på Tinka og CJ sin reise gjennom disse årene.
    Det har har lært meg så mye om å tillintetgjøre deg sjøl for at andre skal ha det bra.. ( mange har noe å lære her), Og jeg har innsett at kun én hund kan manipulre meg med blikket…

    Reply
  8. Inga says:
    5. January 2013 at 21:33

    Rørende og flott skrevet! Gratulerer med 11 år sammen – mot alle odds 🙂

    Reply
  9. Therese says:
    8. January 2013 at 11:25

    åh… smelt!
    Therese postet nylig HengekøyeMy Profile

    Reply

Leave a Reply Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

CommentLuv badgeShow more posts

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Subscribe without commenting

©2021 | WordPress Theme by Superbthemes.com