Benny Valentino – Samboerskap på prøve

Husets aller minste frøken (målt i gram) fylte ni år for noen uker siden. Etter hennes første burvenninne døde altfor ung, da Athena var bare ett par år gammel, har Athena vært ganske klar på at hun ikke liker å dele bur med noen. Hun har aldri vært direkte agressiv, men ville så absolutt ikke at noen andre skulle få spise av maten,  drikke av vannet , eller bade i sanden hennes. Aller helst skal alle andre enn henne sitte i et hjørne, og gjøre så lite ut av seg som mulig. Slik kan man jo ikke behandle burkamerater. Derfor har Athena nå vært ene-chilla i omtrent 6 år. Hun er jo en veldig sosial og fornøyd liten frøken, og setter stor pris på både katteselskap og menneskeprat. Likevel har jeg jo aldri klart å legge bort tanken om at «hun burde jo ha hatt en venn». For ett år eller to siden, begynte jeg å tenke på at hun kanskje hadde myknet med årene. Kanskje hun ville sette pris på noen å «dele alderdommen med».

Å finne en passende samboer til en middelaldrende frøken, med veldig mange egne meninger, var ikke så lett. Det måtte enten være én som var harmløs nok til at Athena ikke stakk ut piggene, ELLER ei anna robust middeladrende frøken som ikke lot seg herse med. Samboeren måtte være enten jente eller kastrert gutt. Jeg ville ha en chinhilla som var litt «oppi åra» slik som Athena. Videre var det kjempeviktig at chinchillaen jeg skulle sette sammen med Athena, hadde et hjem å dra tilbake til, dersom samboerskapet ikke skulle fungere.

En dag for noen uker siden fikk jeg ei melding på facebook. En chinchillagutt, ved navn Benny Valentino, skulle gjerne hatt en nytt hjem. Benny var en kastrert middelaldrende herremann, som var vant til å stå sammen med bestemte frøkner. Ferdig «damedressert». Etter litt tenking og vurdering, kom jeg frem til at Athena skulle få denne sjansen. En siste sjanse til å behandle en burkamerat fint, til å få seg en venn. Ikke bare var Benny kastrert og «damedressert», han hadde også et hjem  dra tilbake til, hvis det ikke skulle fungere mellom han og Athena.

Forrige lørdag dro jeg for å hente hjem Benny. Førsteintrykket var at han var en liten, men koselig kar. Han var mye mindre enn Athena, men også veldig trivelig!

De første fire dagene bodde han i et bur, i under etasjen på Athena sitt store bur. Noen timer om dagen byttet de plass, slik at Benny fikk være i det store buret, mens Athena måtte være i det lille. På denne måten ble de godt vant til hverandre, og hverandres lukter.

 

 

Nysgjerrige på hverandre

 

 

 

Den femte og sjette dagen satte jeg de sammen i det lille buret, bare en halvtimes tid, for sandbad. Dette gikk også veldig bra. Benny fikk låne sanden, og Athena ventet pent til Benny var ferdig. Ikke var hun redd for å ha fått guttelus i badesanden heller.

 

I samme bur for første gang

 

Tisking og hvisking på gang?

 

Begge to ville nok heller vært ute i det store buret

 

Den syvende dagen satte jeg de igjen sammen for sandbad. Jeg ble opptatt i telefonen en stund, og før jeg ble klar til å skille dem, hadde de rett og slett sovnet sammen. Da bestemte jeg meg for å la de gå sammen i det store buret. De stod sammen hele ettermiddagen uten problemer. Jeg skilte dem likevel da jeg gikk å la meg. Jeg syntes det var litt tidlig å la de være sammen uten tilsyn. De var sammen hele påfølgende dag også, og denne gangen skilte jeg dem heller ikke til natten.

 

 

Den første dagen de fikk gå sammen, var alt veldig nytt og spennende. Allerede på dag to som samboere hadde hverdagen innhentet dem. Det ble klart at de hadde jo vidt forskjellige sovemønster! Når Athena ville sove, ville Benny bare vekke henne. Når Benny ble trøtt noen timer senere, skulle hvertfall ikke Athena sove. Det kom litt småfurtne lyder fra buret den dagen. Nå er vi på dag tre av samboerskapet, og det ser ut til at de er mer samkjørte med tanke på soving.

 

 

Jeg håper jo virkelig at dette vil fungere. Jeg må bare holde godt øye med om Benny trives, og om Athena lar han få spise, drikke og bade når han føler for det. Dessuten må jeg jo forsikre meg om at Athena faktisk liker å ha samboer, etter så mange år alene. Så langt ser det veldig fint ut, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter slik.

 

Sånn ser det ut nåt TO chinchillaer hører rosinboksen

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

14 tanker om “Benny Valentino – Samboerskap på prøve

  1. ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ så nusselige de er, carina josefine!
    her krysser vi fingre og tær og labber at dette skal gå bra!
    så morsomt og lese dette, nå ble jeg glad:-)

  2. Er det en vanlig greie at chinchilla-menn er mindre enn chinchilla-damer, eller er det bare tilfeldig at det er slik med disse to? Så søte de er sammen <3

  3. Så utrolig nusselige de er. Og så flink du er med dem…lar de finne ut av dette, men med en kyndig hjelp fra deg som overvåker det hele :)))
    Jeg tror nok det hele vil gå bra siden du har gjort det så varsomt på denne måten….. det hadde kanskje vært verre om du bare hadde satt de sammen fra første dag!

    Jeg sier lykke til i heimen, og håper de 2 gode kamerater klarer seg bra sammen!

    klem <3 <3 <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting