Nommin: Vaksine, lek og hverdag

På tide med en oppdatering! Til tross for at jeg ikke har hatt overskudd til å legge ut noe på bloggen, så har jeg såvidt fått tatt litt bilder. Aller mest av Nommin min. Det er jo han som vokser og forandrer seg for hver uke, ja nesten for hver dag.

Det betyr jo ikke at de andre dyra ikke får oppmerksomhet. Før jeg opererte håndleddet var jeg på flere skiturer med Beardistrolla. Fordi både jeg og beardisen er så klønete når jeg har ski på bena, tar jeg med bare en om gangen.

 

Isha på skitur

 

Jeg har vært litt “modigere” når det gjelder å ta med Frisbee på tur også. Jeg har jo vært veldig redd for å overbelaste skuldra hans, men han er nå fint med på 3-4 km lange gåturer, uten å få problemer ett par dager senere. Det er godt.

 

31. januar dro vi til dyrlege med Nommin, for vaksine. Han hadde da DOBLET vekten sin, fra da jeg fikk han. Da han var hos dyrlegen fordi han var syk, veide han omtrent 5 kg. Denne gangen viste vekten 10,5 kg.

Dette er jo 3 uker siden, og han har vokst mye siden da.

 

Nommin venter på tur, og tittet opp på Mamma sin Wishy, som får sin vaksine

 

 

Ikke nok med at vi skulle ha han til å stå på bordet, men jammen skulle hun dyrlegedama stikke han også. Det var litt leit, syntes Nommin.

 

 

Etter en liten peptalk, gikk det bedre, og gutten ble i bedre humør. Han er ikke furt lenge om gangen.

 

 

Etter operasjonen ble det brått slutt på skiturer. All annen aktivitet også for øvrig, da jeg våknet opp med halsbetennelse og en skikkelig forkjølelse, i tillegg til en veldig hoven venstrehånd som blinket i rødt, blått og gult. Så ble man tilnærmet sengeliggende en liten periode. Det kunne jo brått blitt litt krise, med en 3 mndr gammel valp i hus. Men Nommin min er så snill så snill.

Dagene hans bestod av å leke med storebror Frisbee (Herre verden for en flott storebror og “barnevakt” han har vært!), samt at han måtte jo ta sin del av den post-operative omsorgen.

 

 

Man skulle jo tro at det kanskje ble kjedelig for en liten valp, når mennesket bare ligger på sofaen. Nommin min er innmari flink til å aktivisere seg selv. Når han ikke leker med Frisbee eller meg, leker han gjerne for seg selv. Han løper rundt med baller og bamser, drar dem etter seg, kaster dem i lufta, og har det riktig så gøy.

“Arvegodset”, i form av Tinka sin rosa grisebamse, og hennes utrolig høylydte pipelekeslange, er favorittlekene. På forhånd visste jeg ikke helt hvordan jeg ville føle det at noen adre lekte med Tinka sine leker. Hun var jo så gnien på lekene sine. Jeg er litt overasket over at jeg synes det er helt greit. Faktisk synes jeg det er utrolig herlig at gulvet er fylt med leker igjen. Jeg smiler når jeg snubler i bamser og baller. Slik var det da Tinka lekte også. Før Nommin kom hadde lekene liggende urørt i flere måneder. Sårt, pent og ryddig i lekekassa. Nå ligger de slengt utover hele huset, og det er så greit!

 

Nomminkveldskos

 

Aaah, jeg er jo så forelsket i valpen min, at det er ikke måte på. Han blir mer og mer collie for hver dag. Han synger og prater som en skikkelig collie, og når han smiler med hele fjeset, smelter jeg som smør, selvom klokken er åtte om morran og Nommin akkurat har vekt meg ved å sprinte opp i senga; “Lillepusen tar meg, Lillepusen tar meg”. Sånn skjer nemlig, når Nommin forstyrrer Lillepus mens hun er på do.

Jeg løper etter Nommin mens jeg plukker ymse ut av munnen hans. “Nei”, burde jeg si…. Men før jeg kommer så langt, blir jeg bare helt varm om hjertet, og istedet er ordene som kommer ut, mer i retning av “Herreguuuud så fin du er, valpen min! Jeg er så glad i deg!”

Joda… og jeg som trodde jeg hadde fornuften i behold, når det gjelder hundeholdet mitt.

 

Etter noen dager med syk matmor, begynte jeg å synes litt synd på flinke valpen, og var redd han fikk atfor lite å gjøre. vi dro derfor på “valpeslipp” på Lillehammer. Der fikk nommin leke med ei innmari søt tollerjente. Hun var omtrent en uke yngre, og mye nettere og raskere, enn klumpen min.

 

 

 

Det var nok stor stas å få lekt litt, og han var helt utslitt resten av kvelden.

 

Forrige helg var jeg og Sissel på en aaaltfor lang sverigetur, for å hente hjem lille Ulrik til Norge. Ulrik er en sheltievalp fra Kennel Cronys. Før han dro videre til sine fórverter, hadde Mamma han hjemme hos seg i ett par dager.

 

Ulrik likte godt å sove i senga! (Foto: Mamma)

Ulrik fikk også lekt med Nommin, da Mamma satt “barnevakt” for han. Mamma fortalte at Nommin var veldig god og snill med lille Ulrik, og var forsiktig og omtenksom med den mye mindre lekekameraten.

 

(Bilder lånt av Sunborne Kennel sin fb-side)

 

Mens Nommin lekte med Ulrik, var jeg og Isha på tur.

 

(Mobillbilde) 

 

Vi har også hatt besøk av Mima, collietispa vi hentet samtidig med Nommin. Nommin og Mima koste seg veldig sammen. Endelig en lekekamerat på samme størrelse! Håper jeg fikk noen fine bilder verdt å dele, men det får bli ett nytt innlegg.

 

Jeg vil komme med en liten blogganbefaling før jeg avslutter. Steiro Zoo er en ganske ny dyreblogg, om mennesker og dyr, som har det med å snike seg inn i hjertet ditt. Nå er jeg kanskje ikke helt objektiv, da jeg “falt for” disse damene for mange år siden, men jeg tror absolutt denne bloggen er verdt å legge til på “følg-listen” deres!

 

Ha en fin helg, kos dere 🙂