Tenåringshund og byvandring

Jeg har vært på kveldsforedrag om «Tenåringshunden» i regi av Innlandet Hundesenter. Der fikk jeg høre at tenåringsperiden kan starte så tidlig som 4,5 mndr. Det betyr jo at jeg snart kan risikere å ha en slik tenåringshund i hus. Dette var dermed ikke det dummeste temaet å få litt ny input på.

Det gikk jo mye på ting som man stort sett vet, etter å ha hatt hund noen år. Foredragsholder fortale om tenåringshunder som har dårlig konsentrasjon, som ikke kan multitaske, som husker dårlig og som plutselig er i «spøkelsesalderen». Som følge av dette burde man trene korte økter, og aller mest på ting hunden kan fra før. Tenåringen kan også tilsynelatende «glemme» ting den allerede kan. Det ble lagt vekt på at tenåringshunder ikke mener å være vanskelige, men med ustabile hormoner, manglende selvkontroll og konsentrasjon, så kan det til tider bli litt «kaotisk» både inni og utenfor hodene deres. Har de drevet «ugang», så er det ikke vondt ment, de har rett og slett bare kjedet seg.

Selvom dette er ting man kanskje vet, er det absolutt ikke dumt å bli minnet på disse tingene. Å vite at det er helt normalt, og har naturlige årsaker, kan kanskje være til trøst.

Foredragsholder kom også med tips til hva man kan gjøre for å stimulere hunden mentalt, oppleve mestring, og dermed opparbeide seg god selvtillit. Tenåringsperioden er tid for psykisk modning.

 

 

Vi snakket også om det å leke med både jevnaldrende og voksne hunder. Jeg fikk også tatt opp mine bekymringer rundt samkjønnsaggresjon, og vi var alle enige om at disse bekymringene satt i hodet mitt. Dette henger jo igjen fra hunder vi hadde da jeg var liten, og har ingenting å gjøre med hundene jeg har nå. Likevel er det vanskelig å legge fra seg. Å sosialissere valpen/tenåringen med trygge gode hunder av samme kjønn, er uansett aldri feil.

Jeg ble også anbelfalt å dra på «hundeslipp», men jeg føler meg ikke helt klar for det. Jeg liker å vite hva slags hunder jeg slipper valpen min løs sammen med.

 

Lillepus har tatt pipeleka, og vil ikke dele!

 

Nå er jo Nommin heldig som har snille og gode voksne hunder her hjemme. Forholdet til Nommin og Carlisha nå gått fra å være «Nommin maser – Carlisha er tålmodig», til at Carlisha plutselig synes det er kjempekult å leke med Nommin. Deres lek er mye løping, lekebryting, og «kongen på haugen (kongen i lekekassa…)». I dag morges lekte Nommin først godt med Carlisha en god stund, mens Frisbee lå i sofaen med meg. Etter vi hadde vært ute en tur, var det Frisbee som tok over og lekte med valpen. «For en heldig valp», tenkte jeg da. Han har ikke bare én voksen som vil leke med han, men to gode og snille voksne som «står i kø» for å leke. Er så glad i de snille trolla mine!

Jeg vil nok etterhvert forsøke å finne noen andre fine voksne å sosialisere han med også. Det hadde han nok hatt godt av.

 

Da jeg skulle til Lillehammer tidligere i uka, tenkte jeg skulle ta med Nommin på bytur, for å gi han litt nye erfaringer, og for å øve på å gå i bånd. Det viste seg at Nommin går jo helt fint i bånd på bytur. Ikke noe problem. Vi parkerte på Lilletorget og gikk hele gågata frem og tilbake. Han gikk lykkelig og trygg mellom mennesker, barnevogner og andre hunder, med logrende hale og hevet hode. Han fikk kylling av en hyggelig mann, og fikk lov til å hilse på annen valp. Til slutt måtte vi stoppe hos Skomaker Hilroy, slik at jeg fikk vist frem gutten min. Jeg tror Nommin koste seg på bytur

På lørdag gikk vi tur i Moelv sentrum, hovedsakelig på fortau langs bilvei. Det var også en ny erfaring (vi har omtrent ikke biler «Borti Svingen«, skjønner dere). Det gikk også veldig fint, og jeg er jo enormt stolt av valpen min, som er så trygg og stabil i helt ukjente settinger.

I dag har jeg tittet på kurs jeg har lyst til å melde oss på. Det gleder jeg meg veldig over!

 

Jeg har forresten blitt litt flinkere til å bruke Endomondo. Det er jo over ett år siden jeg registrerte meg, men det er først nå at jeg har begynt å bruke det. Det er faktisk morsomt å se på hvor langt man har gått, hvor lang tid man har brukt, og ikke minst kart over hvor man har vært.

Jeg lager også små notater om hvilken hund jeg har hatt med meg, og prøver å legge ved et bilde der hvor jeg har fått tatt bilde. Rett og slett for å trigge egen hukommelse. Sammen med kart, distanse og tid, håper jeg at det etterhvert kan bli noe å titte tilbake på, blandt annet for å finne turforslag.

 

Turer fra de siste par dagene

 

Til tross for turer på 3 og 4 km, og masse kos og oppmerksomhet hjemme, har Carlisha vært innmari krevende de siste par dagene. Hun er så intens, og skrur opp instensiteten ytterligere hvis hun skulle miste oppmerksomheten min. Jeg sa til Mamma at hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg trodd hun ventet løpetid. Det kunne det jo ikke være, for løpetiden hennes var jo akkurat over, sånn rundt nyttår. Da falt brikkene på plass. Innbildt drektighet. Igjen. Nå krysser jeg fingrene for at hun ikke bgynner med matvegringen. Det har jo vært det store problemet i forbindelse med innbildt drektighet tidligere. Så lenge hun spiser, skal jeg absolutt ikke klage på økt oppmerksomhetsbehov.

Dette ble jo litt om veldig mye forskjellig, men sånn blir det nå bare i blandt.

 

Ønsker dere en fin uke! 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

10 tanker om “Tenåringshund og byvandring

  1. Det er rart med det, men jeg tror at uansett hvor mange hunder man har og har hatt, så går mye av valpe- og tenåringsutfordringene i glemmeboka. Derfor er det veldig interessant å være med på kurs og/eller foredrag, for å få litt oppfriskning.
    Endomondo er en god følgesvenn, og som du sier, så er det en super måte å holde oversikt over forskjellige turer på. Til slutt kan man titte etter turer som er så og så lange utifra hva man har lyst og tid til akkurat i dag 🙂
    Kjersti postet nylig To korte i regnetMy Profile

  2. Vi har jo nå fått erfare alt dette jeg gjennom årene har lest og hørt om tenåringsopprør hos hunder. Skal innrømme at det til tider har vært slitsomt. Ayla er jo liten, så jeg kan bare plukke henne med meg om hun er sta og døv, men en større hund er det jo ikke så enkelt med. Merker jeg setter mer og mer pris på størrelsen 😛
    Uansett hva man som nybegynner har lest seg til på forhånd, eller har erfart «hundre» ganger før, så er det utrolig viktig å huske det du nevner: Det ER normalt, og det går over. Er utrolig trist at såpass mange ikke er forberedt på disse periodene, og dermed ender med å omplassere bikkja. Jeg har heldigvis for det meste klart å se det humoristiske i surringa til Ayla, bortsett fra når hun så spøkelser klokka åtte på morran 😛

    Må si Nommin høres veldig flink ut. Du vet vel bedre enn de fleste hvor slitsomt det kan være med en usikker hund, så derfor er det jo supert at han virker så trygg og stødig i ulike situasjoner. Og så har han jo supre storesøsken da <3

    Vi kan ikke hjelpe så mye til når det gjelder samvær med veloppdragne voksne hunder, men vi hjelper gjerne til med å øve på å omgås småtterier 😀
    Lene postet nylig Vi steller og stullerMy Profile

  3. det er da morsomt når bloggen har forskjellige innlegg, det gjør bare bloggen til dig og dine dyr enda mere «din blogg», om du forstår hvad jeg mente nu….
    flotte billeder 🙂
    ha en flott vinter/vår aften 🙂

  4. Slike input er ALDRI feil, og selv dem som har hatt hund i mange, mange år kan ha godt av å minnes på at tenåringshunden er bare en tenåring med det som følger med. Selv snille valper kan bli lettere hysteriske i tenårene 🙂 Jeg er også helt enig med deg at det ikke er bare bare å slippe valpen/unghunden sammen med masse ukjente hunder på «frislipp». Det kan fort bli bråk og knuffing i verste fall skader, både fysiske og psykiske hos den unge hunden. Slike erfaringer trenger den jo ikke. Men du er nå heldig som har et nettverk rundt deg av gode hunder som du kjenner, pluss dine egne 🙂 Det gir valpen trygghet og forutsigbarhet 🙂

      • Haha, ja, men det pleier jo bare å komme i kortere perioder, hvis valpen i utgangspunktet er en snilling 😀 Jeg har hatt en veldig snill valp selv, men til og med han har hatt sine greier. Et par uker var han veldig redd en statue, sånn utav det blå, mens nå enser han den ikke. Nå har han begynt å stille seg skeptisk til fremmede. Dette også fullstendig utav det blå. Han har jo alltid vært så glad i alle. Jeg tenker det er disse hormonene og utviklingen deres som gir dem slike ups and downs, men det viktigste tror jeg, er at vi bare ikke gjør for mye utav det, og gjør som vi pleier. Så blir de nok så fine, snille hunder til slutt 😀
        Emilie postet nylig Hundehelg på SotraMy Profile

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting