Agilitykurs med Nommin

Forrige helg var jeg og Nommin på agilitykurs! Nå er jo Nommin bare valpen, så dette var jo ikke et vanlig agilitykurs, med hinderinnlæring eller føringsteknikker. Det var rett og slett et «Forbredelse-til-agility-kurs«, hvor valper også kunne delta. Jeg har jo veldig lyst til å begynne å trene med Nommin etterhvert, og jeg ble veldig motivert av å være på kurs.

Vi lærte en hel masse leker og øvelser vi kan gjøre med hunden vår, for å forbrede den på å bli en god agilityhund. Øvelser som forbreder både hunden, og oss selv, på «ekte» agilitytrening. Vi gikk gjennom ganske mange momenter, så vi fikk ikke øvd noe særlig på hvert enkelt. Meningen var at vi skulle få med oss mange verktøy, som vi kunne bruke hjemme.

 

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva vi gjorde på kurset, slik at dere får et litt bedre inntrykk av hva slags agilitykurs vi egentlig har vært på.

 

Det var noen røde tråder som gikk igjen i hele kurset:

Instruktøren var opptatt av at vi skulle LEKE, ikke «trene», og vi at vi alltid skulle gjøre oss fortjent til at hunden vår ville jobbe med oss. Vi måtte ikke ta det forgitt. Vi forventer at hunden skulle være metalt til stede, og vi må forvente det samme av oss selv. Vi ble oppfordret til at vi burde prøve å ungå å lede hundene for mye med godbit. Når vi gjør dette «slår vi av» hundens hjerne. Instruktøren minnet oss på at det er viktig at hunden får sjansen til å tenke selv. Det er også innmari viktig at vi legger opp til at hundende skal MESTRE. Vi skal BYGGE OPP gode agilityhunder. Hun la også stor vekt på hundens helse og sikkerhet. Oppvarming er VIKTIG! Naturen er et supert sted for både fysisk og mental trening.

 

Vi begynte lørdagen med «sirkeltrening». Vi førte hunden både på venstre og høyre side, utside, og innside. Det er viktig at hunden lærer seg at det er greit å befinne seg på alle disse sidene av føreren, noen ganger nært, andre ganger lengre unna.

Vi ble tipset om måter å leke med hundeleker på. Instruktøren demonstrerte «bytteleken», en lek hvor de brukte to identiske leker. Hun kastet en leke, som hunden hentet, og kom tilbake med. Da kastet hun den andre leken. Slik fortsatt de. Dette kunne brukes til oppvarming, samt for å la hunden bli vant til at det er greit å løpe fra deg, og komme mot deg. Dessuten er det veldig allright i treningen, dersom hunden er vant med, og glad i, å leke med leker.

Vi fikk også tips om hvordan vi kunne få hunder som i utgangspunket ikke er interessert i slikt, til å ville leke med leker, og om hvordan vi kunne få hundene våre gira på å jobbe for lekene som belønning.

Vi øvde litt på å få hunden til å svinge rundt stolper/pinner (gjerdestolper e.l.). Etterhvert skal hunden lære hvilken vei den skal svinge, ved hjelp av fysiske og verbale signaler. Målet er blandt annet å få krappe fine svinger rundt vingene på hoppehinderne. Dette har jeg og Nommin drevet litt med på tur, hvor jeg har fått han til å gå rundt trestammer. «Bonuskylling«, tenker Nommin.

Etterpå brukte vi leken til å jobbe med «eksplosive starter».  Jeg og Nommin har ikke jobbet med noen «Bli» kommando, så dette ble vanskelig. Vi skulle gi hunden en «bli» kommando, og ikke gi den lov til å løpe, før vi merket at den var skikkelig giret og klar. Selvom vi ikke fikk jobbet noe særlig med dette, fikk vi jo sett hvordan andre gjorde det. Vi sal prøve oss igjen, når vi har øvd litt på å «Bliii».

Vi jobbet litt med fremmadsending med godisskål. Detter var jo noe Nommin virkelig likte. «Bare løpe fremover noen meter, for å gå godis? YES!»

Vi var også såvidt innom baklengskjeding av hinderkombinasjoner.

Selvom hundene ble satt i bilen mens vi fikk teorien bak øvelsene, var Nommin helt utslitt da ettermiddagen kom.

 

 

Søndagen begynte vi med å snakke om bakpartskontroll, og hvordan vi kunne hjelpe hunden å få et bevisst forhold til bakparten sin. Man kan bruke pappesker, bokser, krakker osv, og øve på at hunden skal gå oppi eller oppå, med to ben eller fire ben. Diverse triks (type frestyle) kan også være bra trening. Vi øvde litt på å rygge, f.eks inntil en vegg.  Rygging er noe som krever hunden er bevisst på bakparten sin. Dette var Nommin faktisk veldig flink til, men når han skulle balansere på stigen (som lå på bakken), ble det virkelig tydelig at gutten har absolutt ingen anelse om at han i det hele tatt har en bakpart. Vi kan nok ha mye morro med å øve bakpartskontroll.

Søndagen ble det en del mere  teori enn lørdagen. Det var helt greit, særlig for de unge hundene. Blandt annet snakket vi om å ikke ta fra hunden dens motivasjon og initiativ, ved å feile dem for mye. Dette gjelder både trening og konkurranse. Mangel på belønning kan for noen hunder være nok til at motivasjonen synker. Dette er noe jeg skal bære med meg. Nommin blir aldri en superrask hund, og jeg må beholde alt jeg kan av initiativ, fart og motivasjon.

Vi fikk en innføring i forskjellige måter å trene felt på, hovedsakelig «løpende felt» eller «to av to på». Hvordan man trener fremover, avhenger av hvilken metode man velger. Jeg vil gjerne lære Nommin at han skal kunne stå på feltene med bakbena på, og forbena av. Rett og slett fordi det føles tryggest. Nå er det jo ikke utenkelig at vi ombestemmer oss etterhvert.

Vi fikk også en kort introduksjon til slalomen, og ulike måter man kan trene denne på. Instruktøren poengterte at vi ville få utrolig mye igjen for det, hvis vi lærte hunden å gå slalom uten hjelp fra fører, helt fra start. Det kan jeg godt tro! Tinka var helt avhengig av å ha med marsjerende i takt med henne i hvertfall ett par år, før hun lærte seg å gå en selvstendig slalom. I løpet av de årene, var det nok ikke få vergringer vi fikk fordi JEG ikke klarte å holde takten, eller fordi JEG ikke klarte å være der Tinka mente jeg burde ha vært.

Særlig alléslalom og 2×2  ble nevt som gode metoder for å trene inn en selvstendig slalom. Jeg har veldig lyst til å prøve 2×2 metoden, så fort snøen blir borte på tunet, og jeg kan sette gjerdestolper i bakken.

Det var faktisk ikke mange agilityhinderne vi så i løpet av helgen. Vi balanserte på en del av stigen mens den lå på bakken (for å øve bakpartskontroll, og få en innføring i felt), vi «løp hopphinder» (løp mellom vingene, uten at det lå noen stang der) for å trene fremadsending med skål eller leke, og vi løp såvidt mellom to slalompinner. Det aller morsomste var jo selvsagt prøve tunell! Den første gangen vi prøvde, måtte jeg krabbe en halvmeter inn i andre enden for å lokke, men da var det gjort. Etter dette gikk Nommin både rett og buet tunell som bare det. Kjempestas!

 

(Bilde fra Biritreff denne helgen)

 

Nommin var utrolig fin å være på kurs med! Han var veldig oppmerksom og positiv hele helgen. Jeg hadde trodd han ville miste fokus etterhvert, men det gjorde han ikke. Han hadde fokus på meg, og ikke på alle de andre hundene som holdt på rundt oss.

Den følelsen, når en lykkelig hund sprinter rundt oss med en leke i munnnen og har det gøy, mens valpen min bare titter på den flaksende gladsaken som løper rundt, før han bestemmer seg for at det jo aller kulest å bli hos meg… DET er en deilig følelse!

 

 

Instruktøren ga oss tips til hvordan vi kunne bruke klubbens hindre på en trygg måte allerede mens hunden var valp. Blandt annet fortalte hun om hvordan hun setter valpene på feltene, sitter der og koser, pludrer og gir godis. Dette for å gjøre feltet til noe kult. Jeg har jo enda ikke bestemt meg 100 % for hvilken klubb jeg vil melde meg inn i. Klubben hvor jeg «hører til» trener så langt unna om vinteren. Jeg har dog ikke noe hastverk med å melde meg inn i noen klubb. Det som er så synd (synes jeg), er at man må ha gått nybegynnerkurs i agility, før man får komme på treningene i de fleste klubber. Nybegynnerkurs får man ikke gå før hunden er voksen. Ergo får man ikke tilgang til klubbtreninger og hindre før hunden er voksen. Da Frisbee var liten var han med på treninger helt fra jeg fikk han (da trente jeg jo med Tinka). Klart han hadde nytte av dette, selvom han ikke kunne gå hinderne det første året han var der). Det tar ikke lange stunden å la en nybegynnervalp få et par godiser på et tilfeldig felt. Det er vel få som er så dedikerte at de gidder å reise på trening bare for det, at jeg tror det ville vært et problem.

Jeg dro nå uansett på biltema for å kjøpe meg gjerdestolper! Mannen i kassa lurte på om jeg skulle trene agility. Jeg vil også prøve å få snekret sammen to hoppehinder, og til sommeren håper jeg på å få kjøpt tunell på Rusta i Sverige.

Da har vi nok å holde på med i hagen, frem til vi er gamle nok til å få være med på ordentlig 🙂

 

Selemerkene med Nommin sitt navn er kommet. Jeg synes selen ble innmari stilig!

 

 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

4 tanker om “Agilitykurs med Nommin

  1. Så flink Nommin er! Kjenner jeg føler meg litt hengende etter med Ayla, hun synes bare jeg er kulest hvis jeg ikke er der.

    Det høres ut som om kurset dere var på var veldig lærerikt og interessant. Det virker som om dere begge fikk mye ut av det, og masse å holde på med fremover. Kanskje Nommin kan vise Ayla?
    Lene postet nylig Ayla blogger: Jeg sliter ut mammaMy Profile

  2. for en flott weekend du og nommin har vært på !
    lærte jo masse der leser jeg, så morsomt for dere 🙂
    også så flott nommen er, skikkelig god gutt!
    flotte billeder 🙂
    stilig selemerke du har fått til han, hvor har du fått tag i det?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge

Subscribe without commenting