Tilbake – mange opplevelser rikere, en nyre og en haletipp fattigere.

Nå har det vært stille her lenge. Det er jo ikke det at det ikke har skjedd ting – for det har det absolutt. Jeg har rett og slett trengt en pause fra å blogge om alt vi gjør, og heller bare gjøre det. Jeg har lyst til å begynne å blogge litt igjen, men da må jeg ta en kort oppsummering fra de seks månedene som har gått, slik at dere «henger med» fremover. So here goes…

 

Despember 2014.

Nommin var på agilitykurs med Andy De Groote. Det var for viderekommende, og det var mye nytt og spennende å lære med tanke på føringsteknikker. Nommin gikk stigen helt alene for aller første gang. Det var en big deal, for det krevde mot fra gutten som ikke hadde helt trua på egen balanse og bakpartskontroll.

 

Bilder fra juleavslutning med ag-gruppa i Lillehammer Brukshundklubb

 

Dioz ble syk. Det begynte med at jeg syntes han sov mye. Jeg merket også at han hadde gått noe ned i vekt. Det ble flere turer til forskjellige veterinærer, hvor jeg forsøkte å få dem til å forstå at det hjelper ikke at katta ser oppvakt og frisk ut, han er syk! Til slutt ble han diagnostisert med nyrebekkenbetennele og satt på AB. Det ble en tøff periode med allergiske utbrudd på en barbert mage (pga ultralyd), men han kom seg fint igjen. Etter denne runden ble han satt på kortisonsprøye for allergien. Dette har fungert veldig fint for han.

Julen ble feiret i Mamma sitt hus, da hun var i Spania.

 

 

Januar 2015

Besøkshundkurs. Nommin og jeg begynte på kurs i regi av Røde Kors for å bli besøksvenner. For å bli besøkshundekvipasje skal begge kurses, og hunden skal til slutt testes. Vi visste vel ikke da hvor mye det kom til å bety for oss de neste månedene. Dette skal jeg komme tilbake til i ett eget innlegg.

Milepæler i agility! Nommin hoppet for første gang på høye hinder. Dette har jeg bevisst ventet med til han var over ett år, for å skåne kroppen hans. Han gikk også tolv pinner slalom for første gang. Og det fantes ikke fomling!

 

Det var en meget fornøyd hundefører som skrev i treningsdagboken den kvelden!

 

Februar 2015

Nommin ble syk. Hadde merkelige symptomer, som om han så syner. Jeg forstod at hadde smerter, men ikke hvor. Igjen samme «kamp» for å bli trodd når jeg sier at noe er galt. En dyrlege på Vet Sentrum på Hamar tok seg tid til å fordype seg i Nommin sin merksnodige måte å avreagere på, og fant etterhvert at slike symptomer ofte tyder på smerter i magen. To dager senere kom diareen. Full inflamasjon og antibiotika. Midt oppi alt fikk Pia også diaré. Jeg var utslitt i mamma-hjertet, og min mamma kom hjem fra Spania- en uke tidligere enn planlagt. Godt at jeg også har en Mamma som bekymrer seg, og tar vare på meg, når jeg er så opptatt med å ta vare på andre. Etter å ha vært nesten like mye på Vet Sentrum som hjemme i denne perioden, er han blitt kvitt skepsisen til veterinærkontorer. Nå er plutselig dyrleger kjempestas.

Vi flyttet hjem igjen.

Haletippen som ble kuttet av. Nommin hadde nettopp blitt bra av mageprobleme før jeg kuttet av haltippen hans i soveromsdøra. Klønete og klengete hund + klønete og distré matmor er ikke alltid en heldig kombinasjon. Nommin var like blid, løp rundt og logret og viftet blod over vegger gulv og tak. Vi dro til Mamma for å få blodstoppende, men det endte med at også Mamma fikk blod fra gulv til tak, og vi måtte dra til dyrlegevakta. Med blodig pysj, og med haletippen i en brødpose, ble det tur til Biri Dyreklinikk. Nommin fikk bandasje på halen, resept på medisiner og logreforbud (omtrent like håpløst som da Frisbee ble operert for mellomgulvsbrokk og fikk BJEFFEforbud). Halen leget seg fint, uten komplikasjoner. Den vil dog alltid være en centimeter kortere enn den skulle vært.

 

 

Vi begynte å trene til besøkshundprøven på demensavdelingen i Moelv. Dette var det eneste stedet hvor tenåringen min klarte å holde fokus. Der nede var han eksemplarisk. Alle andre steder var han tenåring til tusen.

Jeg og Nommin startet LP kurs med Lillehammer brukshundklubb.

 

Mars 2015

Mamma fikk endelig rødpusen hun har ønsket seg i «alle år». Han er en omplasseringspus på ca 3 år, og har fått navnet Brisco. Han har vist seg å være den herligste pusekatten Mamma kunne ønske seg. Han dukker nok mere opp på bloggen etterhvert.

 

 

Frisbee fylte 10 år!

 

Bilder fra våren 2015

 

Avsluttet LP kurs med Nommin. Vi er kommet lenger enn vi var, men bestemte oss for å vente med bronsemerkeprøven. Delvis på grunn av at Nommin sitt tenåringshode var VELDIG av og på (kanskje mest av…), delvis fordi vi ville fokusere på besøkstrening, da dette var noe tenåringshodet hans klarte å samle seg om.

 

April 2015

Nommin ble godkjent besøkshund! Vi hadde da vært gjennom 32 timer med kurs, og mentaltest for å teste egnethet som besøkshund. Veldig stolt! Det kommer som sagt. ett eget innlegg om dette.

 

Mai 2015

Nytt agilitykurs med andy De Groote. Jeg måtte jobbe for å holde oppmerksomheten til casanovaen min som aller mest ville sjekke opp søte hundefrøkner. Han var litt ukonsentrert lørdagen, sansynligvis fordi Carlisha akkurat hadde fått løpetid. Hun ble levert til Mamma, og på søndagen gikk det mye bedre. Spennende føringsteknikker, og mye ny input!

 

Juni 2015

Juni har så langt vært en innmari stri måned.

Dioz ble syk. Han var altfor rolig, og spiste lite. Jeg syntes det mindte mye om nyrebekkenbetennelsen han hadde i desember. Denne gangen fant dyrlegen ingen holdepunkter for dette, hverken på blod- eller urinprøver. Heldigvis begynner de dyrlegene å forstå at når jeg sier det er noe galt, så er det noe galt! De gikk derfor videre med ultralyd og kontrastrønken. Ultralyd viste flere store nyresteiner, og kontrastrønken viste at han høyre nyre nesten ikke filtrerte i det hele tatt. Dette har han sansynligvis levd lenge med, og var nok også årsaken til nyrebekkenbetennelsen forrige vinter. Ettersom den høyre nyren ikke fungerte, og i tillegg lagde trøbbel for gutten, i form av nyresteiner, ble det bestemt at nyren skulle fjernes. De trodde ikke denne nyren vill slutte å produsere nyresteiner. Katter kan leve fint med en nyre, slik som mennesker, så lenge den nyren som er igjen fungerer skikkelig.

Dioz ble operert 2. juni. Operasjonen gikk bra, og han var på bena igjen neste dag. Fordi han har fjernet den ene nyren skulle han nå ikke ha metacam. Han gikk derfor ett par dager uten smertestillende, før jeg ringte til dem og sa at det måtte han få. Vi fant en løsning for smertelindring, og etter det har han fungert fint. Vi holder nå på med nedtrapping at Vetergesic, som er den smertemedisinen han har fått. De første blodprøvene etter operasjonen, hvor nyreverdier ble sjekket var fine. Han skal til ny undersøkelse om ett par uker.

 

 

Frisbee ble også syk. En fredagskveld ble veldig plutselig veldig syk. Han kastet opp og ville ikke spise. Utover natta ble han bare slappere. Lørdag måtte jeg bære han inn i bilen for å komme oss til dyrlegen. Dyrlegen fant kun uspesifikke symptomer, kanskje luftveier, kanskje mage/tarm. Han hadde moderat feber, førhøyet hvite blodlegemer, og crp på over 200. Vi fikk antibiotika, og håpet på rask bedring. Den raske bedringen kom ikke.

Lørdagskvelden/natta og søndagsmorgen var det stunder jeg rett og slett ikke fikk kontakt med Frisbee. Noen ganger fikk jeg kontakt ett par sekunder, før øynene hans bare rullet bakover igjen. Da var jeg redd. Jeg tenkte at om han først skulle svinne hen for meg, så var det jo fint for han, at det skjedde hjemme. Samtidig lette jeg med lupe etter den trassigheta som jeg har forbannet meg over mange ganger. Den som gjør at Frisnee setter opp et trassfjess og sier «ikke f***, ikke nå», hver gang jeg ber han om noe han ikke har lyst til. Den kunne han trenge akkurat da!

Utover søndagen begynte han å løfte på beinet, for at jeg skulle komme bedre til når jeg koste med magen hans. Han var også våken en hel time i bilen. Måtte fortsatt bæres ut og inn. For å få i gutten næring, måtte han tvangsfôres. Det er så ukoselig og vondt å gjøre.

Mandagen gikk han ut i hagen selv, rullet seg litt i gresset. Tempen stabiliserte seg, og sent mandag kveld ville han ha litt godbiter. Jeg trodde jo at han var på bedringens vei da vi dro til dyrlegen tirsdag (dog var bedringen mye langsommere enn det vi hadde forventet/håpet på). Det var et slag i ansiktet at crp hadde steget til 225. Vi skjønte ingenting. Det ble bestemt at vi skulle ta han av Metacam (som også er febernedsettende) for å se om feberen kom tilbake. Det gjorde den heldigvis ikke.

Tirsdag gikk han ut av bilen selv, han spiste kylling helt frivillig, og han hoppet over de grønne kompostgrindene i hagen! Først Fredag begynte han å spise hundemat igjen (iblandet kylling vel og merke). Jeg ser bittesmå tegn til bedring hele tiden. Hårstrikken faller ut oftere og oftere, det er tegn på en mer aktiv hund som koser seg ute, og som har energi til å protestere hvis jeg setter i hårstrikken feil. Og endelig begynte crp å gå ned!

Han er nå 95 % seg selv når han er våken, og det går sakte fremover, men han sover fortsatt mer enn han pleide. Vi har gjort det veldig klart at det skal sette inn like mye innsats i å finne ut hva som er galt med Frisbee, dersom han ikke kommer seg helt igjen, som det ville blitt gjort med en yngre hund. Dette fordi Frisbee ikke har hatt tegn på alderdom i det hele tatt før dette. Han har det bra nå, og blir fulgt opp.

 

 

Introkurs i Smeller. Jeg og Nommin gikk et kort introkurs i Smeller. Vi kommer nok til å snuse litt mer på dette, om ikke annet så får hjertetrim hjemme.

 

Våren 2015

Det har blitt fine turer, og koselige stunder, innimellom det som har vært vanskelig og stressende.

Life isnt about waiting for the storm to pass – Its about learning to dance in the rain – Det lærte jeg av Tinka.

 

 


Slik feiret vi 17. mai

 

Nommin synes kameraten har sovet lenge nok

 

 

 

 


Nommin prøver å holde styr på Mamma sine sheltievalper, uten å lykkes helt.

 

Det var seks måneder «borti svingen» fort og gæ’li. Som dere ser er det veldig varierende kvalitet på bildene. Ettersom jeg ikke har fokusert på at alle opplevelser skal dokumenteres, fotograferes og deles, har jeg heller ikke hatt med kamera overalt (og det har faktisk vært godt med en slik pause). Det har derfor blitt en del mobilbilder.

Nå gleder jeg meg  til å lese andre blogger jeg følger, se hva som har skjedd på dem siden sist 🙂

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

8 kommentarer til “Tilbake – mange opplevelser rikere, en nyre og en haletipp fattigere.”

  • Selv om jeg selvsagt har fått med meg mesteparten av dette på FB, så var det veldig koselig å lese oppsummeringen din. Jeg har krysset fingre for både Dioz og Frisbee (og gjør det fortsatt), jeg har jublet for besøkshundutdanningen, og jeg har ledd spesielt av Nommins forsøk på å holde styr på valpene :p
    Godt å ha deg tilbake i bloggverdnen! 🙂

    • Ja, de jeg er venner med på min personlige profil får jo med seg det meste jeg synes det er verdt å dele 🙂 Skal prøve å oppdatere litt oftere fremover, her på bloggen også 🙂

  • Mamsen:

    Jammen godt at du har de kunnskapene du har når det gjelder syke dyr!
    Litt ille at ikke veterinærer tar eiere på alvor når de har syke dyr 🙁
    Tross mye sykdom Borti Svingen så har jeg sett mest positivitet av av både to- og fibente !

    Du er flink til å se små framganger, til å glede deg over dem.
    Du skal se at at bare jyplingen får hodet på plass så blir han brukandes både til LP og AG 😉

    Jeg ble innmari imponert når jeg var med dere på besøksrunden på demensavdelingen !
    Hadde ingen aning om at Nommin kunne oppføre seg såååå eksemplarisk. Og så mye glede å se hos brukerne når dere kom. Ble helt rørt jeg. Fortsett å kos dere med besøkene.

    Klem til hele gjengen Borti Svingen, jeg er stolt av dere…. og innmari glad i hele gjengen 🙂

    • Jeg tror de begynner å ta med på alvor på Vet Sentrum nå, jeg har heldigvis følelsen av det. Man må bare ikke gi seg når man føler noe er galt. Det er jo jeg som ser disse dyra nesten 24 timer i døgnet.

      Ja jeg har tro på at Nommin blir veldig brukbar til det meste jeg 😀 Sa Myrsnipa…

      Vi er glade i deg også <3
      Carina Josefine postet nylig Nommin, Besøkshund i Røde KorsMy Profile

  • Så kjempekoselig å se deg tilbake på bloggen igjen 🙂 Du har virkelig vært savnet <3 🙂

    Kjempefine og nydelige bilder du har lagt ut <3 🙂

    Huff det er så kjedelig når dyra våre som vi elsker av alt på denne jord blir syke, og dyr får jo ikke til å gi beskjed hva det er som feiler dem. Enkelte dyr har så store smerter at de blir passive, og de har forskjellige måter å reagere på.

    Av og til virker det som om alt av sykdom på dyr kommer samtidig. Det følte jeg i i 2007 og 2008 da det ene etter det andre skjedde med Corvette og Blondie. Vi vil jo det beste for dyrene våre. Dyrene dine er kjempeheldig som har deg som de bor hos, for bedre matmor og dyreeier enn deg finnes ikke! Du tar dyra dine på alvor, og gir deg ikke før du har funnet svaret på hva som feiler dem.

    Jeg er forelsket i Nåmmin jeg <3 🙂 Han er kjempenydelig, og med et nydelig og godt blikk. Den hunden tror jeg det bare bor godhet i <3 🙂

    Bjeffeforbud og logreforbud på en hund? Der fikk jeg litt å tygge på. Må være vanskelig ja.

    Ønsker deg og dyrene dine en kjempefin og god søndagskveld videre 🙂

    Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
    Toril postet nylig EKTE KATTEKJÆRLIGHET OG VENNSKAP MELLOM KATTER My Profile

    • Det er alltid hyggelig at man er litt savnet, når man har vært borte fra noe <3

      Det har vært veldig leit med disse syke dyra den siste måneden, og jeg håper at «vi» nå er på bedringens vei alle sammen. Dioz virker hvertfall som mer seg selv. Vi holder fortsatt på å trappe ned smertestillende, så han ikke skal slite med abstinenser også.

      Takk for koselig kommentar <3

      PS. Har ikke glemt bloggen din heller 😉
      Carina Josefine postet nylig Nommin, Besøkshund i Røde KorsMy Profile

  • Hu og hei, ser at du har hatt det travelt. Stakkars skal si dere har hatt mye å stri med. Nå satser vi på lysere tider, og masse morro fremover.
    Prima postet nylig Lp CupenMy Profile

  • Hjelpes meg, det var ikke småtterier både du og dyrene har gått igjennom. Problemene pusen min har med gommene blir bare småtterier i forhold. Håper de er ferdig med alle sykdommer. Håper også det går bra med den gjenværende nyren til Dioz!
    Fint å se deg tilbake i bloggelivet igjen! 🙂

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram