Honey og Capone søker «for-alltid-hjem»! – Hjelp å dele! (konkurranse)

Jeg har såvidt presentert mine to fosterkatter tidligere, men nå er det på tide å vise dem skikkelig frem. Honey og Capone er nemlig klare for å begynne letingen etter sitt «for-alltid-hjem»! Jeg synes de er fantastiske katter, og jeg kan ikke skjønne annet enn at der ute ett sted sitter det noen og venter på at akkurat disse to skal komme inn i livet deres. De vet det kanskje ikke enda. Og de vet ikke at kattene de ønsker seg er her hos meg. Derfor trenger jeg deres hjelp til å dele dette innlegget, slik at kattene, og for-alltid-hjemmet finner hverandre. Til slutt i innlegget vil jeg fortelle om en liten «gulerot», som kanskje kan oppmuntre deg til å dele innlegget. Et slags «takk for hjelpen».

 

 

Honey og Capone har jo desverre noen faktorer som gjør at de ikke stiller først i køen, når folk skal velge seg katt. De er ikke små søte kattunger lenger, og de er svarte. Jeg kan ikke forstå hvorfor svarte katter blir valgt sist, men både statestikk og erfaring viser at slik er det. I tillegg ønsker jeg meg at de skal få adopteres sammen. Min kontaktperson i Dyrebeskyttelsen sier det er altfor vanskelig, og at vi derfor bør legge dem ut for adopsjon hver for seg. Det er godt mulig hun har rett, men jeg må i alle fall forsøke.

Honey og Capone ble funnet ute på gata i Hamar i september, da de var rundt 4-5 månder gamle. De var hjemløse, og slett ikke i god form. Da de kom hit var de begge veldig tynne, fulle av mark, og ganske skeptiske til mennesker. Honey var den svakeste, og den reddeste. Capone var noe sterkere, både fysisk og psykisk. Allerede første uken ble det tydelig hvilket bånd de har. Honey så på broren hver gang hun var i tvil om hvorvidt noe var farlig eller trygt. Når Capone etterhvert begynte å male, da myknet Honey opp også. Litt etter litt.

 

Capone sjekker hva Honey driver på med

 

Måten hun ser på broren sin på, gjør det åpenbart at han har vært klippen i livet hennes, alltid. Blikket er fullt av beundring, tillit, respekt og kjærlighet. Han gjorde en god jobb, han holdt dem sammen, og han passet på, helt til Dyrebeskyttelsen tok de inn. Det tok litt tid for Capone å sluttet å være på vakt, og å passe på Honey hele tiden, før han sluttet å spise hver gang han fikk sjansen, og å passe på at søster spiste. Det tok litt tid for han å gi det ansvaret til meg, slik at han selv bare kunne være kattunge, slik kattunger bør få være.

 

 

Honey og Capone er begge store personligheter, som gir mye kjærlighet og glede til de som tar seg tid til å bli kjent med dem. De er sosialisert «Borti Svingen», og de som har fulgt bloggen min en stund vet at da at de er vant til liv og røre. De første par ukene hadde de riktignok sitt eget rom, men det varte ikke lenge før de måtte bli kjent med resten av fosterfamilien sin. Honey og Capone har virkelig imponert meg i møte med de andre dyrene.

 

Capone og bikkjetroll

 

Jeg har tre andre katter i alderen 5-13 år. Honey og Capone har vist at de tar signaler fra andre katter veldig godt. De er meget respektfulle ovenfor andre katter, og det har ikke vært antydning til konflikt. De setter enormt stor pris på å få leke med de voksne kattene, men de er aldri pågående, og de venter til en av de voksne tydelig viser at lek er velkommen.

Jeg har også tre hunder, tre ganske aktive, bråkete og store hunder. To Bearded Collier (8 og 11 år) og en Collie (2 år). At hundene var en del av familien, en del av alt dette nye som var trygt og godt, har liksom bare vært en selvfølge for Honey og Capone. Selv Nommin, min 2 årige klumsete og vimsete collie, som tidvis tygger på dem, snubler i dem, og kaster seg ned på gulvet oppå dem (fordi han tror han er kattunge selv), har de akseptert som familie, og lekekamerat.

 

 

Her en liten videosnutt jeg tok opp den første gangen hundene fikk lov å være med på rommet deres. Som dere ser er de ganske åpne for nye bikkjebekjentskaper!

 

 

 

Selv om Honey og Capone har mye til felles, er de også veldig ulike. De har hver sin unike personlighet, som har kommet mer og mer til syne etterhvert som de ble friskere, sterkere og tryggere.

 

Mister Capone bærer nok fortsatt noe preg av å ha hatt ett så stort ansvar da han var liten. Han har en klokhet og verdighet over seg, som man sjelden ser hos så unge katter.

 

 

Når det er sagt, så tar det ikke mere enn en fjærpinne, en ball, eller en liten invitasjon fra søster, før han raser rundt på gulvet som en liten kattunge. Han er alltid klar for lek! Han er en skikkelig kosekatt, som kan ligge på fanget og male i timesvis. Du behøver ikke se på han en gang, for at han skal begynne å male. Det er nok at han kommer inn i ett rom og ser deg.

 

 

 

Han elsker å snike seg opp i senga om natta, legge seg tett inntil og bare kose. Han er utrolig tålmodig med sin søster, og kommer ofte for å sjekke hva hun holder på med.

Capone er rett og slett en fantastisk og fasinerende mix av klokhet, verdighet, lek og godhet.

 

 

Lille Miss Honey er en sprudlende frøken. Hun vil være med der det skjer, og er aldri langt unna. Hun følger ofte etter meg for å se om jeg kanskje har en Dreamies eller litt våtmat på lur, kanskje litt kos eller en fjærpinne. Og det gjør hun med halen så høyt at den tipper fremover. Hun blir kjempe happy hvis jeg ikke lukker dodøra når jeg går på do. Hun vil som sagt være der det skjer… Honey knyttet bånd til hundene, allerede før hun ble skikkelig trygg på meg.

 

 

 

I motsetning til sin bror som sniker seg opp i senga og legger seg rolig, hopper Honey opp i senga og gnir fjeset sitt mot fjeset mitt. Man kan ikke overse Honey. Hun er så søt og positiv at ikke ønsker man å overse henne heller.

 

 

 

Hun er en skikkelig happy-go-lucky katt,  sin brors fjasete motstykke.

 

De har begge egenskaper den andre ikke har, de utfyller hverandre perfekt. Med begge to, har man alt.

 

«Men to katter på en gang, blir vel litt mye?» tenker du kanskje? Joda, to spiser mer mat enn én. To bæsjer også mer enn én, så man må plukke to ganger så mye bajs ut av doen. Du må også betale for to vaksiner i året, og dobelt så mye for ormekurer i løpet av livene deres.

MEN…

Jeg vil likevel påstå det er mindre jobb med to katter. Det er lettere å overta to katter som er så sammensveiset, enn det er å overta kun én. Har du kun én katt, er du dens eneste lekekamerat, den eneste kilden til selskap og kos. Det er ett stort ansvar, og det er vanskelig for familier som er borte på dagtid. Dere vil jo da komme hjem til en katt som har vært mutters alene hele dagen, ligget på lading, kanskje kjedet seg og vært ensom, Den vil da være sugen på kos og lek. Da er det bare å utsette middagen og evt andre ærender, for pus trenger deg! Har man to katter, vil disse ha selskap av hverandre mens du er borte. De vil ha mulighet til å leke og kose, og de vil ikke ha følelsen av å være alene. Dette er spiselt viktig for innekatter, og dessuten for alle katter som ikke er gamle nok til å gå ut enda.

Studier har vist at voksne katter fra samme kull oftere spiser sammen, koser og steller hverandres pels. Skal man først ha to katter etterhvert, kan det derfor være fint å ta to stykker samtidig.

Forholdet Honey og Capone har, gjør at jeg virkelig vil gjøre en innsats for å forsøke å gi dem ett godt hjem, sammen!

 

Honey koser seg med kattemynte

 

Capone (t.v.) og Honey

 

Det perfekte for-alltid-hjemmet er innstillt på et ansvarlig kattehold, hvor vaksiner, helsesjekker og ormkurer blir fulgt opp.  Jeg ønsker meg et hjem hvor kattene blir servert kvalitetsmat, og blir holdt forsikret (dersom dere ikke har en «buffer» på konto for når man trenger dyrlege). Vil dere ha utekatter, ønsker jeg at dere har vurdert uteforholdene som trygge. Jeg synes for eksempel ikke kattene bør slippes ut nær en stor trafikkert vei. Skal de være innekatter, må det legges til rette for at de får brukt sine instinkter og får stimuli innendørs (det kan jeg være behjelpelig med, ettersom det er noe jeg brenner for og har stor interesse for).

For-alltid-hjemmet kan gjerne ha voksne snille katter fra før, ettersom Honey og Capone har vist seg å være veldig respektfulle og allrighte mot eldre katter.

For-alltid-hjemmet kan gjerne være ett hundehjem! Honey og Capone er så glade i hunder! Jeg vil tro det kan ta litt tid å bli kjent med nye hunder, akkurat som det tar tid å bli kjent med nye mennesker, men de er altså godt vant med hunder. Store, vimsete, bråkete hunder. Dette er jo en av de tingene som jeg føler kanskje gjør de litt unike som unge omplasseringskatter fra Dyrebeskyttelsen.

 

 

Capone og Frisbee

 

Jeg åpner gjerne huset for Honey og Capone, dersom for-alltid-familien skal på ferie. Jeg har selv innekatter, og har kattegård, så her vil de ha det trygt.

Hvis du ikke har mye erfaring med katt fra før, men føler at det er noe ved disse to som fanger oppmerksomheten din, og snakker til hjertet ditt, så ta kontakt! Disse kommer med «instruksjonsmanual» om du ønsker det, og jeg stiller opp, dersom det skulle dukke opp spørsmål. Når som helst!

Honey og Capone er kastrert, chippet og fått sin første vaksine. De omplasseres gjennom DB avd Hedmark, mot et omplasseringsgebyr.

 

Honey

 

Som jeg nevnte innledningsvis, er det så viktig å få delt dette innlegget med så mange som mulig. Jo flere som får se innlegget, jo større sjanser er det for at det perfekte for-alltid-hjemmet får øye på dem. Jeg har virkelig lyst til å gi disse to veldig gode odds!

Derfor har jeg spurt Andre ved Petpack.no om å hjelpe meg med en liten «gulerot» til de som vil dele dette blogginlegget. Det har han sagt de vil gjøre!

Petpack.no er en abonnementstjeneste hvor hunden eller katten får tilsendt en pakke hver måned. Hver pakke inneholder en god miks av godteri, leker og helseprodukter. Hver pakke er unik og inneholder mellom 3-5 produkter. I utvalgte perioder har de temamåneder som kan hjelpe til med å bedre kattens eller hundens helse gjennom året.

Bedriften har også opprettet en donasjonskonto. Pengene skal gå til en hunde- eller katteorganisasjon som kundene selv bestemmer gjennom en avstemning på facebooksiden deres. Det er sånn jeg setter pris på hos en  bedrift!

 

blogg20

 

Blandt de som deler, trekker vi ut en vinner som får tilsendt januarpakken gratis som en takk-for-hjelpen-gave (selvsagt uten å tegne abonnement). Legg derfor igjen en kommentar om at du har delt (med mailadresse så jeg kan kontakte deg), og om du har hund eller katt), eller send meg en mail på bortisvingen@gmail.com.

 

Skulle du ha spørsmål om Honey og Capone, eller bare er nysgjerrig, ta gjerne kontakt for en katteprat! Ring  på telefon 46 62 49 89 eller send mail på bortisvingen@gmail.com. Vi bor i Ringsaker, Hedmark, og tar gjerne i mot besøk om noen vil hilse på!

Takk for at du tok deg tid til å lese om Honey og Capone, for at du deler og for at du hjelper meg å gi disse fantastiske pusekattene gode sjanser til å finne sitt for-alltid-hjem!

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

14 kommentarer til “Honey og Capone søker «for-alltid-hjem»! – Hjelp å dele! (konkurranse)”

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram