Honey og Capone – oppdatering!

Beklager sen oppdatering om kattungene. Jeg ville egentlig at alt skulle være klappet og klart og i orden før jeg fortalte det til alle og enhver. Dette har vært en veldig omstendig prosess, med mange lange samtaler og og netter med tenking.

 

 

Jeg har snakket med helt fantastiske mennesker fra fjern og nær. De eneste som bodde innen rimelig avstand, var her på besøk, men syntes det var litt voldsomt å ta på seg to kattunger i stedet for én. Jeg skjønner den. Jeg har hatt lange samtaler med bekjente i Dyrebeskyttelsen og med Mamma. Og med Dioz sin oppdretter. ja, hvordan er hun involvert i alt dette, lurer du kanskje på?

Midt i denne prossessen ringte Dioz sin oppdretter, Toril, for å fortelle at kullet hvor jeg skulle få en abyssiner endelig sansynligvis var på vei. Jeg har savnet å ha en abyssiner siden vi mistet Dioz. Jeg savner det tillitsfulle, rampete, plageånd- og apekattgemyttet. Jeg savner det så veldig.  Og Toril har vært så søt å tilby å gi meg en kattunge. Først ble jeg veldig spent og glad.

Så knøt det seg i magen min og i brystet mitt. Ting ble plutselig helt feil. Her hadde jeg to trivelig og flotte katter, som har glidd fantastisk fint inn i gjengen «Borti Svingen». Også skal jeg «bytte dem bort», risikere at de havner i hvert sitt hjem, bare fordi jeg vil ha en abyssiner? Det var ett dilemma. Jeg savner virkelig å ha en abyssiner. Jeg har ikke lyst til at abyssiner-eventyret skal ende, bare fire år etter det begynte. Jeg har jo akkurat forelsket meg i rasen, også ble Dioz borte for meg. Min første og eneste abyssiner.

Jeg snakket mye med Mamma. Mammaer skal jo vite alt. Om det økonomiske med å ta på seg en rasekatt vs. to huskatter, om hva hjertet følte og hodet tenkte. Vi snakket om hvordan jeg ville føle det om jeg fikk en abyssiner nå, ville jeg da tenke på om Honey og Capone hadde det bra? Ville det gnage litt i magen? Ja. Det ville det. Hvis jeg beholdt Honey og Capone, ville jeg tenke på at jeg skulle jo heller hatt en abyssiner? Nei, ikke på samme måte.

Jeg har snakket mye med Toril, og hun har lovt meg at toget er ikke gått, dersom jeg venter med en abyssiner. Det kommer flere kull, kanskje på et tidspunkt det passer bedre. Tilbudet hennes står ved lag, og det setter jeg enormt stor pris på!

Jeg har snakket med ei innmari trivelig dame jeg kjenner i Dyrebeskyttelsen, og fått gode råd. Hun var enig i at kattungene nå har det best her. Det var en «big deal» for meg å få avklart at hvis de skulle bli her, så må det være okay at de blir innekatter.

Mange tanker, følelser og samtaler ble det, men nå er det bestemt. Kattungene blir her livet ut. Honey og Capone hører til «Borti Svingen».

 

Sånn blir det…

 

Tusen takk til alle som delte. Det har kommet mange fine samtaler ut av det, og det har ført til at ett par andre katter fra organisasjoner  i andre deler av landet har fått nye hjem. Når menneskene først hadde bestemt seg for å ta kontakt, så ble det katt «åkke som» fra sitt eget nærområde. Det er fint å tenke på! Selvsagt skal en av de som delte og kommenterte, få premien sin. Kommer tilbake med vinner etter å ha kontaktet vinneren selv og sponsor.

 

Nylig oppdaget jeg at Honey hadde fått sår i munnvikene. Vi visste ikke på dette tidspunktet om det var virus, eller en allergisk reaksjon. Det kunne f.eks være herpes, som kan komme og gå hele livet. Min første tanke var at jammen er jeg glad hun er her, når hun trenger medisiner og ekstra omsorg, spesielt om dette er noe hun skal ha til og fra hele livet. Nå har hun gått halvannen uke på antibiotika, og sårene ser fine ut. Det kan se ut som hun hadde en allergisk reaksjon på shampoen jeg brukte da jeg dusjet av henne siste rest av utekattmøkk og -lukt. Jeg bruker katteshampo for sensitiv hud, men det betyr jo ikke at hun ikke kan være allergisk for noe i den. Tiden vil vise om det kommer tilbake eller ikke, uansett skal vi nok takle det 🙂

Velkommen til familien småpuser (som for lengst har vokst i fra både Chloe og Junior i størrelse)!

 

På dette bildet av Honey (nærmest) klart noe hun har jobbet med lenge! Hun har fått Lillepus (bakerst) sin tillatelse til å være med på Carlisha-kveldskos! Lillepus liker egentlig ikke å dele hunden sin med noen, så dette var ett stort øyeblikk i en liten Honey-frøkens liv!

 

Jeg laget en «kattemanual» til en familie som var her for å se på kattene, ettersom de hadde aldri hadde hatt katt tidligere. Tenkte jeg skulle legge den ut etterhvert, tilfelle andre som tenker på å skaffe seg katt, kan ha nytte av den.

 

Jeg har jo vært ganske opptatt etter jul, og sa særlig av to ting. Lillepus sin sak, og jobben min. Det er nå klart at saken om Lillepus og hvordan hun ble feilbehandlet, vil bli sendt inn til forbrukerrådet, mattilsynet og evt. veterinærmedisinsk rettsråd. Klinikken som behandlet henne sier nemlig følgende:

«Vi kan ikke se at det er gjort feil i undersøkelsene, oppfølgingen og behandlingen av Lillepus»

De som har lest saken om Lillepus,  forstår nok godt at det kan jeg ikke slå meg til ro med. Det kommer mere om dette, da jeg tror det er for lite informasjon om hvordan man kan gå frem på en grei måte, når man føler dyrlegen har gjort feil. Jeg har funnet veldig lite informasjon på nettet, fra folk som faktisk har vært gjennom prossessen selv. Klinikken hvor Lillepus ble feilbehandlet sa at de ikke hadde opplevd å ha misfornøyde kunder før. Etter folk fikk vite om Lillepus, har derimot flere fortalt meg sine historier derifra. Dersom dyrlegen oppriktig aldri har fått beskjed om disse tilfellene, er det jo synd at det aldri ble sagt i fra. Det er vanskelig å vinne frem i slike saker, det vet jeg. Jeg vil derfor skrive litt fra det jeg har lært om rutiner ved klagesaker, og hvordan jeg opplever alt dette. Jeg må tenke litt på hvor mange detaljer det er greit å dele. Er det greit å nevne involverte klinikker ved navn? Skal jeg heller sende dette på mail til de som har personlig interesse av det? Litt slike ting må jeg tenke over.

 

Noen har fått med seg at jeg har begynt å jobbe litt på Innlandet hundesenter. Litt sånn plutselig har jeg  fått muligheten til å starte på Innlandet Hundesenter sin hundetrenerskole! Det er så bra, og jeg ble så glad! Jeg begynte modul 1 (av fire) nå i helgen. Jeg regner med å bruke halvannet år, eller mer, på hele utdannelsen. Det blir godt å få papirer på at jeg kan det jeg kan, samt å dekke opp de områdene jeg ikke har så mye erfaring 🙂 Skal skrive mer om det også.

Jeg skal holde unghundkurs og hverdagslydighetskurs rett etter påske, så er du interessert kan du gå inn på Innlandet hundesenter sine hjemmesider, eller sende meg en melding så skal jeg hjelpe deg videre! Jeg er så heldig som får lov å jobbe med noe jeg elsker å drive med!

Så ble det litt av hvert i denne bloggposten også. Slik blir det når man ikke har oppdatert på en stund 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

4 kommentarer til “Honey og Capone – oppdatering!”

  • Liv torhild emberland:

    Kjære deg.
    Så fint å høre noen ord fra deg igjen…..? har deg og dyrene stadig i tankene og lurer på hvordan det står til.
    Gratulerer med å selv ta de 2 kattungene. Det høres ut som det var et riktig og klokt valg…..og kattene ikke minst…er heldige som får være hos deg og «gjengen».
    Gratulerer også med jobb hvor du skal utdanne deg over 1,5 år. Flott altså. Men så mye jeg har skjønt at du allerede fra før av kan, så går det der som en lek for deg☺ og som du sier…du får jobbe med noe du elsker.

    Ønsker dere alle «Borti svingen» alt godt, og gleder meg til å høre fra deg/dere snart igjen.

    Varm klem fra Liv Torhild ?

    • Tusen takk for veldig hyggelig kommentar, Liv Torhild 🙂
      Jeg håper jo at dette var det riktige valget, for kattungene, for meg, og ikke minst for de dyra som allerede bor her. Jeg er VELDIG lykkelig for at jeg får denne sjansen til å ta den utdannelsen. Jeg holder jo allerede noen kurs nå, og det er jo dette jeg vil drive med! Denne utdannelsen vil hjelpe på det jeg ikke har så mye erfaring med selv. Det blir godt å få med seg!
      Carina Josefine postet nylig Ny med katt?My Profile

  • Det overrasker meg ikke at de endte opp med å få sitt for alltid-hjem hos deg, veldig koselig! Og veldig spennende at du er i gang med litt jobbing, høres ut som midt i blink!
    Lykke til med alt rundt Lillepus sin sak, det er godt at noen orker å tak kampen.

    • Nei, det overasket ikke Mamma heller :p Det overasket nok meg selv mer.
      Veldig spennende å forsøke meg i jobb igjen. Jeg har vært utrolig heldig, som har fått sjansen til å prøve meg med tilpasset mengde, og som får lov å jobbe med noe jeg elsker å drive med!

      Lillepus-saken kommer til å ta tid, det er flere instanser som skal ha den, og hver av dem vil kreve både forbredelse og behandlingstid. Jg har bestemt meg for å ta dette så langt jeg kan og må. Rett og slett fordi det er galt at de skal kunne frasi seg ansvaret for feil de gjør med dyr på den måten,
      Carina Josefine postet nylig Ny med katt?My Profile

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram