Tiden etter Frisbee. Agilitytrening og bilder.

Først vil jeg takke for all støtte, koselige meldinger og medfølelse etter vi mistet Frisbee’n vår. Dagene etter Frisbee ble borte har vært rare. Anderledes. Flere har ytret bekymring for hvordan det går med Carlisha. Hun var jo Frisbee sin beste venn. Selv hadde jeg regnet med at det skulle gå greit. Hun er jo vant til at Frisbee er ett par uker hos Mamma nå og da, spesielt i forbindelse med løpetid. Men Carlisha visste nok bedre.  Hver gang jeg kom inn utgangsdøra, trodde hun Frisbee ville komme rett bak meg. Da han ikke gjorde det, gikk hun og satt seg inntil veggen i stua, og bare tittet forvirret rundt seg. Der satt hun hele den første dagen. Ikke ville hun ha godis heller.

Jeg bestemte meg for å være litt ekstra aktiv med Carlisha de neste dagene, for å få tankene hennes over på noe annet. De siste par ukene har vi brukt mye tid på å trene ymse triks her hjemme. Det har vært koselig og morsomt. Vi kunne ikke gjøre sånt da Frisbee var her. Jeg savner Frisbee veldig. Jeg savner hans lykkelige vesen og hvordan han fikk med til å spurte ut i latter flere ganger om dagen. Jeg må jo likevel få si at det har åpnet for nye muligheter, når det gjelder aktivisering av Nommin og Carlisha her hjemme. Frisbee ble helt bajas hvis han forstod jeg trente med andre enn han. Og jeg lot han få viljen sin. Det var bare en av flere ting Frisbee fikk lov å styre etter Tinka ble borte. Skulle det trenes triks/lp/agility her hjemme – skulle det være med han.

Ett par andre ting Frisbee styrte var at han nektet Nommin og Carlisha å leke inne, og han nektet dem å tigge ved bordet. Det var hans jobb. Nommin og Carlisha begynner nå såvidt å utforske hva som er lov, hva de kan gjøre, når Frisbee ikke her.

Carlisha var ikke helt seg selv de første dagene, men med ett par trikse-økter om dagen gikk det raskt bedre. Hun har også fått være med på Nommin sin demensavdelig, og hun har trent agility. Nommin ser ikke ut til å være særlig berørt, bortsett fra noe forvirring over at ingen bjeffer når vi skal ut, og at han dermed føler han må ta på seg den oppgaven selv.

Det har vært godt for meg også, å prøve å holde meg  opptatt med Carlisha og Nommin. Når Tinka ble borte, taklet jeg det ved å gå i skogen, gå hver eneste topptur på Ringsakerkartet. Denne gangen har jeg fokusert på å aktivisere bikkjene. I tilegg til at Nommin har vært på Elverum og fått prøve littegrann rally lydighet, har jeg også vært to ganger på Bokrudstad i påsken, for å trene agility med begge bikkjene.

Carlisha er tilsynelatende tilbake til sitt lykkelige vimse-hoppe-sprette-fjase vesen 🙂

 

 

 

 

 

 

Tenk at det dumme arret på nesa til Nommin, nå har blitt et kjært minne om Frisbee, og den gangen Nommin stod og slengte en gummiball i fjeset til Frisbee i omtrent en halvtime, før Frisbee veldig tydelig sa i fra at «NÅ ER DET NOK»

 

 

 

 

 

 

Nommin har også trent litt på ymse øvelser og triks for bakpartskontroll. Den er mye bedre enn hva den var da han var yngre, men han har fortsatt en del å gå på! Jeg håper jo at etterhvert som dette blir bedre, vil han også føle seg mer komfortabel på både stige og vippe.

 

 

Jeg har forresten nå laget en side på bloggen om meg som hundeinstruktør. Ta gjerne en titt 🙂

 

Og med disse bildene av fornøyde bikkjetroll, ønsker vi dere en skikkelig koselig påske!

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

8 kommentarer til “Tiden etter Frisbee. Agilitytrening og bilder.”

  • Lene:

    Når en dør lukkes, åpnes en annen. Det er noe i det. At du finner nye gleder med de hundene du har igjen, betyr jo ikke at det sletter det som var. Det er bare annerledes.

    Herlig å se glade hunder som løper og koser seg med treningen. Også godt å høre at det går bra med dem begge etter at storebror ble borte. Veldig godt å se at du klarer å finne trøst og glede i de to pelsballene du har, og sikkert også de mindre skapningen Borti svingen.

    Påskeklem til alle trollene, også det på to bein 😀
    Lene postet nylig Påskehund med vennerMy Profile

    • Det er jo med veldig blandede følelser at vi koser oss med ting vi ikke kunne gjøre mens Frisbee var her. jeg får jo litt dårlig samvittighet av det. Men det gjør jo ikke at jeg savner Frisbee og påfunnene hans mindre. Jeg savner han virkelig <3
      Carina Josefine postet nylig Tiden etter Frisbee. Agilitytrening og bilder.My Profile

      • Lene:

        Selvfølgelig savner du han. Han var jo godgutten din i nesten 11 år, noe annet ville være rart. Men dårlig samvittighet skal du ikke ha. Frisbee hadde et fantastisk liv, et drømmeliv for en hund som han, og ingenting av det blir jo borte bare fordi noen ting kan gjøres annerledes nå. Det er jo heldigvis ikke sånn at en glede stryker ut en annen. Du gledet deg over sånn det var med Frisbee, og at du nå gleder det over hvordan ting gjøres uten han, forandrer jo ikke på det. Det er to ulike måter å få glede på, men ingen av dem er rett eller feil. Ergo, du har ingenting å få dårlig samvittighet for <3
        Lene postet nylig Påskehund med vennerMy Profile

        • Det er det som er med sorg, at følelsene er «all over the place». Det er kort mellom latter og tårer, og det finnes ingen fasit. At det dukker opp dårlig samvittighet, er vel bare en del av dette sammensuriet av følelser. Takk for trøstende ord <3
          Carina Josefine postet nylig Vis bikkja hvem som er sjefen!My Profile

  • Så kjempekoselig å lese oppdatering fra Bort i Svingen <3 🙂 Kjempefine bilder du viser oss 🙂 Blir i kjempegodt humør å se på bildene dine 🙂 Agilitytrening ser kjempemorsomt ut, og det hadde vært kjempegøy å prøve en gang 🙂

    Ønsker deg en kjempefin og god kveld videre vennen 🙂

    Purr, purr, og stor klem fra Toril og kattene
    Toril postet nylig BILDER FRA TRØNDERKATTEN SIN UTSTILLING I AUTRONICAHALLEN 19.03 – 20.03.2016 🙂My Profile

  • Nina:

    Lenge siden jeg har vært innom deg og nå, det har blitt veldig lite blogging og blogglesning i det siste.
    Så veldig trist å lese om Frisbee, den avgjørelsen om at nok er nok må være utrolig tøff å ta. Det ser ut som han var glad til det siste, og det er kanskje en trøst, at det ikke gikk så langt at det var som å ta en annen hund til veterinæren.

    Jammen meg har Nommin blitt en stor og fin gutt siden sist jeg var innom, lekker altså! Må stikke innom oftere for å «sikle» litt. Collier er flotte.
    Nina postet nylig Tre gode venner på skogsturMy Profile

    • Det har vært labert med blogging fra meg de siste månedene, men begynner å få overskudd igjen nå 🙂 Det er en veldig trøst at Frisbee var glad til det siste. Jeg er faktisk veldig lettet over at det gikk på den måten det gikk. Jeg hdde gruet meg til den tiden hvor man går og lurer på om tiden er inne, eller om det er for tidlig. Det er så vanskelig.

      Ja Nommin begynner å se skikkelig voksen ut nå 🙂 Blir nok flere bilder av han fremover også ! 😀
      Carina Josefine postet nylig Vis bikkja hvem som er sjefen!My Profile

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram