Påsken er vel overstått. Det har blitt ett par turer, og hele tre ettermiddager i treningshallen på Bokrudstad. Stor stas for både meg og bikkjene! Mens vi var i hallen, hadde jeg lyst til å få til noen bilder av meg selv og bikkjetrolla sammen. Igjen og igjen viser det seg at jeg og hundene har helt ulike oppfatninger av hvordan slike bilder bør være. Jeg har én plan, hundene troller sammen en annen. Etter et par tafatte forsøk på å få viljen min, går vi for deres plan: fjase kose leke rulle tulle.

Dette bildet synes jeg selv ble veldig koselig, og veldig typisk oss.

Carlisha prøvde jo tidvis å ligge pent, og ble lettere oppgitt over oppned gutten til høyre

Det må jo sies, at deres plan er som regel den beste. Fjasebildene er jo mye mer «oss», de viser mer personlighet.

Ett bilde hvor vi ser nogenlunde normale ut, lot de meg likevel få.

Glad gutt! 

Nommin er jo ganske rå på å snurre rundt. Han trenger ikke store hintene for å vite hva jeg mener.  Carlisha er litt forsiktigere i sine «snurrer» enda, og må helst vises med tydelige tegn. Synkronsnurring er fortsatt utforende, men veldig gøy!

Det er fortsatt innmari rart å ha bare to bikkjer. Noe mangler. Samtidig er det veldig koselig å ikke ha flere enn at begge kan være med på trening samtidig, og at jeg faktisk har energi til å trene dem begge to (selvom da er jeg rimelig sliten!).

Plutselig gjør både Nommin og Carlisha «Frisbee-ting».  Carlisha satt plutselig i gang med høylytt bjeffing da vi skulle dra hjem fra Mamma i går. Nommin har begynt å tigge ved bordet, og Carlisha bjeffet plutselig på en bil vi møtte, da vi var ute og kjørte i dag. Det var en Frisbee-greie, som han igjen lærte av Tinka. Både bjeffing og tigging er jo egentlig uvaner. Jeg ignorerer dem, mens jeg i all hemmelighet blir varm om hjertet.

Denne uken skal jeg bare kose meg sammen med bikkjene og kattene, og lade opp til kursstart neste uke. De neste ukene blir det jobb tre kvelder i uka, med hverdagslydighetskurs, unghundkurs, og kurs for barn og hund. Gleder meg 🙂