Hva skjer i Lillepus-saken?

Jeg har jo hele veien vært litt usikker på hvor mye som er riktig å dele her på bloggen, når det gjelder Lillepus-saken. Det er jo tydelig at veldig mange vet veldig lite om at det finnes klagemuligheter når dyrlegen gjør feil. Etter å ha hørt om hva Lillepus gikk gjennom, og at jeg tar saken videre, har flere sagt «skulle øsnke jeg visste om disse mulighetene da jeg opplevde noe av det samme». Jeg har derfor bestemt meg for å fortelle om hva som foregår i denne saken etterhvert som det skjer, for så sansynligvis å skrive ett sammendrag og en artikkel når det hele er over. Foreløpig vil jeg utelate navn på klinikk og detaljer rundt journaler og kommunikasjon. Dette er jo ikke hemmelig, men jeg synes det er realt å gjøre det på den måten.

(Hvis du ikke har lest om hva som skjedde med Lillepus, vil dette innlegget sansynligvis ikke gi så mye mening for deg. Du kan lese forhistorien her.)

 

Det har jo skjedd en del siden jeg skrev om saken forrige gang. Jeg fikk jo aldri noe mer svar på brevet jeg sendte, annet enn at det ble takket for tilbakemeldingen. Det var ingen beklagelse, ingen svar på alle spørsmålene mine. Da jeg skrev det forrige blogginnlegget, hadde jeg mer eller mindre slått meg til ro med det, og håpte bare de hadde lært.

Etterhvert som jeg fikk alt som hadde skjedd litt på avstand, grublet jeg mer og mer på hvordan dette kunne skje. Hvordan kunne en tilsynelatende seriøs klinikk ta så feil? Og hvordan kunne de så overse mine spørsmål, og ikke en gang beklage det som hadde skjedd? Deretter gikk det smått og sen opp for meg at på grunn av dette ville Lillepus være uforsikret frem til hovedforfall. Dette ene sykdomstilfellet gjorde at hun brukte opp hele forsikringssummen sin (og enda en hel del mere).

Jeg bestemte meg derfor til å klage saken inn for Forbrukerrådet, og ga klinikken beskjed om dette. Da tok det bare noen dager før vi ble innkalt til møte «for å få svar på noen av spørsmålene våre». I januar var vi på dette møtet. Mamma var med meg. Jeg følte vi ble møtt med forståelse, og de innrømmet flere ganger at det hadde skjedd mye som ikke var bra. De prøvde seg på noen bortforklaringer og unskyldninger, men det var forventet. De snakket om etterpåklokskap, men jeg holdt fast ved at det var ikke snakk om etterpåklokskap, da jeg faktisk prøvde å si i fra der og da, mens Lillepus var syk, og medisinene ikke virket. Det skjedde feilbedømminger som aldri burde skjedd.

Vi ble enige om at jeg skulle sende inn ett brev om økonomisk krav, som vi så kunne diskutere videre. Jeg gjorde som avtalt, og sendte inn ett brev med en oversikt over hva vi hadde betalt både før og etter feilene ble gjort. Jeg skrev at jeg var åpen for å snakke om beløpene, da det kan være vanskelig å si akkurat hvordan hendelsesforløpet burde gått, og hvor mye lungebetennelsen til Lillepus hadde kostet, dersom det hadde gått riktig for seg.

Etter fristen for svar hadde gått ut, fikk jeg denne mailen:

 

12666277_10153808880716011_1191461240_na

 

Dermed begynte arbeidet med å klargjøre saken for Forbrukerrådet, og for Veterinærmedisinsk Rettsråd. Det var en god del jobb, da journalene måtte samles, og ikke minst forståes, attester fra andre dyrleger og vitneforklaringer måtte hentes inn, samt all kommunikasjon med klinikken måtte også legges ved. Jeg måtte sette meg inn i gjeldende forskrifter/lover og i de ulike sakgangene. I tillegg måtte jeg skrive selve klagebrevet, om hva jeg mener gikk galt, hvor det gikk galt, og jeg har brukt mye tid på å forsøke å forstå hvorfor. Jeg har skrevet kommentarer til journalene, og samlet i alt 15 vedlegg. Det ble med andre ord litt av noen bunker. Begge to er nylig sendt av gårde. Én bunke til Forbrukerrådet, og én bunke til Veterinærmedisinsk Rettråd.

Der står saken i dag. Noen av disse dokumentene kan jeg dele når saken er over. De som er spesielt interessert kan sende meg en mail.

 

Lillepus, hun har hjulpet til ved å sitte på bunkene med papir etterhvert som jeg har skrevet dem ut. Det var en innmari stri tørn for henne, men nå hun er tilbake til seg selv. Hun leker med «kattungene», fjaser rundt med pappesker, koser seg i kattegården, og rusler rundt i huset med meg, mens vi løser både små og store verdensproblemer. Jeg fôrer henne fortsatt med sprøyte to ganger om dagen, men nå er det bare fordi det har blitt en koselig «meg og Lillepus stund» som vi begge setter pris på.

Jeg er så  takknemmelig for at Lillepusen min ble frisk. Det tenker jeg på hver eneste dag.

 

Lillepusen min <3

 

 

 

Lillepus (inni posen) og Capone

 

Til slutt ett bilde av alle de andre kattene:

 

Capone, Chloe, Honey (inni posen), Junior og Nommin (som tror han er en liten pusekatt)

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

8 kommentarer til “Hva skjer i Lillepus-saken?”

  • Mamsen:

    Stå på, jeg vet at du har gjort et enormt «papir-arbeid» for å komme videre i denne saken!
    Det aller beste er allikevel at Lillepus fikk riktig hjelp til slutt og nå er frisk <3

  • Håper virkelig dere får medhold for det er gjort flere feil i denne saken….krysser fingre for dere….
    Tenker på deg med ujevne mellomrom….skulle vi tatt en kaffe/te/kakao en dag?
    Klem
    Monika T Aa postet nylig Krokodille-perledyrMy Profile

    • Som jeg sa på facebook; JA det skal vi ! :p

      Ja, jeg håper på medhold. Jeg kan ikke forstå noe annet enn av hvertfall en del av de feilene som er blitt gjort, må bli anerkjent som feil av forbrukerråd og rettsråd. For meg er det jo så åpenbart, men jeg var jo der. Håper jeg har fått forklart og dokumentert godt nok. Det er vel det som blir avgjørende.
      Carina Josefine postet nylig Turer i all slags vær, og hundene vi møterMy Profile

  • Lene:

    Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak sånne saker, hvilket nok er det klinikkene lener seg mest på; folk gidder ikke å ta opp kampen, selv om de vet om muligheten.

    Som mor sier, det viktigste er jo at Lillepus ble frisk igjen, men rett skal være rett, og her er ting langt fra rett. Arroganse og freidighet er mer betegnende uttalelsene fra klinikken, og det bør de ikke slippe unna med. Krysser mine ti fingre og ti tær, samt 162 kattetær. Hvis ikke det hjelper, så vet ikke jeg 😀
    Lene postet nylig Ozzy og Ophelia hos hver sin veterinærMy Profile

    • Ja det er det jeg tenker også. Spesielt de som mister dyret sitt i feilbehandling, har kanskje ikke krefter til å ta denne kampen. De vil at hjertet skal få lege seg så godt det lar seg gjøre, ikke konstant rippe opp igjen i det som har skjedd i månedsvis. I tilleggg har jeg jo fått tilbakemeldinger om at mange ikke vet at det er mulig å klage, og hvordan man gjør det. Og som du sier: Det er mye jobb!

      Men det er Lillepusen min. De feilet og sviktet selveste Lillepusen min! Når det gjelder Lillepus er det som om det river i selve hjerterota.
      Carina Josefine postet nylig Turer i all slags vær, og hundene vi møterMy Profile

  • T L:

    vet dere hva ? jeg er så utrolig stolt av Carina Josefine ! <3
    du og lille pus blir heiet på fra oss to og firebeinte!

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram