Julebrev fra Borti Svingen

Da kan julen bare komme! Julegaver er fikset, julebilder er tatt, og julematen står klar hos Mamma. Nå må jeg bare levere disse julegavene, finne frem det myke julepleddet til å ha i sofaen, og ikke minst julepysjen (med julestjerner på), og ikke minst ønske alle som titter innom bloggen min en riktig god jul!

 

 

Arbeidsåret ble avsluttet med foredrag og praksis med Hundetrenerskolen modul 1 i Lillestrøm, og jeg har tatt eksamen og avsluttet modul 2 i egen hundetrenerutdannelse. Jeg har fått oppleve så mye fint, hatt så mange interessante saker, og møtt så mange herlige folk og hunder i forbindelse med jobben min i år. Gleder meg til å ta fatt på et nytt år! 🙂

På nyåret starter vi et nettbasert prosjekt, og jeg har brukt en del tid på å filme og redigere videoer til dette. Jeg kan jo ikke legge ut filmene i sin helhet her enda (kanskje noen kan postes ved en senere anledning), men en liten smakebit på hva jeg har holdt på med, og på hva som IKKE kommer med i prosjektet, det kan dere få:

 

(Beklager dårlig kvalitet – uredigert råmateriale)

 

 

Jeg har det altså ganske gøy med å lage disse videoene. Jeg har ganske mange klipp som rett og slett ikke er brukbare til noe annet enn å le av…

Vi er jo så heldige at vi får bruke lokalet til å bare trene, fjase og ha det gøy også. Og det benytter vi oss av mye. Det er godt å holde på inne, når det er så surt ute. Jeg fikk også tatt noen nye bilder av meg og bikkjene sammen inne i lokalene (greit når man har det altfor rotete hjemme):

 


Isha vil kose, Nommin vil leke

 

 

 


Kosejenta mi <3

 

Nå utenom rally-sessongen blir det enda mer tid til «freestyle», triks og slike ting som er bare for gøy.

Filmen under er fra en treningsøkt tidligere i desember, hvor vi trente litt på å at vi skal hoppe samtidig, og på at Nommin skal rygge rundt meg. Begge deler er nytt for Nommin enda, men det kommer seg 🙂

 

 

Jeg må bare legge ved en video, som jeg egentlig ikke innså hvor koselig var, før jeg så den hjemme senere. Kameraet stod bare på etter jeg hadde gjort noen opptak som gikk på noe helt annet, og så skulle jeg bare bruke opp godisene før vi pakket sammen. Øvelsene vi gjør er jo ingenting, men se på halen til Ishabikkja! Å trene sammen med bestevennene sine, er det beste i verden, synes hun! (Nommin er ikke like begeistret over å dele godisen, treningen og mamsen sin med noen).

 

 

Sånn egentlig burde jeg vel begynne å tenke klasse 2 øvelser for Nommin, og klasse 1 øvelser med Carlisha. Jeg har nemlig som mål for 2017  å flytte Nommin opp i klasse 2, og begynne å konkurrere med Carlisha i klasse 1. Nå er det liksom sagt, så nå kan jeg ikke ta det tilbake 😉

Jeg fikk forresten en veldig hyggelig mail her om dagen:

 

 

Etter tre førstepremier (på tre stevner), alle direkte opprykk (190+ poeng), har Nommin fått mellomtittelen sin! Veldig stolt av det 🙂 Neste mål må bli RL2 (og delmålet er å i det hele tatt starte i klasse 2).

 

Hjemme er det for det meste rolig og fint. Alle kattene har det bra og er fysisk friske og fine. Junior begynner dog å bli dement, tror jeg. Han går ut, bare for å gå ett par meter og «glemme» hva han skulle. Da står han og mjauer til jeg peker nesa hans mot døra. Da er han smørblid igjen, og blir med inn. Han kan også glemme hvor maten står, og hvor doen er. Han er tydelig glemsk og desorientert, hvilket stemmer overens med demens, men i stedet for å bli innadvendt og mindre aktiv, har han «gått i barndommen». Han er stort sett smørblid. Han er mer kosete og leken enn han pleide å være, og leker ofte med de yngre kattene. Så lenge han har det bra, så gjør vi bare det beste ut av det. Jeg har satt både mat, vann og doer flere steder, så han lettere skal finne det han vil. Jeg er også påpasselig med å ikke endre på noe som berører han. Les gjerne mer om kattedemens her.

 

 

Det eneste som forstyrrer freden hjemme, er Lillepus og Nommin som har en slags greie på gang. Nommin pirker på Lillepus når hun er på do. Lillepus blir sint. Lillepus slår, og så er det i gang. Det er så mye bråk, og det både høres og ser helt forferdelig ut (fra mitt ståsted) når 30 kg hund «sloss» med en katt (selvom Lillepus er ganske godt «paddet»). Jeg blir jo oppskjørtet og snakker med streng stemme. Da stopper begge to og ser på meg. Så legger de seg i sofaen, SAMMEN, og furter fordi jeg brukte sinnastemme… Så jeg tror vel egentlig jeg ser dette som mer «big deal», enn det de to gjør selv.

 


Dette bildet er tatt etter en slik episode. Her furter de.

 

Nommin fikk en ny opplevelse på demensbesøk denne uken. «Vår» avdeling var stengt grunnet sykdom. Vi gikk derfor på naboavdelingen i stedet. Der er det beboere som er mer aktive og «tilstede». Nommin er jo ikke typen som tar alt mulig på strak arm, så jeg var litt spendt. Vi fikk vise frem triks, og beboerne ga han godis. Beboerne kastet lekene hans, og han plukket opp og puttet de i lekekassa. Det gikk så fint, og det er så godt å se at han har fått litt mer sikkerhet i seg selv, og at han føler seg trygg i rollen som besøkshund, selv på ny avdeling, med nye mennesker.

Vi fikk også julegave av «vår» avdeling. Det er så innmari koselig å bli satt pris på 🙂

 

 

 

Da er del vel på tide å poste noen julebilder?

 


Dette ble årets «God Jul bilde»

 

Og ingen skal si at Nommin ikke legger sjela si i julebildene!

 


«Se å få på deg reinsdyrhorna, Isha!»

 


Klar til å posere?

 


Der ja!

 

 

Jeg avslutter med en video av mine og Nommins julefjaserier, og ønsker dere ei riktig koselig jul! Kos dere masse!

 

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

2 kommentarer til “Julebrev fra Borti Svingen”

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram