Search Results

Happy Valentinesday!

I år kom Valentinesday så plutselig på meg, at jeg har ikke fått tatt Valentinesbilder! I fjor tok jeg mange av alle dyra, og bloggposter med disse bildene kan du se her. Utenom at det er fin anledning til å ta tema-bilder, er jeg egentlig ikke spesielt opptatt av denne dagen.

Jeg har likevel satt sammen et «Valentineskort», med bilder av mine mest dyrebare, og kjærligheten som jeg er så heldig å ha i livet mitt 🙂

 

 

 

A match made in heaven! (Happy Valentinesday)

For meg betyr valentinesday at jeg kan ta fjollete bilder av dyra, sammen med fluffy hjerter og rosa bamser. Og det er jo stor stas! Utover det bryr jeg meg ikke så veldig mye om det. Men en liten feiring må jeg jo ha i bloggen likevel. Siden jeg allerede har postet bildene fra valentinesfotograferingen, vil valentines bli feiret med bilder av et gryende nytt vennskap.

Carlisha liker alt som er lite og søtt, Chloe liker alt som er varmt og mykt – A match made in heaven!

Man må se ganske godt etter for å se pusekatten på det siste bildet. til og med fargene matcher jo!

I skrivende stund har jeg en liten kattunge på brystkassa, en «litt» større katt på armlenet, tre bikkjetroll  sammen med meg i sofaen, og en chinchilla som er lykkelig over den nye godisen hun har fått.

Er ikke det en koselig valentinesday, så vet ikke jeg! <3


(Bildene ligger selvsagt i det nye fotogalleriet i større versjoner. Link i menyen)

Valentinesbilder del 3, Tinka og Athena

Tredje og siste del av Valentinesphotshooten var med Tinka, deretter Athena. Begge to er ganske lette og jobbe med, heldigvis, for nå har det blitt mye fotografering et par dager!

Tinka fikk bruke sitt «glansnummer», nemmelig å sitte bamse! Når hun satt der la jeg rett og slett hjertet oppå bena hennes. Det ble litt velting og kløning, men det gikk da.

Å ta bilder av Athena er i grunn veldig avslappende. Det er liksom ikke mye jeg får gjort, annet enn å vente og se om min lille modell er interessert i å bruke «rekvisittene» jeg har funnet frem til henne. Som regel er hun jo det, etter er ferdig med å klatre på meg, «smake på» kameraet og dra meg i håret.

Neste gang fotostudiet settes opp er det «karnevaltema»!

Valentines-photoshoot, del 1: Carlisha og Frisbee

I dag har vi hatt Valentines-photoshoot, del 1.

Del 1, det er altså Carlisha og Frisbee. Det er ikke så lett å ta bilder uten å putte på bikkjene noe some helst. Putter man på de blomsterkranser eller cowboyhatter så gjør mye av bildet seg selv synes jeg. Å få bikkjene til å sitte eller ligge rolig med kostymer er jo lett nok. Å skulle få bikkjene til å gjøre noe mens jeg tar bilder derimot, det krevde både øvelse og litt fantasi ja.. Men altså, valentinesbilder må man jo ha, og helst skal de være litt anderledes enn i fjor.

Først et lite bilde av Ishabikkja i kjent positur

Etter en runde i Photoshop

Nussebilde! (Var litt usikker på hvordan jeg skulle beskjære det)



Og, jada, vi juksa litt da. I stedet for «nussebilde,» burde det kansje hete «Hvem får tak i godbiten først?»…

Frisbee gir «hjertet sitt» til Carlisha (Og Carlisha ser ikke mer enn middels fornøyd ut i grunn…)

Dette med å gi Carlisha hjertet, har vi jo øvd litt på da. Problemet var bare å få han til å holde det lenge nok til å få knipsa et bilde!

Liten video av treninga:

“Lillingen”, vårt nye familiemedlem! Aller første photoshoot :)

Jeg vil presentere vårt nye familiemedlem «Lillingen»! Neida, han/hun skal vel kanskje ikke hete det, men vi vet ikke helt hva slags kjønn det er enda. Jeg har tenkt på Chloe hvis det er en jente, Tip hvis det er en gutt. Kanskje Tip hvis det er ei jente også… (favorittordet til Isha-bikkja). Plutselig blir det ingen av delene fordi den bare mååå hete noe annet. Nok om det…

Tanken på å ha bare en katt, etter Rufus døde, gjorde at jeg for ett par dager siden var og hentet Lillingen. Hun (ja la oss kalle henne «hun») ser ut til og trives godt. Hun er veldig kosete og trygg på seg selv og ting rundt henne, spiser godt og bajser der hun skal. Hva mer kan man be om fra en liten babypus?

Jo… posere! Er det noe man må kunne her i huset er det nettopp det. Vi driver jo med Valentinesbilder om dagen. Hvilken ypperlig anledning til å lære lillepus hvordan man oppfører seg når jeg tar frem kameraet.

Først tok vi noen lekebilder

Kosebilder (Er det rart at det jeg sier mest om dagen er «Du er sååå søøøt»??):

Og her kommer valentinesbildene 🙂

Blogglisten

Når vi tar bikkjebilder borti svingen

Jeg plasserer beardistrolla på teppet, men allerede før jeg får aktivert selvutløseren har den ene fotomodellen rullet av teppet, mens jeg ser rompa på den andre forsvinne ut i gangen. Han vet så alt for godt hva som skal skje, og han vil aller helt ikke være med på det. Litt oppmuntring og godbiter får modellene tilbake på teppet, og jeg får aktivert selvutløseren. Jeg har 20 sekunder på meg før bildet blir tatt, uansett hvor jeg og bikkjene er.  Jeg kaster meg ned mellom beardisene og prøver og så Tinka opp på ryggen min. Etter litt om og men er alle perfekt plassert, og plutselig føles tiden lang. Å holde beardisene rolig, men oppmerksomme over flere sekunder er vanskelig. Veldig vanskelig. Frisbee sukker høyt og legger snuta si i golvet, dette synes han er skikkelig kjedelig. Jeg pludrer og koseprater. Jeg vet alt for godt at hvis jeg bruker sinnastemme vil en modell etter den andre spasere av gårde, blokkere meg fullstendig, og innen bildet blir tatt, vil jeg være helt alene…

Nederst er bildene jeg aldri la ut noe sted. (Flere bilder fra samme «photoshoot» i tidligere innlegg.)

Å ta bilder av meg selv og bikkjene med selvutløser var en utfordring, og ikke minst en tålmodighetsprøve, slik det ofte er å ta bikkjebilder. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg gjør det når jeg bestemmer meg for å ta bikkjebilder. For det er litt av et prosjekt ska jeg fortelle deg.

Det første jeg begynner med er å tenke på hva slags bilder jeg vil ha. om jeg vil ha «løpe løs-, leke-, tulle- og svevebilder», eller om jeg vil ha pent oppstillte bilder, og om jeg vil ha noe tema på bildene.

Valentines tema – Frisbee


Uansett hva slags bilder jeg vil ha, vil jeg ha rene og velstelte bikkjer. Bikkjetroll går jo selvsagt ikke rundt og er skinnende rene hele tiden, og de kan se nokså ustelte ut til tider, men det behøver man jo fange på kamera når man har bestemt seg for å ta bilder. De møkkete bikkjetrolla mine blir fotografert nok til hverdags uansett.

Nybada modeller


Av og til har trolla sine helt egne meninger om hvordan de tar seg best ut på bilder.


Deretter prøver jeg å finne en bakgrunn og et sted som vil passe bra for de bildene jeg vil ha. Skal jeg ta lekebilder, prøver jeg å finne et sted de kan løpe løs, med masse plass til å utfolde seg. Hvis jeg skal ta oppstilte bilder tenker jeg mere på bakgrunn og lysforhold. På innebilder rigger jeg gjerne til med ensfarga tepper/gardiner som underlag og bakgrunn. Jeg pleier å sette opp nok lamper rundt til at «fotostudioet» er godt lyst opp. For sterkt lys fra en vinkel, kan skape noen uheldige skygger, så det prøver jeg å ungå. Ute er det fint med både snø, vann, gress og trær, alt ettersom hva som passer fargene på bikkjene og mitt » tema».  Jeg prøver å ungå å ta bilder i altfor sterkt sollys.

Her synes jeg at jeg fikk til veldig fine lysforhold tildlig en morgen, på Skiblanderbrygga


Uansett om jeg tar bilder ute eller inne, synes jeg det er viktig å være sikker på at jeg ikke får med irriterende forstyrrende elementer. Det er utrolig kjedelig å se på bildene etterpå, for å så finne gule tisseflekker i snøen, søppel på bakken eller en diger hybelkanin foran en av mine striglede modeller (Noe av dette kan jo lett fikses med litt fotoredigering).

Når alt er klart for å ta bildene er det ett par ting jeg må ha lett tilgjengelig. Dette er blandt annet ekstra batterier (har man brukt en del tid på å planlegge, er det harmelig om kameraet går strømtomt), en hundebørste (selv de vakreste modeller må  jo fikse på fasaden i blandt), og selvsagt godbiter (modellene  jobber jo ikke gratis)!

Jeg foretrekker å sette de hundene som ikke skal være på bildene i ett anna rom e.l. Det er merkelig hvor ivrige de blir etter å bli tatt bilde av, når de helst ikke skal være der.

Forstyrrende element…


Under selve fotograferingen er det selvsagt en fordel om hundene kan noen kommandoer,som ligg/sitt/stå og BLI! (Hvis hunden ikke kan bli på komando kan man jo alltid jukse litt. Bruk et bånd og bind den fast, og rediger bort båndet i etterkant.) Noen ganger har jeg faktisk brukt litt tid på forhånd for å lære inn kommandoer og stillinger som jeg ville bruke på bildet.

Her hadde jeg brukt litt tid på å lære Frisbee å holde labben på gitaren.

Man kan jo også bruke kommandoer/triks som hunden allerede kan, og tilpasse bildet etter det, slik jeg har gjort med Tinka her:



Man kan jo bli innmari oppgitt og utålmodig når man har bestemt seg for å ta bikkjebilder, men bikkjene bare ikke vil  samarbeide. Det  absolutt dummeste jeg kan gjøre, er å vise bikkjene at jeg blir irritert eller oppgitt. Får modellene mine vondt  i stoltheta, er de ikke lette å jobbe med. Jeg kunne nok få dem til å sitte i ro ved å trasse det gjennom med sinnastemme, men jeg vil da ikke  ha triste eller fornærma hunder, hverken på bildet eller i huset. Så her pludres og kosesnakkes det til den store gullmedalje og mine krevende modeller blir titt og ofte belønt med godbiter.

Her var det vel stylisten som feila litt :p


Selv med mye oppmuntring, kan fotomodeller  bli slitne, men det synes jeg er helt ok. Man kan få ganske koselig bilder av slitne bikkjetroll også. Ofte er det jo slik at noen av de koseligste bildene er de som ikke ble helt slik som du hadde planlagt. Under ser dere et par eksempler på dette. De små bildene er de «vellykkede», mens på de store er trolla slitne og lei hele photoshooten, men jeg synes de ble ganske koselige likevel.

Jeg vet noen vil synes at jeg kanskje overdriver planlegging og gjennomføring av mine «prosjekter», men  det er en interesse og en hobby som jeg synes er veldig artig.

Når det er sagt må jeg nok innrømme at de bildene jeg er aller mest glad i selv, er de bildene hvor bikkjene får utfolde seg, leke og tøyse så mye de vil. Det er jo disse bildene som aller best fanger personligheten deres og viser  hvordan de er.  Det er bare ikke så mye å si om slike impulsive og herlige bilder. De er jo de som er de sanne «kodak moments» som bare ikke kan  planlegges 🙂

Avslutter med et par slike bilder av Tinka, som jeg  er vledig glad i 🙂

Eldre foto, bikkjene

På denne siden tenkte jeg at jeg skulle legge ut diverse bikkjebilder som jeg er fornøyd med, fra før jeg startet bloggen. Noen er små eller i dårlig kvalitet fordi de er gamle og «har vært gjennom mye».

Jeg synes det er veldig morsomt å ta bilder av bikkjene mine, de er jo noen flotte modeller, ikke sant?  Når jeg planlegger å ta bikkjebilder er det jo et prosjekt uten like, og det har skrevet et eget innlegg om HER


Bikkjene leker seg på jordet. Tinka foran med ballen.

På agilitytrening. Herlig å få med på bilder hvor ivrige de er 🙂


Blomsterbikkjer, med løvetannkrans.

Tinka i Spania. Ett av de flotteste bildene jeg har (scannet)

Herlig avslappet !

Bildeserie av Tinka og Frisbee. Først tinka med ballen sin…

deretter bilder av Frisbee

…så bilder av hva som skjer når Frisbee tar tinka sin «rooosa»!

Pia, Tinka og Frisbee poserer

Tinka på Skiblanderbrygga tidlig en vintermorgen

Frisbee: Elvis style!

Tinka sin guitar-pose!

Valentines-Frisbee <3

Tinka ved mjøsstranda

Frisbee Og Carlisha

Beardis-blomsterbikkjer 🙂

Ikke helt etter planen, men synes dette er ganske gherlig likevel 🙂

Cowboy-Frisbee og Cowgirl-Carlisha

Cowboys og cowgirls blir slitne de også

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram