Artikler
Epilepsi hos hund
Jeg vet at flere havner på bloggen min etter å ha søkt på informasjon om hund med epilepsi. Det er faktisk noen av de mest brukte søkeordene for å komme hit. Epilepsi hos hund er ett tema jeg aldri vil bli ferdig med, og jeg vil forsøke å holde både meg selv, og bloggen, oppdatert. Derfor kommer denne artikkelen (som opprinnelig ble skrevet for over fem år siden) i en ny og oppdatert versjon).
Til deg som sitter og søker etter informasjon: Jeg beklager at du og hunden din er i en slik situasjon at du trenger denne informasjonen, men jeg håper at noe av det du leser på bloggen min vil hjelpe deg. Du må gjerne ta kontakt, hvis du føler for det. Jeg kan også peke deg i retning av større nettverk av mennesker som har vært akkurat der du er nå. Du er langt fra alene.
Epilepsi hos hund
Epilepsi er en samlebetegnelse for anfall grunnet funksjonsforstyrrelser i hjernens nerveceller. Anfallene kan arte seg på mange forskjellige måter. Det kan være alt fra rastløshet eller stirring ut i lufta, til kraftige grand-mal anfall med kramper og tap av bevissthet. Noen hunder har bare milde anfall nå og da, mens andre har hyppige kraftige anfall. Noen anfall sees kun i deler av kroppen, mens andre påvirker hele kroppen. Alt dette avhenger av hvilken del av hjernen, og hvor stor del av hjernen, som er affisert. Uansett er det som oftest svært skremmende å være vitne til at hunden får anfall, spesielt for første gang man opplever det.
Man sitter igjen med hundrevis av spørsmål, om hva som vil skje, hva man bør gjøre, hvordan hundens liv vil bli fra nå av, og om den i det hele tatt kan leve. Ettersom epilepsi kan arte seg så forskjellig fra hund til hund, finnes det ingen fasitsvar på disse spørsmålene. Epilepsi i seg selv er dog ingen dødsdom. Det første du bør gjøre, er å ta hunden med til dyrlegen for utredning.
Det skilles i hovedsak mellom to typer epilepsi. Idiopatisk epilepsi (primary) er medfødt og i noen tilfeller arvelig. Secondary epilepsy er typen hvor man finner en underliggende årsak til anfallene, som for eksempel ulike sykdommer, hodeskade eller hjernesvulst. Før hunden får diagnosen idiopatisk epilepsi bør det undersøkes at ingen av disse årsakene foreligger. På hunder med idiopatisk epilepsi vil man som regel ikke finne noe synlig galt med hunden.. De er jo gjerne like friske som andre hunder… all den tid de ikke har anfall.
Etter å ha utelukket underliggende årsaker til anfallene, har hunden fått diagnosen idiopatisk epilepsi. Hva nå?
Medisinering/behandling
Ofte vil ikke dyrlegen sette hunden på medisiner med en gang, de vil ofte vente og se om det kommer flere anfall først. Flere dyrleger er også restriktive med medisiner, dersom hunden ikke har mer enn et anfall i måneden. Dette vil bli vurdert opp mot hvor kraftige anfallene er, og ellers formen og situasjonen til hunden. Det kan ta tid å finne riktig medisin og dosering til hunden, men ikke mist håpet for fort. Det finnes flere medisiner og kombinasjoner man kan prøve. Dersom man føler at hunden lider for mye under utprøvingen av medisiner, er dette også noe du trygt kan ta opp med dyrlegen din.
Dersom ikke medisinen fungerer kan det være feil type eller feil dose til hunden. Det kan også være nok at vi ikke gir medsiner til rett tidspunkt eller til passende intervaller. Det kan være et uoppdaget underliggende årsak til anfallene slik som f.eks. hjernesvulst. Noen mage/tarm tilstander kan også påvirke hvordan medisinen blir tatt opp i kroppen. Andre ganger vet man rett og slett ikke hvorfor enkelte hunder ikke reagerer slik man ønsker på behandlingen de får.
Den vanligste medisinen å prøve har i mange år vært Fenemal. Det er tabletter man kan få i ulik styrke, som er raskt tatt opp i kroppen. Noen hunder får bivirkninger i form av sløvhet, tretthet, sjangling og økt drikkelyst, men hos de fleste blir dette bedre eller forsvinner helt, etterhvert. Fenemal kan gies i kombinasjon med kaliumbromid, en væske som kan blandes i maten. Kaliumbromid taes langsommere opp i kroppen, og om man starter med dette må man beregne ett par måneder før man kan oppnå den effekten man ønsker. Pexion er en nyere type medisin (godkjent 2013). Denne brukes til å kontrollere idiopatisk epilepsi, men er ikke godkjent til andre typer epilepsi. Også Pexion har flere bivirkninger som kan forventes å bli bedre etter de første ukene.
Hvis din dyrlege vil gi opp etter å ha kun prøv én type medisin, og sier det ikke finnes andre medisiner å prøve, da bør du bytte dyrlege.
Flere med epi-hunder velger andre alternative behandlingsmåter for sin hund, gjerne i tillegg til tradisjonell behandling. Dette kan være alt fra å tilføre visse vitaminer, eller legge om dietten helt. Akupunktur er også brukt. I tillegg finnes det flere naturmedisiner m.m. som er ment å skulle hjelpe lever og nyrer takle medisinering over lang tid. Marietistel fåes kjøpt i helsekostbutikker, og er mye brukt som leverstøttende. De fleste epilepsimedisiner går utover leverfunksjonen til hunden, og det er aldri for tidlig å begynne å ta hensyn til dette.
Det er ikke alltid målet er å få hunden 100% anfallsfri. Noen ganger kan man si seg fornøyd med å få anfallene mildere og sjeldnere, og det kan være bra nok. Desverre er det ikke alle hunder som blir bra nok av medisiner til å ha et godt liv. Da er det vårt ansvar å la den få slippe.
Dyrlegen vil som oftest at en hund på medisiner kommer inn for blodprøver med jevne mellomrom.
Skriv «dagbok»
Uansett om hunden allerede har diagnosen epilepsi, eller akkurat har hatt sitt første anfall, er det til stor hjelp for både veterinær, og etterhvert deg selv, å føre en logg over anfallene. Skriv ned når anfallet kom, hva hunden gjorde akkurat da, hvor lenge det varte, hvordan det artet seg, og om du kan komme på noe som trigget det. Skriv også litt om hva hunden har gjort den dagen, hva den gjorde da anfallet kom, og andre ting verdt å merke seg (har den spist noe utenom det vanlige?) Denne tar du med til dyrlegen, og bruker den til å følge med selv. Fere har oppdaget såkalte ”triggere” ved å føre dagbok. Kanskje det viser seg at hunden for eksempel får flere anfall rundt løpetiden, eller når den har vært stresset.
Har du mulighet til å ta video av hunden under ett anfall, eller få noen til å gjøre det, kan det også hjelpe din dyrlege. Det kan også være ett verktøy å se tilbake på, for å se om anfallene er blitt mildere eller kraftigere med tiden. Der og da, i de minuttene det står på, er nok ikke dømmekraften vår helt på topp, da det hele ofte oppleves skremmende.
Når hunden har anfall
Det er greit å innarbeide seg rutiner for hva man gjør når anfallene kommer. Det føles tryggere for både deg og hunden dersom du vet hva du skal gjøre. Her er alle folk og hunder forskjellige. og man må bare finne sin måte å håndtere ting på.
Det første man bør gjøre er å enten fjerne hunden fra ting den kan skade seg på, eller fjerne tingene, dersom du ikke vil eller kan flytte hunden. Hvis hunden har kramper kan bordhjørner gjøre mye mer skade enn selve anfallet. Hvis du ikke kan flytte hunden på et mykt underlag, kan man legge ett mykt teppe under hodet dens så de ikke slår seg så hardt mot golvet.
Slå av TV, høy musikk, skarpe lys og lignende. Ungå høye stemmer og bråk. Prøv så godt du kan å holde deg rolig. En ellers frisk hund vil normalt klare seg greit gjennom et epilepsianfall. Man vet jo ikke helt sikkert hvor mye hunden får med seg av det som skjer rundt den, men man kan anta at en eier i panikk vil gjøre vondt verre. Dette er spesielt viktig når hunden begynner å komme til seg selv. Fasen rett etter anfallet, kan bli betydelig bedre for hunden dersom den føler seg trygg.
Husk å se på klokka når anfallet begynner. Det føles ofte mye lengre enn det det virkelig er. Noter tidspunkt og varighet i dagboka senere. Man bør ikke prøve å pakke hunden inn i pledd o.l under eller rett etter anfallet. Dette fordi kroppstemperaturen kan øke under anfall, og dersom den blir for høy kan det bli farlig.
Etter ett anfall vil hunden som regel søke trygghet. Den kan være sjanglete og ustø og noe desorientert til å begynne med. Dette bør bedre seg ganske raskt. Når hunden oppfører seg normalt kan den få noe å drikke, samt en liten porsjon mat forå få opp igjen blodsukkeret. Ett anfall kan føles som om de har løpt maraton.
Hvis hunden har kraftige kramper i mer enn fem minutter, eller har gjentatte anfall samme dag, bør du kontakte dyrlege.
Liten video av tinka under et ganske mildt anfall:
Les, lær, vær nysgjerrig og kritisk!
Jo mere du vet, jo tryggere kan du bli på deg selv, det du gjør, og de beslutningene du tar. Det er ingen selvfølgelighet at alle dyrleger er like oppdaterte og flinke når det gjelder epilepsi. Ta gjerne med det du har lest på egenhånd til dyrlegen og snakk om det, still spørsmål og vær kritisk. Hvis noe føles veldig feil, kan det hende det er det. Ingen kjenner din hund bedre enn deg. Når det gjelder hvordan anfallene er, hvordan de har utviklet seg, hvordan hunden reagerer på behandlingen, så er du eksperten. Det kan være snakk om små nyanser som bare vi eiere ser.
Kom i kontakt med andre med epi-hunder
Når hunden får epilepsi, kan man føle seg veldig fortvilet, og alene. I tillegg til å lære seg om medisinering og behandling av hunden, skal man også takle hverdagen, med en hund som nå kan få anfall når som helst. Mange finner det utfordrende både praktisk og følelsesmessig, og det kan være godt å dele tanker og erfaringer med andre som er i samme situasjon. Det finnes faktisk mennesker rundt i hele verden, som setter livene på hodet for sin epi-hund, og de forstår akkurat hvordan du har det, hva du sliter med, og tankene du har. De vet hvordan du prøver å scanne hunden for tegn på om et anfall er i anmarsj, de vet hvordan det er å våkne til lyder om natten, de vet hvordan hjertet synker. Det er så godt å snakke med mennesker som vet. Og som forstår.
Det finnes flere utenlandske nettverk. Blandt annet har canine-epilepsy.com en veldig aktiv mailliste, med mange erfarne og kunskapsrike mennesker. Dersom du søker på ”canine epilepsy” på facebook, vil du også få opp et knippe grupper.
Vi har også en norsk side kalt Epilepsi hos hund. Her deles erfaringer, råd, tanker og følelser rundt det å ha en epi-hund i familien.
Denne artikkelen er publisert til minne om min Tinka (januar 2002- august 2013)
Andre artikler/bloggposter vedrørende epilepsi kan du finne her.
Du kan blandt annet lese historien om Tinka og epilepsimonsterne, eller mitt brev til meg selv, dersom jeg kunne sende ett brev tilbake i tid, til den dagen Tinka fikk sin diagnose.
Sover hunden din godt nok?
Sover hunden din godt nok? Det er det kanskje mange av oss som ikke har tenkt over før. Kvaliteten på søvnen hundene våre får, er viktig for både helse og velferd. Det er mange misoppfatninger blandt folk når det gjelder hunder og søvn, og minst like mange «rare» (men sikkert velmenende) råd. Ofte går disse rådene på å begrense hundens frihet mest mulig. Man bør stenge den inne på ett rom, eller i bur, slik at hunden «vet hvor soveplassen er«. Hunden skal helst ikke få drikke vann om natten slik at «den ikke tisser, eller vekker deg for tidlig om morgenen«. Hunden skal ligge i ro natten gjennom. «Om natten sover man her i huset«.
Dette er alle råd og sitater jeg har sett i løpet av bare den siste uken. Er man ny hundeeier, er det ikke usansynlig at man hører på disse rådene. En hund som ligger musestille hele natten, til mennesket bestemmer seg for at det er tid for morgenturen, høres jo innmari praktisk ut, ikke sant?
Men er det naturlig og bra for hunden? Hvordan blir kvaliteten på søvnen?
For å kunne forstå hundenes søvnbehov, må vi se spesielt på to viktige aspekter; det fysiske (hva skjer i kroppen og hjernen når hunden sover?) og det atferdsmessige (hva er naturlig for hunden?).
Fysisk
Søvn hos hunder er rent fysisk ikke så ulikt søvn hos mennesker. Hunder (som mennesker) sover i to stadier: REM (Rapid Eye Movement) og Non-REM/Slow wawe sleep (SWS).
Forskning viser at under REM- søvn er det mer elektrisk aktivitet i hjernen enn i våken tilstand. Hjernen slapper ikke av, men er derimot ganske aktiv. Man kan anta at hunder drømmer under REM-søvn, ettersom de har den samme hjerneaktiviteten, og øyebevegelsene (øynene går frem og tilbake) som vi mennesker har. Skjelettmuskulaturen derimot blir fullstendig satt ut av spill. Kjemiske endringer paralyserer skjelettmusklene slik at man ikke kan stå oppreist. Mennesker som går i søvne har vist seg å ha en defekt på disse skjelettmuskelene. REM- søvn er kun mulig hvis nakken er støttet. Hunder MÅ derfor ligge rett ut for å få denne viktige typen søvn. De bør altså ikke tvinges til å ligge sammenkrøllet i en liten hundeseng, og absolutt ikke i et altfor lite bur.
Så mye som inntil 50% av hundens søvn er REM-søvn. Hos eldre hunder mellom 10-20 %.
Slow wawe sleep (SWS) er den søvnen hunder sover mest. Dette er en avslappende tilstand i hjernen. Hjernen bruker mindre energi, og kjøles ned. Årvåkenheten og følsomheten er redusert, og kroppen forbredes til REM-søvn. Det er under denne søvnen at nye minner blir bearbeidet, og kroppen bruker sine ressurser til å reparere vev og muskler.
Allerede her har vi fått noen viktige retningslinjer for hvor viktig god søvn er for hundene våre, og hvordan vi kan legge til rette for at hundene våre skal sove godt. Etterhvert som vi går videre til det atferferdsmessige, og ser på hva som er naturlig for hunder, vil vi forstå behovet deres enda bedre.
Atferdsmessig
Hunder sover i gjennomsnitt 40% av søvnen deres på dagtid, og 60% på natten. Altså bør hunder få ha mulighet til å legge seg nedpå på dagtid, og vi må ha fortåelse for at hundene kan komme til å være litt våkne på natten.
Videre er hunder «sosiale sovere», og vil som regel ønske å kunne sove i nærheten av familien. De trenger trygghet og varme, og de fleste hunder foretrekker å sove på noe høyere enn gulvet, for eksempel i en hundeseng. Da er det kanskje ikke så rart at hundene ofte velger både sofaer og senger som yndet soveplass, dersom de får lov.
En gjeng sosiale sovere
Hundeseng som er litt forhøyet
Det er viktig å gi hundene valgfrihet. Har man mulighet, bør man la hundene få velge om de vil ligge nær familien, eller om de vil gå og legge seg for seg selv. De bør få lov til å variere både underlag og tempratur så langt det er mulig. Flisbelagt gulv er som regel kjøligere enn tregulv, tepper og senger, og kan gi hundene en god og kjølig variasjon, hvis de føler seg for varme der de ligger. For å få sin REM-søvn, må hundene få mulighet til å ligge rett ut.
Det er helt naturlig for hunder å våkne i løpet av natten. De rusler litt rundt, drikker gjerne litt, endrer liggeplass og liggestilling.
Jo mer naturlig atferd hundene får lov å beholde, jo bedre vil de sove. Noen hunder vil stort sett ligge på den samme plassen hele natten igjennom, og det varierer hvor mye hver enkelt hund vil ha behov for å flytte på seg. De fleste hunder vil dog ha ett eller flere av disse behovene i varierende grad i løpet av natten.
Konsekvenser av for lite søvn
Konsekvensene av å få for lite søvn, er omtrent de samme som hos oss mennesker. Immunsystemet blir dårligere, og med det øker sjansen for sykdommer og infeksjoner. Evnen til å regulere kroppstemperaturen blir dårligere, og vektendring kan forekomme grunnet endringer i metabolismen. Som hos mennesker kan en rekke helseplager komme direkte eller indirekte av for dårlig eller for lite søvn.
Ettersom min (og bloggens) hjertesak er hunder med epilepsi, vil jeg også nevne at dårlig søvn hos hunder som er rammet av epilepsi, er en svært vanlig «trigger» for anfall.
En hund som sover dårlig vil få ett forhøyet stressnivå, de blir mer følsome for lyd og berøring, og de blir lettere skremt og skvetter oftere. Mangel på god søvn går også hardt utover konsentrasjonen. Læring går dermed mye saktere enn hos en hund som får god nok søvn. Dette bør vi ha i bakhodet når vi trener hundene våre.
Det er en del plager vi som eiere bør være klar over at hunden kan ha, og som kan påvirke søvnen i negativ retning. Smerter i muskler og ledd, samt kløe er vanlige «søvntyver» hos hunder.
Dyne, madrass, eller gulv? – Carlisha’s valg.
Søvn og bur
Bur om natten er mye brukt, og er ett av de vanligste rådene man får som førstegangseier, eller om man har problemer med hunden/valpen på nattestid. Ofte er også burene som brukes altfor små.
I ett stengt bur vil hundene ikke ha mulighet til å forlate liggeplassen dersom den føler seg utrygg. Ofte (i for små bur) vil ikke hunden ha tilstrekkelig plass til å strekke seg ut for å få den nødvendige REM-søvnen, og heller ikke mulighet til å skifte underlag eller bytte sovested, slik som er naturlig for den.
Noen anbefaler bur dersom man har en valp/hund som tisser om natten. Dette problemet blir riktignok ofte bedre hvis hunden blir puttet i bur, da hunder nødig vil gjøre fra seg der man sover. Å putte hunden i bur gjør dog ikke at følelsen av å måtte tisse blir borte. Derimot blir hunden liggende med denne følelsen hele natten. De fleste vet hvor ubehagelig det er, og hvor vanskelig det er å få sove om man da ikke får gått på do. Dette er ikke anderledes for hunder, enn for oss.
Hunder er sosiale sovere helt fra begynnelsen av livet
Hva kan vi gjøre for at hunden skal sove godt?
Hunden bør få velge hvor og når den vil sove eller hvile. Den bør få muligheter til å ligge litt opphøyd, og mange hunder setter stor pris på myke liggeplasser. Videre bør hunden ha muligheter til å legge seg på ett skjermet sted om den ønsker det, samtidig som vi bør huske på at hunder er sosiale sovere, og sover aller best i nærheten av familien sin. Videre er det viktig for hunder (som for mennesker) at de føler seg trygge og komfortable, og at de ikke føler seg stresset. Hunden bør selvsagt få ro når den sover.
Husk at sykdom og smerte vil gjøre søvkvaliteten dårligere, og vi må i slike tilfeller være ekstra flinke til å tilrettelegge for god søvn. En hund med muskel- og leddsmerter vil kunne være ekstra avhengig av å ligge mykt.
Gamle Pia (14 år) setter stor pris på å ligge mykt og godt
Søvn er livsnødvendig for hunder. God kvalitetssøvn er viktig for hundens fysiske og mentale helse. Ved at vi setter oss inn i hundens søvnmønster og behov, kan vi tilrettelegge for å gi hundene våre så god søvn som mulig. Trygge og gode hunder, vil ikke ødelegge nattesøvnen deres, selvom de får valgfrihet om natten 🙂
Kilder: L. Borg de Ward sine notater fra seminar holdt av Amber Batson
Kastrer katten din – Ikke bidra til overflod og elendighet
Nå nærmer det seg desverre høysessong for kattunger. Tusenvis av kattunger vil bli født til en usikker fremtid, en fremtid som hjemløs og sulten, kanskje av en forvillet mor. En fremtid den kun kan reddes fra ved at frivillige går inn og fanger dem, og tar dem inn. Da er de avhengige av at det finnes hjem for disse kattene, det må finnes plass til dem. Det er ikke å komme fra at i Norge fødes det mange flere katter, enn det finnes gode hjem. Noen ideelle organisasjoner forholder seg til tall som viser at så mange som 2/3 av kattunger som fødes vil IKKE få ett godt hjem. Disse blir ville, de dør av sult eller kulde, eller de danner kolonier på steder hvor det er en viss tilgang på mat, som på søppeldynger, i bakgater, på låver osv. Slik lever de uten at noen tar vare på dem, uten at de får hjelp når de er syke, mat når de er sultne eller varme når de er kalde.
Det høres jo ut som oppspinn, at det skal stå slik til med dyrelvelferden i Norge. Men dette er er realiteten.
(Takk for lånet av bildene: medlemmer av kattegruppa på facebook)
Man kunne skrive mye om hvorfor det har blitt slik. Kattens lave status (som igjen kommer av overflod av katter), myter om hvordan katter klarer seg selv, tradisjoner rundt kattehold, og umerkede katter som forviller seg hjemmefra er alle faktorer som spiller inn. Alle disse faktorene henger sammen, og overlapper hverandre. Det gjør også det jeg vil skrive om i dag. Kastrering! Eller rettere sagt, mangel på kastrering, at folk fortsatt avler huskattunger over en lav sko. Dette er en av de mest fremtredende årsakene til at situasjonen er som den er.
Her går det ett skille mellom de menneskene som synes det er uforståelig at folk tar sjansen på å bidra til denne elendigheten, og de som ikke helt ser problemet. Av de som ikke ser problemet, finnes det faktisk de som ikke kjenner til situasjonen, og som rett og slett ikke vet bedre.
Dere som leser dette og tenker «hva snakker hun om??», ta gjerne kontakt med en lokal dyrebeskyttelse og meld deg som frivillig for en kattungesessong. Du kan være fosterhjem, eller du kan hjelpe til å fange hjemløse, redde og syke katter, stille opp som sjåfør når disse må til dyrlegen, enten for å få livreddende behandling, eller for å avlives fordi hjelpen kom for sent. Dersom det blir for mye, gå inn på facebook og klikk «liker» på ett par frivillige organisasjoner som jobber med å redde katter. Du vil sansynligvis få flere historier og bilder i feeden din, enn det hjertet har godt av. Det er VONDT, men da vil du forstå.
Så har vi de som kanskje har intensjoner om å forhindre at katten deres får kull, men som har bommet helt på metoden de bruker, som»glemmer» eller utsetter å ta tak i det, og kanskje har flere unskyldninger klare, når kattens mage begynner å vokse.
Ofte tror folk at p-piller er til å stole på. Hvor mange har katter som er ett resultat av at kattemor gikk på p-piller i steder for å bli kastrert? *rekke opp hånda* Det er nok at katten kaster opp en hårball og at p-pillen følger med, at katten har diare så kroppen ikke tar opp stoffene fra pillen, eller at katten kommer hjem en dag for sent når pillen skal gies, – og vips så er katten gravid. P-piller er også veldig kreftfremkallende, og en dårlig idé av flere grunner.
Noen mener kastrering er altfor dyrt. Det fine med denne utgiften er at helt fra man får seg kattunge, så vet man at denne utgiften kommer, den kan planlegges, og spares til om nødvendig. Flere dyreklinikker har på denne tiden kampanjer med rimeligere priser, og prisene flere steder ligger fra 500,- for hankatter og 1100,- for hunkatter. Jeg skal love dere at å fø opp ett kattekull er betydelig dyrere! Nå har ikke jeg kjøpt p-piller på mange år, så jeg aner ikke prisen på disse, men inkludert resepter, så vil jeg jo tro at du kan komme opp i mye større beløp i løpet av ett katteliv. Har du ikke råd til å kastrere – hold katten inne inntil videre. Det burde være en selvfølgelighet.
Altfor mange slipper ut sin (altfor) unge katt, for så i ettertid si at de «visste ikke katter kunne bli drektige så tidlig«. Hunnkatter får normalt sin første løpetid når de er mellom 6-12 måneder, men de kan komme i løpetid/bli dektig også før dette. Hold derfor katten inne til den er kastrert!
Når man kjenner til huskattens situasjon, høres det helt vilt ut at folk med viten og vilje gjør det de kan for å sette kattunger på huskatten sin. Dette er de som faktisk vet, men som enten ikke bryr seg, eller lever i en liten boble og tror at deres bidrag til overfloden ikke har noe å si for situasjonen for øvrig. Her finner vi også de som sier de gjør det for katten sin skyld.
«Katten må få oppleve å være mor» er ofte brukt som en unskyldning for å sette kattunger på katten sin. Beklager å måtte si det, men det er intet annet enn menneskeliggjøring av katten, og er et lite gjennomtenkt argument. Joda, katter har instinkter som sier at de må parre seg når de har løpetid, men dette er ikke et dypt emosjonelt ønske om å bli mor. Det finnes intet ønske om å oppdra barn, om betingelsesløs kjærlighet til og fra barna. Det er hormoner, og instinkter. That’s it. Når man kastrerer, roer hormonene seg, og katten vil ikke lenger ha denne trangen.
Det samme gjelder hankatter. Særlig mannfolk har lett for å menneskeliggjøre katten, og tro at katten lider under tapt manndom. Den gjør ikke det.
«Katten må få ha hvertfall ett kattekull, ellers blir hun aldri voksen«. Dette er tull. Katter trenger ikke ett kull for å bli rolige harmoniske katter. I beste fall kan vi kalle det en myte, men aller helst er dette – i likehet med mye annet – en dårlig unskyldning. Klart katter som går med løpetid dag ut og dag inn vil bli småtullete og stressa, men løsningen er ikke å få ett kull. Løsningen er å kastrere.
«Men vi vil jo finne gode hjem til alle». Jeg tviler som regel ikke på at første generasjon etter katten din vil få gode hjem. Man har dog sjelden kontroll på om alle de nye familiene kastrerer i tide, eller hva som skjer med en evt. annengenerasjon. Jeg synes dette bildet sier alt. Ett eneste kull, med tre-fire kattunger, kan bli rimelig mange etterhvert, og man har rett og slett ikke kontroll på dette etter man har gitt fra seg kattungene.
Ett annet aspekt å tenke på er at det finnes kun ett begrenset antall gode hjem, og vi har en overflod av katter. Sett at alle disse annen-, tredje- og fjerdegenerasjons kattene fikk gode hjem, hvor mange hjem de faktisk hadde tatt opp. Hvor mange katter måtte gått hjemløse fordi hjemmene allerede var opptatt?
Etthvert kattekull påvirker huskattens situasjon negativt. Man kommer ikke unna det.
«Katten min er så pen/kosete/søt/trivelig og dette vil jeg videreføre». Nesten ALLE synes sin egen katt er både pen og trivelig. Sjansene er store for at din katt er helt innafor normalen. Selvom du skulle insistere på at din katt er noe helt speiselt, er det ikke så enkelt at kattungene vil bli like spesielle. Enhver katts gemytt er ett resultat av arv og miljø. Hvor mye som skal tilskrives hver av de er uklart, men miljø betyr mye. Skulle man likevel tenke bare arv, så er det nå en gang slik at kattungene vil ikke bare arve mor. De vil arve egenskaper fra far også. For å gjøre det enda litt mer komplisert, så arver de også besteforeldre, oldeforeldre, og egenskaper som har dukket opp hos onkler og tanter, kan også ligge latent og dukke opp i kattungene. Det er altså ganske mange individer som bør vurderes, før man kan anta noe som helst om gemyttet på et fremtidig kattekull. Har man en huskatt, er sjansene store for at man aner veldig lite om alle disse individene. Skal man avle seriøst etter egenskaper, kreves det ett gjennomtenkt avlsprogram. Se for eksempel på Alaska Husky. Man kan ikke ta en hvilken som helst tilfeldig blandingshund som er flink til å trekke, for så å parre den med en vilt fremmed, og tro det blir brukbar trekkbikkje av det. Seriøse oppdrettere bruker mye tid på å sette seg inn i linjer, genetikk og avl, før de setter i gang.
Helseaspektet er også noe å ta med i beregningen. De samme individene som fører gemyttet videre, vil også føre arvelige sykdommer videre. Huskatter er sjelden testet, og man vet sjelden helsestatus på linjene den kommer fra. At en halvannet år gammel katt virker frisk, betyr i så måte veldig lite.
«Kattunger er så søte, det hadde vært så koselig, og barna ville ha hatt så godt av å hjelpe til med kattungene og se de vokse opp». JA, ja og ja! Visst er kattunger søte, å ha kattunger er det koseligste i verden, og selvsagt har både barn og voksne utbytte av å ta vare på små dyrebabyer. Det er en opplevelse jeg unner alle. MEN dette kan dere få til uten å bidra til overfloden av katter. Hver trengs det flere fosterhjem for kattunger som er fanget ute, født i fosterhjem av hjemløse mødre, dumpet og funnet. På denne måten hjelper man, i stedet for å bidra til problemet. Ta kontakt med en lokal organisasjon nær deg. Strever du med å finne en kontaktperson, så send en melding, så skal hjelpe deg å lete opp noen.
Å kastrere kommer med mange flere fordeler, foruten å stoppe formering. Det er rett og slett en investering i kattens fysiske og psykiske helse, samt din egen hverdag med katten din:
Kastrerte katter vil som regel ikke markere innendørs, eller på naboens hagemøbler.
Hunkatter kan gå i løp omtrent året rundt. Ukastrerte hankatter har stort sett ett mål for øyet: å formere seg. Å kastrere sparer katten din for veldig mye fysisk og psykisk stress.
Kastrerte katter er generelt sett mere hjemmekjære, og sloss mindre (og når de sloss er det som regel ikke like alvorlig).Dermed har kastrerte katter mindre sjanse for å bli borte, og for å bli smittet av dødelige kattevirus.
Forskning viser at kastrerte hankatter lever i gjennomsnitt 62% lenger enn ukastrerte hankatter, mens kastrerte hunkatter lever i gjennomsnitt 39% lenger enn ukastrerte hunkatter. Det alene burde jo være argument nok. Vi vil jo gjerne beholde våre kjære så lenge som mulig.
Rundt disse tider har flere klinikker kampanjepriser på kastrering. Grip sjansen og kastrer katten din 🙂
Beriket miljø – katt
De som har fulgt bloggen min noen år, vet at jeg brenner veldig for det å gi innekatter en stimulerende hverdag. Dette inkluderer et stimulerende innemiljø som kattene kan ha glede av på egenhånd, å gi dem mulighet til å bruke sansene sine ute på en trygg måte, og ikke minst det å gjøre ting sammen med katten sin. Alle disse momentene skal til sammen gi kattene både mental og fysisk stimuli basert på å kattens naturlige instinkter og nysgjerrighet. For noen dager siden skrev jeg en artikkel om beriket miljø for hund, og det er denne delen jeg nå skal fokusere på – for katt. Det finnes ett hav av katteleker kattene kan aktivisere seg selv med, eller som du kan bruke sammen med katten, slik som «hjernetrimsleker» ala Nina Ottosson. Jeg er veldig glad i slike ting, og jeg bruker de mye, rett og slett fordi fantasien min setter grenser for hva jeg klarer finne på. Da er slike leker gode å ha. De aller beste stundene kattene mine har, er likevel når jeg klarer å gjøre om stua til en spennende jungel, ett kaos av spennende gjemmesteder, knitrende papir, pappesker og nye opplevelser. Da snakker vi beriket miljø!
Jeg vil gå så langt som å påstå at innekatter er avhengig av at miljøet rundt den endrer seg, slik at katten kan få leve ut sin utforskertrang i trygge omgivelser. Dette er jo også noe jeg personlig interesserer meg veldig for, og jeg synes det er utrolig morsomt å finne nye måter å gjøre dette på. Dette kan gjøres ved å berike miljøet hjemme, eller ta den med på nye trygge steder hvor den kan få utforske. Av erfaring vet jeg at også katter som får lov å gå ut på egenhånd, blir overlykkelige av å finne noe nytt og spennende hjemme! Jeg bruker det spesielt om vinteren, når eldstepus Junior ikke har særlig lyst til å ut i kulden, men blir likevel litt rastløs av å gå inne hele tiden.
Alle katter bør ha utsiktsplasser i høyden, steder å gjemme seg, noe å leke med og myke steder å sove. Beriket miljø er når vi legger til nye objekter som ikke er der fast objekter som ikke vanligvis er en del av mijløet, ting som skal byttes ut før katten går lei, som flyttes rundt på, forandres og holdes spennende. Hvis du synes dette høres veldig arbeidssomt ut, så kan jeg berollige deg med at katter er utrolig takknemmelige skapninger. Det skal ikke mye til.
Vi har alltid to eller flere pappesker på stuegulvet, lagret forskjellige plasser (uthus, kjeller, skap ++) som vi roterer på. Etterhvert har det blitt litt av et arsenal av pappesker rundtomkring. Disse bytter vi ut med ujevne mellomrom, og krydrer med for eksempel tepper, tuneller eller papirposer fra Ikea. Jeg henter også rett som det er inn kvist og blader utenfra. Katter legger raskt merke til at tingene har blitt lagret steder, med andre lukter enn hjemme, og de setter pris på det. Katter liker ting de kan lukte på, bite på, røre ved, undersøke, gjemme seg bak, under eller inni, og som de kan sitte på.
For ett par dager siden hadde vi en liten photoshoot med «beriket miljø» på stuegulvet. For anledningen brukte vi en pappeske som kom fra kjelleren, en pappeske som har ligget i garasjen (dette for å gi kattene nye lukter av f.eks. smågnagere som holder til i uthuset), ett teppe de kunne gjemme seg bak, doruller, en kurv som har ligget i bilen, og som opprinnelig kommer fra ett helt annet hjem, og gavepapir.
Hvis du synes det ser ekstremt ut å rote til stua på denne måten, så kan du alltids bare overraske med en ny pappekse eller to nå og da. Katter setter pris på overaskelser. Man kan alltids gjøre noe, og heller «slå på stortromma» i blandt, når man selv har tid og lyst til det. Under følger noen tips, av både småting man gjøre uten at det koster mye hverken tid eller enerigi, samt en del «stortrommer». (Jeg er veldig glad i «stortrommer»!). Bildene er tatt i løpet av de siste 5-6 årene, og flere har dukket opp på bloggen tidligere.
Ta vare på 4-5 pappesker, og sleng ut ett par av dem i ny og ned. Bytt ut før katten går lei.
Stable pappesker oppå hverandre, ved siden av hverandre, tape dem sammen! Lag ett slott, eller bare ett rot. Det er like mye satt pris på uansett.
Puseslottet! Ett rot av pappeske ville gjort kattene like glade!
PAPIR! Gavepapir! Avispapir! Gjem gjerne litt godis blandt papiret.
Junior blir helt kattunge igjen når han får slike mosrsomme overaskelser
Legg noen doruller på gulvet, eller heng de på en snor og la katten dra ut papiret. Du trenger ikke tv den dagen!
Slå opp telt inne, eller kjøp «kuber» eller lekehus på Ikea.
Katter liker ofte ting som knitrer når de går/sitter på det. Plast, papir, papp, teltduker m.m
Tuneller fra Biltema eller Rustad er som regel en stor hit! Hjemmelagde tuneller og kreasjoner fungerer like fint.
Har du prøvd å ta bilder av en foran et pent dandert bakgrunnsteppe? Heng opp teppet, men la kattene LEKE med det. Supert å gjemme seg bak, rive ned, eller ligge på lur under.
Speil. Har katten din noen gan fått se seg selv i speilet? Noen katter synes dette er ustyrtelig morsomt. Andre ser ikke helt poenget.
Har du fått en pakke i posten? Kommer den pakket i en pappeske? La katten utforske esken først, og selvsagt få esken etter du har pakket ut.
Har du uthus, fjøs eller kjeller? Lagre noen av tingene (pappesker, papir, teltduk) i uthuset. Det er innmari spennende for innekatter, hvis de får utforske ting som lukter av f.eks. smågnagere og fjøs.
Vårt lager av tomme pappesker i kjelleren.
Generelt er ting utenfra spennende for innekatter. Blader, kvister, hageredskaper
Ideen om å dra «skogen» inn fikk jeg da jeg så hvor stor glede kattene hadde av «halloween photoshooten». Nå har vi gjort det til noe vi gjør også «bare for gøy».
Kattegress er spesielt fint for katter som gjerne vil smake på husets planter. Gi den noe den trygt kan få utforske med smakssansen.
Skittentøyskurver o.l. er spennende! La kattene få lov til å leke og utforske i blandt.
Katemynte (gjerne tørket) rundtomkring, kan trigge kattens nysgjerrighet dersom den er litt forsiktig til å begynne med.
Tomme tørkeruller og doruller som plutselig ligger på gulvet – med noe godt oppi! Veldig spennende! Pass på å ha nok til alle, hvis du har flere katter.
Innekatter, og katter som er vant til å gå tur i sele og bånd, kan taes med på turer på nye steder. Tenk trygghet, ta med en bag du kan putte katten i dersom noe uforutsett skulle skje, eller katten skulle bli redd.
Vi har alltid to eller flere pappesker på stuegulvet, lagret forskjellige plasser (uthus, kjeller, skap ++) som vi roterer på. Etterhvert har det blitt litt av et arsenal av pappesker rundtomkring. Disse bytter vi ut med ujevne mellomrom, og krydrer med for eksempel tepper, tuneller eller papirposer fra Ikea. Jeg henter også rett som det er inn kvist og blader inn utenfra. Lillepus er den som også trives med å kjøre bil, og dra nye steder. De andre innekattene trives best med å rusle i hagen.
Her er en liten video jeg tok for ett par uker siden. Jeg hadde jo da ingen planer om å legge den ut, så jeg tenkte ikke særlig over kvaliteten på den. Men jeg legger den med som litt ekstra inspirasjon.
Å lage slike «berikede miljø» er godt for selvfølelse og utforskertrang, også hos katter. Jeg har brukt slike ideer for å bygge opp selvtillit hos katter som er litt forsiktige av seg, f.eks. Chloe i sine yngre dager. Det kan også hjelpe når katter skal møte hverandre for første gang. Da har de andre ting å være opptatt av enn kun hverandre, og de har ting å gjemme seg bak/oppi. I slike situasjoner bør man dog ikke bruke godis, kattemynte (noen katter kan bli vel ivrige) eller noe den ene av kattene har et eierforhold til.
Selv utenom disse situasjonene synes jeg man av og til bør ta i bruk slike små triks for å gjøre hverdagen mer spennende. Katter er nysgjerrige av natur. La de bruke sansene sine. Selv for utekatter kan hverdagen bli noe ensformig. Kanskje spesielt om vinteren, eller når katten begynner å bli eldre. Uansett om du har innekatter, eller utekatter, slår jeg ett slag for overaskelser, nye opplevelser, utforskning og morro!
Håper du ble litt inspirert! 🙂
Beriket miljø – hund
Dette med «Beriket miljø» er noe jeg alltid har vært opptatt av når det gjelder dyrene mine. Jeg har bare ikke hatt noe ord for det, eller teori bak det. Jeg er jo veldig oppglødd over at det faktisk er en «greie» som mange bruker, og som har mange gode effekter. Her har beriket miljø vært alt fra å la hundene få gå gjennom embalasje og at søppeldunkene blir dratt inn på tunet «bare for gøy», at kattene får nye, i deres øyne, spennende ting (som pappesker og gavepapir) plassert utover stuegulvet, eller at chinchillaene får utforske kattehuler eller får nytt»interiør» å tygge på i buret sitt. Både hundene og Lillepus får også være med på nye steder, for å få utforske og få nye inntrykk.
I denne bloggposten vil jeg fokusere på hund, men det kommer en post senere om beriket miljø for katt.
Beriket miljø betyr å tilføre noe nytt i hundens omgivelser – Berike miljøet hunden er i. Det høres kanskje komplisert ut, men jeg er sikker på at mange allerede gjør dette – uten å tenke over det, og det er slett ikke vanskelig. Du tilfører rett og slett nye spennende objekter, underlag, lukter m.m som hunden kan få utforske. Dette kan gjøres hjemme, eller du kan ta med hunden til nye steder hvor den kan få oppleve dette.
Vi har i dag gjort hagen om til ett spennende beriket miljø – ett lite eventyr av lukter, teksturer og smaker. Jeg kan love dere at lufteturen i hagen gjorde bikkjetrolla slitne i hodet sitt!
Vil du lage «sansehage» hjemme, bør du stoppe og tenke deg om hver gang du har noe gammelt og brukt som skal kjøres vekk eller kastes. Er det trygt for hunden, og kan tisses på, luktes på eller tygges på – kan det brukes som beriket miljø!
Noen eksempler på hva som kan brukes:
- Gamle gulvtepper eller møbler
- kasser med ting og tang i
- Hageredskap (ikke skarpe)
- Barneleker
- Tuneller og andre ting de kan krype under eller hoppe over
- Underlag som lager lyd når det tråkkes på (f.eks. presenninger)
- Bildekk
- Utslitte klær og handkler
- Bøtter med eller uten innhold
- Plastflasker og metallbokser (kan henges i trærne eller legges på bakken)
- Tøyfiller kan også henges i trærne
Det er rett og slett bare fantasien som setter grenser, bruk det du har. Ungå å bruke noe som kan trigge ressursforsvar hvis det skal være flere hunder i hagen/rommet samtidig. La hunden gå løs, dersom det er trygt, eller bruk sele og ett langt kobbel. La hunden snuse, tygge, tisse, kose seg og utforske så selvstendig som mulig. Er hundene litt forsiktige med å komme i gang med utforskningen, kan du bruke litt godis som du har gjemt rundt og i objektene. Hundene skal få gjøre dette i sitt eget tempo og på sin egen måte. Husk å bytte ut objektene i «sansehagen», slik at det alltid er noe nytt og spennende der.
Har du ikke mulighet til å gjøre dette hjemme, kan du ta med hunden din bort på nye steder for å oppleve ett beriket miljø. Ta den med på nye steder, prøv nye underlag, og la den oppleve nye lukter. La hunden få utforske parkeringsplasser, bussholdeplasser eller søppelplasser. Steder hvor det har vært sirkus, tivoli e.l. er fulle av lukter og inntrykk. Å dra 1-3 dager etter sikruset eller tivoliet har dratt videre, er det beste. Jo mer vant hunden er med å bruke sansene sine, jo flinkere vil den være. Her i Norge har vi jo også 18. mai, som er en fantastisk mulighet for akkurat dette. De fleste bygder og byer vil være fulle av lukter, pølsebiter og is-søl denne dagen. Oh joy!
Hundene blir mentalt slitne av å bruke sansene og hodet sitt på denne måten. 10-15 minutter er ofte nok.
Nommin og Carlisha fikk i går utforske sanserommet på Innlandet Hundesenter. Det er ikke alle forunt å ha et så stort og egnet rom, hvor man får plass til så mye fint og spennende som her, men ideer og inspirasjon kan man absolutt plukke med seg. Artikkelen fortsetter under bilderaset.
Så hvorfor holder vi på med dette? Foruten at vi vil ha en unskyldning for å kunne ha en rotete hage (som for meg egentlig er grunn god nok).
Beriket miljø bidrar til å øke hundens nysgjerrighet, utvikler sansene, er god hjernetrim og mental stimuli. Det å få lov til å utforske på egenhånd, ta egne valg om hva den vil se/lukte nærmere på, prøve seg frem, og våge å undersøke nye ting, vil øke hundens selvtillit, og mestringsevne. Dette er derfor spesielt nyttig for hunder som er usikre, og trenger en selvtillitsboost. Dette er et flott tiltak for hunder i alle aldre. Det er en fin måte å gi små valper nye utfordringer og opplevelser, men det er også en genial måte å gi eldre hunder, kanskje med svekket bevegelsesevne, mental stimuli. Det kreves ikke mye fysisk, men de får brukt sansene og hodet sitt.
Frisbee (11) var kanskje den som koste seg aller mest i «sansehagen» vår
Slike berikede miljøer er også et fint utgangspunkt for møte mellom to eller flere hunder. Hundene vil da være mindre intense mot hverandre, ettersom det så mye annet spennende der. Dette vil gi roligere og ofte hyggeligere sosialiseringsmøter.
Her er ett bilde av småvalper hos Mamma som får prøve seg på et underlag av rullende baller!
Og pappeske… selvsagt!
Nysgjerrige hunder, som ser på nye opplevelser som nye eventyr, er mentalt sunne og friske hunder!
Ny med katt?
I forbindelse med at jeg prøvde å finne en familie for Honey og Capone, kom det en hyggelig familie for å hilse på. Denne familien hadde aldri hatt katt før. Det er mye av det vi som har hatt katt en stund tar som en selvfølge, som er helt nytt, og som man aldri har tenkt på, når man skaffer seg sin aller første katt.
Det er jo ingen hemmelighet at jeg er både hønemor og litt i overkant interessert i enkelte aspekter av det å ha katt. Denne manualen er selvsagt preget av det. Jeg legger den likevel ut, tilfelle noen kan ha nytte av den. Er du enten ny med katt, eller skal omplassere katt, og gjerne vil sende med litt informasjon, kan den kanskje gi deg noen punkter å tenke på. Plukk selvsagt bare ut den informasjonen du selv føler er nyttig, riktig og viktig.
I denne versjonen har jeg redigert teksten litt, for å gjøre den litt mer generell.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Utstyr
Kattedo og spade – Disse finnes i mange ulike varianter, ogfassonger, med tak og uten tak. Dette fåes kjøpt på Europris/Jula/Biltema for en billig penge. Det finnes også veldig flotte kattedoer man kan få kjøpt i dyrebutikk. Du kan også bruke oppbevaringsbokser, da disse har høyere kant, og det dermed blir det ofte mindre søl utenfor.
Kattesand – Her kan dere bruke så lite – eller mye – penger som det passer dere. Dere kan få billig (og ganske dårlig) sand på Kiwi til 30-,- kr, eller kjøpe sand som ser ut små diamanter og luker babypudder til 300,- kr på dyrebutikk. Jeg anbefaler KLUMPESAND til voksne katter. Jeg kjøper sand på Europris (den i boks, ikke pose), men det finnes mange greie atlernativer også på dyrebutikk, uten at det behøver koste allverden.
Kattedoen bør holdes ren, altså bør avføring og tisseklumper fjernes med spaden en gang om dagen. Bæsj kan det nok hende at dere føler ett behov for å fjerne ganske umiddelbart. Denne kan kastes i do, mens klumpene må i en pose og kastes i søppelet.
Kattedo bør plasseres på ett sted uten altfor mye trafikk, og ett godt stykke unna mat- og vannskål.
Mat og vannskål – Det meste kan brukes, men skåler i messing, eller porselen er det letteste å holde rent. Igjen er det mye greit å få kjøpt på ymse billigbutikker. Katter setter stor pris på at værhårene deres ikke rører kanten på skålen når de spiser og drikker. Derfor er skåler med god omkrets å foretrekke.Mat og vannskål skal ikke være plassert for nære hverandre, og iheller ikke for nære kattedo.
Vannfontene – er ikke er ett must, men gjør at kattene drikker mere, noe som er veldig sunt for nyrer og urinveier. De har behov for ekstra mye vann dersom de spiser tørrfôr, og lite våtfôr. Vnnfontener koster fra 200,- og er vel verdt pengene etter min mening. Det er jo noe dere kan vurdere etterhvert. Dyrebutikker har disse.
Klorebrett – Dette har de fleste dyrebutikker, samt noen billigbutikker (Europris, Biltema m.m). Katter har behov for å kvesse klørne sine, og sette lukten sin, og vil lete etter ett sted å gjøre dette. Derfor må vi gi dem gode alternativer de får lov å klore på. Vil ikke katten klore på klorebrettet, kan man strø eller spraye på litt kattemynte. Det hjelper som regel. Å ha gode kloremuligheter vil gjøre det mindre sansnyling at de klorer på møbler.
Klatrestativ – Ikke noe must, men anbefales på det varmeste. De fleste katter synes det er stor stas å kunne klatre. For innekatter, vil jeg si det er et must med innendørs klatremuligheter. Igjen handler det om å gi dem lovlige alterntiver. De er også veldig glad i å ligge i høyden når de slapper av eller sover. Klatrestativer har dessuten stolper laget for at kattene skal klore på dem. Disse er somregel veldig populære. Har dere et slikt stativ, trenger dere ikke klorebrett. Det finnes veldig fine klatrestativ på Europris, til en ganske god pris. Dyrebutikker har også mange av disse, men prisen er høyere (og kvaliteten sikkert bedre)
Myke liggeplasser – Noen klatrestativer har fine liggeplasser, og de trives godt med å ligge i høyden. Ellers bør de har noen myke liggeplasser ellers i huset også. Om dere lar de ligge og sove i sengene deres, kjøper fleecepledd på Ikea, eller kjøper flotte prinsessesenger på dyrebutikken, spiller egentlig ikke så stor rolle.
Børste/karde – Langhårede og semilanghårede katter har pels som kan komme til å floke seg. Korthårede katter kan også ha nytte av børsting, da også disse kan røyte. Jeg anbefaler dere å begynne med gode vaner med en gang, lær dem at børsting = kos. Sitt gjerne og børst dem når dere koser. Slik vi dere ungå mye kattehår på klær og møbler i perioder hvor de røyter.
Klosaks – så lenge kattene bare er inne, kan dere godt klippe klørne deres, hvis det er nødvendig.
Leker – Små myke baller, kattemynteleker/bamser, CatIt-leker, fjærpinner og ting som dingler er ofte populært. Leker med tråd og garn bør kun lekes med under oppsyn. Dette fordi tråder kan tygges på og svelges, og dette kan bli veldig farlig dersom det setter seg fast i magen deres. Av samme grunn bør de aldri få leke med garnnøster, gavetråd o.l.
Dere vil sansynligvis erfare at hver gang dere kjøper noe fint til katten som kommer i en pappeske, (seng, klatrestativ, leker ++), vil deres entusiasme først og fremst være rettet mot pappesken det kom i. Det enkle er ofte det beste, og pappesker er GULL.
Godis – Katter liker å bli belønnet, og de liker å kose seg. Godbiter kan brukes for å få kontakt med dem før de blir husvarme eller for å lære dem å komme når dere roper. Katter kan også lære triks, slik som hunder kan, og trenes på samme måte. Uansett om gode vaner skal læres inn, eller uvaner læres av, så er det verdifullt å bruke belønning. Man kommer ALLTID lenger med å belønne den atferden man ønsker, enn man gjør med å straffe det man ikke liker.
Godis er dessuten fin kveldskos, og gir kattene gode assosiasjoner til dere.
Reisekasse – til bruk når de skal på ferie, eller til dyrlege.
Forsikring
Hvorvidt dere ønsker forsikring på kattene, er selvsagt opp til dere, men jeg kan ikke få understreket nok, hvor sterkt jeg anbefaler dere å forsikre pus. Dersom katten blir syk, kan det fort bli VELDIG dyrt. En vanlig konsultasjon hos dyrlege kan koste rundt tusenlappen. Dersom det kreves utredning i form av blodprøver, rønken eller ultralyd, flyr tusenlappene fort. Skrekkscenarioet er jo at det skal stå på pengene, hvorvidt pus får den hjelpen som trengs eller ikke.
I gjensidige koster en katteforsikring litt over 1000,- kr i året pr katt. Da er de forsikret for veterinærutgifter opp til 30.000 pr år (fra hovedforfall til hovedforfall). Når jeg må til dyrlegen med dem, betaler jeg kun en egenandel. Hvor mye man betaler i egenandel varierer fra selskap til selskap. Det kan lønne seg å sjekke eget forsikringselskap først, og se om de har en god avltale på katteforsikring.
Innekatt vs. utekatt
Flere og flere velger å holde katter som innekatter. Det vil si at de ikke får gå fritt ute. I USA holdes de fleste katter som innekatter, mens i Norge er det ikke like utbredt enda. Jeg ønsker at dere skal tenke litt på dette, og ikke ha utekatt (katt som får gå fritt ute) bare fordi ”det alltid har vært slik med katter”. Valget er deres, og jeg ønsker at det skal være ett bevisst valg.
Katter må ikke gå fritt ute for å ha ett rikt og godt liv. Katter som ikke er vant til å være ute, kan i de aller fleste tilfeller tilpasses det livet dere ønsker for dem. Det er fordeler og ulemper med begge deler, og valget må taes ut i fra hvilket utemiljø katten ville møte (særlig da med tanke på trafikk og befolkning), hvor godt innemiljøet kan legges til rette (har dere plass til klatrestativ slik at katten får brukt kroppen sin), egne forutsetninger (har vi tid til å leke og kose med katten så den ikke kjeder seg som innekatt? Her får dere mye gratis med å ha to katter.)
Utekatt (katt som får gå inn og ut som den vil)
Fordeler
- Katten vil i stor grad aktivisere seg selv
- Den får brukt kroppen sin og instinktene sine på en naturlig måte
- Den utvikler (forhåpentligvis) en god retningssans
Ulemper
- TAFIKK og påkjørsler. Å miste katten sin på den måten er hjerteskjærende.
- Samfunnet som helhet er ikke like kattevennlig som det var for 50 år siden. Noen mennsker er rett og slett slemme med katter.
- Man har ikke oversikt over om kattene plager naboer
- Katten kan ta seg lange turer og gå seg bort
- Man må hele tiden passe på at katten ikke er utendørs når man drar på jobb, eller legger seg om kvelden, i de månedene hvor det er minusgrader. Da må katten få komme inn så fort den ønsker. Uansett bør utekatter få ett lite ”krypinn” utendørs, som de kan bruke inntil døren åpnes. Dere kan avt vurdere å ha katteluke. I så fall kan dere kjøpe en som registrerer chipen deres, da de er id-merket.
- Noen utekatter vil dra sin vei, eller nekte å komme inn, dersom familien deres drar bort, og man har noen til å komme innom med med mat.
- Katter får lett forfrysninger og skader av kulde (som art ”hører de hjemme” i Afrika, så de takler ikke norsk klima så bra som mange tror)
Innekatt
Fordeler
- Katten vil ikke bli påkjørt, skadet av slemme mennesker, eller gå seg bort! Dette er den aller største fordelen med å holde innekatt. Det er veldig vondt å miste en ung katt til slike ulykker/hendelser.
- De er skånet fra de fleste kattevirus og smittsomme sykdommer
- De er lettere å flytte (hvis de skal på ferie hos meg feks), lettere for andre å passe dersom dere skal bort, lettere å få med til dyrlegen.
- Man blir mindre bundet, da man alltid vet at kattene er trygt innendørs, enten man må på jobb, eller skal bort for helgen. Det er innmari kjipt å måtte dra, når man ikke vet hvor pus er, og man vet at dørene ikke åpnes igjen på flere timer.
Ulemper
- Hvis katten først kommer seg ut ved ett uhell, vil det være mer fortapt enn en utekatt som har fått utvikle stedsansen sin.
- En innekatt krever mere kos og lek fra eier, og de må ha klatre/hoppemuligheter (klatrestativ feks) innendørs. Man må som eier ta ansvar for at katten får brukt sine instinkter ved å legge til rette (med klatremuligheter, leker o.l.). Det krever litt mer oppmerksomhet, tid og energi fra familien. Her får man mye gratis ved å ha to katter, da vil de i stor grad aktivisere hverandre.
- Innekatter _kan_ bli overvektige, dersom de ikke rører på seg nok. Da må man oppmuntre dem til aktivitet.
- Man må være påpasselig, og finne løsninger, for å ungå at dører og vinduer blir stående åpne uten nett/beskyttelse i rom hvor katten oppholder seg, eller kan komme inn i.
UANSETT hva dere velger, skal ikke kattene ut før de nærmer seg ett år. Før det har de ikke retningssans, og er ikke modne nok til å utvikle den.
Kastrering
Å kastrere katten din, er det viktigste du kan gjøre, både for din egen katt, og for å redusere antallet hjemløse katter. Kastrering betyr at hos hunkatten fjernes livmor, eggleder og eggstoker, mens hos hankatter fjernes testiklene. Dette gjøres for at katten ikke skal kunne reprodusere seg, hunkatten slipper løpetid, og man reduserer typisk hankattatferd, slik som markering, streifing og slossing.
Hvert år fødes tusener av kattunger, og det finnes ikke nok gode hjem til alle. I tillegg til at man ungår å bidra til enda flere hjemløse katter, finnes det mange fordeler ved kastrering, både for deg og katten din.
Ukastrerte hunkatter kan få løpetid hele året, med kun korte opphold mellom hver løpetid. Alle som har hatt en løpsk katt i hus, vet at det kan være en stressende affære for både katt og eier. Katten går gjerne rundt og mjauer og maser hele dagen, og har lett for å streife for å finne seg en hankatt. Kastrering gjør at hunkatten ikke lenger får løpetid.
Mange ser på p-pillene som et lettere og billigere alternativ til kastrering. Ikke bare er p-piller er meget kreftfremkallende og skadelig for katten din, de er dessuten lette å glemme, og katten kan kaste opp pillen. Så fort katten er kastrert, vil du ikke behøve å tenke på dette lenger. Du vil også spare opp igjen utgiftene du hadde til kastrering, ettersom du slipper løpende utgifter til p-piller. Kastrering er en engangsutgift.
Kastrerte hankatter vil være mere hjemmekjære, holde seg nærmere hjemmet sitt, og sloss mindre. Dermed vil de også være mindre utsatt for farlige smittsomme sykdommer. De vil som regel også slutte å markere, og den stramme hankattlukten vil bli borte, til glede for både eier og naboer.
Operasjonen er ren rutine for dyrlegene, og det er svært sjelden det oppstår komplikasjoner. Det er et større inngrep på hunkatter, enn på hankatter, men i begge tilfeller er katten seg selv igjen etter noen dager.
Man bør være oppmerksom på at kastrering også vil endre kattens forbrenning, samtidig som apetitten kan øke noe. Det finnes fór laget spesielt for kastrerte katter. Et slikt fór tar hensyn til den nedsatte forbrenningen, og forebygger urinveisproblemer – noe som kan oppstå hos kastrerte katter.
Du bør kastrere katten din før du slipper den ut på egenhånd.
Id-merking!
Alle katter bør id-merkes. Katter kan gå langt, og det er desverre ikke alltid at de klarer å finne hjem på egenhånd. Ved å id-merke dyret øker du sjansene for at du får tilbake katten din, dersom dette skulle skje.
Hjelpesentre over hele landet får daglig inn bortkomne katter. Svært få av disse kan gjenforenes med familien sin. I de tilfellene hvor gjenforening er mulig, er det som oftest fordi katten var id-merket. I noen tilfeller finnes det desverre ingen annen utvei enn å avlive umerkede katter.
I dag er bruk av mikrochip den vanligste måten å id-merke dyret på. Dyrlegen fører en liten mikrochipkapsel inn under huden i nakken på katten. Denne mikrochippen er programmert med et nummer. Dette nummeret vil følge katten hele dens liv, og vil registreres i et register sammen med navn og kontaktinformasjon til eier. De aller fleste veterinærer, politi- og lensmannskontor, tollstasjoner og redningssentraler har chipavlesere, og kan hjelpe finneren av katten å finne frem til deg.
Ikke risiker å miste katten din for alltid.
Hvis dere skal reise bort
Hvis dere velger å ha utekatter, pass på at kattene er inne når dere drar, eller har muligheter til å komme inn innen rimelig tid. Evt kan dere har «kattehus» i form plass i garasjen med tepper, eller ett innredet isolert hundehus. Utekatter må få tilbud om å gå inn eller ut flere ganger om dagen. Skal dere være borte bare over natta, kan kattene være alene, dersom de er inne. Er de ute, må de ha mulighet til å komme seg inn før kvelden. Skal dere være borte flere dager må dere undersøke muligheter for kattepass, enten i form av privatpersoner som kommer innom for å fylle på mat, skifte vann, renske kattedoen, og kose litt, ett par ganger om dagen, eller privatpersoner som kan ha kattene hjemme hos seg, eller evt.kattepensjonater. Sjekk ditt område, før behovet plutselig oppstår. Da har du bedre tid til å gjøre deg skikkelig kjent med alternativene.
Mat
Jeg anbefaler at dere bruker et kvalitetsfôr fra enten dyrlege eller dyrebutikk, slike som Royal Canin, Hills, Eukanuba. Mat kjøpt i dagligarebutikk inneholder for mye salt, hvilket kan føre til nye- og urinveissykdom, samt for lite taurin, hvilket kan føre til mangelsykdommer over tid. Kastrerte katterbør etterhvert over på ett kastratfór Slike fõr inneholder litt mindre fett, og forhinderer krystaller i urinen. Pr. I dag spiser de fortsatt mat for kattunger av merket Hills. Dette kjøpes hos dyrlegen.
Tørrfõr kan de ha stående fremme hele dagen. Katter liker å spise mange små måltider i løpet av dagen, i stedet for 1-2 større måltider, slik som er vanlig for hunder.
De kan gjerne få våtfõr som ”kos”, da helst av merkene nevnt over. Dog vil ikke litt våtmat fra dagligvare en sjelden gang gjøre noe skade, dersom magene deres tåler det.
Katter skal ALLTID ha friskt vann stående fremme.
Når dere tar på katten, skal dere kunne kjenne ribbeina uten å måtte presse hardt, men ribbein og hoftebein skal ikke kjennes skarpe. Da er katten i fint hold. Blir de for tynne, så må dere kanskje gå over till en type mat med mere fett. Blir det vanskelig å kjenne ribbeina, bør de gå over til noe med mindre kalorier. Kattungemat er veldig kaloririkt, så da kan det hende det på tide å bytte til kastratmat. Tenk også på dette når dere gir dem godbiter.
Vaksine og ormekur
Katter skal vaksineres hvert år. Vaksinering er en effektiv måte for å beskytte katten sin mot alvorlige sykdommer det ikke finnes effektiv behandling for. Man bidrar også til å holde smittepresset nede i kattebestanden der man bor. Katter bør vaksineres mot kattepest og “katteinfluensa”.
Hvor ofte kattene skal ha ormekur avhenger av om de er ute eller inne, om de fanger og spiser mye smågnagere m.m. 1-2 ganger i året er nok for innekatter, utekatter som fanger mye bør har 3 ganger i året. Resept på dette fåes av dyrlege (evt kan det kjøpes reseptfritt i Sverige).
Hvordan sjekke om katten er syk ?
Det viktigste du kan gjøre er å observere katten din i normale omgivelser. Se om den drikker og spiser, og se at den oppfører seg som den pleier. Andre ting du som eier kan sjekke er temperatur, puls, hud, slimhinner, tenner og pusten dens. Her kommer en rask beskrivelse av hvordan du kan sjekke disse tingene.
Temperatur
Når du måler temperaturen på din katt kan du bruke et vanlig termometer, og helst med litt parafin eller annen form for glidemiddel på tuppen (vaselin), løft forsiktig på halen og før termometeret inn i kattens anus. Termometeret vil ofte stoppe etter 1cm, ikke dytt det hardt inn, men prøv heller å snurre litt på termometeret slik at det glir sagte inn. Normaltemperatur til en katt er 38,5-39,3oC, men ved stress, aktivitet, alder og økt temperatur og fuktighet i omgivelsene kan temperaturen normalt stige litt. Rett etter å ha sovet, og ved kaldt vær utendørs kan temperaturen normalt synke litt. (NB: Det er veldig vanskelig å få målt temperaturen til en katt, da den syns dette som regel er ukomfortabelt.)
Puls
Det kan være litt vanskelig å kjenne pulsen til en katt, men om du kjenner godt etter kan du kjenne den på innsiden av bakfoten, i lysken. (Ikke kjenn med tommelen din, da vil du kunne kjenne din egen puls). En normal puls skal ligge på mellom 120-160.
Hud/pels
Sjekk pelsen, huden, potene, klørne og ørekanalene til katten din. Se etter hårløse flekker, parasitter, sår kløing og klumper i pelsen. Spesielt langhårede kattet bør kammes ofte slik at det ikke danner seg tover i pelsen, tover kan være veldig smertefullt for en katt og katten må i verste fall dopes ned og kammes skikkelig eller barberes. Kjenn også over katten med hendene dine om du kan kjenne noen hevelser, eller om det er plasser katten er øm eller har vondt.
Slimhinner
Den letteste plassen å undersøke katten din sine slimhinner på er i munnen (tannkjøttet). Normalt skal det være lyserosa, glatt, fuktig og noen små blodårer kan være synlige. Du kan trykke med enfinger mot tannkjøttet og normalt skal fargen komme raskt tilbake igjen.
Munn
Lukt gjerne på katten din sin ånde innimellom, hvis det lukter ille kan dette være et tegn på dårlig munnhygiene, tannstein og i verste fall tannkjøttbetennelse. Om du får til se på tennene til katten, kan du se om du ser tannstein. Denne er som et gult lag (gjerne med en brun kant mot tannkjøttet) og kan være veldig smertefullt til din katt hvis det blir betent. I verste fall går det så langt at tannsteinen lager dype lommer og det blir da nødvendig å trekke disse tennene.
Pust
Kattens respirasjon skal ligge på ca 20-30/min og være rytmisk. Under bevegelse, stress, høy temperatur, overvekt og graviditet kan den være raskere. Katten skal ikke puste med munnen åpen.
Noen symptomer på sykdom eller skade hos katt, er:
- Redusert appetitt .
- Unormal tørste.
- Plutselig vekttap.
- Stadig oppkast eller brekninger.
- Diaré (løs mage) eller forstoppelse (hard eller ingen avføring).
- Tisser ofte eller med vanskelighet. (Kastrerte hannkatter er spesielt utsatt for å få urinveisproblemer.)
- Utflod fra nesen eller øynene.
- Hosting eller nysing. Unormal pusting eller pesing.
- Ustø eller rar gange, halthet.
- Kattens øyne ser annerledes ut. Virker “halve” fordi den hvite hinnen dekke noe av øyet.
- Katten klør seg mye. Hvis det gjelder ørene, vil den ofte riste en del på hodet.
- Plutselig og/eller sterk dårlig ånde.
- Klumper i eller under huden.
Katter er veldig flinke til å skjule at de har vondt noen plass eller er syke, så er du i tvil, ta alltid kontakt med en dyrlege!
Zoolac!
Jeg anbefaler å alltid ha en tube Zoolac i hus. Diare og magetrøbbel er den aller vanligste sykdommen hos katter. Som regel er dette ufarlig og kan behandles hjemme. Det kan komme av at katten har spist noe den ikke tåler, er stresset, eller har blitt smittet med en bakterie eller ett magevirus. Zoolac er probiotika, som du får kjøpt hos dyrlegen, eller på apoteket på kvartal 24. Katter skal ha én delestrek 2-3 ganger om dagen. Dette kan kombineres med skånekost fra dyrlegen (evt kylling eller hvit fisk) i stedet for deres vante kattemat.
Dersom diareen vedvarer i flere dager, eller om katten også virker syk, og har nedsatt allmenntilstand, og ikke oppfører seg som vanlig, må dyrlegen kontaktes.
Gift for katter
Noen av de vanligste tingene å ha i hus, som er giftig for katter:
- Sjokolade
- Druer/rosiner
- Løk
- Avokado
- Xylotol (søtningstoff bl.a. i tyggegummi)
- Paracet/ibux + andre typer menneskemedisiner
- Liljer
- Julestjerner (blomstene)
- Frostveske
Kattegress inendørs kan hjelpe, dersom kattene er interessert i å spise planter.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
I tillegg til dette hadde jeg listet opp viktige telefonnummer til dyrleger i området, situasjoner jeg kunne hjelpe til med (som kloklipp og kattepass), hva Honey og Capone er vant til fra før, samt litt om deres personlighet. Avsnittet om kastrering og Id-merking er hentet fra passpapus.no (de er skrevet av meg), mens anvsnittet om hvordan man kan se om katten er syk, er skrevet av Dyrlege Pia M.Køteles, for samme nettside.
Artikkel om Nommin som besøkshund
I siste Røde Kors avis for Hedmark var det en artikkel om Nommin. Jeg synes det var utrolig koselig at Margrethe fra Røde Kors ville være med oss på besøk, ta bilder og skrive artikkel om oss. Også var det jo veldig stas at Nommin fikk være forsidegutt og greier!
– Se jeg er i avisa!
Ettersom ikke alle våre venner og blogglesere er fra Hedmark, og derfor ikke får avisen, spurte jeg Margrethe om å få publisere artikelen hennes på bloggen min.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Besøksvenn med hund
Carina Josefine Iversen og hunden hennes Nommin ble godkjente Røde Kors besøksvenner med hund i april. Siden da har de vært til stor glede for beboerne på Ringsaker bo- og aktivitetssenter.
En gang i uken er Carina og hunden Nommin på besøk på demensenheten på Ringsaker bo- og aktivitetssenter.
Kari Anne Bratberg, fagansvarlig sykepleier på avdelingen og Lise Lundsten som er avdelingsleder er veldig glade for disse besøkene. De forteller at mange av beboerne opplever stor glede når de får treffe Nommin og Carina.
Forskning viser at nærkontakt med dyr har en helsemessig positiv effekt på mennesker, både fysisk og psykisk. I tillegg til å redusere stress, senke blodtrykk og motvirke depresjon, kan nærkontakt med dyr dekke enkeltpersoners behov for varme, kos og omsorg. Det kan bedre humøret og gi glede i hverdagen til mennesker som trenger det.
Her sammen med avdelingsleder og fagansvarlig sykepleier (Nei… posering på kommando er IKKE Nommin sin sterke side…)
Demensenheten i Moelv er opptatte av å samle gode øyeblikk for beboerne. De ansatte opplever at pasientene blir roligere når de får klappe og kose på den firbeinte vennen. Flere har også hatt hund når de tidligere bodde hjemme og dette vekker godet minner fra tidligere tider som fremkaller gode følelser. Følelsen etter besøket sitter i lenge, selv om selve besøket kan bli fort glemt som en følge av demenssykdommen.
Både Carina og Nommin, som også er veldig bevist på at han er på jobb, får mye skyt av beboere og ansatte. Noen av beboerne slå av en prat med hunden, andre trener med han og lærer han triks og de fleste synes bare det er godt å få stryke over den myke pelsen.
De ansatte er opptatte av å skape gode øyeblikk som etterlater seg en god følelse og ro hos beboerne. Nommin har vist seg å være et viktig element for å skape disse gode øyeblikkene.
«Vi kan se stor forskjell på beboere som er urolige før besøket men som tydelig faller til ro når de får treffe Nommin», sier en av sykepleierne.
Carina forteller at det tok noe tid å bli kjent på avdelingen men etter en måned med jevnlige besøk var gleden stor når vi kom, forteller Carina.
«Det å være besøkevenn med hund er noe av det mest givende de gjør. –Det å se gleden hos de vi besøker er veldig hyggelig, og jeg føler at vi betyr noe for de vi er på besøk hos», sier Carina. Samtidig opplever hun at det er bra for hunden og en fin aktivitet for dem å gjøre sammen. -De går på jobb.
Det er helt tydelig at Nommin har en opplevelse av å være på jobb. Han er veldig forsiktig og rolig inne på avdelingen men viser tydelig når han er sliten og ferdig med sitt besøk. Da tar han båndet i munnen og leier seg selv ut mot døra.
Ny aktivitet i Hedmark Røde Kors
Hedmark Røde Kors har hittil i år (pr desember 2015) utdannet 30 besøksvenner med hund som går på besøk på institusjon eller hjemme hos mennesker som ønsker det.
Besøksvenn med hund er en utvidelse av Røde Kors sin eksisterende besøkstjeneste. Røde Kors rekrutterer frivillige som er interessert i å ta med hunden sin og besøke beboere på institusjon eller hos hjemmeboende. Disse besøksvennene får spesiell opplæring for besøkshunder, i tillegg til den tradisjonelle opplæringen Røde Kors krever av alle sine frivillige besøksvenner. Kursene går over to helger i tillegg til fire ettermiddager.
For at hunden skal fungere godt som besøkshund er det viktig at den er sosialisert, er rolig og trygg og gir signaler som eier kjenner godt, og kan lese i uvante situasjoner. I tillegg er de viktig med god hverdagslydighet, godt lynne og god helse.Hunden og eieren må kunne jobbe godt sammen.
Vil du vite mer om besøksvenn med hund kan du kontakte Margrethe Nordby i Hedmark Røde Kors.
(Send gjerne en melding eller mail til meg, så kan jeg formidle kontakt. Carina red.)
Artikkelen er skrevet av Margrethe Nordby, Hedmark Røde Kors.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Dere kan lese litt mer om hva hvordan blir besøksvenn med hund, og hvilke egenskaper som er viktige for både hund og menneske, i denne bloggposten.
I Hedmark vil det bli avholdt nytt kurs 9. og 10. januar og 5. og 6. mars. Det vil også bli flere kurs våren 2015. Dere som ikke bor i Hedmark, kan finne sitt lokalkontor på Røde Kors sine sider, og forhøre seg om muligheter for kurs der.
Jeg anbefaler virkelig alle som har litt tid til overs, og har lyst til å gjøre en forskjell for andre mennesker, å vurdere å bli besøksvenn. For oss hundefolk er det jo gull verdt å både kunne tilbringe tid med hunden vår, samtidig som vi gjør noe fint for andre, og for oss selv.
Når vi opplever de fine øyeblikkene med smil og glede, kanskje sammen med et menneske som bare minutter før var engstelig eller nedfor, da føler man seg utrolig ydmyk. Tenk at jeg og hunden min er så heldige at vi får lov å oppleve dette.
Tenk litt på det, om det er noe du kunne tenke deg. Send gjerne mail/facebookmelding, eller legg igjen kommentar, dersom du har flere spørsmål.
SUNN MUNN
Pedigree arrangerer sammen med flere veterinærer over hele Norge ”Sunn munn”-måned i mai. Kampanjen arrangeres for å gjøre hundeeiere oppmerksomme på hvor viktig tannhelse er for hundens helse og trivsel. Det legges vekt på daglig tannpuss, og jevnlige tannsjekker hos dyrlege. Alle hundeeiere gis mulighet til å ta med hunden til en gratis sjekk i hele mai, hos en av de mange veterinærene som er med på kampanjen.
8 av 10 hunder over tre år rammes av tannsykdommer. Det kan ofte være vanskelig å oppdage, for mange hunder skjuler at de har det vondt. Sykdommer i tenner og munn kan gi store helseproblemer, derfor er det langt viktigere å ta vare på hundens munnhelse enn mange er klar over. For eksempel kan betent tannkjøtt utgjøre en risiko for at bakterier sprer seg til blodet, som igjen kan gi skader på nyrer, lever og hjerte.
Symptomer på tannjøttsykdommer kan være vanskelige å oppdage. Dårlig ånde eller blødende tannkjøtt er vanlige symptomer på at noe er galt. Dersom hunden plutselig viser motvilje mot at du rører ved hodet dens, eller plutselig vegrer seg for å tygge og leke, er det på tide med en tur til dyrlegen. Kanskje merker man bare at hunden leker litt mindre, eller er litt roligere. Dette kommer ofte gradvis over lang tid, og mange avskriver dette som tegn på at hunden begynner å bli gammel.
Tannhelse ER kjempeviktig, og jeg synes det er flott at det blir satt fokus på dyrs tannhelse. Når jeg fikk mail med spørsmål om jeg kunne skrive litt om «sunn munn kampanjen», og om tannhelse generelt, sa jeg selvsagt ja. Vi fikk til og med tilsendt en liten boks med Dentastix, Petosan (tannpasta for dyr), tannbørste, samt noe infomateriell.
Det er mye man selv kan gjøre, for å forebygge tannjøttsykdommer. Helt fra hunden er ung, er det lurt å venne den til at du løfter på leppene, titter i munnen, og klemmer på tannkjøttet. Ikke bare er det utrolig viktig at hunden lærer seg å tolerere at vi holder på i munnen dens, men du lærer deg også hvordan din hunds tannkjøtt ser ut når alt er som det skal være. Du har da et godt utgangspunkt for å oppdage det tidlig, dersom noe er galt.
OBS. Stikk aldri fingrene inn i munnen på en hund som viser aggresive tendenser.
At hunden er vant til at du holder på i munnen dens, kommer også til nytte når du skal begynne å pusse tenner. Forebygging, gjerne i form av daglig tannpuss, er det absolutt beste for å hindre at hunden får plager senere. På tross av hvor effektivt tannpuss på hunder er, virker det som om veldig få hundeeiere er klar over dette. Kun 7 prosent av norske hundeeiere pusser tennene på hunden daglig, i følge en ny undersøkelse som er gjennomført av Pedigree.
Pedigree har satt opp en veldig grei punktvis forklaring på hvordan man kan gå frem, når man skal lære hunden å tolerere tannpuss.
Snille Frisbee stilte opp som illustrasjonshund. (Det måtte jo bare bli Frisbee sin jobb å være demo-hund, når temaet er fine tenner. Han har nemlig innmari flotte tenner til å være ni år gammel!)
Denne metoden må man tilpasse sin egen hund, og ta i det tempoet som passer. I begynnelsen er det nok med ett par sekunder i hver økt. Gjenta hvert trinn til hunden er komfortabel med det, før du går videre til neste. Ha masse tålmodighet, og ta tiden til hjelp.
1. Begynn med å la hunden bli vant til lukten og smaken av tannkremen. Bruk tannpasta beregnet på dyr, ALDRI bruk tannpasta laget for mennesker. Ta litt tannkrem på fingertuppen. La hunden lukte og smake.
2. La hunden bli vant til å ha noe i munnen. Begynn med å ta tannpasta på fingeren. La fingeren gli forsiktig over hundens tenner og tannkjøtt. Ikke stikk fingeren lenger bak i hundens munn, enn det hunden virker komfortabel med.
3. Når hunden er komfortabel med trinn 2, er det på tide å introdusere tannbørsten. Ha vann og tannpasta på børsten, og la gjerne hunden slikke litt på den. Legg hånden over hundens nese og løft leppene. Puss forsiktig på hjørnetennene.
4. Etterhvert som det går fint å pusse hjørnetennene, kan du jobbe deg bakover i munnen. Beveg børsten langsomt mot tennene som ligger bak hjørnetennene. Bruk sirkelbevegelser. For å komme til nede, må du la hunden åpne munnen sin litt. Vær var på hundens signaler, og ikke puss lenger bakover enn hunden godtar. Puss begge sider av munnen.
5. De mest følsomme tennene i munnen er fortennene. Derfor bør du vente med å røre disse, til hunden er helt komfortabel med at du pusser resten av munnen. For å pusse fortennene, hold hånden rundt snuten og løft forsiktig overleppen med tommelen og pekefingeren. Puss forsiktig opp og ned.
Øk gradvis tiden du bruker på å pusse, inntil du pusser i to til tre minutter.
I tillegg til tannpuss, kan du også bidra til god tannhelse ved å gi hunden tyggepinner og tyggebein laget for hund. Frisbee er veldig glad i både kalkbein og bøffelhudbein, men har i anleding kampanjen fått prøve Dentastix.
Det falt i smak!
Gaaaap høyt, og vis frem tennene!
Fôr med tyggemotstand (tørrfôr) kan også være med å veldikeholde tannhelsen. Flere fôrmerker har egne typer laget spesielt for å fremme god tannhelse.
Nok et argument for å lage seg gode vaner med tanke på forebygging, er at tannbehandling dekkes som regel ikke av forsikringen (med mindre det er snakk om skade som følge av ulykke).
I tillegg til forebyggende tiltak burde man med jevne mellomrom får sjekket hundens munnhule hos dyrlege.
I mai måned kan man få utført gratis tannsjekk hos flere veterinærer rundt om i landet. For mer informasjon, og for å finne nærmeste dyrlege som er med på SUNN MUNN kampanjen, kan du gå inn på Pedigree sine hjemmesider.
Det ER kult å ha fine friske tenner!
Er det dyremishandling å holde innekatter?
Jeg hadde jo bestemt meg for å ta meg «bloggfri» en liten periode, hvertfall til over helgen, blandt annet på grunn av et håndledd som trenger en liten operasjon, og som gjør vondt, men jeg klarer jo ikke la være, når jeg har noe på hjertet…
For noen uker siden ble jeg med i en gruppe på facebook som er for båndtvang på katter. Der finner man mange forskjellige folk gitt! Naturlig nok finnes det en del som virkelig ikke liker katter, fordi de for eksempel tror kattene lusker rundt bilene deres, bare for å hoppe på dem og klore de opp så fort de selv snur ryggen til. Det finnes også noen kunskapsrike mennesker som er bekymret for hva kattene gjør med det norske økosystemet. Den siste tiden har det også kommet til en hel del «kattedamer». Noen veldig saklige, kan mye katt og har mye vettugt å komme med. Men så er det alltid noen som må rope «dyremishandling» så fort det nevnes innekatter, eller enda verre: det å ha katt i bånd!
Jeg ble med i gruppen for å forsøke å rette opp noe av all feilinformasjonen som florerte om katter der inne, samt for å ytre min mening om temaet. Jeg er mot båndtvang, fordi det er urealistisk å få gjennom, men jeg tror også det hadde vært unødvendig, dersom man hadde fått gjennom et påbud om id-merking, samt kastrering for katter som ikke skal i seriøs avl. Antallet hjemløse katter hadde da gått kraftig ned, og ettersom det er de hjemløse kattene som gjør det aller største innhugget i økosystemet, hadde kanskje både vi som tenker på kattene, og de som tenker på fuglene, da blitt fornøyde.
I denne salige blandinger av ulike mennesker, er det umulig å ikke la seg provosere. Dere kan jo gjette hvilke av de overnevnte gruppene som irriterer meg mest? Det er ikke de som bekymrer seg over hvordan fugler og mus har det, og det er ikke de som tror katter egentlig bare er ute etter å klore opp bilene deres…
Det er selvsagt de som påstår at det å ha innekatter, og katter i bånd, er dyremishandling. Jeg blir rett og slett littegrann forbanna. Det er jo ikke lenge siden jeg var dyremishandler fordi jeg lot Junior gå ut for å gjøre i fra seg, selvom det var minusgrader ute. Jeg synes ordet «dyremishandling» blir misbrukt. Man kan jo lure på om disse menneskene noen gang har sett, eller hørt om, mishandling i ordets rette forstand. Dette er et sterkt ord, som burde vekke følelser som avsky og sinne mot den skyldige, men når ordet misbrukes, slutter folk etterhvert å heve øyenbrynene. Det er aldri lurt å rope «Ulv» i hytt og pine.
Den andre grunnen til at jeg blir irritert, er vel åpenbar. Jeg har selv tre innekatter, samt en «utekatt» (ut-inn-ut-inn-katt). Tror du virkelig at jeg hadde valgt å ha innekatter, dersom kattene mine ikke var lykkelige? Tror du virkelig at vi med innekatter tar all den ekstra jobben det faktisk er med innekatter, bare fordi vi liker å pine kattene våre? Eller er det muligens nettopp fordi vi er så glad i kattene våre, at vi ikke har noe i mot å bruke mer tid, energi og penger på dem, for at de skal ha det bra? Vi har et innekattehold fordi vi føler det er riktig for oss, og for kattene våre.
Før jeg skriver videre vil jeg få si at jeg selv har en utekatt, Mamma har utekatter, og jeg har vokt opp med utekatter. Jeg dømmer altså ikke dere som har utekatter, jeg sier ikke at min måte å holde katt på er bedre enn deres. Dette innlegget vil dog bære preg av at jeg er lei folk som skriver om dyremishandling, og som ikke har ennet enn dårlige argumenter, vrangforestillinger og feilinfo. Jeg prøver ikke å være objektiv akkurat i dag.
For å starte med litt fakta, kan jeg jo nevne at det finnes flere utenlandske undersøkelser rundt dette med å holde innekatter. Du kan finne en del av disse hvis du googler «indoor cats + welfare». Her i Norge er det gjerne Bjarne Braastad vi henviser til, når det gjelder atferd og velferd hos katt. Dere kan blandt annet ta en titt på denne artikkelen fra dyrebar.no. Her står blandt annet:
«Det er slett ikke dyreplageri å holde katter innendørs, så lenge de er vant til det fra fødselen, men det krever mer av eieren»
Dette er essensen i det de aller fleste utenlandske studier kommer frem til også. Det krever absolutt mer av katteslaven å holde innekatt, enn å ha utekatter. Man bør blandt annet aldri ha kun én innekatt, de trenger luftegård eller lufteturer, jaktlek, klatremuligheter, fysisk utfoldelse og mental stimuli. Og alt dette må du som innekatteier legge til rette for. I tillegg til det fysiske miljøet, som utegård, klatremuligheter osv, er man da nødt til å bruke en del tid og energi på kattene.
Dette er nok både nytt og skremmende for mange katteeiere som er vant til å slippe ut katten alene, for så å vente på at den (forhåpentligvis) kommer tilbake noen timer senere, ferdig stimulert. Før man skaffer seg hund, går man gjerne noen runder med seg selv, man tenker over om man har energi og tid til å ta på seg en hund, og gi den alt det den trenger. Hunder kan man nemlig ikke slippe ut på egenhånd, for å satse på at de aktiviserer seg selv. Jeg synes ikke det hadde vært dumt om man tok den runden med seg selv før man skaffet seg katt også. Jeg mistenker at mange får katt, nettopp fordi det er et lite krevende dyr, som aktiviserer, stimulerer og klarer seg selv. Dette gjelder selvsagt langt fra alle med utekatter, men det er jo en kjent sak at altfor mange ikke tar godt vare på kattene sine.
Siden jeg allerede har trekt inn sammenligninger med hund, vil jeg også nevne et par argument jeg ofte hører, som går på akkurat dette:
«Katter er ikke laget for å stå i bånd slik hunder er»
«Katter er ikke som hunder, katter er mest lykkelig når de kan løpe fritt, og jakte».
Tror du virkelig at hunder er «laget for å stå i bånd»? Da er det på tide at noen forteller deg, at slik er det faktisk ikke. Hunder har instinkter de også, om det er gjeterinstinkter, jaktinstinkter eller vokterinstinkter. Og tror du ikke hundene også ville likt å løpe løse og bruke sine instinkter? Det hadde dog ikke vært så veldig populært om man hadde sluppet løs ymse jaktbikkjer og sagt «værsågod forsyn deg», slik vi gjør med kattene. Selv har vi gjeterhunder, og vi har ved ett uhell oppdaget hva de gjør hvis de får løpe løs uten tilsyn. De finner det nærmeste jorde med sau på, og koser seg glugg i hjel ved å samle sauen, flytte dem, og samle dem igjen. Slik kan de jo ikke holde på. Vi med hunder må jo ta hensyn må vite.
Alle andre dyr enn katten har måttet tilpasse seg et samfunn som er svært så anderledes enn da disse dyrene først ble domestisert. INGEN dyr er laget for stå i bånd eller bur. Det har dog blitt en nødvendighet å begrense friheten deres, ettersom vi mennesker har bestemt oss for å holde dem som kjæledyr, også i det moderne samfunnet. Tett bebyggelse og mye trafikk er av utfordringene som har ført til at det ikke lenger er trygt for dyr å leve like fritt som for 100 år siden. Det er også mindre behov for deres arbeidsinnsats. Gjeter- og jakthunder er ikke lenger like nødvendig, og deres instinkter blir i beste fall brukt for morro skyld på hobbybasis (med noen untak). Samfunnet har forandret seg mye siden katten kom til Skandinavia i vikingetiden, og kattens innsats som musefanger er ikke like nødvendig i dag. Vi har også en overflod av katter, inkludert mange hjemløse katter. Jeg synes godt man kan ta en debatt rundt hvorvidt det er på tide at også katten må tilpasse seg tiden og samfunnet vi lever i, og eventuelt hvordan. Når man ser på antallet hjemløse katter, og hvor uansvarlige enkelte katteeiere er, er det jo tydelig at vi trenger forandring.
Man sammenligner gjerne katten med andre dyr, for å få frem poenget sitt: «Man betaler for mus, marsvin og hunder, hvorfor skal man ikke ta betalt for katter?». Hva slags signal sender man da, når man passer godt på musene sine, marsvinet sitt, og hunden sin, mens man slipper ut katten og sier «Lykke til, klar deg selv, ser deg om noen timer…».
Jeg har som sagt innekatt fordi jeg føler det er det riktig for meg, og kattene mine. Jeg trenger ikke sammenligne katten med andre arter, for å fortelle hvorfor jeg føler dette er riktig for meg. Jeg har aldri hatt et nærmere bånd til kattene mine, enn nå, etter jeg bestemte meg for å holde innekatt. Jeg kjenner dem så godt, vi har det så gøy og koselig sammen, og vi bruker mye tid med hverandre. Jeg har lært veldig mye, jeg har måttet være kreativ, og tenke nytt.
Hver eneste dag bruker jeg tid på hver enkelt katt. Jeg vet godt hvilke knapper jeg skal trykke på for at jeg skal ha tre tilfredse innekatter når dagen er omme. Dioz liker å jakte på fjærpinner og trådleker, som fyker avgårde inn i tuneller og pappeskeslott, opp på klatrestativer, osv.
Chloe vil gjerne at jeg og henne skal gå på et rom alene, og ta med oss en rosa skumgummiball, og litt godis. Lillepus liker godt å holde på med hjernetrimsleker ala Nina Ottosson, matlabyrinter og godisballer. Hun liker også å trene apport med en rød plastikkball hun har.
Jeg klikkertrener/trener triks med alle tre. De er svært ulike. Mens Lillepus kan lære to triks om dagen, har Chloe brukt nesten ett år på å lære det ene trikset hun kan. Det er helt greit. Hovedsaken er at de får brukt hodet sitt. Jeg passer også på å bytte ut lekene deres ofte, slik at det alltid er noe nytt og spennende fremme.
Frisk luft bør de jo ha, og jeg har bygget en liten kattegård til dem. Når været og temperaturen tillater det, kan de gå ut og inn som de vil.
Jeg går også tur med Dioz og Lillepus i sele og bånd. Dette er nok verste form for dyremishandling, i følge enkelte. Dioz er ikke så glad i å kjøre bil, så han går jeg med i hagen, og i skogen rundt huset. Lillepus elsker å kjøre bil. Derfor legger jeg gjerne inn en liten kjøretur til et egnet tursted.
Jeg vet om så og si hver opplevelse, enhver situasjon kattene mine noen gang har oppfattet som skremmende. Jeg var der den dagen Chloe sutret av vemmelse over gjørmen og sanda, og mauren som klatret oppover beintet hennes. Det var dagen da Chloe bestemte seg for å bli innekatt. Jeg var der da Lillepus så elg for første gang, og gjemte seg under sofaen. Jeg var der da hun overvant frykten, og kom tilbake for å titte mer på de store dyrene. Jeg var der da Dioz ble skremt av den løse elghunden. Jeg var også der da eieren kom løpende, og Dioz fikk sitte trygt i bagen sin, og se på elghunden på avstand, til den ikke var skummel lenger. Når Junior (utepusen) kommer inn med hjertebank, og løper rett inn på soverommet for å gjemme seg, da aner jeg ikke hva som har skjedd. Har han slått seg? Har noen vært slemme med han? Har han blitt skremt av andre dyr? Eller kanskje mennesker? Jeg leser titt og ofte om katter som har kommet hjem med endret atferd, og man aner ikke hvorfor. Jeg mangler mange biter av «puslespillet Junior».
Hva har skadet Junior?
Jeg er utrolig glad i kattene mine. Jeg synes ikke det er riktig av meg å slippe dem ut i en verden full av farer, fordi det lettere for meg. Junior kommer ofte hjem med sår etter andre dyr. Noen ganger er sårene dype og betente, og jeg vet ikke en gang hva som har skadet han. Moren til Lillepus ble påkjørt ikke langt fra huset mitt, og dette til tross for at jeg bor midt på landet, med relativt lite biler. Én bil er nok dersom man er uheldig. Hvorfor skal jeg utsette dem for dette, når jeg kan gi dem et godt liv som innekatter, hvis jeg bare legger mer tid og energi i katteholdet mitt?
Som jeg skrev tidligere, mener jeg ikke å rakke ned på dere som har valgt å holde utekatter, men fortelle hvorfor jeg føler at mitt valg er riktig for meg og mine. Det mange gode grunner til å la kattene kose seg ute, men det var ikke det jeg ville fortelle om i dag. Det er ikke det jeg har valgt for kattene mine denne gangen.
Denne bloggposten er myntet på de som kaster rundt seg med ord som «dyremishandling», uten å vite hva de snakker om, på de som tror hunder er laget for å stå i bånd, og på de som sier deres måte å ha katt på, er den eneste riktige.
Det viktigste er vel at kattene har det fint? At de er elsket, lykkelige og tatt vare på?
Chinchilla som «kjæledyr»
Når jeg poster bilder av lille Frøken Athena får jeg ofte spørsmål og hva slags dyr hun er, hvordan de er som kjæledyr, hvor stor hun er osv. Nå tenkte jeg at jeg skulle komme dere litt i forkjøpet, ved å skrive litt om chinchillaen generelt, før jeg poster bildene av Athena senere i dag.
Chinchilla som «kjæledyr»
Chinchillaen er en del av gnagerfamilien. Typisk for chinchillaen er den tette pelsen (100 hårstrå i samme hårsekk), og den noe duskete halen. Ville chinchillaer lever i Andesfjellene, men disse er nå utrydningstruet. Grunnen til dette er at chinchillaen ble jaktet på, for den flotte pelsen deres. Nå avles chinchillaer opp både som pelsdyr, og som kjæledyr. En chinchilla veier normalt 500-800 gram, og kan bli opptil 15-20 år gammel.
En chinchilla er ikke et kosedyr. Derfor står også «kjæledyr» i anførselstegn i overskriften. De er livlige og spretne skapninger, som foretrekker å løpe rundt, fremfor å sitte på fanget og kose. (Det finnes selvsagt individuelle forskjeller som hos alle andre arter.) Når de i tillegg har en skjør kroppsbygning, spesielt rundt ribbeina, egner chinchilla seg dårlig for barn som ikke er vant til dyr. Chinachillaen er et nattaktivt dyr, som våkner om ettermiddagen/kvelden, og sovner på morraskvisten. Noen chinchillaer kan «snu døgnet» etter familien de lever hos. Dette er dog ikke naturlig for dem, og man skal aldri prøve å påtvinge dem dette.
Chinchillaen er et flokkdyr, og det sies at man aller helst skal holde to chinchillaer sammen. Min erfaring er at om chinchillaen får nok aktivisering, og selskap av mennesker og andre dyr, så er de ikke avhengig av en chinchillapartner for å være lykkelige. Skal man ha kun én chinchilla må man belage seg på å bruke mer tid på chinchillaen, enn om man hadde hatt to.
Buret bør være stort nok til at Chinchillaen kan bevege seg en god del på bunn-nivå, samt ha god høyde, og hoppebrett. Chinchillaen lager ikke hus, slik enkelte andre gnagere gjør, men de vil sette stor pris på et lite hus å gjemme seg i. Buret må rengjøres jevnlig. Høy som faller på bunnen av buret, og fuktig bunnstrø, bør fjernes ofte.
Nederst til venstre ser dere hvordan husene til Athena ser ut etter noen uker hos henne…
Selvom man har et stort og fint bur, må chinchillaen likevel få springe rundt på gulvet med jevne mellomrom. Dette er viktig for både helse og trivsel. Chinchillaer gnager på det de får tak i. Det kan derfor lønne seg å ta en ekstra titt rundt i rommet, før man slipper dyret løs. Tremøbler, lister og ledninger er populære å gnage på. Dersom chinchillaen gnager på elektriske ledninger, kan de få støt. Disse bør derfor dekkes til, eller fjernes.
Chinchillaer skal ikke ha vanlig gnagerblanding, eller samme type godis som andre gnagere kan få. Dietten til en chinchilla bør hovedsaklig bestå av høy og chinchillapellets. De må også ha tilgang til friskt vann hele tiden. Som godis kan de få et par rosiner om dagen, eller en liten knekkebrødbit.
Chinchillaen bader i en spesiell type fin sand, som trekker fuktighet og fett ut av pelsen. De fleste dyrebutikker selger chinchillasand, men her syndes det en hel del. Jeg har sett flere ganger at butikken måler opp grovere sand, putter det i poser, og kaller det chinchillasand.
Dersom du velger å la sanden stå inne hos dyret hele tiden, kan sanda fort bli brukt som toalett, og den må da skiftes veldig ofte. Det er derfor anbefalt at du tar sanden ut igjen etter en halvtimes tid, og heller setter den inn igjen neste dag.
Jeg anbefaler at man tar kontakt med en seriøs oppdretter dersom man ønsker seg en chinchilla. Da får man et dyr som er bedre sosialisert, og man vet bedre hva man får, enn om man handler i dyrebutikk. Dette gjelder både dyrets oppvekst, helse og gemytt. Uansett hvor du kjøper Chinchilla bør du være oppmerksom på følgene:
- Dyret skal være livlig og nysgjerrig, ikke sitte apatisk. Ta høyde for at om du treffer dyret i en soveperiode, kan den være både trøtt og gretten.
- Når du kjenner over dyrets rygg, skal den ikke kjennes avmagret ut.
- Avføringen skal være avlange runde klumper.
- Det skal ikke væske av øyne eller nese. Chinchillaen skal ikke sikle.
- Pelsen skal være tett og fin, og dyret skal være uten sår på kroppen.
- Tennene skal være jevne og orange
Dersom selger er imot at du undersøker dyret, bør du finne et annet sted å kjøpe chinchilla.
De vanligste sykdommene hos chinchilla er diare, forstoppelse, luftveisinfeksjoner, tannproblemer og pelsbiting. Mye av dette kan forebygges ved riktig fóring, gode og renslige burforhold i vanlig romtemperatur uten for mye luftfuktighet eller trekk, samt aktivisering.
Chinchillaen kan, med riktig håndtering og sosialisering, bli et riktig så trivelig og positivt dyr. Man må dog være forbredt på at man aldri kan tvinge en chinchilla til å være sosial… en chinchilla er sosial når det det passer den!
(Med alt dette sagt, må jeg bare få understreke nok en gang at det finnes store individuelle forskjeller. Som eksempel kan jeg fortelle at Athena ikke liker andre chinchillaer, men hun er innmari sosial mot mennesker, katter og bikkjer. Hun vil helst sitte på hodet mitt, og dra meg i håret når hun er løs. Det er først når jeg tar henne ned fra meg selv, at hun tar seg tid til å løpe rundt.)
Kommentarer