Chinchilla

Athena har fått bumblefoot

Lille Athena’en min har fått Bumblefoot!

Bumblefoot er betennelser i huden på bena til gnagere/fugler. Man kan se åpne sår, sprekker, blemmer, skorper, og hevelse. Denne infeksjonen kommer ofte av belastning- og trykksår og dødt vev, i kombinasjon med bakterier. Jeg har alltid assosiert bumblefoot med små møkkete bur, dårlig underlag, og lite til ingen mosjon. Jeg ble både forvirret og lei meg da jeg oppdaget Athena sine sår. Jeg synes jo  at jeg holder buret rent, de har treverk og flis som underlag, og hengekøyer og fleecesenger til å ligge i. Det skulle ikke mangle på plass eller mosjon heller. Det var likevel ganske åpenbart at Athena-min hadde bumblefoot.

 


Våt i pelsen etter sårrens

 

 

Jeg merket først at noe var galt for noen dager siden. Athena hadde tisset i øverste etasje i buret. Hun er egentlig veldig flink til å gå ned i doen som står nederst i buret. Hun virket fornøyd, og i fin form da de løp løse. Humør, pust, apetitt og avføring var normal. Jeg tenkte at det kanskje var en one-off, og lot det være med det. I går morges så jeg blodflekker i buret. DA ble begge chinchillaene studd oppned for sjekk. Det skulle jeg jo gjort for flere dager siden, da jeg hadde på følelsen at noe var galt. Jeg prøver å ungå for mye håndtering, da chinchillaer egentlig bare liker håndtering så lenge det skjer på deres på premisser. Nå har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke sjekket dem skikkelig på alle kanter med en gang.

I løpet av dagen har jeg snakket med både dyrlege, oppdrettere av chinchilla, og blitt litt klokere på disse bumbleføttene. Først hadde vi time hos dyrlege, hvor diagnose ble bekreftet, og vi fikk resept på Fuciderm salve. To ganger om dagen skal sårene renses og smøres med Fuciderm. For at Athena ikke skal slikke i seg salven, må hun sitte i ro på fanget i en halvtimes tid etterpå. Det kan bli interessant… Athena er en egenrådig dame, selvom hun er snill. Vi vil prøve salve, og ikke antibiotikamisktur, fordi det er best om vi kan holde oss til å behandle lokalt, og ikke hele kroppen hennes.

 

Athena må pent sitte på fanget fremover.

 

Jeg har et putevar rundt henne, for at hun skal slippe håndsvette og slikt hun synes er «æsj» i pelsen sin. Da godtar hun å sitte stille lenger, enn om hun sitter i bare hendene.

Jeg har også fått vite at det er flere  årsaker til bumblefoot, enn møkkete dårlige bur. Dyr som begynner å bli opp i åra, er mer utsatt på grunn av bl.a. svakere immunsystem, dårligere blodsirkulasjon, og mindre aktivitet. I tillegg er Athena en rimelig stor dame, så det blir litt vekt på de små føttene. Dersom de får urin og bakterier fra doen inn i sårene/sprekkene, kan dette være nok til at sårene blir betent.

Bumblefoot kan være en svært alvorlig lidelse, som kan spre seg og gi betennelser inne i skjelett og ledd. Dersom dette skjer, kan tilstanden være irreversibel. Jeg håper dog at vi får behandlet dette i tide.

I tillegg til rens, mygjøring av hud, salve og evt AB-mikstur (hvis salve ikke fungerer), kan det også hjelpe å legge myke tepper i buret. Belastningen på sårene vil bli mindre, og det vil ikke gjøre så vondt å bevege seg rundt i buret.

Jeg har lagt tepper både på på øverste og nederste hylle, og jeg har satt inn en ekstra do (baderomsskuffen min) i toppetasjen, slik at Athena ikke behøver å gå helt ned på do.

 

Slike store forandringer, må sjekkes nøye.

 

 

Middelaldrende damer er ikke alltid så glad i forandringer. Athena reagerte med å sette seg seg i den ene etasjen som ikke hadde pledd, før hun gikk NED på do… Etter denne lille demonstrasjonen, har det gått seg til. Teppene er ikke riktig så uvante og ekle lenger.

Jeg føler meg så usikker når det blir noe med chinchillaen. Sammenlignet med hund og katt, har jeg opplevd lite sykdom på chillaen min. Heldigvis. Jeg har jo også hatt langt færre chinchillaer, enn jeg har hunder/katter. Dessuten liker jeg ikke når det blir noe galt med et dyr som begynner å bli i en litt «skummel» alder.

Jeg krysser fingrene, bestikker den lille damen med rosiner når det trengs, og håper dette blir bra snart.

Undercover Mouse og Chinchilla-update

Julegavene er stort sett i boks, julebaksten også (det er ikke store greiene), julerengjøringen tar vi lett på. Julesanger på spotify, lys i vinduene, og altfor mye snø. Da er vi godt i rute.

Carlisha er midt i løpetiden, og Frisbee er sendt til Mamma på «løpetidsferie». De første par dagene, tenkte jeg at nå skulle jeg nyte å ha bare en hund. Carlisha skulle få all den oppmerksomheten hun er vant til å dele på, vi skulle ha SÅ mye «oss-tid» at det var ikke måte på. To dager senere var jeg og Carlisha fullstendig enige i én ting: Det er da helt håpløst å bare ha én hund! Ikke bare er det veldig tomt, men Carlisha synes også matmor burde bli flinkere til å aktivisere seg selv, uten å involvere henne. Mennesket har et plagsomt aktiviseringsbehov, tenkte hun nok, etter hun medgjørlig hadde jattet med, og lært seg å stå støtt oppå en yogaball (bare for å tlfredsstille mennesket). Ikke kan mennesketrollet leke en gang. Ikke slik som bestevennen.

Men KOSE, det kan jeg. Og det gjør vi mye av. Carlisha ligger på fanget, mens jeg synger julesanger til henne. Hun hverken holder seg for ørene, eller løper sin vei.

 

Koselig er det også når kattene samles til lek! Da vi jeg var på katteutstilling for noen uker siden, kjøpte jeg en ny katteleke. 4pets.no hadde stand, med tilbud på Undercover Mouse fra Cat`s Meow.  Den ble veldig populær, og må sies å være denne månedens favorittleke!

 

 

 

 

 

 

Lillepus forteller Lillebror hvem som er sjefen:

 

 

(Litt mørk video – lamper er noe vi har litt lite av «borti svingen»)

 

 

Kjøpte bikkjeseng på Biltema her om dagen. Ble visst Lillepus-seng det gitt.

 

 

For et par dager siden ble jeg spurt om Benny fortsatt bodde her. Jeg har jo ikke skrevet om chinchillaene på så lenge. Joda, Benny bor her. Det går faktisk riktig så bra med han og Athena. De sover sammen, leker og løper. Jeg er så glad for at jeg ga Athena en siste sjanse til å få en chinchillavenn. Enten har hun modnet veldig siden sist vi prøvde, eller så er Benny rett og slett en veldig god match.

 

Godt å ha noen å sove inntil

 

Benny er en håndfull å ha løs! Derfor har det ikke blitt noe særlig bilder av dem enda. Jeg liker jo best å ta bilder utenfor buret. Da er jeg dog veldig opptatt med å følge med lille Benny, som skal tygge på ALT! Også finner han alltid noe å spise på, selvom jeg tror jeg har fjernet alt. Ikke slutter han når jeg sier «Nei» heller. Det gjør jo Athena. Jeg må helt bort og pirke på Benny, for at han skal slutte. Da løper han og gjemmer seg bak Athena sin rompe (som jo absolutt er stor nok til å gjemme lille Benny). Sekunder senere er han i gang igjen… Jeg innbillder meg at han begynner å bli litt bedre til å høre på «nei» nå, så forhåpentligvis får jeg snart tid til å fotografere litt.

Her er iallefall et bar bilder jeg nylig tok av dem inne i huset deres.

 

 

Det skal jo også nevnes at når de får rosin, venter de begge tålmodig på sin tur. Det er noe ganske annet enn hva jeg har sett av Athena tidligere, når hun har hvest unna alle andre. Nå er hun bare snill. Da blir jeg stolt av lille frøkna.

 

Benny oppå, Athena inni

 

Benny Valentino – Samboerskap på prøve

Husets aller minste frøken (målt i gram) fylte ni år for noen uker siden. Etter hennes første burvenninne døde altfor ung, da Athena var bare ett par år gammel, har Athena vært ganske klar på at hun ikke liker å dele bur med noen. Hun har aldri vært direkte agressiv, men ville så absolutt ikke at noen andre skulle få spise av maten,  drikke av vannet , eller bade i sanden hennes. Aller helst skal alle andre enn henne sitte i et hjørne, og gjøre så lite ut av seg som mulig. Slik kan man jo ikke behandle burkamerater. Derfor har Athena nå vært ene-chilla i omtrent 6 år. Hun er jo en veldig sosial og fornøyd liten frøken, og setter stor pris på både katteselskap og menneskeprat. Likevel har jeg jo aldri klart å legge bort tanken om at «hun burde jo ha hatt en venn». For ett år eller to siden, begynte jeg å tenke på at hun kanskje hadde myknet med årene. Kanskje hun ville sette pris på noen å «dele alderdommen med».

Å finne en passende samboer til en middelaldrende frøken, med veldig mange egne meninger, var ikke så lett. Det måtte enten være én som var harmløs nok til at Athena ikke stakk ut piggene, ELLER ei anna robust middeladrende frøken som ikke lot seg herse med. Samboeren måtte være enten jente eller kastrert gutt. Jeg ville ha en chinhilla som var litt «oppi åra» slik som Athena. Videre var det kjempeviktig at chinchillaen jeg skulle sette sammen med Athena, hadde et hjem å dra tilbake til, dersom samboerskapet ikke skulle fungere.

En dag for noen uker siden fikk jeg ei melding på facebook. En chinchillagutt, ved navn Benny Valentino, skulle gjerne hatt en nytt hjem. Benny var en kastrert middelaldrende herremann, som var vant til å stå sammen med bestemte frøkner. Ferdig «damedressert». Etter litt tenking og vurdering, kom jeg frem til at Athena skulle få denne sjansen. En siste sjanse til å behandle en burkamerat fint, til å få seg en venn. Ikke bare var Benny kastrert og «damedressert», han hadde også et hjem  dra tilbake til, hvis det ikke skulle fungere mellom han og Athena.

Forrige lørdag dro jeg for å hente hjem Benny. Førsteintrykket var at han var en liten, men koselig kar. Han var mye mindre enn Athena, men også veldig trivelig!

De første fire dagene bodde han i et bur, i under etasjen på Athena sitt store bur. Noen timer om dagen byttet de plass, slik at Benny fikk være i det store buret, mens Athena måtte være i det lille. På denne måten ble de godt vant til hverandre, og hverandres lukter.

 

 

Nysgjerrige på hverandre

 

 

 

Den femte og sjette dagen satte jeg de sammen i det lille buret, bare en halvtimes tid, for sandbad. Dette gikk også veldig bra. Benny fikk låne sanden, og Athena ventet pent til Benny var ferdig. Ikke var hun redd for å ha fått guttelus i badesanden heller.

 

I samme bur for første gang

 

Tisking og hvisking på gang?

 

Begge to ville nok heller vært ute i det store buret

 

Den syvende dagen satte jeg de igjen sammen for sandbad. Jeg ble opptatt i telefonen en stund, og før jeg ble klar til å skille dem, hadde de rett og slett sovnet sammen. Da bestemte jeg meg for å la de gå sammen i det store buret. De stod sammen hele ettermiddagen uten problemer. Jeg skilte dem likevel da jeg gikk å la meg. Jeg syntes det var litt tidlig å la de være sammen uten tilsyn. De var sammen hele påfølgende dag også, og denne gangen skilte jeg dem heller ikke til natten.

 

 

Den første dagen de fikk gå sammen, var alt veldig nytt og spennende. Allerede på dag to som samboere hadde hverdagen innhentet dem. Det ble klart at de hadde jo vidt forskjellige sovemønster! Når Athena ville sove, ville Benny bare vekke henne. Når Benny ble trøtt noen timer senere, skulle hvertfall ikke Athena sove. Det kom litt småfurtne lyder fra buret den dagen. Nå er vi på dag tre av samboerskapet, og det ser ut til at de er mer samkjørte med tanke på soving.

 

 

Jeg håper jo virkelig at dette vil fungere. Jeg må bare holde godt øye med om Benny trives, og om Athena lar han få spise, drikke og bade når han føler for det. Dessuten må jeg jo forsikre meg om at Athena faktisk liker å ha samboer, etter så mange år alene. Så langt ser det veldig fint ut, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter slik.

 

Sånn ser det ut nåt TO chinchillaer hører rosinboksen

Athena i sin nye villa

De som følger bloggen på facebook har kanskje sett bilder av oppussingsprosjektet vi har holdt på med. Athena har altså fått nytt hus/bur!

Det har blitt brukt til chinchilla tidligere, og var veldig fint laget. Chinchillaene som bodde der før, hadde tisset og sølt en del på hyllene, og de hadde selvsagt gnagd på treverket, slik chillaer gjør. Dermed satt vi i gang med å slipe, sage og pusse vekk tisseflekker og gnagemerker. Ett par nye hyller og stiger måtte også snekres.

Dessuten måtte skapet gjøres «vårt eget». Vi malte hele skapet, byttet ut en slitt grønnfarge med lilla, og malte den nye leieboerens navn på døren. Det tok oss vel nesten en uke, men jeg må jo si vi er veldig fornøyde med resultatet!

 

 photo blogg1-6_zpsddd81875.jpg

 

 photo blogg2-6_zpse3a5638f.jpg

 

Det er litt vanskelig å ta bilder gjennom plexiglass og netting, derfor er ikke bildene så klare og fine som jeg skulle ønske de var. Dere ser jo likevel frøken Athena vimse rundt og utforske sitt nye hus.

 

 photo blogg14-1_zpsa82d4771.jpg

Toppetasje med seng og hems 

 

 photo blogg11-3_zps303543ba.jpg

Første etasje 

 

 photo blogg5-6_zps31b076f5.jpg

 

 photo blogg4-4_zps2a7d721d.jpg

 

 photo blogg8-3_zps74405331.jpg

Athena synes dette med plexiglass er noe til heksekunst. Ikke netting… men stengt likevel…

 

 photo blogg3-9_zps7cce1313.jpg

Viktig å sjekke at opphenget er skikkelig laget!

 

 photo blogg10-2_zps0aa6cb4c.jpg

 

 photo blogg12-3_zps95832a4f.jpg

Sandbad på baderommet

 

 photo blogg7-2_zps831e961a.jpg

Litt dårlig med privatliv på det nye baderommet, synes Athena

 

 photo blogg6-3_zps635d9a41.jpg

Titt-titt! 

 

 photo blogg13-1_zps589bf812.jpg

 

Hun som hadde skapet før meg, hadde med vilje latt være å lage vindu øverst til høyre, slik at chinchillaene kunne ha en vegg å gjemme seg bak når de ville hvile. Jeg hadde nok mine tvil om at Athena ville benytte seg av denne muligheten, og det viste seg at jeg kjenner nok min lille frøken ganske godt.

Athena liker ikke å gjemme seg. Favorittplassen er blitt rett innenfor nettingen i øverste etasje. Det er nemlig så tett som hun kommer på kattene som ligger oppå buret. Hun er jo vant til å ligge inntil kattene, med kun netting mellom dem. Med tid og stunder kan det hende vi lager flere åpninger (med netting) både på taket og døren.

 

 photo blogg9-2_zps46aa7017.jpg

 

Det ser ut til at Athena stortrives i sitt nye hjem: Villa-Athena!

 

 

Dere har kanskje lagt merke til at der skjer veldig lite på bloggen om dagen. Det er en del annet som skjer i livet mitt, og mye å tenke på. Jeg har rett og slett ikke overskudd, hverken fysisk eller mentalt, til å holde bloggen oppdatert akkurat nå. Om halvannen uke skal jeg i gang med et fem-ukers behandlingsopplegg ved Sykehuset Innlandet. Jeg er jo ikke vant til å være borte fra dyrene mine, så å være borte fra dem en uke om gangen, blir både leit og vanskelig. I denne perioden blir det naturlig nok ikke noe særlig blogging.

Jeg savner å blogge, vise frem dyrene mine, og dele bilder og historier med dere. Jeg håper at jeg kan komme tilbake i begynnelsen av juni, og at jeg da kan fortelle dere at vi har det bra alle sammen!

I mellomtiden kommer jeg til å oppdatere facebooksiden nå og da, og dere skal ikke se bort i fra at det kommer ett og annet blogginnlegg også, dersom jeg har noe å fortelle om, og overskudd til å skrive om det. Vi skal jo blandt annet på katteutstilling 5. mai!

Jeg har også oppdaget det, at selv som voksen, betyr det uendelig mye mer når Mamma sier at ting ordner seg, enn når andre sier det. Det er nok bare sånn mammaer er 🙂

Masse glede for pengene!

Forrige uke leste jeg om flere som hadde kjøpt kattestativ på Europris. Min første tanke var «Er det noe vits da??», men folk sa de var fine. Mamma har lenge pratet på at gutta hennes burde ha et nytt stativ, derfor sa jeg i fra til henne om disse stativene på Europris. «Vi kan kjøpe ett sammen», sa Mamma, og det fungerte visst slik at Mamma betalte, og jeg tok med stativet hjem. Innmari greit å samkjøpe når det går slik for seg. (Når vi flytter til Mamma for fem uker, skal selvsagt stativet være med så gutta hennes får bruke det også.).

Da jeg kom hjem fikk satt opp stativet, til tross for veldig nysgjerrige kattepuser som lusket rundt arbeidstegningene og delene. Stativet klorestolper, hengekøye, hyller og hule. Det er 140 cm høyt, og kostet 500,- kroner.

 

Mer enn nok plass til alle

 

Dioz og Chloe slapper av

 

Chloe har lagt sin elsk på hengekøya

 

Fjasechloe!

 

Stativet har et par tauleker også!

 

?????

 

Kattene mine har aldri hatt et kattestativ med så mange etasjer og muligheter

 

Endelig en hule med plass til Lillepus!

 

Det tok faktisk en uke før Lillepus (med sin høydeskrekk) turte å gå høyere enn første etasje.

 

Litt skummelt å være så høyt oppe til å begynne med…

 

Så fant hun ut at det var jo kjempefint å sitte høyt, når man ville titte ut!

 

Fugletitter Lillepus

 

Er ikke noe sak å ligge høyt oppe fra bakken, vel!

 

Chloe pleier jo å stå for grimasene, men Dioz kan han også altså!

 

Stativet er faktisk veldig stabilt i forhold til hva jeg forventet av et Europrisstativ for 500,- kr.  Lillepus på omtrent 5 kg kan fint leke,klatre, klore, hoppe og dingle i det, sammen med de to andre ungpusene. Stativet velter ikke. Det er så koselig å se på! Vanligvis skjønner jo Lillepus fort at hun ikke kan hoppe opp på disse tingene, så det varmer meg langt inni hjertet å se at hun kan leke som de andre på dette stativet. Dette var mye glede for pengene, for både meg og pusekattene!!

 

Siden kattene fikk nytt stativ, fikk Athena låne de andre kattehusene og stativene på en av sine lufteturer.

 

 

 

 

Dioz har et gnagerproblem… Athena spiser opp huset hans!

 

 

Dyrebutikken Bristols.no, sponsoren vår, har en konkurranse gående på facebook hvor man kan vinne Flexibånd, dersom man legger link til butikken på hjemmesiden/bloggen sin. Jeg vil jo være med, men link til Bristols.no har jo ligget på siden min i over ett år allerede. Derfor skal jeg snike inn en ekstra link sånn omtrent HER…. Og spørre pent om det kan telle! 😀

 

Avslutter med et par pusebilder jeg synes ble ganske fine 🙂

 

Jeg spurte Mamma om hun hadde sett det fine bildet av Lillepus…

 

Mamma: Joda; det var hennes måpende uttrykk jeg så.

Meg: Måper vel ikke vel !

Mamma: JO, hu har et spesielt «tåpelig» uttrykk rundt munnen, ser det på flere bilder av henne.

Meg: Det er vel slik hun smiler da!

Mamma: Antagelig

 

Sett for frekkhet… :p

 

Også ett av Dioz’n til slutt:

 

 

Ha en fin helg! Kos dere <3

Dyrene åpner julepakker

Etter  å ha spist taco hos Mamma i går ettermiddag, dro jeg og bikkjetrolla hjem til resten av flokken vår for å åpne julegaver med dem. Like før jul fikk vi nemlig en kjempehyggelig overaskelse i posten fra Kjersti og Nairo. Det var små julepakker til hver og en av dyrene, ingen var glemt.

 

 

Jeg synes jo det var utrolig koselig og rørende at noen tenkte på dyrene MINE midt i julestria. Det gjorde meg varm om hjertet. Dyrene satte ikke mindre pris på pakkene, dog kanskje på en annen måte…

 

 Isha-bikkja fikk gaven sin i buret sitt, for å ungå diskusjoner med Tinka

 

 

Tinka fikk dessuten rååååsa bajseposer!

 

 Tinka ble litt «krøllete i snuta» da Frisbee kom for å se hva hun hadde fått i presang

 

Frisbee fikk jo sin egen gave 🙂

 

Kattene fikk en tøff lekemus, som Dioz forelsket seg i:

 

 

 

Athena har vel alrdi fått en ordentlig julepakke før, og var litt småskeptisk:

 

 

ROSINER!!

 

Jo, julegaver var visst veldig stas likevel!

 

Tusen takk Nairo og Kjersti, dere er nå herlige! <3

 

Jeg har blitt ganske så forkjølet, og er slett ikke i form. Bikkjene og kattene holder meg med selskap på sofaen, og vi koser oss forkjølelsen til tross. Jeg håper at jeg blir bedre innen noen dager. Jeg har jo ting jeg har lyst til å gjøre i jula. Blandt annet skal vi på hundeutstilling i Letohallen til helga!

 

Lillepus og Isha koser seg på sofaen

 

Kos dere videre 😀

 

Athena Julespesial

Minstefrøken (hvis man regner størrelse) Athena har vært julemodell. Jeg lot henne løpe løs og fjase lenge og vel, før jeg forsøkte å ta bilder av henne, slik at hun skulle være sliten, fornøyd, og kanskje sitte stille. Likevel har de fleste bildene enten bare vimsehaler, linselussnuter, eller ingen Athena i dem i det hele tatt. Jeg vil dele noen av bildene, hvor jeg faktisk fikk med det meste av chillajenta, med dere.

 

 

Oh jul med din glede??

 

Fineste minste nissefrøken

 

 

 

 

 

 

 

 

Onomnomnom

 

«Hæ?? Ikke spise pynten?? HAH!»

 

 

Jeg har på nytt begynt å vurdere å se om Athena vil ha en Chinchillavenn. Grunnen til dette er at jeg kan få ha en ti år gammel chillafrøken på prøve. Dersom de to frøknene ikke går sammen, kan hun få flytte hjem igjen. Det er en trygghet. At hun er såpass gammel som ti år, ser jeg også som positivt. Athena er jo allerede åtte år. Hvis jeg skal forsøke, må jeg få tak i et midlertidig bur til nyfrøkna, så hvis noen i mjøsområdet sitter inne med et bur de skal gi bort, eller selge billig, må dere si i fra! Dette er absolutt ikke bestemt, men enda på tankestadiet.

Husk å ta vare på dere selv, og deres firbeinte venner, i juleinnspurten 🙂

Fjasefrøken Athena, bilder og video

På tide med litt livstegn fra Athena! Det skjer jo ikke så ofte, som det kanskje burde. Det er jo ikke fordi Athena er stille og kjedelig, for det er hun absolutt ikke. Hun plaprer, hopper og spretter, og har hva som for meg kan se ut som lange samtaler, med Dioz. Da sitter de og lager gurglelyder til hverandre. Så fort jeg henter videokameraet, blir de begge så opptatt av hva jeg skal finne på, at samtalen stopper. Eller kanskje de rett og slett ikke vil at jeg skal høre hva de snakker om? Uansett har jeg ikke gitt opp å få en av disse merksnodige samtalene på video.

Grunnen til at Athena sjelden dukker opp her inne, er jo fordi hun ikke gjør så mye spennende. Ikke i menneskeøyne hvertfall. Athena synes jo at å løpe rundt, utforske forskjellige rom, smake på diverse hunde-og katteleker osv. er kjempespennende, men det blir liksom ikke så fine bilder ut av det.

Men skal Athena være på bloggen, så er det altså slik det må bli!

 

 

 

 

Det kan jo nevnes at Frøken Athena har hatt bursdag, og er blitt åtte år, siden sist dere så bilder av henne 🙂

Jeg tok også noen videoklipp av henne i dag, da hun fikk komme inn på katterommet for å fjase rundt, slik små Athena’er vanligvis gjør.

 

 

Jeg prøver å variere hvilket rom hun får løpe på, og hvilke leker, kurver eller møbler jeg setter frem til henne. Jeg tror hun setter pris på det 🙂

Nå har jeg stor forståelse for at ikke alle kan like alle typer dyr. Det finnes jo også dyr jeg aldri kunne tenke meg å ha selv. Jeg ble likevel litt irritert da noen skulle fortelle meg om Chinchilla, og sa at disse dyrene kunne man ikke få kontakt med, eller noe forhold til. De har har nemlig ikke noen merkbar personlighet. Hvaforno??

Det er greit å ikke like en type dyr, men å si at det er umulig å få kontakt med dem, er jo direkte feil, og egentlig ikke noe man kan synse og mene om. At vedkommede ikke vil ha, eller aldri har hatt, noe forhold til en chinchilla, DET kan jeg tro på, men dette er altså ikke en sannhet om chinchilla generelt.

 

Det går bra med Dioz etter kastreringen. Etterrforrige bloggpost fikk jeg jo en kommentar på at det var bra han fortsatt var litt dopet, da jeg pakket han inn i et søtt lilla teppe. Derfor må jeg vise frem at Dioz faktisk har omfavnet rosa og lilla saker i det siste. Han har nemlig flyttet inn i den store rosa kofferten, sammen med sitt lilla favoritt-teppe. Kanskje det å miste ballene gjorde mere med han, enn det som var intensjonen?

 

 

Ha en fortsatt fin uke 🙂

 

Athena har fått pakke i posten!

Athena er heldig, hun! Hun har fått gave i posten fra Mari og gjengen!

Hun fikk kjempemyk seng i fleece, som hun kan ha i buret sitt. Den er til og med hjemmelaget! Jeg blir helt rørt av at Mari har laget en slik fin liten seng, også ville hun gi den til Athena!

Athena setter pris på alt som er nytt, og alt som gjør buret hennes hjemmekoselig og komfortabelt. Fra før har hun blandt annet to hengekøyer i buret sitt, men etter at jeg satt inn denne, har hun omtrent bodd i den 🙂

 

 

Så utrolig koselig å huske på lille Athena!

Tusen takk, Mari! 😀

Happy Valentinesday!

I år kom Valentinesday så plutselig på meg, at jeg har ikke fått tatt Valentinesbilder! I fjor tok jeg mange av alle dyra, og bloggposter med disse bildene kan du se her. Utenom at det er fin anledning til å ta tema-bilder, er jeg egentlig ikke spesielt opptatt av denne dagen.

Jeg har likevel satt sammen et «Valentineskort», med bilder av mine mest dyrebare, og kjærligheten som jeg er så heldig å ha i livet mitt 🙂

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram