Chinchilla

Athena fjaser rundt på badet

I dag har jeg lekt paparazzi, mens Athena løp rundt. Badet er det mest «chinchilla-sikre» rommet i huset, så der har altså jeg sittet mye av dagen. Det er ikke så lett å ta bilder av den føkna der. Derfor blir det ikke så ofte til at jeg tar med kameraet når hun løper rundt. I dag gjorde jeg det likevel, så her kommer et skikkelig bilderas med bilder av lille Frøken Athena!

 

 

 

«Var det nærbilde du ville ha, sa du??»

 

«Vil haaaaa dopapir!»

 

«Namnam…»

 

«Hva ser du på?? Er vel helt normalt å spise dopapir vel…?»

 

Det er jo begrenset hvor mye morro det er å finne inne på et bad. Selvom Athena kan underholde seg selv i timesvis bare ved å løpe og hoppe, har hun liksom utforsket badet så mange ganger før. Derfor pleier jeg å ta med noen småting som hun ikke har sett tidligere, slik at hun har litt mer å utforske.

I dag fikk hun utforske blandt annet en bitteliten kurvstol:

 

 

(Jeg har alltid ønsket med kurvstol på badet. Det synes jeg er så koselig. Desverre var badet litt lite, og denne var alt vi fikk plass til.)

 

Hun fikk også fjase litt rundt med en kunstig blomst:

 

 

Athena sin favorittgodis er ROSINER! Boksen jeg hadde med til henne i dag,var nesten tom. Det lå bare to små rosier i bunnen av boksen. Hun syntes kanskje at det var litt for godt til å være sant, da jeg serverte henne hele boksen, og sa «værsågod forsyn deg»…

 

«Oi,oi, oi!» 

 

«Jeg får ikke tak i dem! Boksen er jo nesten tom!»

 

«DU LURTE MEG, DU!!»

 

Alt ble tilgitt da hun fikk sitte på fanget og spise rosinene:

 

 

Etter å ha vimset rundt på badet i en liten evighet, gikk Athena omsider med på å bli satt inn i buret sitt…

Da jeg fikk ønske meg ting fra Dyrebutikken Bristols.no i forbindelse med sponsorpakken, var det vanskelig å finne noe til Athena. Hus for smådyr blir gjerne for små, og leksaker blir helst bare  tygd på.

Valget falt på en ny hengematte! (Den hun hadde fra før var så litt at den knapt hang sammen.)

 

Denne hengematten er egentlig for ildere, men den finnes i to størrelser, og den minste passet perfekt for Athena. 

 

Hengematten virker veldig sold, med slitesterkt stoff på ene siden, og «teddy-stoff» inni.

 

Håper dere synes det var koselig å se litt av Athena igjen 🙂

 

I kveld går fristen ut for å sende inn bilder til konkurransen vår. Jeg skal prøve å få lagt ut alle de fine bildene i løpet av morgendagen. Det burde dere virkelig få med dere!

Deretter foretar vi trekning så fort mine «assistenter» og jeg klarer å samarbeide om å få gjort det… Det har kommet inn såpass mange bilder at det kan hende vi må ta det i flere omganger. Uansett skal vi sørge for at det blir så rettferdig som mulig!

 

Vi ønsker dere en fortsatt fin helg 😀

Godt nytt år!

Året som har gått har vært… rart. Veldig rart. Dere som har fulgt bloggen en stund har fått være med på både oppturer og nedturer. Gode dager, og vanskelige dager.

Her kommer en aldri så liten oppsummering, med linker til enkelte blogginnlegg fra året som har gått 🙂

 

Året begynte med hastetur til dyrlegen, fordi bikkjetrolla hadde stjålet kokesjokolade. Bare dager senere måtte de ta Farvel med Rufus-pus. Etter det har det gått slag i slag. Frisbee fikk mellomgulvsbrokk, og måtte opereres akutt, Tinka måtte operere ut en kreftsvulst, samt at hun har hatt to ørebetennelser, og en mageinfeksjon. Athena fikk lungebetennelse, og Pia kastet opp blod. Hele veien har vi kjempet mot dårlige kattemager, og tidvis har jeg vært sikker på at pusene mine ikke hadde noen fremtid. Jeg har vært så mye bekymret over dyra mine, så innmari sliten.

 

Likevel sitter jeg med følelsen av at vi har klart oss bra. Vi har hatt det fint sammen, dyra og jeg. Jeg har lært mye, og føler meg littegrann sterkere.

 

Vi har fått to nye familiemedlemmer. Søteste lille Chloe, og verdens beste Lillepus!

 

Chloe var ikke gammel, da hun var med i bildeserien om kattungen som ville bli en tiger, eller «Lille Chloe finner en venn».

 

 

Lillepus har sjarmert oss alle. Hun har det aller best når hun kan kose seg i beardispels, eller klikkertrene sammen med meg.

 

 

Junior har vært så snill med de to nye pusefrøknene. Han koser, vasker og passer på. Slik en storebror skal være. Han er husets pusesjarmør!

 

 

 

Det er aldri kjedelig med Frisbee nærheten. Han gjør alltid teite og morsomme ting, som å sette seg fast under verandaen, eller farge luggen blå.

Dessuten stillte han opp på vår egne Idol-Audition! 

 

 

Carlisha sin glede, over alt og ingenting, er innmari smittsom! Det finnes ikke noe lykkeligere enn et Isha-troll som får sveve rundt i nysnø.

 

 

Jeg er så heldig å fortsatt ha Tinka hos meg, og hun er i finfin form! Det har vært noen vanskelige dager, og noen anfall, men Tinka er sterk hun. Jeg har forsøkt å fokusere litt på dette med hund og epilepsi, og håper dette har vært lærerikt, eller kommet noen til nytte. Tinka har jo også fått være med i «Vi med hund»: Snart fyller jenta mi 10 år! Da blir det feiring! 🙂

 

(Hva Tinka synes om ris-diett…)

 

Lille Athena har vært syk for første gang i sitt liv. Hun fikk lungebetennelse, men heldigvis gikk det bra. Ellers går dagene med til å spise opp huset, kaste bajs på kattene, og løpe rundt, når hun får komme ut av buret.

 

 

 

Tusen takk til mine vindunderlige små venner, for all glede dere har gitt meg i 2011!

Takk til alle som har fulgt bloggen min, gitt tilbakemeldinger, og kommet med gode ord, når ting har vært litt vanskelig.

 

Jeg ønsker dere alle et godt nytt år! Håper 2012 blir bra! 🙂

Julebilder av lille Athena

Her kommer noen av bildene jeg tok av lille Athena, i forbindelse med at jeg lagde juleheader til bloggen. Klart at minstefrøken også måtte være med!

 

Hmm… Detta så gnagbart ut! 

 

 

Dette er bildet jeg brukte i headeren. Her sitter hun oppå juletreet av plastikk.

 

Athena er som jenter flest: Liker ting som glitrer! 

 

Dagens julesang:

 

 

Vi har fått vår første snø på bakken i dag. Dette er jo første gang guttepusene får snø under bena! Det var spennende og morro for dem 🙂

Jeg tenkte på å ta med Lillepus ut også, siden hun heller ikke har sett snø før, men det er så sur vind at jeg dropper det. Det kommer nok finere dager med snø! 🙂

Chinchilla som «kjæledyr»

Når jeg poster bilder av lille Frøken Athena får jeg ofte spørsmål og hva slags dyr hun er, hvordan de er som kjæledyr, hvor stor hun er osv. Nå tenkte jeg at jeg skulle komme dere litt i forkjøpet, ved å skrive litt om chinchillaen generelt, før jeg poster bildene av Athena senere i dag.

 

Chinchilla som «kjæledyr»

Chinchillaen er en del av gnagerfamilien. Typisk for chinchillaen er den tette pelsen (100 hårstrå i samme hårsekk), og den noe duskete halen. Ville chinchillaer lever i Andesfjellene, men disse er nå utrydningstruet. Grunnen til dette er at chinchillaen ble jaktet på, for den flotte pelsen deres. Nå avles chinchillaer opp både som pelsdyr, og som kjæledyr. En chinchilla veier normalt 500-800 gram, og kan bli opptil 15-20 år gammel.

En chinchilla er ikke et kosedyr. Derfor står også «kjæledyr» i anførselstegn i overskriften. De er livlige og spretne skapninger, som foretrekker å løpe rundt, fremfor å sitte på fanget og kose. (Det finnes selvsagt individuelle forskjeller som hos alle andre arter.) Når de i tillegg har en skjør kroppsbygning, spesielt rundt ribbeina, egner chinchilla seg dårlig for barn som ikke er vant til dyr. Chinachillaen er et nattaktivt dyr, som våkner om ettermiddagen/kvelden, og sovner på morraskvisten. Noen chinchillaer kan «snu døgnet» etter familien de lever hos. Dette er dog ikke naturlig for dem, og man skal aldri prøve å påtvinge dem dette.

Chinchillaen er et flokkdyr, og det sies at man aller helst skal holde to chinchillaer sammen. Min erfaring er at om chinchillaen får nok aktivisering, og selskap av mennesker og andre dyr, så er de ikke avhengig av en chinchillapartner for å være lykkelige. Skal man ha kun én chinchilla må man belage seg på å bruke mer tid på chinchillaen, enn om man hadde hatt to.

Buret bør være stort nok til at Chinchillaen kan bevege seg en god del på bunn-nivå, samt ha god høyde, og hoppebrett. Chinchillaen lager ikke hus, slik enkelte andre gnagere gjør, men de vil sette stor pris på et lite hus å gjemme seg i. Buret må rengjøres jevnlig. Høy som faller på bunnen av buret, og fuktig bunnstrø, bør fjernes ofte.

 

Nederst til venstre ser dere hvordan husene til Athena ser ut etter noen uker hos henne…

 

Selvom man har et stort og fint bur, må chinchillaen likevel få springe rundt på gulvet med jevne mellomrom. Dette er viktig for både helse og trivsel. Chinchillaer gnager på det de får tak i. Det kan derfor lønne seg å ta en ekstra titt rundt i rommet, før man slipper dyret løs. Tremøbler, lister og ledninger er populære å gnage på. Dersom chinchillaen gnager på elektriske ledninger, kan de få støt. Disse bør derfor dekkes til, eller fjernes.

Chinchillaer skal ikke ha vanlig gnagerblanding, eller samme type godis som andre gnagere kan få. Dietten til en chinchilla bør hovedsaklig bestå av høy og chinchillapellets. De må også ha tilgang til friskt vann hele tiden. Som godis kan de få et par rosiner om dagen, eller en liten knekkebrødbit.

Chinchillaen bader i en spesiell type fin sand, som trekker fuktighet og fett ut av pelsen. De fleste dyrebutikker selger chinchillasand, men her syndes det en hel del. Jeg har sett flere ganger at butikken måler opp grovere sand, putter det i poser, og kaller det chinchillasand.

Dersom du velger å la sanden stå inne hos dyret hele tiden, kan sanda fort bli brukt som toalett, og den må da skiftes veldig ofte. Det er derfor anbefalt at du tar sanden ut igjen etter en halvtimes tid, og heller setter den inn igjen neste dag.

 

 

Jeg anbefaler at man tar kontakt med en seriøs oppdretter dersom man ønsker seg en chinchilla. Da får man et dyr som er bedre sosialisert, og man vet bedre hva man får, enn om man handler i dyrebutikk. Dette gjelder både dyrets oppvekst, helse og gemytt. Uansett hvor du kjøper Chinchilla bør du være oppmerksom på følgene:

  • Dyret skal være livlig og nysgjerrig, ikke sitte apatisk. Ta høyde for at om du treffer dyret i en soveperiode, kan den være både trøtt og gretten.
  • Når du kjenner over dyrets rygg, skal den ikke kjennes avmagret ut.
  • Avføringen skal være avlange runde klumper.
  • Det skal ikke væske av øyne eller nese. Chinchillaen skal ikke sikle.
  • Pelsen skal være tett og fin, og dyret skal være uten sår på kroppen.
  • Tennene skal være jevne og orange

Dersom selger er imot at du undersøker dyret, bør du finne et annet sted å kjøpe chinchilla.

De vanligste sykdommene hos chinchilla er diare, forstoppelse, luftveisinfeksjoner, tannproblemer og pelsbiting. Mye av dette kan forebygges ved riktig fóring, gode og renslige burforhold i vanlig romtemperatur uten for mye luftfuktighet eller trekk, samt aktivisering.

Chinchillaen kan, med riktig håndtering og sosialisering, bli et riktig så trivelig og positivt dyr. Man må dog være forbredt på at man aldri kan tvinge en chinchilla til å være sosial… en chinchilla er sosial når det det passer den!

 

(Med alt dette sagt, må jeg bare få understreke nok en gang at det finnes store individuelle forskjeller. Som eksempel kan jeg fortelle at Athena ikke liker andre chinchillaer, men hun er innmari sosial mot mennesker, katter og bikkjer. Hun vil helst sitte på hodet mitt, og dra meg i håret når hun er løs. Det er først når jeg tar henne ned fra meg selv, at hun tar seg tid til å løpe rundt.)

 

 

Flytting og de første dagene i nytt hjem – We’re back!

Nå har vi hatt «bloggpause» i over en uke. Det er vel det lengste det har gått uten nye poster, siden jeg begynte å blogge aktivt. I løpet av denne uken har vi flyttet inn i Mamma sitt hus. Her skal vi passe pusegutter og Pia-hund mens Mamma er i Spania i vinter.

Å flytte 3 kattetroll, 3 bikkjetroll og en Chinchilla er ikke bare bare. Vanligvis har jeg masser av tid til å gi alle trolla de trenger, samt ta bilder og skrive blogg. På grunn av store forandringer i livene til alle trolla, har hver og en av dem trengt mer oppmerksomhet enn vanlig, og dermed har det ikke blitt tid til blogging.

Bikkjetrolla er jo vant til å være her i huset til Mamma, så det har gått ganske knirkefritt.  Beardistrolla har vært en del i hundegården denne uka. Der trives de godt, men de er jo vant til å være med meg stort sett hele tiden. Derfor trenger de litt ekstra turer og ekstra kos. Tinka synes det har blitt vel mye mas med katter og Beardistroll, og  Tinka sier jo ganske tydelig i fra, om hun føler seg oversett. Da kommer hun med leker, bjeffer og fjaser verre. Da er det bare å adlyde.

Kattene var jo de jeg var mest bekymret for. Pusefrøknene er jo litt «spesielle», mens Junior er en katt med sterke meninger og sære vaner. De skal jo ikke bare venne seg til et nytt hus, nye spiseplasser, og nye kattedoer, men også komme overens med husets to guttepuser, Bly og Bowler.

 

Ettermiddagen da jeg tok alle kattene, og lille Athena, i bilen og flyttet dem til nytt hus, var litt kaotisk en stund…

Da vi kom frem løp jeg inn med Athena først. Chinchillaer tåler ikke trekk, og jeg synes det hastet med å få henne inn. Etter å ha fått inn boksen med Athena inni, og buret hennes, tok jeg inn buret med kattene, og bagen til Lillepus. I buret satt Junior og sutret.

Jeg tenkte at jeg fikk vel slippe kattene ut av buret, mens jeg gjorde klar Athena sitt bur. Chloe snek seg rundt på golvet, som en liten grå hybelkanin, med store øyne. Junior virret rundt, og hverste og knurret til nysgjerrige og innpåslitne guttepuser. Athena satt i sin lille boks midt på gulvet, og lurte på om jeg hadde glemt helt av henne.

Så var det en liten frøken som tok det hele med stormende ro. I den svarte bagen midt på gulvet lå Lillepus og betraktet sirkuset som utspilte seg rundt henne. Det var nesten så jeg kunne se at hun himlet med øynene. «Hva er det dere stresser for?» Mens katter og den lille chinchillaen fortsatt surret rundt, sovnet Lillepus i bagen sin.

 

 

Ett par timer senere, etter alt oppstyret hadde lagt seg, kommer Lillepus ut, strekker seg, og begynner å stryke seg inntil, og sette lukten sin på, ting hun liker. «Sofaen er nå min. Fin kattetunell… Også MIN! Stuebordet er mitt.» Gutta får rolig, men bestemt, beskjed om å skygge banen.  Lillepus hadde flyttet inn!

 

Etterhvert fikk jeg klargjort Athena sin residens. Jeg satte buret slik at hun kan være ganske skjermet om hun vil det, men også har deler av buret hvor hun har full utsikt til hele stua.

 

Her har Athena bodd før, og jeg tror hun kjenner seg igjen.

 

Sjekker utsikten

 

Dernest var det om å gjøre å blidgjøre Prins Junior. Han synes det ble for mange jyplinger rundt han, og var en smule gretten. Han ble betydelig mere fornøyd da jeg viste ham hans egen lille suite i andre etasje.

 

 

Her har han egen mat- og vannskål, kattedo, dyne i ene sofaen og varmepute i den andre.

Andre etasje er fortsatt bare Junior sin. Ingen andre katter får komme opp dit. Junior kommer gjerne ned til oss i stua, slår av en prat, koser litt, og slapper av i sofaen, men han synes nok det er godt å kunne trekke seg tilbake i andre etage når han føler for det. Junior er en tålmodig og vennlig katt, og han trengte bare noen timer før han aksepterte guttepusene. Han vil bare ikke ha de altfor nære.

Junior får ikke gå ut enda, men ettersom han tross alt har bodd seks år av sitt liv her, kjenner han stedet såpass godt at det blir nok ikke så mange dager til han får gå ut.

 

Lillepus måtte selvsagt også få eget rom, for å få ha maten sin i fred for guttepusene, og for Chloe.  Jeg har tatt med teddybjørnen hennes, klatrestativet, leker, og bagen hennes, for at hun skal føle seg hjemme.

 

 

Hun skjønte fort at dette var hennes rom, og passer godt på at ingen guttepuser kommer inn. Hun sier i fra når hun vil inn på rommet sitt, akkurat som hun gjorde hjemme.

 

Prinsesse Chloe insisterer på å få maten servert i hovedsalen på slottet…  Selvfølgelig.

 

 

Vi støtte på et aldri så lite problem med Chloe og hennes dobesøk. Hun ville gå opp i en av kattekassene, for så å finne ut at kattedoen hadde «guttelus». Hun skrek ut i vemmelse, og løp avgårde.

Dette måtte vi finne en løsning på…

 

(Hvis noen lurer på hva tegningene skal forestille, så er det en jentekatt med skjørt, og en guttekatt som fanger mus)

 

Joda… en løsning ble det jo forsåvidt, men ikke helt slik jeg hadde tenkt…

 

 

Chloe ville jo selvsagt ikke skitne til sin egen do!

 

Endelig begynner vi å komme inn i litt rutiner. Matservering er fortsatt litt komplisert og uvant, men det kommer seg. Jeg har innsett at jeg ikke klarer å ha den oversikten jeg har hatt over pusefrøknene, når de spiser hva, hvem som bajser når, og hvordan bajsen er. Det går bare ikke når det plutselig er fem katter som bruker kattedoen, og ikke bare to.

Roen har senket seg, og alle begynner å føle seg mere hjemme. Det er utrolig godt.

 

Lillepus har stålkontroll på gutta, men sier ikke nei til litt kos og nærhet.

 

Fra nå av kommer nok oppdateringer fra gjengen «Borti Svingen» (som for tiden ikke befinner seg borti svingen) som vanlig 🙂

Hva jeg fôrer dyrene mine med – Matkaos?

Jeg har fått noen spørsmål om hva slags mat jeg gir dyra mine, og det er jo lenge siden jeg svarte at det kunne jeg skrive et innlegg om. Dette har jeg utsatt i det lengste, rett og slett fordi matsituasjonen her i huset har vært mildt sagt forvirrende i det siste. Nå har jeg prøvd å systematisere matkaoset litt, slik at jeg kan fortelle hvem som spiser hva, når og hvorfor.

Å fortelle hva man gir dyrene er på noen dyreforum nesten som å be om å bli halshugd. Det vil alltid være noen som mener du gir feil mat, eller ikke gir bra nok mat. Her i huset gjør vi så godt vi kan med å få kabalen til å gå opp både økonomisk og praktisk, og jeg prøver i det lengste å ta hensyn til hvert enkelt dyr sitt behov.

 

Kattematkabalen er den som gir meg mest hodebry om dagen.

 

Chloe har fordøyelsesproblemer vi ikke har klart å finne helt ut av. For et par måneder siden var hun veldig syk. Da vi kom til dyrlegen var hun for dehydrert til at dyrlegen klarte å sette intravenøs væske på henne. Hun fikk derfor væske rett i buken. Frem til da hadde hun spist Intestinal fra Royal Canin, et tørrfôr som skal være svært lettfordøyeling for katter med mageproblemer. Etter dette begynte en lang diett med omtrent bare kokt torsk. Det var det eneste hun tålte. Mye tydet på at hun var matintollerant. Hun fikk antibiotika og kortison. Etter en stund forsøkte jeg å gi henne Food Allergy Management fra Specific, et tørrfor som er laget for blandt annet matintollerante katter. Igjen fikk hun diare. Dermed ga vi opp tørrfôr for henne. Siden den gang har det vært en del prøving og feiling, men nå føler jeg at jeg har funnet en løsning som fungerer for både magen og apetitten hennes.

 

 

Jeg har funnet tre typer våtfôr som hun tåler: Specific Food Allergy Management, Specific Kitten, og Royal Canin Gastro Intestinal. Jeg roterer mellom disse tre våtfortypene. Når hun begynner å miste apetitten, bytter jeg til en annen type fôr å gjøre det litt mer interessant for henne. Kattematen må fortsatt halvblandes med fisk for at det ikke skal bli for kraftig for magen hennes. I den siste ruten ser du Hill´s Prescription Diet Canine/Feline a/d. Det er en veldig smakfull postei som jeg bruker  når hun ikke har spist på lenge, og både apetitten og energien trenger et boost. Legg merke til at to av fôrtypene jeg gir henne nå, er rett og slett bare våtfôr-varianten av tørrfôret hun ble syk av. Jeg begynner derfor å tvile på om hun virkelig er matintollerant. Det virker jo som om jenta rett og slett ikke tåler tørrfor?

 

Lillepus er også en jente med en litt vanskelig mage. Hun er likevel lettere å ha med å gjøre, fordi det sansynligvis ikke er maten som gjør henne syk. Hun har sensibel mage, og får lett mageinfeksjoner. Dette kan komme av at hun har vokst opp uten morsmelk, eller av at fordøyelsessystemet ble skadet av at hun gikk uten mat for lenge før hun ble funnet. Hun kan selvsagt også bare være en slik «sensibel-mage-katt» uten at det er noen spesiell gunn til det.

 

 

Lillepus spiser til vanlig Specific Kitten (vårfôr) og Royal Canin Weaning (tørrfôr). Fisk spiser hun når magen er vanskelig, og trenger noe ekstra lettfordøyelig.  Hun har også begynt å spise litt Specific Food Allergy Management (tørrfôr). Da kan hun spise litt sammen med Junior. Det kan godt tenkes at det er dette fôret hun ender opp med å spise som voksen, og det er greit å venne henne til det forsiktig. Dyrlegen har allerede foreslått dette, fordi dette fôret skal være veldig lettfordøyelig. Kanskje Chloe også kan spise dette en vakker dag?

(Dessuten spiser hun Beardispoter! Måtte ha et bilde for den siste ruten…)

 

Junior… Takk og lov for ukompliserte friske Junior, som kan spise hva som helst! Han spiser ikke så mye inne om sommeren. Han kommer stadig hjem med smågnagere som han knasker i seg på trappa vår. For tiden fôres kattene på tre forskjellige rom, men jeg prøver å lære Lillepus og Junior å spise på samme sted. Dermed har det blitt slik at Junior får mat som Lillepus også kan spise uten å bli syk.

 

 

For tiden spiser Junior Royal Canin Babycat 34 og Specific Food Allergy Management. Babycat ble kjøpt inn til Lillepus, men det viste seg  at hun tåler ikke denne maten like godt som det tørrfôret hun får nå. Dermed hjelper Junior gladelig til med å spise det opp. Dette er altså ikke noe han skal få over lengre tid, kun til det er tomt. Det synes nok Junior er litt synd. Allergifôret er et fullverdig fôr for voksne katter, men hovedgrunnen til at han får det nå, er rett og slett at Lillepus da kan lære seg å spise fra samme skål uten å bli syk.

 

Det finnes sikkert 10 grunner for at Junior ikke burde spise allergifôr, og enda flere grunner for hvorfor Chloe ikke burde spise fisk, og selvsagt går det i mot alle uskrevne regler at en katt med sensitiv mage skal rotere mellom så mange typer mat som Chloe gjør. Når det gjelder kattene her i huset har jeg sluttet å fôre slik man «burde». Her fôrer jeg slik jeg føler jeg ! Slik går kattematkabalen opp så godt det lar seg gjøre.

 

For Athena foretrekker jeg ren Chinchillapellets og høy. Hvis jeg ikke får tak i ren pellets, kjøper jeg gjerne mat på dyrebutikken til henne. Hun har dog en uvane når hun får slike blandinger. Hun plukker ut det hun ikke liker, og kaster det på gulvet.

 

 

Her er Chinchillablandingen jeg kjøpte sist jeg ikke fant ren pellets, samt rosiner, som er favorittgodisen. Hun får ikke mer enn et par rosiner om dagen.

 

Hundene er også ganske ukompliserte. De har jo ikke samme behovet som kattene for å bli fôret flere ganger om dagen, eller ha mat stående. Dessuten er det bare to typer mat jeg behøver å styre med for mine tre hunder.

Tinka er den eneste med «spesielle behov». Vinteren da Tinka fyllte åtte år var hun veldig mye syk. Hun har alltid hatt sensitiv mage, og gikk allerede på Specific Digestive Support, et tørrfôr hun hadde fungert lenge på, og som jeg har god erfaring med på andre hunder med sensitiv mage. Likevel hadde hun jevnlig diare og kolikksmerter. Det begynte å gå så langt at hun hadde flere dårlige enn gode dager. Slik kunne hun ikke gå. Mamma som var i Spania spurte om hun skulle komme hjem på grunn av Tinka. Ingen sa det vel høyt, men begge tenkte nok at dersom hun ikke ble bedre, måtte hun få slippe. En skikkelig runde hos dyrlegen, med alle tilgjengelige tester, skulle vi hvertfall forsøke. Siden Tinka har gått på sterke medisiner hele livet, var fokuset på å teste nyrer og lever. Testene kom tilbake uten resultater. Leververdiene var riktignok litt høye og vi fikk tabletter som skulle hjelpe mot det. Jeg synes ikke leververdiene hennes var unormalt høye, tatt i betraktning de medisinene hun gikk på, og hadde derfor ikke troen på at tablettene skulle hjelpe. En dag da vi var på trening møtte vi en stor hvit og koselig hund. Jeg spurte eieren om jeg kunne få gi hunden et bit med kyllingfilet. Eieren forklarte at hunden hans kunne ikke spise kyllingfilet, da dette var noe av det verste en matintollerant hund kunne få. Da falt alt på plass! Tinka var jo matintollerant! Hvordan kunne vi ha oversett det?? Jeg ringte jo dyrlegen med en gang, som ikke var enig i min amatørdiagnose.

 

 

Jeg var likevel så overbevist om at det var dette som var problemet til Tinka, at jeg dro til en annen dyrlegeklinikk, og kjøpe en sekk med Specific Food Allergy Management. For en gangs skyld førte staheten min noe godt med seg. Tinka sine mageproblemer ble så og si borte på dagen, og jeg fikk en hund som var friskere enn på lenge!  I den tredje ruten ser du godbitene som Tinka tåler; Sepcific Hypoallergenic Treats.

 

Frisbee og Carlisha er ukompliserte bikkjetroll når det kommer til mat. De kan spise det meste.

 

 

 

For tiden går de på Doggy Original, fra Norgesfôr. Begge to har litt lett for å gå matlei, så det er greit å variere litt.

 

I tilegg til dette, er det to ting jeg prøver å alltid ha liggende:

 

 

Det ene er Zoolac. Denne oppretter normal bakterieflora i magen, og kan brukes til alle dyrearter. Det andre jeg nesten alltid har liggende, er Specific Digestive Support (våtfôr) for hund. Veldig greit å ha om Frisbee eller Carlisha skulle ha et par dager med rennerompe og derfor trenge noe skånsomt.

 

(Bildene er hentet fra sidene jeg har linket til)

 

Dette innlegget ble jo mye lengre enn det jeg hadde tenkt, men når jeg begynte å skrive, skjønte jeg at her finnes ikke noe kort svar på «Hva fôrer du dyrene dine med?» Med alle disse forskjellige typene mat, kan det jo virke som om det er fullstendig matkaos her, men jeg føler selv at jeg har alt under kontroll!

 

Kamerafunksjoner og Athenabilder

For noen måneder siden fikk jeg et nytt kamera, et Panasonic LX5. Så langt har jeg brukt funksjonen Inteligent Auto, som innebærer at kameraet velger de rette instillingene for meg. Det er jo så mange andre instillinger på kameraet, og deriblandt er det en modus som gjør at du kan endre fargene (My Colour Mode). Jeg er jo helt amatør, men man må våge å prøve! Jeg har lekt meg litt med en fargesetting som kalles «Pin Hole«.  Jeg har prøvd meg frem både med Athena og kattene.

 

 

Den lekre «herremannen» var rett og slett et forsøk på å gi Athena noe som kunne holde på oppmerksomheten hennes mens jeg knipset bilder.

 

 

 

Jeg kom frem til at selvom denne funksjonen skaper stilige fargeeffekter i bildene, egner den seg ikke så godt for bilder av en Chinchillafrøken som ikke sitter rolig et sekund. Grunnen til dette er at slik «fargelegging»  gir lite rom for redigering av bildene etter de er lagt inn på data. Effekten blir ødelagt om man cropper bildet, noe jeg nesten er nødt til å gjøre med Athena-bilder, siden jeg sjelden kommer nærme nok før hun spretter av gårde til et annet sted. Videre er det vanskelig å endre kontrast og dyphet i bildet uten at effekten blir ødelagt. Dessuten kan man ganske lett få til en lignende effekt på normale bilder, ved å bruke programmer som feks. Photoscape.

Med kattebildene gikk det litt bedre. Ja, det tror jeg hvertfall. Jeg har ikke sett så nøye på dem enda, men jeg legger dem ut når jeg får sett på dem 🙂

Chinchilla Athena har fått lungebetennelse

I gårkveld (fredag) la jeg merke til at Athena skalv. Selve skjelvingen varte bare noen sekunder, men hun var tydelig uvel i et par minutter etterpå også. Da jeg tilbød henne en rosin, sa hun likevel ikke nei takk, og da hun fikk løpe på golvet var hun helt som vanlig. Det var for sent å ringe dyrlege, med mindre jeg skulle ringe veterinærvakta. Ettersom hun virket helt fin igjen, bestemte jeg meg for å se det an over natten. I dag tidlig (lørdag) kom det ukjente lyder fra buret hennes, en mellomting mellom nys og pip. Litt vanskelig å forklare akkurat hva slags lyder det var, men det var lyder jeg ikke kjente, og som hun ikke pleier å lage.

Jeg ringte Ringsaker Dyreklinikk, og dyrlegen vår sa at hun følte at hun hadde ikke nok kompetanse til å ta i mot en chinchilla. Hun anbefalte meg å ringe Vet Sentrum Hamar. Jeg fikk navnet på en dyrlege der, som visstnok skulle være svært dyktig med blandt annet chinchillaer. Til tross for at denne dyrlegen var veldig travel i dag, fikk vi komme inn et par timer senere. Athena var ikke så veldig fornøyd med å bli tatt med på tur midt på dagen, som jo er «midt på natta» for henne som er nattdyr, men hun oppførte seg tålig greit og dyrlegen fikk undersøkt henne. Dyrlegen syntes det hørtes ut som symptomer på lungebetennelse, og da hun lyttet på henne, ble mistanken ytterligere bekreftet.

Lungebetennelse og luftveisinfeksjoner er relativt vanlig på Chinchilla, og kan være svært alvorlig. Det er jo slik med disse små dyrene at man ofte ikke ser at de er syke før det er for sent. De er veldig flinke til å skjule sykdomstegn. Lungebetennelse er som regel bakteriell, og chinchillaen kan ha symptomer som snørring, surkling i brystet, rennende øyne, tungpustethet, feber, dårlig allmenntilstand og dårlig apetitt. Jeg har opplevd det selv, med min første Chinchilla, og har lest om flere som også har opplevd at Chinchillaen er tilsynelatende frisk om kvelden, men dagen etter er den så tett og syk at den knapt får puste. Da står ofte ikke livet til å redde.

Til tross for at jeg ikke så noen av disse symptomene på Athena, tok jeg ingen sjanser, da jeg hørte lydene i buret i morges. Noen timer senere kunne symptomene slått ut for fullt. Dyrlegen var enig i at Athena sin allmenntilstand ikke virket særlig nedsatt enda, og sa at lungene hørtes ikke så altfor ille ut. Likevel syntes hun at Athena pustet tyngre enn det som var normalt. Dermed ble lille Frøken Chinchilla satt på antibiotika. Hun fikk en sprøyte hos dyrlegen, og resept på en mikstur som vi skal gi hjemme.

Min første tanke var «Hvordan i alle dager får jeg i en slik særdeles sta frøken antibiotika??» Å bli holdt fast, er hun jo slett ike vant til. Hun får som regel bestemme når hun skal sitte på fanget selv, og jeg har jo aldri gitt henne medisin før. Chinchillaer er jo veldig «sarte» skapninger, som lett kan bli skadet om de blir holdt for hardt. Nå har jeg gitt henne mikstur to ganger, og det går faktisk overaskende greit. Hun protesterer jo, og «freser» litt, for å vise sin misnøye. Men så langt er det jeg som har gått seirende ut av diskusjonen.

 

Athena er heller skeptisk når det er tid for medisin.


Dyrlegen vi var hos ga meg mobilnummeret hennes, og sa at jeg kunne ringe dersom det var noe, ettersom det var vanskelig å finne dyrleger på vakt med kompetanse på Chinchilla. Det syntes jeg var skikkelig allright gjort av henne, og jeg blir alltid imponert over dyrleger som viser slik ekstra omtanke for dyrene mine.

Nå må jeg holde et godt øye med om hun får diare (for det kan man jo fort få av antibiotika), mister apetitten, eller om hun blir merkbart tungpustet. Jeg tror jeg fanget opp symptomene ganske tidlig, og håper at dette skal gå bra.

Kryss fingerene for Lille frøken Athena!

 

(Ps. Noen har spurt tidligere hvor stor Athena egentlig er. Hun ble veid i dag, og jeg mener å huske at hun veide rundt 550 gram)

 

Hvis din Chinchilla snørrer, har rennende øyne, viser tegn til tungpusthet, eller mister apetitten, ta kontakt med dyrlege umiddelbart! Det kan fort gå galt med slike små kropper, og sansyligvis har sykdommen allerede kommet langt, dersom du ser slike symptomer.

 

Late dager!

Her «borti svingen» er det fortsatt late dager. Veldig late dager! Jeg er veldig glad for at jeg har dyr som godtar å ligge rett ut et par dager uten å stresse, og uten at vi går hverandre på nervene.

Jeg begynner dog å bli grådig irritert på denne forkjølelsen. Ingen skjønner hva jeg sier i telefonen, stemmen er tidvis helt borte, og jeg får beskjed om at jeg bare mumler. Og jeg som er så glad i å snakke da! Jeg har måttet utsatt filmkveld med Unni, og i morgen er invitert til søteste Mico og Tanja. Jeg har så mange ideer for hva jeg vil poste på bloggen min, men hodet er nok for tett av snørr til at jeg klarer å tenke. Man jo i det minste skylde på det! Lillepus er ikke som de andre dyra, hun vil ikke være «sympatisyk». Hun er bare Lillepus hun, med all den energien det innebærer.

Alt i alt passer det veldig dårlig å være syk nå!

En lat dag til eller to, så regner jeg med at vi er på bena igjen. 🙂

I mellomtiden kan jeg jo vise dere hvordan en skikkelig latedag «borti svingen» er.

 

Photobucket

Junior i velkjent positur i go’stolen

 

Tinka har tatt putene… selvsagt!

 

Photobucket

Carlisha i andre enden av sofaen

 

Photobucket

Chloe oppå sofaen (utslitt etter å ha lekt med Lillepus)

 

Her skulle jo ta bilde av Athena som sov i buret sitt, men da jeg kom var hun jo veldig interessert i kameraet, og om jeg hadde rosin!

 

Photobucket

Frisbee var vel den smarteste av alle, som gikk å la seg på soverommet sammen med vifta!

 

ZZZZzzzz…. Nattinatt 🙂

Katt vs.Chinchilla (Chloe og Athena)

Etter å ha vært veldig nysgjerrige, snust og tittet på hverandre gjennom gitteret i flere uker, tenkte jeg det var på tide at Chloe og Athena fikk lov og møtes snute mot snute. Jeg satte på Chloe selen hennes, for sikkerhets skyld, men møtet gikk veldig bra. Athena finnes jo aldri sjenert, men Chloe var litt blyg til å begynne med. Athena hoppet jo rett bort til henne, nappet henne i pelsen og dro i båndet hennes. Skjønner godt at Chloe ble litt satt ut. Etterhvert synes Chloe også at det var riktig spennende. Jeg er veldig glad for at Chloe, som de andre kattene som har bodd med Athena, skjønner at Athena er «familie», ikke byttedyr.

Noen bilder av det aller første møtet, uten gitter, mellom husets minste frøkner:

 

 


 

 

 

Et par påminnelser:

Husk Fotokonkurransen vår! mer info om den HER. Alle dyr er velkommen! Kjempekoselig om du vil delta! 🙂

Vil også minne om at det går an å stemme på Tinka sitt bidrag i extraordinary dog hver dag, frem til konkurransen avsluttes. Og vi trenger jammen alle de stemmene vi kan få! (mumlenoeomterrierdyrmedfirehundrestemmer) Tinka sitt bidrag er HER, Hovedside for konkurransen er HER.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram