Foto

Kald og fin desembermorgen

Vi har store viduer i stua, med finfin utsikt. I går var soloppgangen nydelig, og hele hogstfeltet nedenfor huset badet i i det fine lyset. Dermed ble kameraet med på morgenturen. Jeg har savnet å ta bilder med skikkelig kamera, så det var absolutt på tide at jeg tørket støv av det. Her kommer rett og slett en bildespam-bloggpost!

 

De første bildene ble tatt før sola hadde kommet skikkelig opp. De ble ikke så klare og skarpe, men jeg synes de er verdt å dele likevel, fordi det skjøre gule lyset var så nydelig.

 

bloggnommin6

Frisbee tasser avgårde

 

bloggnommin4

Hopp og sprett 🙂

 

bloggnommin5

 

bloggnommin7

 

bloggnommin8

 

bloggnommin10

 

bloggnommin16

Disse to har utrolig mye glede av hverandre

 

bloggnommin11

Frisbee ser på soloppgangen

 

bloggnommin13

 

bloggnommin17

 

 

Etterhvert som sola kom høyere, ble det også lettere å ta fine bilder.

 

bloggnommin1

Dette bildet av Nommin er jeg veldig fornøyd med.

 

bloggnommin2

 

bloggnommin3

Dette av Carlisha, synes jeg også ble veldig fint

 

bloggnommin9

 

bloggnommin14

De fineste bikkjebildene får man jo gjerne når bildet ikke er planlagt. Slik som dette bildet av Nommin.

 

bloggnommin12

Lykkelig Ishe-bikkje

 

bloggnommin15

 

bloggnommin18

 

bloggnommin21

 

Synes det alt i alt ble ganske mange fine bilder, til tross for at jeg ikke har tatt i ett kamera på over ett år, og at det var litt vriene lysforhold. Men så har jeg jo innmari flotte modeller da, det må jeg jo få lov å si. Etter turen, var det rett inn for å fyre i peisen 🙂

I dag har Frisbee vært hos dyrlegen for rønken og blodprøver. Han har vært litt tett i det siste, og vi vil gjerne holde øye med den svulsten han har i brystet. Nå skal vi slappe godt av noen timer, før det er juleavslutning med de som jobber på Innlandet Hundesenter i kveld.

Håper dere syntes det var koselig med noen skikkelige bilder (ikke mobilbilder) her på bloggen igjen!

Ha en fortsatt fin dag 🙂

Møkkabikkjer og nytt kamera

Jeg fikk nytt kamera av Mamma forrgie uke, et Nikon D300. Formen har vært litt skral på meg den siste uka, men jeg har tatt med meg bikkjene til et område hvor jeg lar de løpe løs. Da aktiviserer de seg selv, uten de helt store anstrengelsene fra min side. Bildene fra de første to turene ble heller mislykket, og jeg kalte dem «øvelse». Når man går fra et kamera hvor man stort sett har brukt «auto-funksjonen», til å skulle stille inn shutter, blender og ISO selv, så trenger man nok en del av det.

I går skinte sola, og jeg var ivrig etter å prøve ut innstillingene for fokus som jeg hadde lest meg opp på. Frisbee fant jo en gjørmepytt med en gang jeg slapp han løs, men jeg fikk da noen bilder som jeg er ganske fornøyd med.

 

 

 

 

 

 

Så fant Frisbee ut at innimellom gresset skjulte det seg deilige sølepytter, med en herlig eim av gjødsel!

 

Herlig herlig

 

Carlisha, som en gang var en finfin frøken som gikk rundt sølepyttene for å ikke bli sølete på potene, har nå lært fra den beste. Hun er ikke så fin på det lenger…

 

Carlisha see, Carlisha do…

 

Frisbee er veldig stolt av sin venninne, og alt han har lært henne

Møkkabikkjer, bokstavelig talt…

 

Jeg har jo alltid sagt at et skittent beardistroll er et lyelig beardistroll… I så fall må vel disse være i ekstase?

 

Da vi kom hjem bar det rett i dusjen…

 

 

 

Foruten dusjingen, tror jeg nok trolla mine hadde en veldig fin dag!

 

Jeg har jo testet kameraet på det meste som finnes av modeller både innendørs og utendørs, så her er litt ymse bilder av ymse modeller:

 

Frøken Athena

 

Lillepusen

 

Kjekkingen min <3

 

Hva Dioz egentlig synes om å være modell…

 

Det er ganske tydelig hvem som har valgt liggeplass først…

 

Fineste Frisbee’n

 

Carlisha er jo den som aldri kan få nok av meg. Uansett hvor mye oppmerksomhet hun får, vil hun alltid strebe etter mer. Frisbee har alltid vært slik at han går og legger seg, når han selv synes han har fått  nok kos og oppmerksomhet. Han har alltid vært rimelig avslappet når det kommer til oppmerksomhetsjag. Det får andre ta seg av, synes Frisbee. Jeg trodde derfor at det skulle bli Carlisha som ville forsøke å gjøre krav på både det fysiske, tidsmessige og emosjonelle tomrommet etter Tinka. Der tok jeg feil. Frisbee krever plutselig MYE mer oppmerksomhet. Han har også tatt over Tinka sin plass i senga, og den får ikke Carlisha nærme seg. Han vil sitte på fanget i timesvis, og selv når han holder på med sitt, er han bortom for kos og oppmerksomhet rett som det er.

Det kan selvsagt være en reaksjon på at noe mangler, noen han har har levd med hele livet er plutselig er borte. I mange år var det jo bare meg, Tinka og han. Kanskje det er en reaksjon på mine følelser?  Klart Frisbee kan merke at jeg er litt «utafor».  Det kan jo også være en het naturlig utvikling for «flokken vår»,  da Frisbee alltid var nestemann under Tinka, dersom man operer med et slag hierarki.

Uansett hva hans motiver måtte være, setter jeg stor pris på hans nærhet og oppmerksomhet. Det er i grunn lite som kan sammenlignes med Frisbee-kos. Det er noe helt eget ved det.

Men et bad til må han nok få. Når jeg stikker ansiket ned i pelsen hans, kan jeg fortsatt kjenne eimen av kubajs…

Sheltiefrøkner i båthavna

Vi har ikke noe nytt å fortelle om situasjonen til Tinka. Der er jo forsåvidt bra, da det betyr at hun fortsatt er hos meg, og fortsatt er blid og fonøyd. Vi har byttet bort beardiser mot Pia for en periode, noe hun synes er stas. I går var vi på besøk hos Unni. Det syntes JEG var stas. Jeg og Tinka går og suldrer i vår egen lille boble om dagen, og slik må det være, men det er godt å komme seg ut litt. Jeg pakket med niste og medisiner til Tinka, slik at vi kunne være borte hjemmefra litt lenger enn vi pleier.

Etter skravling på verandaen, god mat, og film, tok vi med oss hundene ned til vannet.

Noen av bildene er tatt motsols (ja, det er fotografen sin det tenker jeg… ), og disse bildene har jeg redigert fargene på, da lyset virkelig ikke var på min side.

 

To gode venner

 

Sommerstemning med Tinka

 

Sommer sammen – Vassing I mjøsa

 

Pia og Tinka

 

Fine Pia-mi

 

 

Vakreste Tinka’n (myrsnipe?? Jeg??)

 

Håper dere har kost dere med fine sommerdager! Her tordner det i kveld, men krysser fingrene for at finværet kommer tilbake snart 🙂

Happy-valper to uker

Nå er det virkelig på høy tid at jeg får vist dere 2-ukersbildene av Happy-valpene. Om noen dager er de jo allerede 3 uker! Tiden går så fort at jeg klarer ikke å holde tritt. Valpene har fått øyne siden sist jeg postet bilder av dem. Nå er de jo bare våkne noen minutter om gangen, så det er ikke så lett å få bilder av dem med øynene oppe, men ett par våkne minutter fikk jeg med dem.

 

Den lille frøkna:

 

 

 photo blogg4-14_zpsfbdf4caf.jpg

 

 photo blogg3a-1_zps065cb901.jpg

 

 

Og den lille (trøtte) herremannen:

 

 photo blogg12-3_zpsb18c68c7.jpg

 

 photo blogg7-9_zps86d1badc.jpg

 

 photo blogg8-7_zpsf2245d18.jpg

 

 photo blogg2-14_zps9b430d0c.jpg

 

 

 photo blogg5-12_zps56801502.jpg

Se så fine nyåpnede øyne!

 

 photo blogg6-13_zps6da067eb.jpg

Trøttinger…

 

 photo blogg9-5_zps4221716c.jpg

Rekke tunge til bror er da ikke særlig pent, eller?

 

 photo blogg10-4_zps69f97d00.jpg

Nusse på i stedet 🙂

 

 photo blogg11-4_zps10b74a45.jpg

Søster er en finfin rompepute, synes gutten.

 

De er jo så herlige og gode. De har såvidt begynt å «gå» litt utenfor kassen også. Nå skjer det mye hver uke, og dere vil nok se stor forskjell på bildene fra uke til uke fremover.

 

Ellers kom Ona med et skikkelig «superkull» på hele åtte små!

 

 photo blogg1-14_zpsd1dcb56f.jpg

 

Bølla fikk to valper i går, som måtte forløses ved keisersnitt. En stund trodde vi ikke at det ville bli noen overlevende valper, men jammen var de sprell-levende begge to. Store og fine også! Mor og barn har det fint 🙂

Her blir det virkelig liv om noen uker! Det gleder vi oss til!

 

Happy-valper 1 uke gamle

På lørdag ble Happy sine valper 1 uke. De er fortsatt ikke så veldig livlige å ta bilder av, men som den paparazzien jeg er, slapp de ikke unna.

Lille jenta:

 

 

 

Lille gutten:

 

 

 

 

Neste gang jeg legger ut bilder, har de nok åpnet øynene sine. Det gleder jeg meg til! Da blir de plutselig mindre «nurk» og mer «valp» med en gang.

 

Vi må dessuten finne navn til disse små. Alle valpene født hos oss får kennelnavnet «Sunborne». Deretter kommer et kullnavn som er felles for hele kullet, og til slutt et navn som er kun deres. Både kullnavnet og egennavnet skal begynne på forbokstaven til daglignavnet til mor.

Eksempel: Pia heter Sunborne Fighting for Freedom. «Sunborne» er kennelnavnet «Fighting for» er kullnavnet og «Freedom» er egennavnet. Moren til Pia het Funny til daglig.

Disse to små må ha både kullnavn og egennavn på «H» fordi moren heter Happy. Jeg skal selvsagt fortelle navnene, så fort vi har dem klare 🙂

Nyfødtbilder av Happy sine små

Da jeg passet på mamma sine valpetisper hele forrige uke, ble jeg jo ekstra sjarmert av lille søte Happy. Hun fikk to søte små (en gutt og en jente) natt til lørdag, og jeg har kost meg med «nyfødtfotografering». Det er jo ikke så enormt spennende å ta bilder av dem når de er så små. De ligger jo bare der… Men jeg fikk da noen jeg ble fornøyd med 🙂

 

Happy sin førstefødte, under 1 time gammel.

 

På resten av bildene er de halvannet døgn gamle.

 

Nyfødtsnute

 

pote mot pote

 

Søskenkjærlighet <3

 

 

Håper jeg får fotografert disse to med jevne mellomrom, slik at både dere som følger bloggen, og de som skal ha dem når de blir store nok, kan se utviklingen i deres første leveuker.

 

Kung Fu Katt

Da vi var oppe på kottet for et par dager siden, fant jeg en liten bamse med et artig «Kung Fu» antrekk. Dette ble klippet opp, og sydd sammen med deler av et gammelt laken, og påsatt et par knapper, slik at det passet perfekt til min lille Kung Fu katt!

Han ble jo bare SÅ tøff!

 

 

 

 

Kung Fu Gangnam Style Mix?

 

 

 

Dioz har forresten begynt på allergimedsinen Atopica i dag. Jeg skal skrive mer om både medisinen og hvordan Dioz reagerer på den senere, når han har gått på den noen dager. Medisinen har noen bivirkninger jeg synes hørtes utrivelige ut, så vi krysser fingrene for at han slipper unna disse.

Ellers passer vi fortsatt Mamma sine katter og hunder. Det er så gøy å se hvor fint kattene har det sammen. De leker, løper, sover og koser med hverandre, på tvers av hvilket «hushold» de hører til. Til og med Junior er sosial og leken med ungpusene. Slikt blir man glad av 🙂

Håper dere får ei fin uke 🙂

 

 

Vi ønsker alle GOD JUL med julepusbilder

Dette blir nok mitt siste blogginnlegg før julaften, og jeg vil bruke det til å ønske dere ei riktig god jul med bilder av av pusekatter i julekostyme.

Jeg synes jeg fikk såpass vellykkede julebilder av Chloe i fjor, at hun fikk slippe unna i år. Jeg tror ikke jeg kan få til bedre av bilder enn disse, uten noen nye ideer. Ettersom kreatviteten har tatt juleferie, ble det ikke noen nye ideer. De andre kattene derimot, måtte stille opp for julebilder.

I jula i fjor var Dioz bitteliten, i kassen med mamma’n og søsknene sine. Ikke visste vi at en av disse nydelige kattungene Toril la ut bilder av på bloggen sin, skulle ende opp her.

 

 

 

 

 

Lillepus fikk jeg heller ingen veldig fine bilder av i fjor, så hun måtte pent stille opp i år også.

 

 

 

 

Jeg hadde også lyst til å få tatt noen julebilder av Junior. Det hadde ikke Junior lyst til…

 

 

 

 

 

 

I morgen blir det julemiddag hos Mamma (taco, selvagt), før jeg drar jeg og koser meg med dyrene mine resten av kvelden.

Vi «Borti Svingen» ønsker deg og dine, to- og firbeinte, en riktig koselig julaften!

 

 

Athena Julespesial

Minstefrøken (hvis man regner størrelse) Athena har vært julemodell. Jeg lot henne løpe løs og fjase lenge og vel, før jeg forsøkte å ta bilder av henne, slik at hun skulle være sliten, fornøyd, og kanskje sitte stille. Likevel har de fleste bildene enten bare vimsehaler, linselussnuter, eller ingen Athena i dem i det hele tatt. Jeg vil dele noen av bildene, hvor jeg faktisk fikk med det meste av chillajenta, med dere.

 

 

Oh jul med din glede??

 

Fineste minste nissefrøken

 

 

 

 

 

 

 

 

Onomnomnom

 

«Hæ?? Ikke spise pynten?? HAH!»

 

 

Jeg har på nytt begynt å vurdere å se om Athena vil ha en Chinchillavenn. Grunnen til dette er at jeg kan få ha en ti år gammel chillafrøken på prøve. Dersom de to frøknene ikke går sammen, kan hun få flytte hjem igjen. Det er en trygghet. At hun er såpass gammel som ti år, ser jeg også som positivt. Athena er jo allerede åtte år. Hvis jeg skal forsøke, må jeg få tak i et midlertidig bur til nyfrøkna, så hvis noen i mjøsområdet sitter inne med et bur de skal gi bort, eller selge billig, må dere si i fra! Dette er absolutt ikke bestemt, men enda på tankestadiet.

Husk å ta vare på dere selv, og deres firbeinte venner, i juleinnspurten 🙂

Balsam for sjelen – kveldstur med Tinka og Lillepus

Nå har jeg, Tinka og Lillepus kommet hjem fra en koselig tur nede ved vannet.

Den begynte faktisk litt ubehagelig. Da vi kom ned dit var det fortsatt litt sol, og noen mennesker der nede. Jeg pleier å ha Lillepus i buret, til vi kommer ned på stranden, og får oversikt over evt. hunder som også er der. En dame, kom opp og begynte å spørre meg ut om hva jeg hadde i buret. Jeg sa jo at jeg hadde en katt i buret. Da fortsatte hun å spørre om hvor jeg skulle med katten, og hvorfor. Hun var både sur og uhøflig, så jeg begynte så smått å bli irritert. «Lillepusen min har da like stor rett til å være på stranda som alle andre», tenkte jeg.

I ett forsøk på å bryte den ukoselige stemningen spurte jeg om hun ville hilse på Lillepus. Det ville hun. Da Lillepus kom ut av buret, ble damen helt anderledes. Hun koste med Lillepus, skrøt av hvor fin sele hun hadde, og av halsbåndet som var merket med navn og nummer. Vi pratet litt, før jeg tok katten og hunden min, og ruslet videre.

Etterpå tenkte jeg på om damen kanskje mistenkte meg for å planlegge å sette igjen katten min der nede, eller rett og slett dumpe henne. Det er jo mye av det i disse dager, og det så kanskje litt mistenkelig ut, der jeg kom med katten i bur, og svingte inn på en folketom sti, inn i skogen.  Det var helt rart hvordan damen gikk fra å være sur og uhøflig, til søt og blid, så fort hun fikk hilse på Lillepus.

 

Jeg tok noen bilder da vi kom frem til plassen der vi pleier å hvile. Innen vi kom dit hadde det begynt å bli skumring. Det er derfor både varierende lys og kvalitet på bildene. Noen er tatt med blits, andre uten.

 

 Vakreste Tinka

 

 Tatt nesten samtidig med det forrige, men uten blitz

 

 

Den halen sier vel noe slikt som «Jeg skal erobre Mjøsa!»

 

 Lillepus hører noen andre mennesker. Andre mennesker, på HENNES strand!! 

 

Man ser da hvertfall glade ører, og en hale…

 

 

 Mitt favorittbilde

 

Det er noe spesielt med å ha med disse to på tur. Det er morsomt å gå tur med Beardisen, det er glede hele veien. Det samme er det med lille Dioz-vimsekopp. Det er liv og latter. Når jeg tar med Tinka og Lillepus er det ro. Vi bare rusler, koser oss, stopper opp nå og da for kos og godis, og rusler videre. Uten et ord. Jeg elsker disse turene.  Det er vel det som må kalles «balsam for sjelen».

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram