Plutselig kom blogglysten – bilder og videoer fra sensommer/høst

Publisert 3. november 2014 av Carina Josefine

Nå er det innmari lenge siden jeg har skrevet på bloggen min. Vi har hatt en veldig fin og innholdsrik (og litt i overkant spennende) sensommer/høst. Det har rett og slett bare ikke blitt blogginnlegg ut av det – ennå. Høst og mere innetid – betyr mere bloggtid, og dermed kommer nok poster og bilder med sensommeren og høstens hendelser. Dere som følger facebooksiden våres har jo fått litt løpende oppdateringer, så noe av det har nok noen av dere sett før. Etthvert kommer det bloggpost om Pia sin operasjon, fra dilemmaet vi stod stilt ovenfor ved å sende en tolv år gammel hund gjennom en slik operasjon, og frem til Pia ble friskmeldt. Det blir også oppsummering av både lydighets- og agilitykurs, og litt om livet med en tenåringsbikkje i hus.

Først tenkte jeg rett og slett jeg skulle dele litt bilder og videoer fra de siste ukene – slike hytt og pine bilder som egentlig ikke passer inn i noen annen post. Mye er mobilbilder, så kvaliteten er ikke innmari god på disse bildene.

Valpene på Sunborne syntes Nommin var verdens kuleste «onkel»

Store og små leker sammen på Moelv-treff (Foto:Unni)

Vi har hatt det veldig fint på disse bikkjetreffene i sommer. Vi har flyttet fra Biri travbane, til et fint sted i Moelv. Her har vi tilgang på inngjerdet område, noe bikkjene setter stor pris på! Noen ganger har vi vært få, andre ganger mange. Har vi vært velig få, har det blitt mest «frilek» for vofsene, og skravling for de tobente.

Lekekassens vokter:

Pia har blitt glad i Nommin, etter å ha tilbragt det meste av sommeren her. Det er ikke dumt å ha en stor, myk og varm venn å kose med. Det er Lillepus helt enig i 🙂

Nommin, Frisbee og Pia

Nommin-min

Noen videosnutter har det også blitt. Her er Nommin på røvertokt. Han går inn på kjøkkenet, klarer å åpne lokket på fôrtønna, og få tak i en munnfull. Så langt går det jo fint. Hva han gjør med denne munnfullen, er ikke riktig så lurt…

De eldste er nå eldst, så Frisbee kunne jo ikke være noe dårligere. Da han var alene hjemme en dag, hadde han kost seg skikkelig. Lillepus hadde nok ofså vært med på hjemme-alene-festen.

Når man er oppe klokken syv om morran, er det innmari greit med en hund som kan underholde seg selv:

Tidlig en morgen fikk vi også fint besøk i hagen:

Som sagt har vi hatt en ganske innholdsrik sensommer/høst. Det har vært turer, kurs og nye opplevelser. Det har også vært vanskelige avgjørelser, litt for mye spenning, samt at vi til tider har følt at vi har «bodd» på Gjøvik Dyreklinikk. Det kommer mer om alt dette, nå som jeg først er i gang igjen! Nå skal jeg sette meg og kose meg med andre blogger jeg følger. Det er også blitt altfor lenge siden.

Ønsker dere en fin uke !

Dioz – Allergi og Comfy Cone

Publisert 8. april 2014 av Carina Josefine

Dioz har hatt problemer med allergi siden han var liten. Han får tørr hud, kløe, utslett og sår. De første ukene trodde vi sårene i tinningen kom av at han klødde i munnen. Deretter håpet vi på at det var hormonutslett, som ville forsvinne med kastreringen. Da allergitestene ga utslag på både husstøv og gress, var jo saken klar.

Vi tar forhåndsregler. Det meste av tekstiler vi absolutt ikke trenger, er fjernet. De fleste kattesengene er erstattet med biabed etterligninger fra Biltema. De finnes i både små og store størrelser, både til hund og katt. Kun en tekstilseng får stå, og det er Dioz sin favorittseng. Pyntegjenstander, bøker og nips er holdt til et absolutt minimum. Noen gjenstander og bøker jeg er spesielt glad i, får stå. Så tar jeg heller den ekstra jobben det er å tørke støv av de. Dioz får ikke være i rom det støvsuges, og får ikke komme inn før det er luftet, og luften har roet seg i rommet (slik at støvpartikler på rømmen får lagt seg). Om sommeren får han ikke være i kattegården når jeg klipper gress, og han får ikke være ute på helt nyklippet plen.

Jeg har alltid hatet å støvsuge, og tørke støv. Det går likevel overaskende greit, når jeg vet at det er for Dioz sin skyld, og ikke kun «for syns skyld». Jeg synes det er mye vanskeligere å skulle ta beslutninger om medisineringen hans, og andre behandlingsmetoder. Vi har prøvd Aloe Vera juice og gel, Baddaky og Viacutan og allergifór. Ikke noe av dette synes å hjelpe. Han står likevel på allergifór, for å ikke trigge evt. kryssallergier unødvendig.

På bildet ser dere sår hud – På bedringens vei

Hans hovedmedisin er Atopica. Det er en konstant og vanskelig vurdering, om hvor ofte han kan få Atopica. Ikke bare misliker jeg å gi han unødvendig medisin, men han får også løs avføring av den. Jeg prøver hele tiden å finne en god balanse mellom allergikontroll, og de andre hensynene som å taes.

Når sårene først kommer får han enten Atopica hver dag, eller han går av Atopica og over på kortison etter noen dager uten medisin. Dette fordi daglig Atopica er for hardt for magen. Dessuten føler jeg at Atopia ikke gjør jobben, når sårene først har kommet. I tillegg smører jeg med mykgjørende parfymefri krem, evt Fuciderm Vet, hvis huden/utslettet/sårene ser betente ut.

Det aller største utfordringen ved å få sårene til å gro, er jo selvsagt Dioz selv. Sårene på hodet, i tinningen og i ørene klør han på. Sårene på magen, bena, og lårene slikker han på så fort han får sjansen. Oppdager jeg sårene får sent, kan han klø og slikke seg til blods. Nå sjekker jeg hele pusen hver kveld.

Vi har prøvd flere forskjellige løsninger for at han ikke skal kunne klø og slikke på sårene sine.

Med body kan han fortsatt klø seg i ørene/tinningene, og han kan slikke på bena. Sokker hjalp mot sår i hode og nakken, men jorde jo ingenting mot sårene han kunne slikke på. Med plastikkskjermen kunne han fortsatt nå lårene og bena med tungen. Vi prøvde en tørre størrelse, for at den skulle nå lenger utenfor snuten hans, men da ble den for stor rundt nakken.

Også skal man jo passe på livskvaliteten oppi dette her da. Blir periodene hvor han må gå med dette for lange, så mister han liksom «gnisten». Jo mer han får slikket og klødd, jo lenger blir periodene.

Sist han hadde en runde, tenkte jeg at nå måtte jeg bare finne en annen løsning! Han brukte da plastikkskjerm, men kunne jo da likevel nå lårene sine, selv om det krevde litt mer innsats enn uten skjerm. Jeg spurte hos veterinærer og dyrebutikker. De kunne tilby en krage som ville stive av nakken, slik at han ikke fikk bøyd hodet i det hele tatt. Slik skulle han forhindres fra å slikke. Denne syntes jeg så innmari ubehagelig ut, så den takket jeg nei til. Vi prøvde en slags body man kunne feste bein på. Det fungerte hvertfall ikke.

På nettet kom jeg over noe som het Comfy Cone. Dette er en skjerm som er laget av mykt materiale og rekker lenger ut foran, enn det plastikkskjermen gjør. Comfy Cone lages av All Four Paws, og ideen til produktet kom da hunden deres hadde hatt en operajson på halen, og trengte skjerm. Hunden slo borti alt mulig med plastikkskjermen, og ble stresset av dette. Han kom seg ikke inn døråpninger, og hadde problemer med å drikke og spise. Matmor laget derfor en håndlaget skjerm i mykt materiale. Dette ble etterhvert til det som i dag selges under navnet Comfy Cone.

I Norge fant jeg kun en forhandler av Comfy Cone. Denne nettbutikken skulle ha 250 kr for skjermen, 113 kr i frakt, samt 40 kr i gebyret. 400 kr hadde en Comfy Cone str small kommet på, dersom jeg handlet fra Norge. På Ebay derimot fikk jeg samme skjermen for 180 kr INKLUDERT frakt.

Dioz hadde ingen negative reaksjoner på skjermbyttet. Nå er han jo så vant til å gå med skjerm, men jeg tenkte at han kanskje ville reagere på at denne ikke er gjennomsiktig, slik plastskjermen er. Det så ikke ut til å plage han i det hele tatt. Han forstod fort at denne skjermen var myk, og ville ikke sette seg fast. Han sluttet å være redd for å gå inn i hundeburene som han er så glad i å ligge i. Han ble også mer aktiv i klatrestativene, og krøllet seg sammen i sengen sin for å sove. Det gjør han som regel ikke når han har på plastikkskjerm.

Dette var jo egentlig bare gledelige «bivirkninger». Det viktigste for meg, og grunnen til at jeg kjøpte denne, er at den rekker lenger frem enn det plastikkskjermene gjør. Men Comfy Cone har han ikke sjans til å få slikket noe sted på kroppen sin. Det betyr at sårene gror raskere, og tiden hvor han må gå med skjerm blir kortere.

Pr. i dag er Dioz symptomfri. Han sprudler rundt, glad for å være helt uten skjerm og body! Jeg krysser fingrene for en lang sårfri periode nå.

Chloe snurres rundt Dioz sin lillebrorpote

Publisert 2. mars 2014 av Carina Josefine

Dioz er en søt liten fyr, som setter stor pris på sine storesøstre. Han er dog overbevist om at han er kongelig, og at alle bør rette seg etter, og tilrette legge for, at Prins Dioz får det slik han vil. Det betyr at selv søstre må vike. Lillepus setter nok prinsen på plass, om det trengs. Chloe derimot kan lett snurres rundt lillebrorpoten…

Her er et godt eksempel på akkurat det. Jeg så Dioz hoppe opp på chinchillaburet der Chloe lå i kattesenga. Jeg skjønte hva han ville…

Bildene ligger i kronologisk rekkefølge.

Dermed endte Chloe opp i chinchillasengen, som hadde blitt gjenglemt oppå buret, og selvsagt er altfor liten til en katt.

Dioz sovner fornøyd i kattesengen.

Julekveld og julegaver

Publisert 25. desember 2013 av Carina Josefine

Julekvelden ble som vanlig feiret med middag og julegaveåpning hos Mamma. I år var jo det spesielt viktig for meg, da Frisbee bor hos Mamma, mens Carlisha har løpetid. En julekveld uten å få kost med alle dyrene mine, hadde jo blitt helt feil.

Jeg fikk mange fine gaver, og vil vise frem ett par av dem.

Av Unni fikk jeg en hundegodiskrukke med bilde av Carlisha og Frisbee, og påskriften «Borti Svingen». Herlig!

Carlisha har allerede smakt på innholdet, og er veldig fornøyd

Den aller aller fineste julegaven fikk jeg også fra Unni. Hjemmelagde bokstaver i tre, som staver TINKA, og er pyntet med bilder av henne.

Unni var i tvil om det var for tidlig å gi en slik gave. Jeg er veldig glad for at magefølelsen hennes sa at det var en god idé.

Det er jo ikke slik at vi ikke tenker på Tinka, bare fordi vi ikke blir minnet på henne. Jeg kjenner savnet etter Tinka hver eneste dag, og det var absolutt noe som manglet under julemiddagen i går. Jeg synes faktisk det er veldig godt for hjertet, når noen snakker om Tinka, eller på andre måter minner meg på henne. Det er en slags bekreftelse på at hun gjorde inntrykk på andre enn meg, på tross av vår «tosomhet».

Gaven fra Unni er så fin på så mange måter! Omtenksom, kjempefin, hjemmelaget, og full av gode minner om Tinka.

217112_5886011010_583096010_167350_9997_n (1)

Tinka under en julemiddag hos mamma for flere år siden

Fra Mamma fikk jeg SKI! Jeg har jo ikke gått på ski på mange år, men jeg har jo hatt så lyst til å gå på ski med bikkjene.

Fra Pappa fikk jeg varmedress. Nå kan snøen og kuldegradene bare komme! Det gjør ikke i monn med regn og varmegrader, når man har fått ski i julegave!

Skiene har jeg lagt midt på stuegulvet, slik at Carlisha, som jo aldri hatt sett ski før (såvidt jeg vet), skal bli vant til dem. Jeg og Frisbee har jo gått på ski før.

Jeg må forresten kjøpe nye kjørestrikker/bånd. Den jeg har er så gammel og slitt at det finnes omtrent ikke elastikk igjen. Hvis noen av dere har forslag til hvor jeg kjøper gode og billige kjørestrikker, så skrik ut!

Jeg er i litt dårlig form om dagen, så jeg dro hjem ganske tidlig. Hjemme var det julegaveåpning for resten av dyrene. De hadde fått hver sin gave fra fine Nairo til Kjersti (mistenker at hans minst like fine matmor har hjulpet til litt). Jeg blir alltid så rørt når noen tenker på dyrene mine. Du er fantastisk, du Kjersti 🙂

Kattene med sin gave

Gaven ble veldig populær blandt pusekattene.

Carlisha synes det var kjempespennende å få sin egen gave å åpne.

Enda mer stas ble det, da hun fant en tyggebein inni pakken. Da måtte jeg hjelpe til med resten av papiret, før hun tygde det i seg i ren iver.

Athena og Benny fikk også julegave fra Nairo.

Nysgjerrige små

ROSINBOKS = Chinchillaglede

ablogg7

Athene med rosin, og Benny forsynes seg med en til

Avslutter med et bilde av Dioz som fikk nisseklistremerke på skjermen sin, i anledning julepynting lille julaften. (Han har litt eksem på låret, så jeg setter på han skjerm, når jeg ikke er hjemme.)

Ha en fin romjul, og husk fotominne-konkurransen vår 🙂

Undercover Mouse og Chinchilla-update

Publisert 15. desember 2013 av Carina Josefine

Julegavene er stort sett i boks, julebaksten også (det er ikke store greiene), julerengjøringen tar vi lett på. Julesanger på spotify, lys i vinduene, og altfor mye snø. Da er vi godt i rute.

Carlisha er midt i løpetiden, og Frisbee er sendt til Mamma på «løpetidsferie». De første par dagene, tenkte jeg at nå skulle jeg nyte å ha bare en hund. Carlisha skulle få all den oppmerksomheten hun er vant til å dele på, vi skulle ha SÅ mye «oss-tid» at det var ikke måte på. To dager senere var jeg og Carlisha fullstendig enige i én ting: Det er da helt håpløst å bare ha én hund! Ikke bare er det veldig tomt, men Carlisha synes også matmor burde bli flinkere til å aktivisere seg selv, uten å involvere henne. Mennesket har et plagsomt aktiviseringsbehov, tenkte hun nok, etter hun medgjørlig hadde jattet med, og lært seg å stå støtt oppå en yogaball (bare for å tlfredsstille mennesket). Ikke kan mennesketrollet leke en gang. Ikke slik som bestevennen.

Men KOSE, det kan jeg. Og det gjør vi mye av. Carlisha ligger på fanget, mens jeg synger julesanger til henne. Hun hverken holder seg for ørene, eller løper sin vei.

Koselig er det også når kattene samles til lek! Da vi jeg var på katteutstilling for noen uker siden, kjøpte jeg en ny katteleke. 4pets.no hadde stand, med tilbud på Undercover Mouse fra Cat`s Meow. Den ble veldig populær, og må sies å være denne månedens favorittleke!

Lillepus forteller Lillebror hvem som er sjefen:

(Litt mørk video – lamper er noe vi har litt lite av «borti svingen»)

Kjøpte bikkjeseng på Biltema her om dagen. Ble visst Lillepus-seng det gitt.

For et par dager siden ble jeg spurt om Benny fortsatt bodde her. Jeg har jo ikke skrevet om chinchillaene på så lenge. Joda, Benny bor her. Det går faktisk riktig så bra med han og Athena. De sover sammen, leker og løper. Jeg er så glad for at jeg ga Athena en siste sjanse til å få en chinchillavenn. Enten har hun modnet veldig siden sist vi prøvde, eller så er Benny rett og slett en veldig god match.

Godt å ha noen å sove inntil

Benny er en håndfull å ha løs! Derfor har det ikke blitt noe særlig bilder av dem enda. Jeg liker jo best å ta bilder utenfor buret. Da er jeg dog veldig opptatt med å følge med lille Benny, som skal tygge på ALT! Også finner han alltid noe å spise på, selvom jeg tror jeg har fjernet alt. Ikke slutter han når jeg sier «Nei» heller. Det gjør jo Athena. Jeg må helt bort og pirke på Benny, for at han skal slutte. Da løper han og gjemmer seg bak Athena sin rompe (som jo absolutt er stor nok til å gjemme lille Benny). Sekunder senere er han i gang igjen… Jeg innbillder meg at han begynner å bli litt bedre til å høre på «nei» nå, så forhåpentligvis får jeg snart tid til å fotografere litt.

Her er iallefall et bar bilder jeg nylig tok av dem inne i huset deres.

Det skal jo også nevnes at når de får rosin, venter de begge tålmodig på sin tur. Det er noe ganske annet enn hva jeg har sett av Athena tidligere, når hun har hvest unna alle andre. Nå er hun bare snill. Da blir jeg stolt av lille frøkna.

Benny oppå, Athena inni

Heksekatter og Gresskarpuser

Publisert 31. oktober 2013 av Carina Josefine

Pusekattene har også fått være halloween-modeller! Det skulle jo bare mangle! Tanken var å ta bilder av Lillepus. Det er jo nærmest obligatorisk å ta halloweenbilder, når man har svart katt. Det endte med at alle tre innepusene svinset innom vårt lille provisoriske fotostudio. Chloe syntes det var så spennende, at jeg fikk henne nesten ikke til å gå vekk igjen.

Gresskar-Aby!

Dioz ble våt på føttene av det våte lauvet, og bestemte seg for å bare rusle av gårde. Han ville heller liggepå saueskinnet, kose seg, og titte på oss andre. Dermed ble det ikke flere bilder av han.

La ned en liten tøypose. Slike fungerer jo kjempefint som «kattefelle». Det var ikke lenge før jeg hadde en liten Chloe på fotosettet.

… og snart etter, en Lillepus også!

Hver gang jeg satte inn nye rekvisitter, kom Lillepus og Chloe for å titte. Nysgjerrigheten deres, gjør dem i grunn veldig enkle å ta bilder av.

Sitter pent for godis

Lillepus fikk øye på den aller misnte rekvisitten

Hvem har lagt igjen hatten sin her a?

Skulle tatt seg en flytur?

Lillepus syntes det var helt greit å sprade litt rundt i gresskathatt, så lenge forsyningen av Dreamies holdt seg god og stabil…

Mamma lurte på om jeg hadde photoshoppet inn både blader og «spindelvev». Vi jukser jo ikke heller! Ikke akkurat med det, akkurat denne gangen, i allefall.

Jeg ønsker dere en fin halloween, uansett om dere feirer eller ikke 🙂

Kattemynte, hva er det egentlig? – Nye kattemyntekoseputer

Publisert 28. oktober 2013 av Carina Josefine

Når energien strekker til, er det veldig koselig å sy litt. Spesielt koselig er det jo å sy kattemyntekoseputer, fordi da blir jeg så veldig populær hos kattene. Jeg har alltid selskap, når boksen med kattemynte står fremme! Så fyrer vi i peisen, setter på musikk. Da er det koselig «Borti Svingen».

Fordi jeg fikk motivasjonen over meg sånn plutselig, måtte jeg på dyrebutikken for å kjøpe flere små plastbokser med tørket økologisk kattemynte. Ingen av dyrebutikkene jeg var på, hadde større bokser. Hvis du har lyst til å sy, eller lage noe som inneholder kattemynte, eller bruke tørket kattemynte til noe annet, kan jeg anbefale å kjøpe en boks med kattemynte fra Catit. Denne reagerte kattene mine godt på, og den var drøy. Jeg har ikke funnet den i dyrebutikk nær meg, men vet at flere nettbutikker selger den. Ved å kjøpe en slik boks, får man mye mere for pengene, enn å ved kjøpe små refillsbokser, slik jeg gjorde denne gangen.

Jeg har valgt litt sterkere rosa- og blåfarger denne gangen, enn det jeg gjorde sist. Stoffet er kjøpt på Panduro. Prikker foran, pusestoff bak, myk fyllvatt iblandet tørket kattemynte inni.

I løpet av de siste par ukene, har jeg sydd 18 nye kattemynteputer. Noen skal gies vekk, noen skal vi beholde. Noen vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre med enda. Mulig det blir ekstrapremier til en liten Give-Away for kattepuser. Vi har nemlig ett par katteleker fra «Enklere Liv» som også skal gies vekk. (Tusen takk, søster! 🙂 )

Lillepus vil ikke dele…

Kattemynte er en urteplante, som inneholder noe som heter nepetalakton. Dette stoffet gjør at for mange katter utløses det er kjemisk reaksjon, hvor hjernen utskiller lyststoffer. Man tror at dette kan ha noe med at nepetalakton kan minne om kattens naturlige feromoner. Katter reagerer forskjellig. Noen blir lekne, mens andre blir kosete og fjasete. Noen blir veldig aktive, mens andre igjen bare blir salige. Det er greit å være klar over at noen få (spesielt ukastrerte hankatter), kan få litt agressive tendenser av kattemynte, uten at det er vondt ment. I slike tilfeller bør man nok fjerne kattemynten, og heller vurdere alternativer, slik som Valerianarot.

Effekten av kattemynte varer som regel 2-15 minutter, før effekten avtar. Deretter vil det gå ett par timer, før katten på nytt kan kjenne effekten. Jeg prøver derfor å la kattene kose seg med kattemynte kun en kort periode, for så å legge koseputene tilbake i posen. Dermed holder de både på lukten, og kattens interesse, lengre enn om de lå fremme hele tiden.

Hvordan man kan bruke kattemynte, varierer etter hvordan akkurat din katt reagerer. Man kan bruke det som belønning for at katten kommer hjem før mørkets frembrudd, for å oppmuntre til å klore på klorestativet, fremfor sofaen, leke med bestemte leker (istedet for noe den kanskje ikke bør leke med…), eller for å få pus til assosiere plassen sin med noe positivt. Man kan bruke det til å få katten til å mosjonere, eller til å slappe av, alt etter hvordan katten reagerer. Kattemynte er ikke farlig, og man kan gjerne bruke kattemynte bare for kos.

Enkelte katter vil ikke oppleve noen effekt av kattemynte. Dette dreier seg om omtrent 30% av alle voksne katter. Dette er høyst sannsynlig genetisk betinget. Mange katter har rett og slett ikke de nødvendige reseptorene for å reagere på kattemynte (Kilde: Hillspet.no). Kattunger yngre enn 3-6 mndr vil sjelden reagere på kattemynte, og hos eldre katter kan effekten avta, selvom de har reagert på kattemynte tidligere.

Jeg hat tatt en liten video av 4 katter, som definitivt har reseptorene som skal til, for å kose seg med kattemynte!

Vaksine og helsesjekk for alle seks kattene

Publisert 22. oktober 2013 av Carina Josefine

I går var jeg og Mamma av gårde med seks katter, for at de skulle få sin årlige helsesjekk og vaksine. Før vi bestilte time, ringte Mamma rundt for å spørre etter pris. Den billigste klinikken skulle ha 1600 kr., den dyreste skulle ha 3100 kr. Det kan virkelig lønne seg med en ringerunde, når det gjelder slike ukompliserte ting som vaksiner. Vi fikk en veldig god pris hos Ketil på Sentrum Dyreklinikk i Lillehammer og valgte å dra dit. Ketil er jo allerede Dioz sin faste dyrlege, og tok vare på Tinka i alle år.

Det var jo litt av et lass vi hadde med oss. Dioz, Chloe og Lillepus satt sammen et stort bur. Junior måtte få sitt eget bur, da han blir gretten i bilen, og lar det gå utover andre, hvis han får sjansen til det. Blyh og Bowler satt i hver sin bag.

På venterommet

Dioz var førstemann. Han måtte taes av allergimedisinen på grunn av diare for ett par uker siden, og har derfor gått på kortison frem til vaksineringen. De skal helst ikke stå på Atopica (allergimedisnen) når vaksinen taes. Han begynner jo å bli vant til å være hos Ketil, på grunn av både allergi og tannkjøtt, så det var ikke noe problem. Han spankluerte rundt på bordet, høy i halen, fikk kos av både meg og dyrlegen, og malte da han skulle lyttes på.

Dioz veide 4,2 kilo.

Neste pus ut var Bowler. Han var nå mest opptatt av å rulle seg rundt, og få kos på magen.

Bowler veide 4 kilo.

Dyrlegen står klar med vaksinen. Bowler vil bare koses på.

Blyh var like kosete som sin bror. Han hadde den bedageligste hjerterytmen, og han gned seg inntil hånden til dyrlegen, mens han satte vaksinen.

Blyh veide 3,7 kilo.

Dyrlegen titter i ørene og munnen

Junir som hadde vært litt furten over å sitte i bur, ble mye blidere da han fikk komme ut av buret og opp på bordet. Siden han er elleve år, synes dyrlegen det var greit å strekke og tøye litt på han, for å sjekke om han begynte å bli stiv og støl. Det var ingenting å utsette på tøyeligheten til «gamlefar». Junior mjauet litt i det han fikk vaksina. Han måtte liksom si i fra at han ikke syntes noe om det.

Junior veide 4,6 kilo.

Lille søte Chloe var nysgjerrig og positiv. Jeg kan ikke få sagt det nok, hvor blid og medgjørlig hun har blitt, sammenlignet med hvor sær hun var en periode. Det var jo en periode hvor jeg måtte tvinge i henne både mat, vann og medisiner, for å holde henne i livet. Det gjorde nok sitt til at hun ikke hadde tillit til mennesker i det hele tatt. Etter hun ble frisk, og ikke lenger måtte tvinges til noe, har hun tatt en helomvending, og blitt den mest positive lille pusen.

Chloe veide 3,2 kilo.

Dyrlegen sjekker at øynene er klare og friske.

Lillepusen gjorde som hun vanligvis gjør, når hun er på ukjent sted, og ukjente mennesker vil ta på henne: Hun slenger magen i bordet, for da skal det noe til få flyttet på henne. Hun godtok alt dyrlegen gjorde, men man kunne lett se at hun mislikte hele opplegget. Når dyrlegen var ferdig med henne, la jeg armene rundt henne på bordet, og fjeset mitt mot hennes. Da kunne vi lukke ute alt det andre, og bare kose. Da begynte hun å slappe av og male. Jeg synes det var litt viktig at hun skulle få avslutte dyrlegebesøket med noe positivt. Dog tror jeg ikke det gjør noen forskjell. Neste gang kommer hun til å slenge magen i bordet og være like furt.

Lillepus veide 5,16 kilo.

Dyrlegen sjekker chip. Se det blikket hun sender Mamma (fotografen). Ingen tvil om at de to ikke er bestevenner.

Lillepus er generelt rimelig selektiv når det gjelder hvem hun liker. Hun er litt som Tinka var: Hvorfor skal man drive og sosialisere seg med andre, når man allerede har en hel familie man er glad i? Derfor var det veldig gøy at Lillepus plutselig bestemte seg for å være sosial og trivelig, da jeg hadde besøk av søstra mi for noen dager siden. Hun og Lillepus kjenner ikke hverandre, så jeg regnet jo med at Lillepus ville gjemme seg, til Irene hadde dratt igjen.

Når Lillepus kom opp til Irene for å kose, måtte jeg bare frem med kameraet. Om ikke annet, så for å kunne vise mamma bildene og si «Se! Hun er ikke alltid sær!»

Bildebevis!

Koselige innedager

Publisert 12. oktober 2013 av Carina Josefine

Med små museskritt, kommer jeg tilbake til bloggingen 🙂

Vi har hatt noen koselige høstdager innendørs nå. Jeg har hatt en del smerter, og har trengt litt tid å komme meg på. Dermed blir dette sort sett et blogginnlegg med fotomotiver jeg har nådd fra sofaen. Det mangler jo ikke på det heller 🙂

Med zoomlinse på kameraet kan jeg få ganske gode bilder av pusekattene, som holder på i andre enden av rommet. Jeg koser meg fortsatt veldig med å prøve å lære meg hvordan det nye kameraet mit fungerer.

Her har de fått ny katteseng av Unni. Den ble VELDIG populær. Tusen takk, Unni <3

Dioz og Lillepus bytter på sengen. Så fort en går for å spise eller gå på do, er den andre der med en gang.

Chloe derimot fortrekker å ligge midt i Play Circuit. Der ligger hun ofte, enten hun sover, leker, eller bare jåler. Jeg tror blikket til Lillepus sier det meste om hva hun tenker om sin søster…

De to frøknene er nå egentlig veldig glade i hverandre, selvom de ikke alltid deler samme oppfatning av hva som er kult.

Kattene begynner å innse at det er kaldere ute. Dioz er den eneste som fortsatt vil ut i kattegården nå og da. Da maser han til jeg slipper han ut, så sitter han der og kjefter på været. Til og med Junior har blitt «innekatt». Jeg synes det er kjempekoselig å plutselig ha fire katter på heltid igjen.

Godt å være inne og kose seg med Dreamies!

Varme fra et bustete beardistroll er heller ikke å forakte en kald høstmorgen

Jeg får jo aldri sett med mett på Lillepus og Carlisha sammen. Den kjærligheten Lillepus har for Carlisha, den er spesiell. Det ser man lett når jeg og bikkjene kommer hjem fra butikken. Da løper hun mellom meg og Carlisha, like glad for å se oss begge. Når roen senker seg om kvelden, har jeg som regel dette oppå føttene mine i sofaen:

Men plutselig her en dag, hadde jeg dette på føttene:

Det er jo helt feil beardistroll. Frisbee pleier ikke å kosemose tett i tett med Lillepus. Saken er at siden Tinka ble borte, har både Lillepus og Frisbee kappes om å være nærmest meg. Sove sammen med meg på sofaen, i senga osv. Så blir de liggende tett i tett da, og begge er for sta til å flytte seg… Lillepus er jo veldig glad i slik nærkontakt, men Frisbee skulle nok helst sett at pusen ville flytte litt på seg.

Noen ganger er det bare ikke mulig å flytte på seg, enda man gjerne skulle ha gjort det. Man sitter liksom litt fast… Da er det viktig å se lyst på livet:

Noen ganger er det å se lyst livet likevel litt for vanskelig i fastklemt situasjon. Da er alt bare rævva… Bokstavelig talt.

Sånn kan det gå…

Håper dere har en fin helg, sammen med to-og firbeinte dere er glad i! 🙂

Nattinatt…

Innendørsmorro for kattepusene

Publisert 3. august 2013 av Carina Josefine

Nå om sommeren prøver jeg å ta med kattene ut på gåturer når været tillater det. I tillegg står døra oppe til kattegården stort sett hele tiden. Dermed blir mine små pusekatter litt bortskjemt med underholdning når været er fint. Når det så plutselig kommer en regnværsdag eller to, har Lillepus lett for å bli litt rastløs. Da har jeg i grunn to valg; Jeg kan holde på med klikkertrening og hjernetrim i ett par timer, eller jeg kan ta med Lillepus ned i den aller mest spennende kattelekebutikken som finnes!

Den har vi nemlig i kjelleren…

Her får Lillepus velge seg akkurat den pappesken hun vil, og ta den med opp i stua til de andre.

Kattene mine er takknemmelige de. En pappeske er alt som skal til for at de synes de har verens beste menneske, og har underholdning resten av kvelden.