Produkter

Dogs4All på Norges Varemesse (sponset)

14. – 16. november arrangeres Dogs4All på Norges Varemesse i Lillestrøm. I den forbindelse ble jeg spurt om jeg kunne skrive ett innlegg om dette, mot at de skulle sende meg en «goodiebag» for Give-Away på bloggen. Give-Away er gøy, så det sa jeg selvsagt ja til.
Dogs4all er et samarbeid mellom Norsk Kennel Klubb og Norges Varemesse. Det er et stort arrangement med mye å se på og gjøre. I tillegg til Norsk og Nordisk Vinnerutstilling, valpeshow og raseparade, er det også oppvisning i agility, rallylydighet, og flyball. Man kan få gratis innføring og mulighet til å prøve dissehundesportene. Det blir demonstrasjon av hunder i arbeid, slik som redningshunder, tollhunder og besøkshunder. Det blir nyttige seminarer og foredrag som til samme dekker et vidt spekter av hunderelaterte temaer. Mange hundeskoler og kursholdere vil også være på plass.

Som alltid blir det mange stands med både informasjon og ikke minst masse masse produkter å titte på (og evt. bruke penger på…)

Du kan se fullstending program, samt mere informasjon på nettsiden til Dogs4all.

Man kan selvsagt ta med hunden sin. Da må vaksinasjonsattest medbringes.

 

Dogs4all_Logo-20141

 

I forkant av messen holdes det bildekonkurranse. Man må da legge ut en bilde på instagram eller facebook, og tagge bildet med #dogs4allmessen #konkurranseD4A . Trekningen foregår fredag 7.11, så det begynner å haste hvis man skal være med!  5 vinnere får 2 billetter til Dogs4All 14. – 16. november, samt hver sin overraskelse til hunden. Utlysning av konkurransen finner du her.

 

 

Mens jeg venter spent på goodiebag i posten slik at vi kan ha Give-Away, lurer jeg på om det er noen av dere som skal på Dogs4all? Jeg har vurdert litt frem og tilbake, og det kunne jo være gøy å ta seg en tur. Det er litt kjedelig å tusle rundt alene, så om noen har planer om å dra, og har lyst til å møte meg og Nommin’en, så si i fra da 😀

 

 

Dioz – Allergi og Comfy Cone

Dioz har hatt problemer med allergi siden han var liten. Han får tørr hud, kløe, utslett og sår. De første ukene trodde vi sårene i tinningen kom av at han klødde i munnen. Deretter håpet vi på at det var hormonutslett, som ville forsvinne med kastreringen. Da allergitestene ga utslag på både husstøv og gress, var jo saken klar.

Vi tar forhåndsregler. Det meste av tekstiler vi absolutt ikke trenger, er fjernet. De fleste kattesengene er erstattet med biabed etterligninger fra Biltema. De finnes i både små og store størrelser, både til hund og katt. Kun en tekstilseng får stå, og det er Dioz sin favorittseng. Pyntegjenstander, bøker og nips er holdt til et absolutt minimum. Noen gjenstander og bøker jeg er spesielt glad i, får stå. Så tar jeg heller den ekstra jobben det er å tørke støv av de. Dioz får ikke være i rom det støvsuges, og får ikke komme inn før det er luftet, og luften har roet seg i rommet (slik at støvpartikler på rømmen får lagt seg). Om sommeren får han ikke være i kattegården når jeg klipper gress, og han får ikke være ute på helt nyklippet plen.

Jeg har alltid hatet å støvsuge, og tørke støv. Det går likevel overaskende greit, når jeg vet at det er for Dioz sin skyld, og ikke kun «for syns skyld». Jeg synes det er mye vanskeligere å skulle ta beslutninger om medisineringen hans, og andre behandlingsmetoder. Vi har prøvd Aloe Vera juice og gel, Baddaky og Viacutan og allergifór. Ikke noe av dette synes å hjelpe. Han står likevel på allergifór, for å ikke trigge evt. kryssallergier unødvendig.

 

På bildet ser dere sår hud – På bedringens vei

 

Hans hovedmedisin er Atopica. Det er en konstant og vanskelig vurdering, om hvor ofte han kan få Atopica. Ikke bare misliker jeg å gi han unødvendig medisin, men han får også løs avføring av den. Jeg prøver hele tiden å finne en god balanse mellom allergikontroll, og de andre hensynene som å taes.

Når sårene først kommer får han enten Atopica hver dag, eller han går av Atopica og over på kortison etter noen dager uten medisin. Dette fordi daglig Atopica er for hardt for magen. Dessuten føler jeg at Atopia ikke gjør jobben, når sårene først har kommet. I tillegg smører jeg med mykgjørende parfymefri krem, evt Fuciderm Vet, hvis huden/utslettet/sårene ser betente ut.

Det aller største utfordringen ved å få sårene til å gro, er jo selvsagt Dioz selv. Sårene på hodet, i tinningen og i ørene klør han på. Sårene på magen, bena, og lårene slikker han på så fort han får sjansen. Oppdager jeg sårene får sent, kan han klø og slikke seg til blods. Nå sjekker jeg hele pusen hver kveld.

Vi har prøvd flere forskjellige løsninger for at han ikke skal kunne klø og slikke på sårene sine.

 

 

Med body kan han fortsatt klø seg i ørene/tinningene, og han kan slikke på bena. Sokker hjalp mot sår i hode og nakken, men jorde jo ingenting mot sårene han kunne slikke på. Med plastikkskjermen kunne han fortsatt nå lårene og bena med tungen. Vi prøvde en tørre størrelse, for at den skulle nå lenger utenfor snuten hans, men da ble den for stor rundt nakken.

Også skal man jo passe på livskvaliteten oppi dette her da. Blir periodene hvor han må gå med dette for lange, så mister han liksom «gnisten». Jo mer han får slikket og klødd, jo lenger blir periodene.

Sist han hadde en runde, tenkte jeg at nå måtte jeg bare finne en annen løsning! Han brukte da plastikkskjerm, men kunne jo da likevel nå lårene sine, selv om det krevde litt mer innsats enn uten skjerm. Jeg spurte hos veterinærer og dyrebutikker. De kunne tilby en krage som ville stive av nakken, slik at han ikke fikk bøyd hodet i det hele tatt. Slik skulle han forhindres fra å slikke. Denne syntes jeg så innmari ubehagelig ut, så den takket jeg nei til. Vi prøvde en slags body man kunne feste bein på. Det fungerte hvertfall ikke.

På nettet kom jeg over noe som het Comfy Cone. Dette er en skjerm som er laget av mykt materiale og rekker lenger ut foran, enn det plastikkskjermen gjør. Comfy Cone lages av All Four Paws, og ideen til produktet kom da hunden deres hadde hatt en operajson på halen, og trengte skjerm. Hunden slo borti alt mulig med plastikkskjermen, og ble stresset av dette. Han kom seg ikke inn døråpninger, og hadde problemer med å drikke og spise. Matmor laget derfor en håndlaget skjerm i mykt materiale. Dette ble etterhvert til det som i dag selges under navnet Comfy Cone.

I Norge fant jeg kun en forhandler av Comfy Cone. Denne nettbutikken skulle ha 250 kr for skjermen, 113 kr i frakt, samt 40 kr i gebyret. 400 kr hadde en Comfy Cone str small kommet på, dersom jeg handlet fra Norge. På Ebay derimot fikk jeg samme skjermen for 180 kr INKLUDERT frakt.

 

 

Dioz hadde ingen negative reaksjoner på skjermbyttet. Nå er han jo så vant til å gå med skjerm, men jeg tenkte at han kanskje ville reagere på at denne ikke er gjennomsiktig, slik plastskjermen er. Det så ikke ut til å plage han i det hele tatt.  Han forstod fort at denne skjermen var myk, og ville ikke sette seg fast. Han sluttet å være redd for å gå inn i hundeburene som han er så glad i å ligge i. Han ble også mer aktiv i klatrestativene, og krøllet seg sammen i sengen sin for å sove. Det gjør han som regel ikke når han har på plastikkskjerm.

 

 

Dette var jo egentlig bare gledelige «bivirkninger». Det viktigste for meg, og grunnen til at jeg kjøpte denne, er at den rekker lenger frem enn det plastikkskjermene gjør. Men Comfy Cone har han ikke sjans til å få slikket noe sted på kroppen sin. Det betyr at sårene gror raskere, og tiden hvor han må gå med skjerm blir kortere.

 

 

Pr. i dag er Dioz symptomfri. Han sprudler rundt, glad for å være helt uten skjerm og body! Jeg krysser fingrene for en lang sårfri periode nå.

Dekken til Carlisha og seler til Nommin

Forrige uke var vi og handlet på Hamar hunde- og smådyrfôr. Nommin måtte ha sele, og Carlisha skulle hatt et skikkelig dekken.

Jeg er jo klar over hvor dumt det kan høres ut at jeg vil kle på ei så bepelset bikkje dekken, men Carlisha blir fort både kald og våt inn til skinnet. Hun har en helt annen type pels enn Frisbee, og er mye kaldere av seg. Inne ligger hun gjerne ved peisen, eller under dyna. Er hun ute i kaldt eller vått vær, skjelver hun og har det kjipt. Hun har jo brukt store sheltiedekken av og til, for den satt litt langt inne, det å skulle handle eget dekken til en beardis… Carlisha er jo mye lenger i ryggen enn en sheltie, så disse ble jo selvsagt altfor korte. Et dekken burde jo dekke både godt oppover nakken, og ikke minst hoftene og rompa.

Endelig fikk Ishabikkja sitt helt egne dekken, som dekker alt det skal dekke, og som beskytter henne mot både nedbør og kulde.

 

 

Dekkenet er fra Globus Sport, har vannavvisende trekk utenpå, fleece inni og har fuskepelskrage. Det har elastiske strikker til å ha rundt bena, og refleksbånd.

 

 

Jeg har tidligere målt Carlisha til 70 cm i rygglengde, så vi gikk rett på å prøve ett dekken som var 72 cm i ryggen. Såpass måtte det være, for å dekke rumpa skikkelig. Problemet var jo da at dekkenet ble altfor stort i «omkrets». Carlisha er jo en slank hund, med tanke på hvor lang hun er.

I kragen er det stramming med strikk, så det var foråvidt ikke noe stort problem. Verre var det at uansett hvor mye jeg strammet inn reimene i livet, var det jo altfor stort! Jeg sydde derfor inn omtrent 6 cm på hver av «klaffene» som går underifra og opp mot ryggen. Mer kunne jeg ikke sy inn der, uten at det ble klumpene. Jeg måtte derfor også klippe av den ene reima, klippe av omtrent 15 cm, for så å sy den på igjen. DA passet dekkenet helt perfekt!

 

Her ser dere både strammingen i nakken, og klaffene/reima som måtte syes dobbelt

 

 

 

Nommin fikk ikke bare én sele, men TO! Han fikk først en Dogman sele str 3. Helt enkel sele å vokse i, og etterhvert vokse fra. Jeg tror den kostet rundt 150 kr.

 

 

Her har han forstsatt ganske mye å gå på. Faktisk vil den nok sitte bedre, når han får vokst litt mer rundt brystkassa.

 

 

Sporline fra Biltema

 

Vi hadde jo egentlig tenkt å bare kjøpe «voksesele» i denne omgang. Det blir ikke alltid som man tenker. Dermed ble det også en Doxlock sele, str XL. Selger mente dette ville passe en fullvoksen colliehanne. For å være sikre, prøvde vi selen på Frisbee. Frisbee hadde mye å gå på, så da vil den nok passe en voksen Nommin.

 

 

Nå kan Nommin bare vokse 😀

Vi kjøpte også med en Y-stropp man kan feste på selen for mer stabilitet og bedre fordeling av trykk. Jeg har veldig lyst til å få laget personlige «borrelåsmerker» til sidene. Jeg må bare finne ut hvordan, eller eventuelt finne noen som tar på seg å lage. Tips taes i mot med takk 🙂

 

Frisbee fikk ikke noe nytt denne gangen. Ikke trenger han dekken, og selene fra da han var unghund, passer like godt i dag. Jeg har dog lyst på nye halsbånd til hele gjengen, men det får bli senere. Det er andre ting som står lengre opp på dyrenes ønskeliste 🙂

Undercover Mouse og Chinchilla-update

Julegavene er stort sett i boks, julebaksten også (det er ikke store greiene), julerengjøringen tar vi lett på. Julesanger på spotify, lys i vinduene, og altfor mye snø. Da er vi godt i rute.

Carlisha er midt i løpetiden, og Frisbee er sendt til Mamma på «løpetidsferie». De første par dagene, tenkte jeg at nå skulle jeg nyte å ha bare en hund. Carlisha skulle få all den oppmerksomheten hun er vant til å dele på, vi skulle ha SÅ mye «oss-tid» at det var ikke måte på. To dager senere var jeg og Carlisha fullstendig enige i én ting: Det er da helt håpløst å bare ha én hund! Ikke bare er det veldig tomt, men Carlisha synes også matmor burde bli flinkere til å aktivisere seg selv, uten å involvere henne. Mennesket har et plagsomt aktiviseringsbehov, tenkte hun nok, etter hun medgjørlig hadde jattet med, og lært seg å stå støtt oppå en yogaball (bare for å tlfredsstille mennesket). Ikke kan mennesketrollet leke en gang. Ikke slik som bestevennen.

Men KOSE, det kan jeg. Og det gjør vi mye av. Carlisha ligger på fanget, mens jeg synger julesanger til henne. Hun hverken holder seg for ørene, eller løper sin vei.

 

Koselig er det også når kattene samles til lek! Da vi jeg var på katteutstilling for noen uker siden, kjøpte jeg en ny katteleke. 4pets.no hadde stand, med tilbud på Undercover Mouse fra Cat`s Meow.  Den ble veldig populær, og må sies å være denne månedens favorittleke!

 

 

 

 

 

 

Lillepus forteller Lillebror hvem som er sjefen:

 

 

(Litt mørk video – lamper er noe vi har litt lite av «borti svingen»)

 

 

Kjøpte bikkjeseng på Biltema her om dagen. Ble visst Lillepus-seng det gitt.

 

 

For et par dager siden ble jeg spurt om Benny fortsatt bodde her. Jeg har jo ikke skrevet om chinchillaene på så lenge. Joda, Benny bor her. Det går faktisk riktig så bra med han og Athena. De sover sammen, leker og løper. Jeg er så glad for at jeg ga Athena en siste sjanse til å få en chinchillavenn. Enten har hun modnet veldig siden sist vi prøvde, eller så er Benny rett og slett en veldig god match.

 

Godt å ha noen å sove inntil

 

Benny er en håndfull å ha løs! Derfor har det ikke blitt noe særlig bilder av dem enda. Jeg liker jo best å ta bilder utenfor buret. Da er jeg dog veldig opptatt med å følge med lille Benny, som skal tygge på ALT! Også finner han alltid noe å spise på, selvom jeg tror jeg har fjernet alt. Ikke slutter han når jeg sier «Nei» heller. Det gjør jo Athena. Jeg må helt bort og pirke på Benny, for at han skal slutte. Da løper han og gjemmer seg bak Athena sin rompe (som jo absolutt er stor nok til å gjemme lille Benny). Sekunder senere er han i gang igjen… Jeg innbillder meg at han begynner å bli litt bedre til å høre på «nei» nå, så forhåpentligvis får jeg snart tid til å fotografere litt.

Her er iallefall et bar bilder jeg nylig tok av dem inne i huset deres.

 

 

Det skal jo også nevnes at når de får rosin, venter de begge tålmodig på sin tur. Det er noe ganske annet enn hva jeg har sett av Athena tidligere, når hun har hvest unna alle andre. Nå er hun bare snill. Da blir jeg stolt av lille frøkna.

 

Benny oppå, Athena inni

 

Makeover av Frisbee og test av Oster Mini Trimmer

Syv år gikk det, før jeg klippet ned Frisbee for første gang. Tenk at i syv år har han hatt det søteste smilet, hvor han trekker opp den ene leppa når han blir veldig glad – Uten at jeg visste om det! Nå som jeg vet om dette smilet, og har blitt bortskjemt med å se de fine brune øynene hans, har jeg lyst til å holde han nogenlunde nedklippet, hvertfall i fjeset.

Så da Frisbee så slik ut…

 

 

… måtte noe gjøres!

 

Dermed hadde jeg en perfekt mulighet til å teste vår nye Oster Mini trimmer. Dette er en liten batteridrevet trimmer, for å trimme skjegg, barter, føtter m.m. på hundene.

 

 

Trimmeren kommer med en ekstra hette man kan sette på dersom man synes pelsen blir for kort uten, en liten kam, og olje man må dryppe på bladene før bruk. Dette for å få et jevnt resultat, lengst mulig batteritid, og for at trimmeren skal holde seg best mulig.

 

Før jeg kunne gå løs på skjegg, barter, og føtter, måtte bikkjetrollet en tur i dusjen. Ingen trimmer har godt av å måtte jobbe seg gjennom skitt, lort, og hva som ellers måtte gjemme seg i et halvlangt beardisskjegg.

 

 

Jeg grovklippet skjegg og barter med saks før jeg satte i gang med mini trimmeren. Dette er jo en liten trimmer, uten de helt store valgene når det kommer til lengde. Slik jeg ser et har den i hovedsak to bruksområder for meg: Områder hvor jeg vil ha en kort jevn «klipp» (som på hundenes ben og føtter), og ellers for «fintrimming» av områder som allerede er barbert eller klippet med kraftigere utstyr, og/eller kun trenger en siste finnish.

I denne videoen ser dere siste finpussen på Frisbee sitt fjes, stell av Frisbee sine poter, og Tinka sine ben/poter:

 

 

 

Jeg ble faktisk rent overasket over hvor raskt og lett det var å stelle poter med trimmeren. Pels under potene fører ofte til snøklumper mellom tredeputene, noe som kan være svært ubehagelig å gå med. Om sommeren vil hunden dra med seg langt mere skitt og lort inn, dersom potene ikke er stelt. Hunder som løper mye på gressmatter (f.eks agilityhunder) burde få fjernet pelsen under potene, da den kan gjøre det glatt og ubehagelig å løpe på slikt underlag. Jeg har i alle år brukt saks med avrundet tupp for å stelle poter. Jeg har aldri tenkt over at jeg kunne bruke maskin. Jeg har jo heller aldri hatt en maskin som har vært liten og nett nok til å bruke under føttene og mellom tærne.

 

Dette kan vi godt venne oss til!

 

Denne trimmeren alene er ikke nok til å få styr på et hårete beardisfjes, men den er et fint hjelpemiddel. Dette er ikke på grunn av at den ikke er kraftig nok, jeg har enda ikke støtt på problemer av den grunn, men rett og slett fordi trimmeren i utgangspunktet klipper veldig kort. Det er derfor vanskelig (umulig?) å få et pent resultat dersom man gyver løs på en frisyre hvor pelsen skal være noe lengre. Den passer godt til «finpussen», men man må nok være litt lett på labben, og helst ha en hund som ligger ganske rolig.

Jeg er litt «perfeksjonist» når det gjelder beardisklippen min. Når Frisbee er nyklippet, pakker jeg som regel ned stellesaksa i sekken, tilfelle det skulle vise seg at det ble litt ujevnt, eller at jeg overså noen hår her eller der. Man må jo være beredt, plutselig dukker det opp den søte bikkjesnuppa! (Joda, jeg vet at søte bikkjesnupper ikke bryr seg stort om hårklipp, men JEG gjør!) Heretter blir nok mini trimmeren tatt med i stedet for saks. Dermed kan Frisbee være trygg på at matmor alltid er beredt! (Ja, så fremt jeg husker batterier da…)

 

 

For å oppsummere er dette en lett og nett trimmer som er lettvinn å ha med seg, og fungerer godt til det den er ment å gjøre. For meg er den perfekt å bruke på hundepoter og føtter, litt vanskeligere, men absolutt nyttig, på beardisfjes. Jeg kan tenke meg den er fin å bruke på områder hvor pelsen skal være veldig kort (men jeg hadde ikke så veldig lyst til å barbere en firkant oppå ryggen til Frisbee bare for å få dette bekreftet…).

Tusen takk til Bristols.no for at vi fikk teste denne 🙂

 

Jeg må jo poste noen flere bilder av hvor fin Frisbee ble. Han er jo bare verdens fineste Frisbee!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fire fine frøkner på tur (bilder og video)

Nå føler jeg litt på det at bloggen er litt ensidig om dagen. Det har blitt mye hund, mye tur, og lite pusekatt. Det er nå en gang slik at når det har vært så fantastisk vintervær om det har vært de siste dagene, så går mye av dagen med på å være ute med bikkjene. Nå skal dere ikke tro at at kattene blir oversett av grunn. De får kos og oppmerksomhet når vi kommer inn igjen, men dette er jo som regel ikke noe å ta bilder av. Derfor håper jeg inderlig at dere kan godta, og kanskje til og med glede dere over, enda et bilderas og et par vidoer av sheltiefrøkner på tur.

Siden januar har jeg hatt litt følelsen av at ting ikke har gått så bra med Tinka. Hun har hatt en del magetrøbbel, og anfallene har kommet relativt ofte, i perioder hver uke.  Selvom hun har vært i forholdvis fin form, så har jeg hatt en liten klump i brystet. Nå ser det ut til at anfallene har roet seg, og vi kan igjen senke skuldrene og kose oss. Om det er en ting livet med Tinka har lært meg, er det at man må ta dag for dag, for man vet aldri hva morgendagen bringer. Og de gode dagene, de skal nytes! Gjerne på tur med gode venner, slik som i går.

Da fikk vi selskap på tur, av Unni, og hennes to sheltiefrøkner, Leha og Uni.

 

Leha, Uni, Pia og Tinka

 

Pia og Tinka

 

Leha i full fart

 

Pia og en veldig happy Leha

 

Meg, Pia og Tinka

 

Tinka-min og meg

 

 

Unni med Uni og Pia

 

 

Etter litt løping og fotografering var det tid for en liten pause. Unni hadde kjøp med Kvikk Lunch til oss <3 og jeg hadde med  frysetørket kylling til vofsene. I stedet for å ha med vannflaske og skål til hundene, hadde jeg med en reiseflaske fra Karlie.

 

 

Denne har vi fått av Bristols.no – Dyrebutikk på nett, og følgelig må den testes. Vi har hatt den med på tur flere ganger, og det er jo ikke å komme utenom at der er veldig praktisk å ha vannflaske og skål i ett, spesielt for distré mennesker som meg, som kan finne på å glemme enten skåla når jeg først husker å ta med flaska… Dessuten tar den selvsagt mindre plass enn å ta med flaske og skål hver for seg. Den er formet slik at flasken ligger inni skåla når den ikke er i bruk.  Karlie reiseflaske rommer 500 ml vann, og det er jo nok for middels lange turer, hvertfall hvis man ikke har flere store hunder. Drikkeflaska fungerer på samme måte som en helt vanlig vannflaske. Når man trekker trekker flasken opp, renner vannet ut i skåla (hvertfall om man trykker litt på flaska samtidig).

 

 

 

 

Jeg har dog et problem med denne reiseflaska. Ettersom skåla er formet som en bue i den enden flaska sitter, står den ganske dårlig på bakken. Først når flaska er nesten tom, og skåla er nesten full, står den av seg selv. Det er jo ikke alltid slik at hunden drikker akkurat når du mener den bør drikke, og holder opp skåla til den. Det er heller ikke alltid man vil tømme flaska tom for vann med en gang. Derfor skulle jeg ønske det var lettere å sette fra seg flaska/skåla når man har en rast, slik at hunden kan gå å drikke når den føler for det.

At den er praktisk, kan jeg likevel ikke nekte for. Den blir nokl med på de fleste turer fremover, i alle fall når jeg har med bare en hund. Skal jeg ha med alle tre blir nok flaska litt liten.

 

Etter rasten vår var det tid for mere lek! Både jeg og Unni hadde med baller, til Tinka sin store glede:

 

 

 

 

 

 

 

 

Ballen har blitt borte i snøen…

 

Avslutter med en videosnutt av turen:

 

 

 

Neste gang skal jeg prøve å vise frem litt annet enn bare sheltiefrøkner på tur. Det lover jeg! Det er bare det at jeg vil jo så gjerne dele den gleden jeg har av turene våre med dere!

Jeg er heldig, jeg. Bare veldig veldig heldig! 🙂

Lykken er tur med bestevennen OG ny ball!

I går var jeg, Tinka og Pia på kosefjasetur. Jeg blir jo rent rørt av hvor mye glede disse to frøknene har av hverandre. Når de er sammen, er de ikke lenger 11 år gamle, de er unge spreke fjasefrøkner uten en bekymring i livet.

 

«No road is long with good company»

 

 

 

 

Tinka og Pia leker helst slik at Tinka løper foran med en ball, også løper Pia etter, bjeffer, og prøver å få tak i Tinka. Det ble en del bilder av denne leken deres, og av Tinka med ballen. Jeg har derfor tenkt å fortelle litt om ballen vi hadde med oss, i tillegg til å vise dere bilder av to lykkelige bestevenner på tur.

 

 

 

Ballen har vi fått av sponsoren vår Bristols.no, og Tinka har allerede fått holde på med den i noen måneder. Hun har lekt med, kastet rundt på, og tygd på, alt for å kunne gi dere svar på om Hyper Chewz ballen er så solid som den sies å være.

 

 

 

Ballen er produsert i lett EVA materiale som flyter, og skal være holdbar, og solid, selv i tennene på aggresive tyggere. Tinka er jo ikke så stor, men ser man på andre baller vi har, så ser man at tennene hennes kan gjøre stor skade på baller laget av lett og mykt materiale. Ofte tygger hun av hele biter, og da ender det opp med at jeg konfiskerer hele ballen, fordi jeg er redd hun skal sette disse bitene i halsen.

Bildene skal få tale for seg, når det kommer til vurderingen av om ballen er brukbar (lekbar) eller ei…

 

Tinka setter pris på baller som er tunge nok til å kunne kastes høyt og langt, men lette og myke nok til at det går fint å fange dem i luften.

 

 

 

Det er ikke noe å se på sprudlefaktoren og livsgleden til disse frøknene!

 

 

Som sagt kan Tinka finne på å tygge av hele biter på baller som ikke er laget av hardt materiale. Skumballer og tennisballer lever ikke lenge hos oss.

 

 

Som dere ser på bildet over har det blitt noen tannmerker i ballen, men med tanke på behandlingen den har fått av Tinka, er nå det bare en liten detalj. Det viktigste for meg er at hun ikke får av biter, og at ballen fortsatt er en BALL, og ikke en lefse (slik tennisballer gjerne er etter noen dager med Tinka).

 

Vi fant ut at ballen også har en veldig hendig farge: Lett å finne igjen hvis den havner i gress eller snø.

 

Hvordan ballen hadde holdt seg i tennene på en stor hund med et mye kraftigere bitt enn Tinka, kan jeg ikke si for sikkert. Vi kan bare si at her i huset, er det ikke vanlig at en ball kun har tannmerker etter flere ukers bruk. Det liker vi! 😀

 

Om Tinka skulle gå lei av å leke med ball, har hun ambisjonene klare:

 

 

Leken til Pia og Tinka er kanskje ikke like eksplosiv som når Beardsitrolla slippes løs, men den er ekte, og den er fylt av glede over å være sammen! Det er en herlig bekreftelse på at enkelte ting aldri forandrer seg, noen venner er for alltid!

EzyDog hundesele – Omtale og bilder

For en tid tilbake fikk vi en utrolig kul hundesele i posten av Dyrebutikken Bristols.no. Jeg har gledet meg til å virkelig teste selen, og vise og fortelle dere hvordan det gikk. Det viste seg å være litt vanskeligere enn først antatt. Det er faktisk ikke så lett å skulle vise frem hvordan en sele ser ut, når man bare har langhåra flagrepelsbikkjer… Det ordnet seg dog til slutt, da vi fikk låne «korthårsmodell» til bildene.

Først vil jeg gjerne fortelle litt om hvorfor sele er et godt valg, og hvorfor mange hunder rett og slett ikke burde bruke halsbånd. Allerede tidlig på 90-tallet ble det blandt annet i Sverige utført undersøkelser rundt sammenhengen mellom nakeskader på hund og bruk av halsbånd. Her viste en undersøkelse av såkalte «problemhunder» at 90% av disse hadde nakkeproblemer (Hallgren 1991). Dette ble ofte bortforklart med at på den tiden var bruk av strupebånd mye mer utbredt enn det er i dag.

Har omfanget av nakkeskader gått ned? Gjelder dette kun «problemhunder»? En undersøkelse utført av veterinær Are Thoresen i 2011, viste at av 750 undersøkte hunder, hadde 78% problemer med nakken. Plagene kunne vise seg på forskjellige måter, slik som at hunden hadde problemer med å spise eller logre. Thoresen sier svært få er klar over at dette kan skyldes bruk av halsbånd, og ønsker seg flere undersøkelser og mer informasjon rundt dette.

Nå vil jeg på ingen måte prakke på noen å bruke sele, dersom dere ikke vil. Påprakking er i grunn en uting uansett hva det gjelder. Men vise dere vår søte tøffe rosa sele, DET skal jeg!

Selen vi har prøvd er Original fra Ezy Dog. Selen har en myk brystplate som fordeler vekten og gir god komfort og kontroll. Den ser ut til å være laget av meget solid materiale, og det er jo en fiffig liten detalj at kantene på selen er med refleks.

 

Som jeg sa, måtte vi låne en «korthårsmodell» – en avrøyta Sheltie

 

Når man skal finne en sele som passer hunden, bør man passe på at ingen stropper gnager bak forbeina, eller forhindrer skuldrene i å bevege seg naturlig.

 

 

 

Denne selen kommer med et avtagbart feste for bilsele.

 

 

Jeg har prøvd mitt beste for å svar på om denne selen er kræsjtestet. Jeg sendte mail til EzyDog og fikk følgende svar:

 

Good Morning Carina.

In answer to your question YES we do test ALL of our products to ensure safety to your pets.
the Car seat Attachment and Z-Click car restraints which we advise you to use while travelling are also tested to a high standard and we only use high quality materials to ensure this.

 

 

I følge denne mailen er altså selen kræsjtestet. Det står ikke noe om at selen er godkjent av for eksempel TÜV. Selen vil holde hunden fast på ett sted i bilen under transport, og den vil forhindre at hunden faller fremover ved normal nedbremsing. Mer enn det tørr jeg ikke gå god for, ettersom jeg ikke følte jeg fikk noe skikkelig svar på hvor omfattende tester selen har vært i gjennom. Jeg har dog lest utenlandske produktomtaler på nettet, som forteller at denne selen har reddet hunder fra trafikkskader, og at det er én av de bedre på markedet.

 

Den brede myke brystplata vil komme godt med ved en eventuell brå nedbremsing.

 

Brystplaten på selen er myk slik at den former seg etter hundens bryst, og gir en god ergonomisk passform. Nå fikk jo Bølla låne selen for at jeg skulle få tatt noen bilder av den, men selen var jo egentlig tiltenkt Carlisha. Etter Carlisha selv har brukt selen på ett par turer, kan man tydelig se at brystplaten (som var ganske flat til å begynne med) begynner å forme seg etter brystkassen hennes.

 

 

Jeg fikk jo ikke helt til å vise frem selen mens den satt på Carlisha. Selen ble godt gjemt under lang flagrepels. Det jeg kan vise dere, er hvor søt man blir av å få på seg en rosa sele, og hvor hoppende lykkelig man blir når den er komfortabel også!

Bilder av Carlisha på tur med selen sin:

 

 

 

 

 

 

 

Selen får du kjøpt hos Dyrebutikken Bristols.no, hvor du også finner størrelsesguide. Vår sele er Medium, og som dere kan se av bildene passet den både en medium/stor Sheltie og ei Beardistispe. Ganske justerbar med andre ord! Selen finnes i XXS til XL. Og skulle du mot formodning ikke like rosa… Så finnes selen også i svart, rød, og kamuflasjegrønn.

 

 

 

Masse glede for pengene!

Forrige uke leste jeg om flere som hadde kjøpt kattestativ på Europris. Min første tanke var «Er det noe vits da??», men folk sa de var fine. Mamma har lenge pratet på at gutta hennes burde ha et nytt stativ, derfor sa jeg i fra til henne om disse stativene på Europris. «Vi kan kjøpe ett sammen», sa Mamma, og det fungerte visst slik at Mamma betalte, og jeg tok med stativet hjem. Innmari greit å samkjøpe når det går slik for seg. (Når vi flytter til Mamma for fem uker, skal selvsagt stativet være med så gutta hennes får bruke det også.).

Da jeg kom hjem fikk satt opp stativet, til tross for veldig nysgjerrige kattepuser som lusket rundt arbeidstegningene og delene. Stativet klorestolper, hengekøye, hyller og hule. Det er 140 cm høyt, og kostet 500,- kroner.

 

Mer enn nok plass til alle

 

Dioz og Chloe slapper av

 

Chloe har lagt sin elsk på hengekøya

 

Fjasechloe!

 

Stativet har et par tauleker også!

 

?????

 

Kattene mine har aldri hatt et kattestativ med så mange etasjer og muligheter

 

Endelig en hule med plass til Lillepus!

 

Det tok faktisk en uke før Lillepus (med sin høydeskrekk) turte å gå høyere enn første etasje.

 

Litt skummelt å være så høyt oppe til å begynne med…

 

Så fant hun ut at det var jo kjempefint å sitte høyt, når man ville titte ut!

 

Fugletitter Lillepus

 

Er ikke noe sak å ligge høyt oppe fra bakken, vel!

 

Chloe pleier jo å stå for grimasene, men Dioz kan han også altså!

 

Stativet er faktisk veldig stabilt i forhold til hva jeg forventet av et Europrisstativ for 500,- kr.  Lillepus på omtrent 5 kg kan fint leke,klatre, klore, hoppe og dingle i det, sammen med de to andre ungpusene. Stativet velter ikke. Det er så koselig å se på! Vanligvis skjønner jo Lillepus fort at hun ikke kan hoppe opp på disse tingene, så det varmer meg langt inni hjertet å se at hun kan leke som de andre på dette stativet. Dette var mye glede for pengene, for både meg og pusekattene!!

 

Siden kattene fikk nytt stativ, fikk Athena låne de andre kattehusene og stativene på en av sine lufteturer.

 

 

 

 

Dioz har et gnagerproblem… Athena spiser opp huset hans!

 

 

Dyrebutikken Bristols.no, sponsoren vår, har en konkurranse gående på facebook hvor man kan vinne Flexibånd, dersom man legger link til butikken på hjemmesiden/bloggen sin. Jeg vil jo være med, men link til Bristols.no har jo ligget på siden min i over ett år allerede. Derfor skal jeg snike inn en ekstra link sånn omtrent HER…. Og spørre pent om det kan telle! 😀

 

Avslutter med et par pusebilder jeg synes ble ganske fine 🙂

 

Jeg spurte Mamma om hun hadde sett det fine bildet av Lillepus…

 

Mamma: Joda; det var hennes måpende uttrykk jeg så.

Meg: Måper vel ikke vel !

Mamma: JO, hu har et spesielt «tåpelig» uttrykk rundt munnen, ser det på flere bilder av henne.

Meg: Det er vel slik hun smiler da!

Mamma: Antagelig

 

Sett for frekkhet… :p

 

Også ett av Dioz’n til slutt:

 

 

Ha en fin helg! Kos dere <3

Hunde- og katteseng fra United Pets

Fra sponsoren vår, dyrebutikken Bristols.no, har vi fått en søt rosa hunde- og katteseng. Den er 56 cm x 56 cm x 25 cm, så det sier seg selv at den passer best til små hunder, og katter. Ettersom jeg ikke har noen hunder som er så små, ble dette seng til kattene. Det tok ikke lang tid før Chloe la sin elsk på den.

 

 

Sengen heter «Dreams» og kommer fra United Pets. Den er laget av 40 % bomull og 60 % polyester, og er visstnok av italiensk design. Bunnputen kan taes ut, og både puten og selve sengen kan vaskes ved håndvask, i henhold til vaskeanvisningene.

 

 

Stoffet virker veldig sterkt og holdbart. Jeg lurte litt på om grovheten i stoffet ville gå utover komforten. Chloe er dog Prinssessen av komfort, så når hun liker den, kan jeg definitivt gå god for at den er komfortabel. Den har tykke vegger, og en myk og god bunnpute. Sengen kommer i rosa og beige, og er veldig fin å se på.

 

 

Jeg liker altså hvordan den ser ut, og kvaliteten på den. Chloe liker komforten. Vi mener derfor at dette er en seng verdig små prinsssesser.

 

 

Jeg går jo ut i fra at det mest puseprinssesser, og bikkjefrøkner som vil ha en slik seng, ettersom den kommer i rosa, men små herremenn ligger nok også godt i den. Jeg fant hvertfall en liten «prins» i sengen da jeg stod opp i dag morges….

 

 

For å illustrere at den også kan brukes til hund, har jeg fått hjelp av Pia. Sengen ble kanksje litt i minste laget for henne, men det utrolig hva som går, hvis man bare vil det nok!

 

 

Jeg synes selv at det kan være vanskelig å vurdere om et produkt vil passe mine dyr, ut i fra mål. Jeg kan derfor nevne at Chloe er såvidt i underkant av 4 kilo, mens Pia er omtrent 8 kilo. Chloe hadde god plass i sengen, mens Pia lå «noe trangt».

 

Dreams hunde- og katteseng får du kjøpt hos Bristols.no,

 

 

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram