Doggiebag produktomtale

For en stund siden fikk vi jo ny pakke av dyrebutikken som sponser oss – Bristols.no. På grunn av sying, katteutstilling, og et par andre bloggprosjekter, har vi ikke fått dukket så dypt ned i pakken enda. I dag hentet vi frem en leke til hundene! Hos oss er det jo Tinka som er gladest i å leke med leker. Beardisen trives best med å leke med hverandre. Derfor ble det Tinka som fikk æren av å teste denne leken, kalt Doggiebag.

 

 

Dette er en litt spesiell leke, som jeg aldri har vært borti før, men jeg har lagt merke til at flere dyrebutikker har lagt den til i sortimentet sitt. Det er en rett og slett en ganske så solid tøypose som spretter bortover gulvet mens den bjeffer. Inni tøyposen ligger det en hard ball med batterier, som står for bevegelsene og lydene.

Jeg tror jeg like godt skal vise dere vidoen, før jeg sier noe mer, slik at dere forstår hva jeg snakker om.

 

 

Tinka synes jo at denne var veldig morsom. Hun ble ikke særlig fornøyd da jeg la den bort for dagen, men jeg tror nok dette er en av de lekene som er aller morsomst hvis de aldri får sjansen til å holde på så lenge at de går lei. Slik gjør jeg med mange av lekene til både hundene og kattene, og de viser alltid glede over at jeg finner de frem igjen.

 

 

Både tøyposen og ballen inni virker veldig solide. Når har både Tinka og Frisbee tygd og kastet rundt på denne ganske mye, uten at det har gjort noe skade på den. Jeg var faktisk mere bekymret for inventaret og bikkjene selv. Ballen inni er nemlig ganske tung, og Frisbee slo seg selv i hodet med den et par ganger før han skjønte at det var ingen god idé å gjøre sånn… Ballen inni kunne gjerne vært polstret, slik at bikkjer som Frisbee ikke fikk vondt i hodet av å slå seg selv.

 

 

Leken virker slik at hvis hunden rister, sparker, eller kaster på posen, begynner bejffing og sprettingen igjen. Det tok det ikke lang tid før Tinka forstod. Heldigvis rister ikke hun så voldsomt som Frisbee…

 

 

Jeg kan tenke meg at denne leken er fin å bruke ute på gresset. Da har man både plass å røre seg på, samt at lyden fra posen som dunker mot underlaget, vil ikke være svært så høy. Uansett må man tåle litt lyd fra denne leken, og veldig lettskremte og sarte hundesjeler burde kanskje heller få noe fluffy og lydløst i julegave…

 

 

Som de aller fleste hundeleker passer den kanskje ikke alle, men vi synes hvertfall at den var innmari festlig!

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Jeg må jo også snike inn litt andre nyheter:

 

 

Jeg postet dette på facebooksiden vår i går, men synes absolutt det er verdt å ta det med på bloggen også! Tøffe Tinkaen har skremt monsteret så det har sittet i i fem hele måneder og skjelvet i monsterbuksene sine! Der kan det sitte en lang stund til, synes vi!

Jeg har begynt å lese boksen «Katten – Atferd og Velferd» av Bjarne O. Braastad. Så langt har jeg bare kommet til kapitell 3, men har allerede lært en hel del. Sammtidig er jeg overasket over hvor mye vi dyreeiere plukker opp av tilnærmingsmåter og kroppspråk, uten å ha noe teori på det. Lyder, blunking, og kroppsspråk, er jo noe jeg «alltid» har brukt for å «kommunisere» med kattene, uten å ha lest om det. Det er jo litt gøy å oppdage.

Ellers har jeg lagt inn en ny post på «Pass På Pus», som omhandler leveringsalder på kattunger. Ta gjerne en titt!

Go’bitball fra Catit – Genialt for «Lillepuser»

Det er jo ikke lenge siden jeg viste frem Lillepus en alternativ måte å mate Lillepus på, med Dog Miracle Puzzle. Derfor hadde vi egentlig tenkt å vente litt med flere alternative fóringsmetoder for alltid-sultne pusekatter. Jeg er veldig glad i alt som får Lillepus til å bruke mer tid og energi på å spise. Dessuten virker hun så fornøyd når hun får noe å jobbe med.

Da vi fikk sponsorpakken fra Bristols.no kunne vi derfor ikke la denne ligge særlig lenge, uten å prøve.

 

 

Godbitballen fra Cat it kan fylles opp med godis, eller små fórkuler. Du putter godisen inn i et hull på toppen, skrur på lokket, og rister godbitene nedover i labyrinten, som finnes inne i ballen. Deretter er det opp til katten å få dem ut. Katten kan rulle den bortover med snuten, eller labbene, slik at godisen detter ut.

Med slike leker, er det alltid Lillepus som få være testpus. Chloe lar seg ikke motivere av godis, og jeg vil helst ikke ende opp med en godisball full av most banan (som jo er favorittgodisen til Dioz). Lillepus er mer enn nok motivert av tørrfóret hun får til vanlig. Derfor er denne typen leker perfekt til henne: lek og hodebry, samtidig som hun bruker mer tid og energi på matporsjonen sin.

 

 

Det er klart at slike leker ikke passer alle katter. Katten må til en viss grad la seg motivere av mat, for å ha full glede av dem. Når det er sagt, tror jeg nok mange flere kunne vurdere om katten deres kunne ha nytte og glede av noe slikt. Jeg er medlem på ganske mange facebooksider og forum som handler om katt, og et av spørsmålene som går igjen, er hva man kan gjøre med en katt som spiser for mye, fort fort, og er for lat til å røre på seg. VOILA – godbitball! I begynnelsen trenger katten kanskje at du både viser, og oppmuntrer. Noen anbefaler å legge litt tørket catnip inn i ballen, for å trigge kattens interesse. Det kan også være lurt å introdusere ballen for katten når den er sulten.

 

 

På innpakningen står det at dersom man lukker igjen lokket, slik at det blir helt tett, kan ballen brukes som en vanlig lekeball. Lillepusen min er slett ikke dum, men foreløpig har hun problemer med å forstå når ballen er tom. Jeg ønsker ikke at hun skal jobbe med ballen uten at det er muligheter for at hun blir belønnet med godis som detter ut. Jeg fjerner derfor ballen når den er tom, og putter den i skuffen til neste fóring. Jeg synes det høres forvirrende og frustrerende ut for katten, at av og til er det godis der, av og til ikke.

Lillepus brukte få sekunder på å skjønne at dette var en av mennesketrollets nye metoder å mate henne på, og gikk straks i gang:

 

 

Skulle helst ha filmet i bedre lys, men Lillepus trenger litt plass for seg selv, når hun holder på med ballen sin. Derfor måtte vi bare filme i gangen.

Jeg har tidligere skrevet om større godisballer for hund, og har fått tilbakemeldinger på at enkelte småhunder synes disse ballene blir for store, tunge og bråkete. Kanskje en ball ment for katter, kunne passe disse hundene?

For Lillepus er det hvertfall lite som kan måle seg med produkter som sørger for både hjernetrim, lek, og mat!

 

 

De siste par dagene har jeg i tillegg til å pusse og fikse på «Pass På Pus«, også opprettet en ny side for Dyreblogger. Jeg begynte jo med dette for lenge siden, men det var så demotiverende å blogge på gratisplatform, ettersom jeg aldri kunne få bloggen helt slik jeg ville. Derfor har jeg startet fresht på eget domene: Dyreblogger.no. Domenet har Bristols.no fikset, ettersom jeg ikke har noen mulighet til å registrere et .no domene selv.

Kjempehyggelig om dere tar turen innom Dyreblogger.no, og kanskje til og med sender info om deres egen blogg, slik at jeg kan legge den til i samlingen 🙂

 

Vi tester: Dog (Cat?) Miracle Puzzle

Vi har testet Dog Miracle Puzzle, en hjernetrimsleke fra Nina Ottosson. I likhet med hjernetrimslekene vi har testet før, går den ut på at hunden skal bruke hodet, og finne ut ut hvordan den kan få tak i godbitene som du gjemmer. Her gjemmer du godbitene under, oppi, og mellom fargerike klosser.

 

 

For å lese litt mer om Nina Ottosson sine leker, kan du for eksempel lese gjesteinnlegget jeg skrev for Bristol.no sin blogg for en tid tilbake.

Tidligere har jo Tinka vært et selvsagt valg, når jeg skal vise frem hjernetrimsleker, men akkurat denne gangen skal Frisbee få den æren. Han har med tidligere leker vært litt vanskelig å motivere, men med denne var ikke det noe problem. I tillegg til å være ivrig, hadde han en veldig smart måte å løseoppgaven på:

 

 

Som dere så på videoen løftet han klossene som var i veien for godisen, rett og slett ut av boksen, med munnen. FMed andre hjernetrimleker vi har prøvd, har Frisbee veivet hele bretter over enve med foten, så fort han får sjansen. Jeg ble faktisk så overasket over teknikken hans, at jeg mpåtte se han gjøre det flere ganger, før jeg var overbevist om at det ikke bare var tilfeldigheter.

Både Carlisha og Tinka bruker snuten og dytter klossene hulter til bulter. Det gjør jo at det blir et veldig rot nede i boksen, og vanskelig å få tak i godisen. Jeg venter på at de skal skjønne det samme som Frisbee, at det er lurere å få klossene ut av boksen. Carlisha bruker i tillegg labbene. Dette gjør hun ofte bare på lykke og fromme, og jeg synes hun tar en altfor lettvinn løsning når hun gjør dette. Derfor setter jeg, etter tips fra Nina Ottoson sin webside, leken opp på en krakk når jeg leker med Carlisha. Dermed får hun ikke gravd bort klossene med potene. På denne websiden får du nyttige tips og info om alle Nina Ottosson lekene, og kan anbefales.

 

Lillepus fikk også prøve leken, og beviste at denne leken burde ha fått navnet Dog AND CAT Miracle Puzzle:

 

 

Nå er det jo ikke alle katter som vil gjøre hva som helst for godis, men for matglade puser, som kanskje også er innekatter, eller trenger litt ekstra stimuli i perioder, så er Nina Ottoson lekene absolutt verdt en titt.Vi har jo nå vært så heldige å få hele tre forskjellige Nina Ottosson leker.

 

 

I tilleg til Miracle Puzzle, har vi testen Dog Spinny og Dog smart. Jeg kan ikke gi noe fasitsvar på hvilke av disse som er best, vanskeligst eller lettest. Jeg har tre bikkjetroll, hvorav hver enkelt har sin favoritt. Carlisha forstod ikke først hva hun skulle gjøre med Dog Smart. Derimot var hun en racer på Dog Spinny. Denne fattet ikke Frisbee særlig interesse for til å begynne med, men han synes Miracle Puzzle er veldig morro. Tinka foretrekker Dog Smart. Jeg tror dog at de fleste hunder kan lære seg å like hvilken som helst av disse lekene, med motivasjon og hjelp fra deg, forutsatt at hunden liker å bruke hodet, og jobbe for godbiter.

Fordelen med Miracle Puzzle, fremfor de andre to, er at her er mulighetene for variasjon omtrent uendelige. Men både Dog smart og Dog Spinny, er det begrenset med hulerom du kan legge godbitene i. Med Miracle Puzzle bygger du opp «puslespillet» på forskjellige måter, og i forskjellige lag, alt ettersom hvor vanskelig, eller lett, du vil gjøre det.

 

Her følger noen eksempler på hvordan du kan legge klossene for tre ulike vanskelighetsgrader:

 

Ett lag, ingen klosser overlapper hverandre, de er lette å få tak i, og flytte på. Godbiter kan legges både oppi og under klossene.

 

To lag, klossene overlapper hverandre, og blir vanskeligere å flytte på. Hunden (evt katten) må starte med de øverste klossene. Nå ligger ikke godisen bare enten oppi eller under, men også i hulerom mellom klossene.

 

Enda flere lag, og klosser. Klossene må fjernes i riktig rekkefølge, fra toppen og ned. I tillegg kan du bruke små lokk over godisen på toppen.

 

Jeg hat tidligere ytret min begeistring for slike leker, og jeg blir bare mer og mer glad i dem, jo mere vi holder på. De er virkelig gull verdt på dager hvor man har bikkjer (eller katter) som kjeder seg, men man ikke har overskudd til å dra på trening eller lange turer.

Husk at felles for alle disse lekene, er at hunden ikke bør få holde på med lekene alene! Du bør alltid «leke» sammen med den.

 

Dog Miracle Puzzle får du kjøpt hos Bristols.no – Dyrebutikk på nett.

Kosepose til kattepusene

Jeg kan slå fast at kattegården var/er en suksess. Så fort været har tillatt at døren står på gløtt, har kattene tilbragt mye tid der ute. Nå som det begynner å bli kjøligere om kveldene, merker jeg at kattene trekker innendørs utpå ettermiddagen. Hva er vel bedre på kjølige høstkvelder, enn å kose seg innendørs med myke pledd og puter?  For meg er det en av de koselige tingene som hører høsten til, og selvsagt har kattene fått noe nytt og mykt å kose seg med også!

 

 

Denne kattesekken har vi fått fra Dyrebutikken på nett: Bristols.no.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere kan se fallt kattesekken i smak hos pusekattene!

Den har tykt og slitesterkt stoff under, mens på oversiden er det fluffy teddystoff. Sekken er desverre ikke like myk og fluffy inni, som det den er utenpå og foran. Derfor ligger pusefrøknene for det meste oppå den når de vil sove, mens de gjemmer seg inni den når de leker. Dioz er ikke så opptatt av at alt skal være fluffy, så han ligger gjerne inni den når han skal sove også.

Denne koseposen passer for katter som er glad i å krabbe inn i ting, og gjemme seg på trange steder, eller for katter som bare vil ha noe mykt og fluffy og ligge oppå (når jeg tenker over det, så gjelder vel det de fleste katter?). Posen er litt i minste laget til at Lillepus får plass der inne, mens den er akkurat passe stor til Dioz og Chloe. Lillepus bryr seg ikke om at den er litt for liten. Hun gjemmer hodet sitt inni der, og tror hun er borte…

 

I det siste er det mange små nyheter som ikke har funnet veien lenger enn til facebooksiden vår. Disse får finne veien til bloggen etterhvert som det passer seg. Dagens nyhet er jo at Hin har funnet sitt «for-alltid-hjem»! Han skulle flyttes til nytt fórverthjem, men der klarte han å sjarmere seg fra «fórvertpus» til «for-alltid-pus»! Hans nye navn er Messi. Lykke til i livet, lille Hin/Messi!

Swirl Katteleke – Kan brukes til så mangt

Det er jo slik når man tester produkter, at man skal helst være ærlig. Derfor må jeg jeg innrømme at jeg vet ikke om kattene helt skjønte poenget med katteleken Swirl. Hvertfall ikke sånn med en gang…

 

 

Nå vil sikkert pusefrøknene være helt uenige med meg, for de syntes nemlig at leken var helt topp! De brukte den bare ikke slik jeg forventet at den skulle brukes. Jeg trodde jo pusen ville sitte å slå på den fluffy ballen på toppen, som ville bevege seg frem og tilbake.

 

Lillepus og Chloe derimot hadde helt egne forslag til bruksområder:

 

Kosepute? 

 

 Hule?

 

Hatt??

 

 

Etter at jentene hadde demonstrert at leken kunne brukes på så mange flere måter enn jeg hadde regnet med, fattet de etterhvert interesse for den hvite fluffy ballen på toppen også:

 

 

 

 

 

Det er ikke mange mange leker Chloe faktisk leker med, ettersom hun kun leker med fluffy og myke ting som ikke lager lyd. Denne kom gjennom puseprinssessens nåløye, og jeg vil derfor tro at den også kan passe andre pusekatter som er litt forsiktige av seg. Swirl-leken for også plusspoeng for å være veldig solid. Selv etter Lillepus hadde dratt i, krabbet gjennom, og ligget inni den utallige ganger, holdt sprialen formen,

Ettersom frøknene helst skal krabbe inni, og gjennom spiralen, lar jeg dem ikke leke med den når de er alene. Jeg har i grunn ingen tro på at de faktisk skal sette seg fast, til det er spiralen altfor elastisk, men så er jo jeg av typen som helst skulle pakket kattene mine inn bomull, for å ungå at de skader seg…

 

 

Pusefrøknene takker Dyrebutikken Bristols.no for timesvis med lek og morro, nok en gang 🙂

Dioz sin nye favoritt: – Kitty Snippy

Dioz har fått en ny favorittleke! Kitty Snippy heter den, og er for tiden den eneste leken som får han til å glemme kattegården.

 

 

Kitty Snippy går på batterier, og stangen, hvor det er festet tråd med fjær på, beveger seg uforutsigbart rundt. Den stopper opp, erter pus, snurrer rundt, for så å snurre rundt den andre veien.

 

 

Kitty Snippy kommer med fjernkontroll, slik at du kan starte og stoppe den som du vil. Når den plutselig begynner å røre på seg, kommer Dioz løpende, uansett hva han holder på med. Hvis jeg ikke stopper den, kan den snurre i opp til 15 minutter når den først er satt i gang.

Kitty Snippy kommer med to forskjellige underdeler. Den du ser på bildene er rund, og gjør at kjeglen vipper, og slenger fjæra enda mer rundt. Den andre underdelen er flat, og laget for at du kan skru Kitty Snippy fast på veggen, klatretreet, eller hvor du ellers måtte ønske.

 

 

Dioz synes jo at alt med fjær skal taes med inn på rommet hans. Han samler alle typer fjærleker der inne. Denne får han ikke til å ta med seg. Når han tror han har tak på den, spretter den ut av munnen hans. Så er det på’n igjen! Junior likte også leken, men har er litt for flink, og sterk. Han fanger fjøra lett, og slipper dem ikke. Da er jo litt av vitsen borte. Pusefrøknene leker også gjerne med Kitty Snippy, men de holder ikke på så lenge som Dioz gjerne vil.

 

 

Dioz kan holde på med denne i evigheter. Han blir aldri lei. Det er noe med disse uforutsigbare og urytmiske bevegelsene som gjør han veldig ivrig. Den er super til å distrahere han med dersom han holder på med noe han ikke har lov til. Da har jeg fjernkontrollen ved siden av meg, og setter i gang Kitty Snippy’en. Da er alt annet glemt.

Jeg lar han ikke holde på med den alene, ettersom han har en tendens til å tygge på fjærene. Jeg regner med at etterhvert som denne blir brukt mye, må jeg kanskje sette på noen nye fjær.

 

 

Jeg tror dette er en katteleke som med fordel kan gjemmes bort, for så å taes frem igjen med ujevne mellomrom. Det burde vi vel generelt være flinkere til med de fleste leker, men spesielt leker som denne blir så mye mer spennende når de ikke får leke med den hver dag.

 

Dioz gir Kitty Spinny fra Bristols.no tommelen (poten?) OPP!

 

Gress i kattegården min?? – Dioz tester kattegress

I den siste sponsorpakken vår fra dyrebutikken Bristols.no, var det med en ny pakke kattegress. Vi har testet kattegress tidligere, og du kan lese om hvordan det gikk, og litt om kattegress generelt her.  Jeg skal ikke gjenta meg selv for mye, men hovedgrunnen til at katter gjerne vil ha gress, er at gresset hjelper fordøyelsessystemet og regulerer magen. Katter som får gå ute ordner som regel med dette selv, hvertfall på sommerstid. Innekatter som ikke har den muligheten, kan sette stor pris på, og ha nytte av, kattegress.

Gresset fra Catit, som vi testet forrige gang, kom med en boks fyllt med jord og frø, slik at alt jeg måtte gjøre var å fylle på vann. Denne gangen fikk vi en refillpose fra Vitakraft, som vår sponsor kanskje hadde tenkt at vi skulle bruke i denne boksen. Det fikk vi ikke gjort, for den boksen gikk med i flyttingen tidligere i vår.

Jeg fikk en plante til bursdagen min i fjor, som selvsagt døde etter kort tid. Jeg er jo håpløs med alt av blomster og planter. Potten til den avdøde planten passet fint til kattegresset. Jeg fulgt instruksjonene, puttet frøende i jorda, dekket med omtrent en centimeter jord, og fyllte på vann til jorda var mettet.

En ukes tid senere hadde vi kattegress klart til servering! Jeg satte gresset ut i kattegården. Dioz er jo veldig glad i å spise gress når jeg tar han med ut i hagen, men gress i kattegården syntes han var rart til å begynne med:

 

 

De fleste bildene ble ikke så gode, på grunn av skygger og dårlige farger. Derfor ble det en liten tegneserie i stedet. Innen jeg innså at jeg burde tatt nye bilder, var kattegresset halvveis oppspist…

 

 

Jeg var usikker på hvor mye frø jeg skulle putte i, så jeg brukte omtrent halve posen. I ettertid ser jeg at jeg kunne nok hatt i litt mer frø, men nå har vi hvertfall så vi kan fylle på.

 

Alle må dele! 

 

Vitakraft har for øvrig også slike ferdige bokser hvor man bare fyller på vann (link til produkt). Jeg synes det er både praktisk og enkelt, spesielt for oss som ikke eier grønne fingre i det hele tatt. Det er dog ikke å legge skjul på at disse ferdigboksene ikke er særlig dekorative. Er man opptatt av interiør, og hvordan ting ser ut, er det altså ikke verre enn å kjøpe en refillpose og bruke en potte du liker.

Jeg har lest om katter som ikke er interessert i kattegress i det hele tatt. Jeg tror at katter som får gå ute generelt er mindre interessert. I tillegg varierer det nok fra katt til katt. Dioz og Lillepus er for eksempel mye mer ivrig på gresset enn det Chloe er, selvom de er innkatter alle tre.

 

Lykkelig Tinka med ny ball

Jeg har hørt flere ganger at ingen kan vise glede slik som Beardisene kan. Det er jeg enig i. De sprudler, flakser, løper og hopper. Likevel er det ingen annen glede som varmer hjertet mitt så mye som Tinka sin glede!

Etter mange dager på madrass i stua, dro vi i dag en tur ned på stranda. Bare jeg, Tinka, og den nye ballen hun fikk fra Bristols.no.

Tinka svever kanskje ikke slik som Beardisen, men hun lyser opp, og viser med hele seg hvor mye hun setter pris på tur og lek.

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Ballen fra Brisols.no er god å bite i og lett å holde på. (I følge Tinka. Jeg har ikke prøvd selv…) Den er laget av et litt mykt materiale, noe som gjør den lett å håndtere for hunden, men også mer utsatt for bitemerker. Hunder som har lett for å tygge på ting, bør nok ikke etterlates alene med den. For Tinka, som bare apporterer, eller løper rundt med den, og kaster den opp i været, er den helt perfekt. Til ballen er det festet et 60 cm langt tau. Dermed er den ikke bare lett å kaste, den fungerer også kjempefint som draleke, synes Tinka.

 


Selv er jeg veldig glad i baller med tau på, fordi da slipper jeg å ta på selve ballen etter den er blitt våt og seig…

 

Etter en stund med lek og morro, er det godt å avkjøle seg litt:

 

 

 

Absolutt ingen dårlig dag å komme seg ut på!

 

Lillepus blogger om luksus i hverdagen – Massasjesenter fra Catit

Lillepus blogger om Catit Senses Massage Center:

 

 

Etter en lang dag med leking, spising og soving, trenger vi katter litt luksus! Det er tross alt slitsomt å være pusekatt! Det skjønner sponsoren vår, og har derfor gitt oss et Catit Senses Massasje Center.

Denne er altså fra samme serien som Play Circuit, Speed Circuit, og Matlabyrinten Food Mace, som vi har skrevet om tidligere. Disse kan settes sammen til et helt aktivitetssenter, eller brukes hver for seg. Som dere ser av tidligere produkttester har vi vært veldig fornøyd med serien så langt. Mennesket vårt var litt skeptisk til massasjesenteret, og var usikker på om vi i det hele tatt ville forstå vitsen med det. Hun tror nok at vi er dummere enn vi ser ut til! Eller like dumme som vi ser ut til? Litt usikker på hvordan det der var…

Senses-serien fra Catit er laget for å stimulere våre sanser: berøring, syn, hørsel, lukt, og smak. Massasjesenteret fokuserer på berøring og lukt. 

 

 

Gummimatten har små knotter for trykkmassasje (en slik matte finnes forresten også på matlabyrinten). De grønne områdene er herlige å stryke seg inntil, på dem kan man få massasje over hele kroppen! Dersom man foretrekker en litt mer forsiktig massasje, kan man bruke de hvite rillene foran. Øverst er det en grønn knott som er deilig å bite på. Denne skal stimulere tannkjøttet. Nedi den blå koppen kan man putte litt kattemynte. Det følger en liten boks kattemynte med massasjesenteret. Den var dog ikke stor, så det kan nok være lurt å kjøpe en ekstra boks. Mennesket vårt strødde også litt tørket kattemynte på andre utvalgte områder, slik at vi skulle «skjønne poenget». Tror hun vi er dumme eller?? (Sånn egentlig, så var det nok greit at hun gjorde det likevel. Ellers hadde vi kanskje hatt vanskelig for å forstå…).

 

 

Vi synes det på tide at vi fikk noe som kunne hjelpe oss å slappe av! Vi har jo fått ting som har fått oss til å tenke, løpe, og leke. Slikt blir man jo sliten av!

Noen dager trenger ingen av oss massasje. Da lar vi massasjesenteret stå i fred. Andre dager kan vi ikke få nok! Det kommer an på humøret det, skjønner dere.

Her er en liten videosnutt av oss som slapper av med litt luksus i hverdagen.  Alle burde unne seg halvannet minutt hvor man lener seg tilbake, og ser på avslappede kattepuser. Det er nemlig terapi det, sier mennesket vårt.

 

 

Massasjesenteret får dere altså kjøpt hos sponsoren vår: Dyrebutikken Bristols.no.

Det gjør det jo litt mere motiverende å være katteblogger, når man får så fine ting! For jeg må jo innrømme at det er et slit av og til. Vi må stille opp på ganske mange bilder, og det ikke alltid så lett å ta seg godt ut! 

 

Nå skal jeg gå å se om jeg kan få stjelt litt mat… Å være på slanker’n er ikke no’ kult! 

 

Lillepus (Også kalt Lilleblubbepus av en eller annen grunn…)

 

Jeg har sydd min første katteseng!

Jeg er jo slik at det er sjelden jeg sover hele natten gjennom. Etter å ha lagt meg og stått opp igjen flere ganger, fant jeg like godt frem symaskinen. Etter å ha sydd ferdig kattemyntekoseputene jeg har «bestilling» på (de sendes i morgen), begynte jeg på en katteseng.

Athena fikk jo en søt liten seng av Mari. Da jeg skiftet på buret hennes her om dagen, fant Dioz ut at han også ville ha en slik seng…

 

 Athena vil jo ikke gi bort sengen sin, dessuten er den altfor liten til  Dioz

 

Etter å ha lett på nettet etter en lettfattelig oppskrift på katteseng, fant jeg ut at her måtte jeg nok bare improvisere. Jeg skjønner ikke slike «sy-uttrykk» og oppskrifter. Jeg skjønner meg i grunn svært lite på sying generelt. Men jeg skjønner at hvis jeg legger to stoffer oppå hverandre og tråkker på pedalen, så sitter stoffene sammen.  Så jeg fikk jobbe det…

Jeg tok ikke bilder mens jeg laget den, da det hele egentlig bare var en «prøve og feile, og prøve igjen» prosess, som jeg egentlig ikke trodde ville ende opp i et produkt i det hele tatt.

 

Men det gjorde det altså. Det ble en liten seng til Dioz.

 

Med matchende kattemyntekosepute 🙂

Jeg ble faktisk veldig fornøyd med den, og kommer nok til å lage flere av disse. Den var faktisk ganske artig å lage. Dessuten kommer jeg ikke til å feile riktig så mye neste gang, når jeg vet hvordan jeg kan gjøre ting.

 


Jeg vurderer faktisk å bruke denne som utstillingsseng til Dioz. Må høre med oppdretteren hans om den er fin nok først.

 

 

Jeg har jo alltid sett på meg selv som rimelig håpløs i håndarbeid, så selvom disse syprosjektene mine har sine feil, og er langt i fra perfekte, er det veldig morro å faktisk klare  å lage noe 😀

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...