Sunborne Kennel

Nommin på valpeshow

I går debuterte Nommin på valpeshow!

På torsdag ble Nommin badet, og på fredag ble han børstet og klippet. Han ble plutselig mer gylden i fargen, gitt…

I går kjørte vi hjemmefra rundt klokken syv (les: aaaltfor tidlig). Vi kom frem til Eina før klokken åtte, så vi hadde masse tid til å spise frokost og fluffe på pelsen.

Nommin varmet opp på sin måte.

 

Nommin varmer opp med å tigge litt

 

Litt over klokken ni, rett etter briarden og korthårscollien, var det Nommin sin tur.

(Jeg glemte kameraet mitt, så alle bildene er tatt med mamma sitt, og er derfor i litt laber kvalitet. Det var også vanskelige lysforhold og skarpe skygger.  Man ser da likevel det viktigste)

 

Nommin fremfor dommeren

 

Dommeren kjenner etter testikler. Nommin ser noe skeptisk ut.

 

Etter Nommin hadde vært inne, var det tispene sin tur. Jeg stilte Mima (også debutant), som ble beste tispe, og dermed skulle konkurrere med Nommin om å bli best i  rasen. Heldigvis fikk vi Torill til å gå med Mima, da de begge skulle inn i ringen samtidig.

 

Nommin foran, Mima bak.

 

Nommin vant, og ble BIR (Best I Rasen). Mima ble BIM (Best I Motsatt kjønn). Vi hadde jo tenkt at vi skulle inn i ringen, ut igjen, for så å dra på Biritreff. Slik ble det ikke da Nommin ble BIR, og skulle inn igjen i gruppa (og konkurrere mot de andre valpene fra Gruppe 1)  senere på dagen.

Vi fikk hvertfall masse tid til å ta skrytebilde med BIR-slufsa…

 

 

Og til å slappe av…

 

Nommin ble etterhvert trøtt, og midt i bedømmelsen av små selskapshunder, sovnet han godt.

 

I gruppa var det en nydelig briard, herlige Bamboo (korthårscollie), Nommin, og en fin sheltieguttt.

 

 

Briarden vant, Nommin ble nummer to, Bamboo nummer tre, og sheltien nummer fire.

 

Kritikkskjemaet lød slik:

«Maskulin, prima helhet. Vakkert hode og uttrykk. Gode ører. Balansert og meget godt vinklet. Utmerket overlinje. Prima pelskvalitet. Lette bevegelser med bra steg. Herlig temperament. Viser seg bra. Meget velvist.»

Jeg er kjempefornøyd med bedømmelsen! Særlig de tre siste kommentarene er spesielt trivelige, synes jeg.

Nommin oppførte seg veldig fint hele dagen. Han var positiv og blid. Jeg begynner dog allerede å merke litt den holdningen at dersom vi står opp innmari tidlig, og drar noe sted, da burde jeg diske opp med noe morsommere enn utstilling. Det blir det nok ordnings på, når vi kommer i gang med agility!

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Jeg postet jo dette på facebook, men siden ikke alle følger oss på facebook, vil jeg poste det her også. Frisbee har hatt vondt i foten sin ett par dager. På fredag ga jeg han en smertestillende, før han fikk gå inn på soverommet og legge seg igjen. Vanligvis er soverommet bare for kveldstid, men har man vond fot, så har man lov til litt ekstra. Utpå dagen merket jeg at Lillepusen ikke svinset rundt meg slik hun pleier. Ikke kom hun da jeg ristet på matkoppen hennes heller.

Da fant jeg henne inne på soverommet, der hun lå og holdt rundt føttene til Frisbee.

 

 

Jeg slutter aldri å bli satt ut av den pusens empati og omsorg. Hun er så tunet inn på hvordan alle har det, og er det noen som ikke har det bra, så fanger hun det opp. Når hun trøster er hun myk, men bestemt. Det nytter ikke å ville være alene, dersom Lillepus har bestemt seg for at her trengs det trøst. Man kan sikkert si at jeg tillegger dyrene mine egenskaper de ikke har, og ofte er det kanskje noe i det. Når det gjelder Lillepus, er jeg dog helt sikker på at det bor noe i henne, som jeg aldri før har sett i noe dyr jeg har hatt.

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Nå skal jeg ta ut chinchillaene og la de løpe en stund, før jeg bytter på buret deres. Deretter blir det en liten skogstur med bikkjene, og deretter skal jeg hjem og ordne premievegg til Nommin. Han har jo hele TO rosetter (BIR og BIG2), og det må man opplagt ha en vegg til!

 

 

Grilltur med Collieklubben avd. Hedmark

Collieklubben avd. Hedmark har i mange år hatt som tradisjon å dra på grilltur 1. mai. Vi har vært med i mange år, men i år er jo første gangen jeg faktisk hadde med meg egen collie! Har egen collie jeg nemlig! (Ja, jeg er fortsatt litt der… ).

 

I fjor hadde jeg med Tinka på denne turen. Jeg merker at jeg reagerer på å skulle gjøre ting uten Tinka for første gang. Spesielt går tankene til tiden etter jeg visste vi ikke hadde mye tid. Nå er det gått omtrent ett år siden da, og jeg tar meg i å tenke «i fjor på denne tiden, da…«. Jeg tror den kalde årstiden har skjermet meg fra å komme for nære enkelte minner. Brygga, der jeg tok de siste bildene av Tinka og Pia har kommet frem fra snøen. Hver gang vi får forbi, kjenner jeg at jeg reagerer, uten at jeg helt kan sette navn på hva jeg føler. Jeg tror dette vil bli en sommer med mange tanker og følelser.

 

Tilbake til årets tur: Vi hadde stort sett sol hele tiden. Litt kjølig var det, men jeg tror både folk og dyr koste seg likevel. Jeg tok jo selvsagt en hel haug med bilder av folk og dyr (aller mest dyr…), som koste seg på grilltur:

 

 

Nysgjerrig Nommin

 

Uni er flink å tigge

 

En av Sissel sine korthår og hennes lille søte frøken.

 

 

Torill og Hermann sin Bamboo (5 mndr)

 

 

 

Nommin og Bamboo

 

Uni fikk litt mer oppmerksonhet enn hun regnet med, da hun rullet seg i gresset

 

Mima foran, Nommin bak

 

 

 

Mima

 

Nommin

 

Takk for turen! Gleder oss til neste år 🙂

 

Nå blir det veldig mye bikkjer på bloggen, og veeeldig mye Nommin. Det betyr ikke at de andre dyrenene ikke også har det fint. Nå er det nå Nommin som utvikler seg, forandrer seg, og opplever ting for første gang. Da har det lett for å bli han det blir bilder av.

Kattene har begynt å bruke kattegården igjen, og er svært fornøyd med at mennesket omsider fikset temperaturen der ute. Dioz har nemlig kjeftet på meg i månedsvis, for at jeg ikke har slått på sola og skrudd opp temperaturen.

Frisbee fikk for en måneds tid siden satt inn kastreringschippen Suprelorin. Denne chippen skal i de fleste tilfeller gi en tilnærmet lik reaksjon, som hunden ville hatt på en fysisk kastrering. Nå er jo ikke det aktuelt på Frisbee, men vi bestemte oss for å prøve denne chippen etter råd fra dyrlege. Frisbee har på sine «eldre» dager begynt å bli i overkant satt ut av løpetisper. Sist Carlisha, og mamma sine tisper, hadde ei runde med løpetid, spiste ikke Frisbee noe særlig på flere uker, og det endte opp med kortisonssprøyte. Med denne chippen håper vi å ungå at han blir like forfjamset neste runde, så det blir spennende å se.

 

I dag har vi hatt et nytt koselig Biritreff. Det er så trivelig at det kommer nye to- og firbente, og at flere kommer igjen uke etter uke.

Mamma er i Ålesund på utstilling, så jeg passer sheltiefrøkner. De unge sheltiefrøknene har jeg satt i hundegård, og Pia har jeg tatt med hjem. Det er kos for både meg og Pia.

Ønsker dere en fortsatt trivelig helg! 🙂

 

Agilitykurs med Nommin

Forrige helg var jeg og Nommin på agilitykurs! Nå er jo Nommin bare valpen, så dette var jo ikke et vanlig agilitykurs, med hinderinnlæring eller føringsteknikker. Det var rett og slett et «Forbredelse-til-agility-kurs«, hvor valper også kunne delta. Jeg har jo veldig lyst til å begynne å trene med Nommin etterhvert, og jeg ble veldig motivert av å være på kurs.

Vi lærte en hel masse leker og øvelser vi kan gjøre med hunden vår, for å forbrede den på å bli en god agilityhund. Øvelser som forbreder både hunden, og oss selv, på «ekte» agilitytrening. Vi gikk gjennom ganske mange momenter, så vi fikk ikke øvd noe særlig på hvert enkelt. Meningen var at vi skulle få med oss mange verktøy, som vi kunne bruke hjemme.

 

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva vi gjorde på kurset, slik at dere får et litt bedre inntrykk av hva slags agilitykurs vi egentlig har vært på.

 

Det var noen røde tråder som gikk igjen i hele kurset:

Instruktøren var opptatt av at vi skulle LEKE, ikke «trene», og vi at vi alltid skulle gjøre oss fortjent til at hunden vår ville jobbe med oss. Vi måtte ikke ta det forgitt. Vi forventer at hunden skulle være metalt til stede, og vi må forvente det samme av oss selv. Vi ble oppfordret til at vi burde prøve å ungå å lede hundene for mye med godbit. Når vi gjør dette «slår vi av» hundens hjerne. Instruktøren minnet oss på at det er viktig at hunden får sjansen til å tenke selv. Det er også innmari viktig at vi legger opp til at hundende skal MESTRE. Vi skal BYGGE OPP gode agilityhunder. Hun la også stor vekt på hundens helse og sikkerhet. Oppvarming er VIKTIG! Naturen er et supert sted for både fysisk og mental trening.

 

Vi begynte lørdagen med «sirkeltrening». Vi førte hunden både på venstre og høyre side, utside, og innside. Det er viktig at hunden lærer seg at det er greit å befinne seg på alle disse sidene av føreren, noen ganger nært, andre ganger lengre unna.

Vi ble tipset om måter å leke med hundeleker på. Instruktøren demonstrerte «bytteleken», en lek hvor de brukte to identiske leker. Hun kastet en leke, som hunden hentet, og kom tilbake med. Da kastet hun den andre leken. Slik fortsatt de. Dette kunne brukes til oppvarming, samt for å la hunden bli vant til at det er greit å løpe fra deg, og komme mot deg. Dessuten er det veldig allright i treningen, dersom hunden er vant med, og glad i, å leke med leker.

Vi fikk også tips om hvordan vi kunne få hunder som i utgangspunket ikke er interessert i slikt, til å ville leke med leker, og om hvordan vi kunne få hundene våre gira på å jobbe for lekene som belønning.

Vi øvde litt på å få hunden til å svinge rundt stolper/pinner (gjerdestolper e.l.). Etterhvert skal hunden lære hvilken vei den skal svinge, ved hjelp av fysiske og verbale signaler. Målet er blandt annet å få krappe fine svinger rundt vingene på hoppehinderne. Dette har jeg og Nommin drevet litt med på tur, hvor jeg har fått han til å gå rundt trestammer. «Bonuskylling«, tenker Nommin.

Etterpå brukte vi leken til å jobbe med «eksplosive starter».  Jeg og Nommin har ikke jobbet med noen «Bli» kommando, så dette ble vanskelig. Vi skulle gi hunden en «bli» kommando, og ikke gi den lov til å løpe, før vi merket at den var skikkelig giret og klar. Selvom vi ikke fikk jobbet noe særlig med dette, fikk vi jo sett hvordan andre gjorde det. Vi sal prøve oss igjen, når vi har øvd litt på å «Bliii».

Vi jobbet litt med fremmadsending med godisskål. Detter var jo noe Nommin virkelig likte. «Bare løpe fremover noen meter, for å gå godis? YES!»

Vi var også såvidt innom baklengskjeding av hinderkombinasjoner.

Selvom hundene ble satt i bilen mens vi fikk teorien bak øvelsene, var Nommin helt utslitt da ettermiddagen kom.

 

 

Søndagen begynte vi med å snakke om bakpartskontroll, og hvordan vi kunne hjelpe hunden å få et bevisst forhold til bakparten sin. Man kan bruke pappesker, bokser, krakker osv, og øve på at hunden skal gå oppi eller oppå, med to ben eller fire ben. Diverse triks (type frestyle) kan også være bra trening. Vi øvde litt på å rygge, f.eks inntil en vegg.  Rygging er noe som krever hunden er bevisst på bakparten sin. Dette var Nommin faktisk veldig flink til, men når han skulle balansere på stigen (som lå på bakken), ble det virkelig tydelig at gutten har absolutt ingen anelse om at han i det hele tatt har en bakpart. Vi kan nok ha mye morro med å øve bakpartskontroll.

Søndagen ble det en del mere  teori enn lørdagen. Det var helt greit, særlig for de unge hundene. Blandt annet snakket vi om å ikke ta fra hunden dens motivasjon og initiativ, ved å feile dem for mye. Dette gjelder både trening og konkurranse. Mangel på belønning kan for noen hunder være nok til at motivasjonen synker. Dette er noe jeg skal bære med meg. Nommin blir aldri en superrask hund, og jeg må beholde alt jeg kan av initiativ, fart og motivasjon.

Vi fikk en innføring i forskjellige måter å trene felt på, hovedsakelig «løpende felt» eller «to av to på». Hvordan man trener fremover, avhenger av hvilken metode man velger. Jeg vil gjerne lære Nommin at han skal kunne stå på feltene med bakbena på, og forbena av. Rett og slett fordi det føles tryggest. Nå er det jo ikke utenkelig at vi ombestemmer oss etterhvert.

Vi fikk også en kort introduksjon til slalomen, og ulike måter man kan trene denne på. Instruktøren poengterte at vi ville få utrolig mye igjen for det, hvis vi lærte hunden å gå slalom uten hjelp fra fører, helt fra start. Det kan jeg godt tro! Tinka var helt avhengig av å ha med marsjerende i takt med henne i hvertfall ett par år, før hun lærte seg å gå en selvstendig slalom. I løpet av de årene, var det nok ikke få vergringer vi fikk fordi JEG ikke klarte å holde takten, eller fordi JEG ikke klarte å være der Tinka mente jeg burde ha vært.

Særlig alléslalom og 2×2  ble nevt som gode metoder for å trene inn en selvstendig slalom. Jeg har veldig lyst til å prøve 2×2 metoden, så fort snøen blir borte på tunet, og jeg kan sette gjerdestolper i bakken.

Det var faktisk ikke mange agilityhinderne vi så i løpet av helgen. Vi balanserte på en del av stigen mens den lå på bakken (for å øve bakpartskontroll, og få en innføring i felt), vi «løp hopphinder» (løp mellom vingene, uten at det lå noen stang der) for å trene fremadsending med skål eller leke, og vi løp såvidt mellom to slalompinner. Det aller morsomste var jo selvsagt prøve tunell! Den første gangen vi prøvde, måtte jeg krabbe en halvmeter inn i andre enden for å lokke, men da var det gjort. Etter dette gikk Nommin både rett og buet tunell som bare det. Kjempestas!

 

(Bilde fra Biritreff denne helgen)

 

Nommin var utrolig fin å være på kurs med! Han var veldig oppmerksom og positiv hele helgen. Jeg hadde trodd han ville miste fokus etterhvert, men det gjorde han ikke. Han hadde fokus på meg, og ikke på alle de andre hundene som holdt på rundt oss.

Den følelsen, når en lykkelig hund sprinter rundt oss med en leke i munnnen og har det gøy, mens valpen min bare titter på den flaksende gladsaken som løper rundt, før han bestemmer seg for at det jo aller kulest å bli hos meg… DET er en deilig følelse!

 

 

Instruktøren ga oss tips til hvordan vi kunne bruke klubbens hindre på en trygg måte allerede mens hunden var valp. Blandt annet fortalte hun om hvordan hun setter valpene på feltene, sitter der og koser, pludrer og gir godis. Dette for å gjøre feltet til noe kult. Jeg har jo enda ikke bestemt meg 100 % for hvilken klubb jeg vil melde meg inn i. Klubben hvor jeg «hører til» trener så langt unna om vinteren. Jeg har dog ikke noe hastverk med å melde meg inn i noen klubb. Det som er så synd (synes jeg), er at man må ha gått nybegynnerkurs i agility, før man får komme på treningene i de fleste klubber. Nybegynnerkurs får man ikke gå før hunden er voksen. Ergo får man ikke tilgang til klubbtreninger og hindre før hunden er voksen. Da Frisbee var liten var han med på treninger helt fra jeg fikk han (da trente jeg jo med Tinka). Klart han hadde nytte av dette, selvom han ikke kunne gå hinderne det første året han var der). Det tar ikke lange stunden å la en nybegynnervalp få et par godiser på et tilfeldig felt. Det er vel få som er så dedikerte at de gidder å reise på trening bare for det, at jeg tror det ville vært et problem.

Jeg dro nå uansett på biltema for å kjøpe meg gjerdestolper! Mannen i kassa lurte på om jeg skulle trene agility. Jeg vil også prøve å få snekret sammen to hoppehinder, og til sommeren håper jeg på å få kjøpt tunell på Rusta i Sverige.

Da har vi nok å holde på med i hagen, frem til vi er gamle nok til å få være med på ordentlig 🙂

 

Selemerkene med Nommin sitt navn er kommet. Jeg synes selen ble innmari stilig!

 

 
 

Playdate med frøken Mima

Forrige uke hadde vi besøk av MIMA. Mima er collietispa vi hentet samtidig med Nommin. Hun kommer fra samme oppdretter og er ni dager eldre. Mima bor hos fórvert på Hamar. Det var veldig koselig å se igjen Mimja-jenta. Det synes nok Nommin også!

 

De to lekte veldig fint sammen, så fort Mima ble litt varm i trøya (og det tok jo ikke lang tid).

 

(Åååh jeg er er så lei av overskyet og grått vær. Jeg vil ha FOTOVÆR!)

 

 

 

 

 

 

 

 

Mima t.v., Nommin t.h.

 

Nommin t.v, Mima t.h
Håper vi ser deg igjen snart, fine frøken Mima 🙂

 

Nommin min <3

 

I dag har vi for det meste holdt oss innendørs. Jeg har lest blogger jeg følger, og kost meg med det.

Jeg har også oppdatert blogglisten min litt. Noen inaktive blogger er fjernet fra listen, mens nye er kommet til. Disse er Gyldenlykke (Jaktgolden), Myobu (dachs + diverse), Ororina (Abyssiner), og Steiro Zoo (Chihuahua, katt, gnager). Blir forresten alltid glad for tips om nye koselige dyreblogger jeg kan følge.

Forrige dagen var jeg og Mamma på shopping, og det endte med TO seler til Nommin og dekken til Carlisha. Kommer bilder om det også, etterhvert.

Ha en fin uke 🙂

Nommin – Endelig fikk jeg min collie

Jeg har jo ikke fortalt det til så mange, sånn rett ut. Noen har jeg fortalt det til, fordi det er så vanskelig å holde alle sommerfuglene i magen helt for meg selv. I tillegg har jeg lagt ut bilder både her og der, uten å si så mye. Jeg ville ikke fortelle, tilfelle det ikke skulle bli slik. Mange har jo likevel lagt sammen to og to…

Jeg har jo drømt om min egen colliehanne i åresvis. Jeg har fått sommerfugler i magen og blitt varm om hjertet, hver gang jeg har fått kose med en. Vi har jo lett etter en colliehanne til meg en stund nå, men det å finne en som er akkurat slik jeg ønsker meg, det er ikke så lett. I tillegg skal jo alt annet klaffe også.

For ett par måneder siden begynte vi å tenke på et kull født på McBeal Collies. Moren til valpene var nydelig, og vi likte linjene godt. Oppdretter hadde faktisk to kull samtidig, født med litt over en ukes mellomrom. Også det andre kullet var interessant.

 

Oppdretter Veronika sendte bilder av Hermine og valpene

 

Allerede for halvanen måned siden snek jeg inn de første bildene av små collievalper på bloggen min. Jeg hadde da vært og sett på valpene for første gang. Den gangen var valpene bare ett par uker, men jeg synes det var både koselig og viktig å hilse på foreldrene, og på oppdretter.

 

2 uker gammel

 

3 uker senere dro jeg tilbake for andre gang. Denne gangen skulle jeg velge ut hvilken valp jeg ønsket. Jeg hadde allerede bestemt meg for å ta en av hannene i Hermine sitt kull. Mama hadde bestemt seg for å kjøpe ei tispe fra det andre kullet oppdretter hadde. Det fortalte jeg om i innlegget om lille Mima. I dette innlegget snek jeg jo også inn bilder av hanvalpen jeg hadde bestemt meg for. Jeg skrev til og med navnet hans under ett av bildene. Nommin.

 

5 uker gammel

 

Opdretteren til Nommin og Mima har hele veien vært utrolig flink til å sende oss bilder, og holde oss oppdatert. Det gjør godt, når man går slik og venter, og gleder seg.

 

Noen av bildene fra oppdretter

 

Torsdag kveld kunne jeg endelig holde Nommin i armene, og begynne å smake på ordene «min collie». Tenk det da «Min COLLIE».

De første par dagene har gått utrolig bra. Nommin er positiv og blid, leker, spiser med god apetitt, og sover stort sett hele natten gjennom. Jeg får jo ikke sove. Jeg ligger og titter på han, og gleder meg til han våkner. Forhåpentligvis klarer jeg å sove godt igjen snart, for man blir faktisk trøtt av å ligge våken og glede seg.

Vi har ikke brukt mye tid på å ta bilder, men litt har det blitt (og enda mere blir det nok…). Jeg har jo egentlig ikke tid til å sitte med kamera, samtidig er jeg jo så stolt av klumpen min at jeg må jo få vist han frem.

Her er da noen bilder av Nommin sine første dager «Borti Svingen»:

 

 

 

Like greit å gå tur med seg selv, synes Nommin

 

Litt ramp må man regne med…

 

«Kos med meg da»

 

Denne hjerteputa la vi igjen hos valpene da vi var på besøk ved femukersalder. Den er han veldig glad i.

 

 

 

Alle kattene tar det å ha fått valp i huset helt med ro. De snuser, stryker seg litt inntil, og fortsetter ellers med hverdagen som før. Jeg var jo litt bekymret for hva Dioz ville synes. Han har jo vært litt sær mot fremmede hunder tidligere. Det har gått over all forventning! Nommin tror jo faktisk på Dioz, når Dioz oppfører seg som «Prinsen av Borti Svingen». Dioz liker undersotter som respekterer hans kongelighet.

 

 

Enn så lenge har det vært kun Frisbee her hjemme. Frisbee prøver taktikken som Tinka i sin tid prøvde på han: «Om jeg overser han lenge nok, så blir han kanskje borte«. Carlisha kommer hjem senere i dag, så det blir spennende å se hva hun synes om valpen. Hun er jo stort sett positiv til det meste.

Nå skal vi bort til Mamma, slik at Nommin kan få leke litt med Mima, før Mima drar til fórverten sin. Ha en fin dag!

 

 

Min collie <3

 

 

Husk fotokonkurransen vår!

 

 

 

Fine lille Mima – Ny collietispe til kennelen

Både på facebooksiden til bloggen og på siden til Sunborne Kennel, har vi de siste dagene søkt etter fórvert til Collietispe. Årsaken har vært denne nydelige lille frøkna her:

 

 

De siste årene har vi ikke hatt colliekull. Den eneste collien i vårt eie, er en tric hanne. Det blir et dårlig med valper av. Vi savner jo begge å ha collie. Det hører kennelen til. Mamma falt pladask for denne lille jenta, og vi satte derfor inn en notis om at vi ønsket fórvert, i alle passende facebookgrupper.

 

 

Lykken var derfor stor da ei dame som ikke bor så altfor langt unna, meldte sin interesse. Hun hadde både collie og katter fra før, så vi tenke at hun måtte jo bare være ei skikkelig allright dame. I dag har vi vært og besøkt kommende fórvert, hilst på både henne og hunden hennes, skravlet og blitt litt kjent. Det er jo viktig å komme overens, vi skal jo samarbeide i mange år fremover.

 

 

Lille Mima må være hos mamma’n sin, og søsknene sine, i noen uker til. I mellomtiden vet jeg om ei som kommer til å glede seg VELDIG til å få henne hjem. Det kan jeg så godt forstå!

 

 

 

Jeg satt selvsagt på gulvet med en herlig guttebamse, all den tid Mamma brukte på å studere lille Mima.

 

 

Nommin <3

 

 

 

 

Valper er noe av det herligste som finnes  *sukk* <3

Nå skal jeg snart få satt i gang en liten julekonkurranse. Kattepremiene er klare, men jeg må pønske ut noe til hundene også… *pønske pønske*

Kos dere i adventstiden. Ro ned og nyt 🙂

Fine lille Pia-mi på tur

På søndag var Mamma på hundeutstilling med Wishy og Lito (sistnevnte fikk til og med cert + BIR. Kritikk og bilde her). Mens de var borte, tjuvlånte jeg med meg Pia, og tok en liten tur på stranda ved jernbanemuseet på Hamar.

 

Pia er helt avrøytet, og fikk derfor på seg mariusgenser

 

 

Sheltie er jo ikke «min» rase, men akkurat når det gjelder Pia er jeg veldig myrsnipe. Jeg kan ikke forstå at det skal finnes vakrere sheltie enn henne.

 

Jenta i vinden

 

 

Poserer litt til ære for fotografen

 

Å leke er jo myyye morsommere enn å posere (foto: Unni)

Pia har jo dager hvor hun er stiv og støl i leddene sine. Dette ble veldig merkbart etter bestevenninen Tinka ble borte. Da hadde hun Pia par uker, hvor hun så ut til å ha veldig vondt, både fysisk og psykisk. Det virket som om hun bare hadde gitt opp hele livet. Pia var nok i sorg. Etter en stund ble Pia mer og mer seg selv igjen, men hun har fortsatt dager hvor Mamma gir henne smertestillende. Heldigvis er det ikke så mange av disse dagene enda, men jeg ville nå likevel være litt ekstra forsiktig med henne. Derfor bestemte jeg meg for å bære henne tilbake til bilen, da jeg synes hun hadde løpt nok.

Det syntes ikke Pia så veldig mye om…

Meg: Skal bære deg tilbake jeg, så du sparer bena dine.
Pia: !»#?@#¤&£%
(foto: Unni)

Valpetreff på Sunborne Kennel

I dag har vi hatt valpetreff for sommerens sheltievaper. Åtte valper møtte opp, og alle var trygge og glade. I tillegg til masse kos og lek, ble det også tid til måling, stell, og demonstrasjon av hva som skjer på hundeutstilling.

Jeg tok omtrent 500 bilder! Jeg hadde jo tenkt å begrense med til 10-20 bilder på bloggen, men shit au! Er det noe bloggen min trenger nå, så er det valper, lek og livsglede. Her kommer derfor et relativt STORT bilderas fra valpetreffet.

 

 photo blogg1_zps096896ee.jpg

 

 photo blogg2_zpsf72d2eab.jpg

 

 photo blogg6_zpse73f6f6c.jpg

 

 photo blogg7_zps0c81917f.jpg

 

 photo blogg8_zps9813b5d2.jpg

 

 photo blogg4_zpse7d78f42.jpg

 

 photo blogg9_zps046e57e1.jpg

 

 photo blogg11_zpsb8768956.jpg

 

 photo blogg15_zpse2c5c63c.jpg

 

 photo blogg19_zpsdb183f26.jpg

 

 photo blogg12_zps059f8015.jpg

 

 photo blogg16_zpsf7441202.jpg

 

 photo blogg18_zpsd73bbeb8.jpg

 

 photo blogg21_zps4864c4db.jpg

 

 photo blogg26_zps28b2bf05.jpg

Pia-min <3

 

 photo blogg3_zpsce7d6d90.jpg

Grunnen til at man bare bør ta hodebilder av Pia nå om dagen…

 

 photo blogg13_zps63db7dc1.jpg

 

 photo blogg14_zps60efc331.jpg

 

 photo blogg10_zps2d8b242f.jpg

 

 photo blogg23_zps556491ab.jpg

 

 photo blogg22_zpsb7811613.jpg

 

 photo blogg39_zps1e9a7756.jpg

 

 photo blogg40_zpsa23f74bf.jpg

 

 photo blogg20_zps0283ae6c.jpg

 photo blogg27_zpsd00ce693.jpg

 

 photo blogg30_zps615089aa.jpg

 

 photo blogg29_zps76bd5267.jpg

 

 photo blogg31_zpsce4b02a8.jpg

 

 photo blogg32_zps5b13e18b.jpg

 

 photo blogg33_zpsf65f4555.jpg

 

 photo blogg36_zps80f03dbb.jpg

 

 photo blogg41_zps5c40db5f.jpg

 

 photo blogg25_zps07917d32.jpg

Pia har funnet ut hvem som har godis i lomma

 

 photo blogg35_zps85fac0ea.jpg

Hilde viser frem at (Ra)Balder KAN ligge på ryggen

 

 photo blogg34_zps921b78b2.jpg

Hip Hop Harry blir målt med målestav til litt over 33 cm i mankehøyde

 

 photo blogg44_zps3dda2355.jpg

Hilde og Pia demonstrerer hva man gjør på utstilling. Og det ville jo alle være med på!

 

 photo blogg38_zps98320835.jpg

Mr. Nelson har fått en fot i munnen…

 

 photo blogg42_zpsdccb52b5.jpg

 

 photo blogg43_zpsc5744436.jpg

 

 photo blogg45_zps356750de.jpg

 

 photo blogg46_zps290d1617.jpg

 

 

Tusen takk for en fin dag! Koselig å se de små igjen. En kjempefin gjeng var det 🙂

Jeg er ikke 100% sikker på at alle valpene ble med med på disse bildene. Det er helt tilfeldig, noen fikk jeg bare bedre bilder av enn andre.  Bildene blir lagt ut på Sunborne Kennel sin facebookside. Hvis du er interessert i noen av bildene, kan du laste dem ned derifra, eller sende meg en mail på bortisvingen@gmail.com.

 

Happy-valper to uker

Nå er det virkelig på høy tid at jeg får vist dere 2-ukersbildene av Happy-valpene. Om noen dager er de jo allerede 3 uker! Tiden går så fort at jeg klarer ikke å holde tritt. Valpene har fått øyne siden sist jeg postet bilder av dem. Nå er de jo bare våkne noen minutter om gangen, så det er ikke så lett å få bilder av dem med øynene oppe, men ett par våkne minutter fikk jeg med dem.

 

Den lille frøkna:

 

 

 photo blogg4-14_zpsfbdf4caf.jpg

 

 photo blogg3a-1_zps065cb901.jpg

 

 

Og den lille (trøtte) herremannen:

 

 photo blogg12-3_zpsb18c68c7.jpg

 

 photo blogg7-9_zps86d1badc.jpg

 

 photo blogg8-7_zpsf2245d18.jpg

 

 photo blogg2-14_zps9b430d0c.jpg

 

 

 photo blogg5-12_zps56801502.jpg

Se så fine nyåpnede øyne!

 

 photo blogg6-13_zps6da067eb.jpg

Trøttinger…

 

 photo blogg9-5_zps4221716c.jpg

Rekke tunge til bror er da ikke særlig pent, eller?

 

 photo blogg10-4_zps69f97d00.jpg

Nusse på i stedet 🙂

 

 photo blogg11-4_zps10b74a45.jpg

Søster er en finfin rompepute, synes gutten.

 

De er jo så herlige og gode. De har såvidt begynt å «gå» litt utenfor kassen også. Nå skjer det mye hver uke, og dere vil nok se stor forskjell på bildene fra uke til uke fremover.

 

Ellers kom Ona med et skikkelig «superkull» på hele åtte små!

 

 photo blogg1-14_zpsd1dcb56f.jpg

 

Bølla fikk to valper i går, som måtte forløses ved keisersnitt. En stund trodde vi ikke at det ville bli noen overlevende valper, men jammen var de sprell-levende begge to. Store og fine også! Mor og barn har det fint 🙂

Her blir det virkelig liv om noen uker! Det gleder vi oss til!

 

Happy-valper 1 uke gamle

På lørdag ble Happy sine valper 1 uke. De er fortsatt ikke så veldig livlige å ta bilder av, men som den paparazzien jeg er, slapp de ikke unna.

Lille jenta:

 

 

 

Lille gutten:

 

 

 

 

Neste gang jeg legger ut bilder, har de nok åpnet øynene sine. Det gleder jeg meg til! Da blir de plutselig mindre «nurk» og mer «valp» med en gang.

 

Vi må dessuten finne navn til disse små. Alle valpene født hos oss får kennelnavnet «Sunborne». Deretter kommer et kullnavn som er felles for hele kullet, og til slutt et navn som er kun deres. Både kullnavnet og egennavnet skal begynne på forbokstaven til daglignavnet til mor.

Eksempel: Pia heter Sunborne Fighting for Freedom. «Sunborne» er kennelnavnet «Fighting for» er kullnavnet og «Freedom» er egennavnet. Moren til Pia het Funny til daglig.

Disse to små må ha både kullnavn og egennavn på «H» fordi moren heter Happy. Jeg skal selvsagt fortelle navnene, så fort vi har dem klare 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram