Sunborne Kennel

Nyfødtbilder av Happy sine små

Da jeg passet på mamma sine valpetisper hele forrige uke, ble jeg jo ekstra sjarmert av lille søte Happy. Hun fikk to søte små (en gutt og en jente) natt til lørdag, og jeg har kost meg med «nyfødtfotografering». Det er jo ikke så enormt spennende å ta bilder av dem når de er så små. De ligger jo bare der… Men jeg fikk da noen jeg ble fornøyd med 🙂

 

Happy sin førstefødte, under 1 time gammel.

 

På resten av bildene er de halvannet døgn gamle.

 

Nyfødtsnute

 

pote mot pote

 

Søskenkjærlighet <3

 

 

Håper jeg får fotografert disse to med jevne mellomrom, slik at både dere som følger bloggen, og de som skal ha dem når de blir store nok, kan se utviklingen i deres første leveuker.

 

Valpeshow med Keena og Wishy (bilder og kritikkskjemaer)

I dag har vi vært på valpeshow i Moelv. Dette ble jo Keena (Sunborne Early Elegance) Og Wishy (Caravan Still Got The Blues) sin aller første utstilling, ettersom været forhindret oss fra å dra til Letohallen i desember.

 

Valpene ble børstet og shinet opp i går, så det var ikke så mye som måtte gjøres i dag. Litt «fluffing» her og der måtte dog til:

 

Ikke i det aller beste humøret kanskje?

 

Det var tre valper i klassen til Keena, 4-6 mndr tispe, og Keena var først.

 

 

Keena oppførte seg fint i ringen. Hun syntes riktignok det var litt ekkelt med en dommer som skulle klå slik på henne, og hun ville ikke gå for nære kanten av ringen der det satt «store og skumle» valper. Hun er i en veldig «rar» alder, med tanke på hva hun er skeptisk til, og hva som er helt greit. Dette er helt vanlig, og hun kommer nok over det snart. Hun stod veldig fint, og gikk med halen til værs. Dommeren kommenterte også at hun hadde en veldig «glad hale».

 

 

«5 månder. Korrekt bitt. Trikolor. Vakkert feminint hode, ørlitt lette ører. Mærke vakre øyne. Ønsker noe lengre nakke. God front, litt overbygd bak. Pen lendebue, godt vinklet foran og bak. Pen haleansetning, godt båret hale. vakker pels og farge. Temperament: karakterisitisk for rasen. Velvist.»

 

Keena vant klassen sin, og skulle dermed inn igjen etter den eldste tispeklassa hadde vært inne, for  konkurrere med vinneren av denne, om å bli «BIR» – Best i Rasen (Det var ingen hanner påmeldt).

 

Wishy skulle inn i den eldste klassen, 6-9 måneder. Også i hennes klasse var det tre valper.

 

Wishy på dommerbordet

 

Wishy gikk bra og stod kjempefint! Søte Wishy vant også klassen sin, og fikk en kjempeflott kritikk!

 

 

«6 mndr. Merle. Korrekt bitt. Nydelig Tispehode med feminin karakter. Godt plasserte og godt bårne ører. Ønsker litt mer nakke, men det er som er, er pent. Vakker manke, sterk rygg. Vakkert buet lendebue. God hale Godt vinklet rundt om. Meget god benstamme. Gode poter, haser og mellomhender. Herlig temperament. Vakker pels og farge. Beveger seg meget godt for alderen. Balansert og harmonisk. Velvist»

 

Ettersom begge småfrøknene vant klassene sine, skulle de to nå konkurrere om  å bli beste tispe, og i dette tilfellet også best i rasen, ettersom ingen hanvalper var påmeldt.

 

 

Wishy vant og ble BEST I RASEN! Dommeren sa begge valpene var veldig flotte, og hadde en lysende fremtid!

 

Etter å ha fått så fine tilbakemeldinger og resultater, måtte vi selvsagt ta skrytebilder!

 

Wishy med sine slufser. Wishy ble også nummer 2 i gruppen, slått bare av en Border Collie.

 

Keena poserer…

 

Men det var jo absolutt gøyere å leke med slufsa, enn å posere med den!

 

Vi er SÅ fornøyd med dagen! Det kunne jo ikke ha gått bedre. Ikke minst er vi veldig fornøyde med, og stolte av, hvor flinke og greie småfrøknene var. Det er jo det aller viktigste!

 

Besøk av verdens søteste lille Lille

Denne uken har vi hatt besøk av verdens søteste lille Lille. Han heter jo egentlig Birk nå, men da han var liten, og bodde hos oss, het han Lille. Derfor vil han alltid være «vår Lille». Noen av dere husker han kanskje fra Kari sitt gjesteinnlegg om når hunden blir blind.

 

 

Jeg har jo sett Lille flere ganger etter han flyttet, jeg er venn med han på facebook (for selvsagt har Birk sin egen facebookprofil), og jeg snakker med Kari, så jeg har jo hele tiden holdt meg oppdatert på hvordan Lille har det. Dette er dog første gangen jeg har passet han. Jeg gledet meg veldig til å få litt tid med Lillen vår, og bli kjent med han igjen, men jeg må innrømme at jeg var litt usikker også. Jeg har aldri passet en blind hund før. Skotti (broren til Lille) ser også veldig dårlig, men Lille ser nok bare skygger nå.

 

 

Jeg har jo hørt om at blinde hunder kan bli veldig skeptiske, nervøse, og i verste fall agressive. Vi var nok litt spente, både jeg og Mamma, da Lille kom inn i stua hos Mamma forrige søndag. Der krydde det av Sheltietisper, som alle ville lukte på og flørte med den kjekke lille karen. Det viste seg raskt at der fantes det ikke spor av redsel eller nervøsistet! Han flørtet villig med damene, med halen til værs, logrende.

Vi bestemte oss for at Lille skulle få bli med meg, Tinka og Pia hjem, mens Beardisen kunne være hos Mamma. Beardisen kan bli for mye for de aller fleste, så det skulle Lille slippe å forholde seg til, tenkte vi. Dermed fikk Lille kose seg med to fjasejenter.

 

 

Her i huset har det visst også sine fordeler å ikke kunne se. Det første som skjedde da vi kom inn hjemme, var selvsagt at Lillepus skulle vise Lille hvem som eier de beste liggeplassene i huset. Hun strammet seg opp, og prøvde å stirre Lille i senk, slik hun vanligvis gjør med nykomlinger som ikke har forstått at de ligger på Lillepus sin plass. De fleste flytter seg ganske raskt når den sorte lille panteren setter øynene i dem. Dette fikk jo ikke Lille med seg. Da Lille ikke flyttet seg, ble Lillepus først veldig rådløs. Jeg så at pusen ble forvirret. Så var det akkurat som om hun ble full av beundring av denne lille hunden som var sååå modig og ikke ga etter. Dermed bestemte Lillepus at Lille og henne var kompiser. Kompiser de spiser sammen, sover sammen, rusler rundt i huset sammen. Dette gjorde nok Lille litt forlegen…

Når Tinka og Pia er sammen, har de som regel bare øyne for hverandre. De fjaser, løper, ruller på gulvet, og tuller med hverandre. Jentene holdt på med sitt, mens Lille løp etter med leka si. Det virket som om han trodde at han var en stor del av leken deres, at de lekte med han. Sannheten var nok at mye av tiden enset de han ikke en gang, men det betyr jo ingenting, så lenge Lille følte at han var «festens midtpunkt».

Tinka var veldig vennlig mot Lille. Hun prøvde flere ganger å gi han baller og andre leker, men Lille ville helst bare leke med sin egen leke. Derfor var det jo ekstra stas når han fikk med en av jentene på drakamp!

 

 

Pia ble litt furt når Lille ikke lot henne vinne med en gang. Det brydde ikke Lille seg om. Det får da være måte på hvor gentleman man skal være, liksom!

 

 

Lykkeligere  og tryggere hund enn Lille skal man lete lenger ettter. Selv i et helt ukjent hus tok det han ikke mer enn et par timer for han å orientere seg, og begynne å leke. Det er helt tydelig at Kari og familien hennes har gjort en kjempejobb, og gitt Lille mye GOD bagasje! Til tross for mangel på syn, har han en herlig selvtillit. En skikkelig sprudlehund!

 

 

Takk for besøket, verdens søteste lille Lille! Du er alltid velkommen igjen! 🙂

 

 

 

Tinka sitt bursdagselskap – Gratulerer med dagen!

I dag fyller verdens beste Tinka 11 år! Tenk det da!

 

I går hadde Tinka invitert til Sheltie-Party (for det er jo Sheltier Tinka liker best å menge seg med – og bursdagsbarnet må jo får viljen sin). Til sammen var det 9 sheltier i selskapet.

Tinka fikk gave av gjestene sine: godbiter, og en roooosa grisebamse som hadde flekker av leverpostei på!

 

Bølla og Pia skulle nok ønske de også fikk rosa gris med leverpostei på!

 

Den grønne slangen var en gave fra Mamma

 

Jeg mener å huske at når man har barnebursdag, må alle ut å leke først, slik at det blir roligere under kakespisingen. Dermed tok vi med hele gjengen ut for å røre på oss litt.

 

Min vakre 11-åring 🙂

 

 

 

 

 

Pia lot seg ikke sjarmere av festens eneste herremann

 

 

Bølla er med på leken

 

Tinka holder øye med de små viltre valpene

 

 

 

Ettersom Tinka helst bare vil fjase med Sheltier, og fordi Beardisen ville ha sett hele partyet som et eneste stort Sheltie-Bowling eldorado, måtte de være i hundegården. Så får jeg heller ta med disse to på Beardistur senere.

 

 

Etter vi hadde fjast fra oss litt, var det tid for bursdagskake. Her står alle og venter på serveringen:

 

 

Namnamnam…

 

Det er jo i dag Tinka egentlig har bursdag, og dagen skal hun få feire sammen med Pia, hennes besteveninne. Hun har fått ha Pia på overnattingsbesøk i natt, og når tåka letter, skal vi ut på tur. Hvis tåka ikke letter, kan vi leke i hagen. Jeg tror nok at hvis Tinka fikk bestemme, ville hun tilbringe dagen sin med Pia.

Ingen ord er fine nok til å beskrive Tinka’en min, og ingen ord er sterke nok til å beskrive hvor heldig jeg føler meg, for at hun valgte nettopp meg. Gratulerer med dagen, verdens beste Tinka! Jeg er så glad i deg, at det av og til føles som om hjertet skal sprenge!

 

På valpetrening for første gang

Valpetrening! Det er jo ikke mange slags treninger som er koseligere enn det! I dag har Keena og Wishy vært på sin aller første valpetrening.  Ingen av de to valpene har lært å gå i bånd, så det var i grunn ganske spennende for oss tobente også…  For oss var det viktigst at valpene skulle bli litt fortrolige med det å være i hall. Hvis vi fikk trent på å gå i bånd, eller stå pent, var det bare en bonus.

 

Wishy er nok av typen som bare er født veloppdragen og rolig. Hun stod pent og gikk greit å bånd. Det blir nok ikke noe problem å stille henne i Letohallen i jula.

 

(Foto: Mamma)

 

Hun viste dog ikke noen stor glede over å være der. Det får vi håpe kommer med tiden. Hun syntes det var helt ok, men hun var ikke overbegeistret. Ikke sammenlignet med den andre småfrøkna…

Keena brukte omtrent 2 minutter på å bli «husvarm» i hallen. Når noen bjeffet gjemte Wishy seg bak oss, mens Keena så absolutt er Pia sitt barnabarn, og lurte heller på om det var noe hun kunne slenge seg med på.

 

«Hva skjer her da?»

 

Helt ok å få kos av fremmede

 

Så utadvendt og glad som Keena er, fikk hun selvsagt et par nye «venner»

 

Søt liten linselus, som var veldig nysgjerrig på kameraet mitt

 


 

Keena stod pent, i et par sekunder nå og da, hun også altså…

 

Dårlige lysforhold i hallen gjorde det vanskelig å få tatt gode bilder, men vi har hvertfall minner fra jentenes første valpetrening.

I dag var vi på Gjøvik for å trene, men syntes det ble litt vel langt å kjøre til innendørslokalet deres. Vi skal derfor undersøke litt hva slags tilbud og muligheter som finnes for valper på Lillehammer og Hamar.

 

Ellers hadde Dioz badedag i går…

 

Junior har funnet ut at det er kaldt ute, og er som regel å finne i denne posituren…

 

Og Lillepus er opptatt med å prøve å dressere bikkjetroll…

 

Jeg har nå tro på at Chloe skal få igjen litt pels på snuta før utstillingen, som er om to uker. Etter omtrent en måned med hårløs snute, prøver vi nå noe som heter Mega-Tek Pet Rebuilder. Den kan smøres på tørr hud, hårløse flekker, såre poter, eller brukes som balsam. Jeg smører littegrann på snuten hennes hver kveld. Etter 4 dager kan jeg faktisk se at har kommet litt pels allerede! Krysser fingrene 🙂

 

Ha en flott uke! 😀

Strandtur med Wishy, Keena og Tinka

Jeg har visst fått det som (u)vane å ta noen uker bloggfri hver høst… Kanskje fordi vi tuller oss inn i varme tepper, og koser oss slik med det, at vi ikke får gjort stort annet? Uansett kommer vi jo alltid tilbake til blogen vår, og bloggene deres. Jeg har jo sniklest litt, og ser at det har skjedd både store og små ting hos dere, som jeg gleder meg til å sette meg ned og lese mere om. Blandt annet har jeg såvidt fått med meg at det har kommet nye familiemedlemmer hos både Tonje og Emilie.

Det har kommet enda et lite tilskudd til kennelen vår også. Lille Wishy kom fra Spania for en ukes tid siden. Hun er vår første Bi-blue Sheltie. Selvom sobel er fargen som ligger mitt hjerte nærmest, er de jammen stilige disse bi-blue’ene også. Jeg har jo alltid like Blue Merle, men synes at det brune «forstyrrer» litt. Bi-blue er som en Blue Merle, uten det brune. Altså perfeksjon! 🙂

I dag tok vi med valpene, og Tinka ned på stranda, og bilder ble det selvsagt.

Så da vil jeg presentere dere for lille WISHY:

 

 

 

 

 

 

Søte lille Keena husker dere kanskje fra forrige bloggpost?

 

 

 

 

 

Også var det ei som syes det ble litt for mange bilder av valpene, og litt for lite oppmerksomhet til henne…

 

 

Så da måtte jeg ta noen bilder av verdens fineste linselus også:

 

 

Ett øre rett opp, tena på tørk og skjev neseknupp:

 

Men for meg er hun verdens vakreste! <3

 

Ellers har vi jo begynt å innse at katteutstillingen begynner å nærme seg med stormskritt. Litt synd at Chloe har skrubbet av pelsen på snuta i et forsøk på åpne godbitskuffen. Lillepus er uproposjonert, har blubbemage, og  i følge en dyrelege rare øyne, rar pels, og mangler underleppe. Det er slik hun er, hun er verdens fineste Lillepus uansett. Chloe derimot kan jo faktisk se innmari billedskjønn ut, så vi håper på at pelsen kommer tilbake. Hun er litt for sær til å «seile på sjarmen» liksom…

Burpynt har vi heller ikke kommet i gang med, men vi har nesten bestemt oss for farger og stoffer, og det er jo noe.

Er det flere som skal på Adelkattens utstilling i November?

Et vanskelig valg, som jeg egentlig er veldig fornøyd med

Vi har jo helt siden valpene til Ellie og Bølla ble født, tenkt å beholde én tric tispe fra hvert kull, og det er en stund siden vi bestemte oss for hvilke av tispene vi ville ha. Valpene er nå leveringsklare. På grunn av litt uventende hendeleser, som at Ellie kom tilbake og trengte ny fórvert, samt at vi har beholdt et par andre unge tisper de siste årene, som også har dratt til fórverter, har det rett og slett vært vanskelig å finne flere nye gode fórverter til begge disse små. Det kommer jo også ei lita frøken fra Spania om ikke så lenge.

Da det ringte noen for et par dager siden, som brått hadde mistet hunden sin, valgte vi å la de dem kjøpe en av disse to tric tispene vi egentlig hadde bestemt oss for å beholde selv. Hund måtte de jo ha, og vi hadde ikke flere valper igjen. Problemet var å velge hvilken av de to små jentene vi skulle beholde selv.

Mamma klarte ikke å velge, og overlot den vanskelige avgjørelsen til meg. Og den var virkelig vanskelig.

Begge valpene har et herlig gemytt, de er glade, sosiale og kontaktsøkende.Ved å gå ut i fra gemyttet, kunne man ikke velge den ene fremfor den andre.  Begge er flotte og lovende tispevalper både gemytt- og eksteriørmessig. Begge vil bli forholdsvis store tisper.

 

Ellie sin valp:

 Et alldeles herlig gemytt, med masse «guts». Hun blir nok den mest «jobbige» av de to, slik det ser ut i dag. Kompakt og fin i kroppen. Hun har dog hvite lårbuer. Det er ingen «big deal», men heller ikke noe man ønsker seg. Det er noe kjent og godt med uttrykket hennes…

 

Bølla sin valp:

Denne er 10 dager yngre enn den andre. Hun har også et nydelig uttrykk, og ser ut til å få et edlere hode enn Ellie sin valp. Det er jo ikke så dumt, hvis hun blir stor, vil et edlere hode få henne til å se mer feminin ut. Best vinklinger pr. i dag.

 

Fornuften min sa at valpen til Bølla, ville være det logiske valget, først og fremst på grunn av det edle hodet, og fordi Ellie sin valp har hvite lårbuer. Det var bare det at det ganske tidlig ble klart at hjertet mitt, hadde en «weak spot» for Ellie sin valp. Det er som sagt noe kjent, noe godt, over uttrykket hennes, som jeg ikke helt kan sette ord på.

Men er det nok til å gå stikk i mot hva hodet mitt sier da?

Noen timer, og en kjøretur, senere, hadde jeg kommet frem til at jo, slik måtte det bli. Hadde jeg gått i mot hva hjertet sa, ville jeg angret på det. Fornuften min svikter meg regelmessig, det har vel i grunn følelsene aldri gjort.

Ellie sin valp er Pia sitt barnebarn, og tipptippoldebarnet til min aller første egne Sheltie, «Kine». Hennes tippoldemor, Eni, het på papiret «Sunborne Keen Meen of O’Enik». Ettersom vi hadde bestemt oss for at navnet skulle begynne på K, falt navnevalget på KEENA. Dermed er den lille frøkna oppkalt etter både sin tippoldemor og sin tipptippoldemor, Kine.

Om hennes slektstre ubevisst hadde noe med valget mitt å gjøre, vet jeg helt ærlig ikke. Det var hvertfall ikke bevisst.

 

I dag har jeg hatt med lille Keena hjem, slik at hun skal få oppleve litt annet enn huset hun har vokst opp i. Det har vært stor stas for både meg og henne. Og bilder, det har vi tatt masse av!

 

Trygt og godt å gjemme seg litt i kofferten, og studere husets beboere

 

 

Nysgjerrig på kattene…

 

… og kattelekene

 

 

Lillepus synes det er best å passe godt på ballen sin

 

Tinka vil ikke låne bort bamsen…

 

Også har man så rare matskåler borti svingen!

 

Etterhvert roa lilletrollet seg på teppet mitt

 

Lillepus er selvoppnevnt barnevakt

 

 

Jeg har jo ikke hatt «enevalp» i huset  på 7 år! Kun passet valpekull hos Mamma. Så dette koser jeg meg med 🙂

 

Og bare sånn for å nevne det, så trenger vi altså fortsatt fórvert for denne lille frøkna. Bare ta kontakt om du vil høre mer om hva det går ut på 🙂

 

 

Valpefødsel, forbredelser og video

Det har vært mange små valper innom bloggen vår, bilder av bittesmå valper som ikke enda har fått øyne, og av litt større valper som nesten er klare for å reise til nye hjem. Akurat hvordan det er når disse små kommer til verden, har jeg dog ikke skrevet om eller vist dere. Derfor skal jeg fortelle litt om hvordan vi forbreder oss til valpefødsel, og vise dere en liten video av da denne frøkna kom til verden:

 

Sunborne Ultimate Useful 4 uker gammel

 

Å forbrede seg til valpefødsel

 

Å forbrede seg til valpefødsel er like viktig som hva man gjør under selve fødselen. Tispa må være ren, særlig bak hvor valpene kommer ut, og rundt jurene. Valpekassa må være klar, og det er en fordel at tispa vet at det er hennes kasse. Den bør være stor nok til at du behagelig kan hjelpe til, men ikke så stor at tispa ikke føler hun har oversikt over valpene sine. Kassa bør ha et behagelig, gjerne absorberende underlag (vi bruker underlag fra Tena Lady), som du lett kan bytte ut, gjerne flere ganger under selve fødselen. Du bør også ha en varmepute, slik at de våte nyfødte holder varmen, selvom mor er ute av kassa. Engangssprøyter, er viktig å ha, tilfelle du må fóre valper som ikke klarer å suge selv. Råmelka fra tispa er viktig, så de første par døgnene bør du pumpe tispa, dersom dette skulle skje. Må du fóre valpen over flere dager, kan du også etterhvert bruke morsmelkerstatning beregnet på hund. Mor må også ha næring, så man bør ha klart noe godt og næringsrikt til tispa også. Vi bruker havresuppe med kalkpulver og druesukker. Du må også ha nummeret til en døgnåpen dyrlegevakt lett tilgjengelig tilfelle komplikasjoner.

Videre er det en hel del saker og ting du bør ha klart, og på en armlengdes avstand fra valpekassa, slik som handklær (mange), klemmetang og blodstoppende for navlestrenger som er blitt navlet for langt inn, sløv (!) saks for å hjelpe til med «navlingen» dersom det blir nødvendig, respirot (dyrlegepreparat som stimulerer respirasjonen/pusten), samt en vekt. Det er viktig å holde øye med vekten til valpene de første døgnene.

Under selve fødselen prøver vi å la tispa følge instinktene sine, og gjøre det hun kan selv. Det er dog viktig å være der hele veien. Hvor mye hjelp tispa trenger varierer mye, og kommer blandt annet an på hvor dreven hun er, om hun er veldig sliten, og hvor sterke valper hun har. Det kan bli nødvendig med hjelp både til å åpne poser, kutte navlestrenger, og til å få blodsirkulasjon og pust i gang hos valpen.

 

Her følger en liten video av fødselen til lille «Ultimate Useful» (Hvis du synes det er ekkelt å se på sånt, bør du kanskje ungå å se videoen. Selv synes jeg der er fint å se en valp sine alle første sekunder, og minutter).

 

Ellie sine små

Ellie sine små er blitt nesten 4 uker, og begynner å bli riktig så søte! (Klart er de søte, det er jo Pia sine barnebarn…)

 

Her er hele gjengen fotografert tidligere i dag:

 

 

For å skru tiden tilbake 3,5 uker, her er de «helt nye»:

 

 

 

… og her er to av dem 1 uke gamle:

 

 

Så små valper har jo en viss sjarm, og de bittesmå potene, og snutene, er jo litt søte. Det er jo likevel først når de får øyne, og begynner å ligne små hunder, at de blir virkelig nydelige!

 

 

 Nesten 4 uker – Se så fine!

 

Kopiert fra Sunborne Kennel sin facebookside:

 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

VI LETER ETTER GODE FÒRVERTER! 
PLANEN ER Å BEHOLDE ET PAR TISPEVALPER FRA HØSTENS KULL, SAMT AT VI TRENGER EN AKTIV FÒRVERTFAMILIE TIL EI AKTIV TISPE PÅ 1,5 ÅR.

Hvis du tror at dette er noe for deg, så send noen ord om deg, familien, bo-forhold, planer om aktivitet med hunden osv.

I korte trekk går en fòrvertavtale ut på at du får hunden som din egen, med alt det et ansvarlig hundehold byr på. Vi skal ha et avtalt antall kull på tispa. Når dette er innfridd, blir hunden omregistrert på fòrverten, som da blir eier fullt og helt.

 

 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Ta gjerne kontakt med meg dersom dere er interessert, eller har spørsmål om hva det vil si å være fórvert.

Valpene 6 uker gamle

Etter et mislykket forsøk med skjerm på en liten pus som klør pga. tannfelling, med påfølgende syprosjekt i all hast (som jeg skal skrive mer om i morgen), tok vi turen til Mamma. Beardisen koste seg i bikkjegården, mens jeg og Tinka fikk servert hjemmelaget pizza! Mamma har nemlig besøk av ei venninne som skal kjøpe valp av oss, og hun er så flink til å lage pizza!

Da maten hadde sunket såpass at jeg klarte å røre på meg igjen, gikk jeg ut for å ta bilder av valpene. De er nå nesten 6 uker gamle. Jeg håper på forståelse for at det er vanskelig å velge kun noen få bilder, når man har så søte modeller!

Det ble nemlig litt mange…

 

Photobucket

Akkurat våknet opp i kassa si 

 

 

Photobucket

 

 

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Det var skikkelig stas å dullekosepludrefotografere dem 🙂

 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram