Oss borti svingen

 Dyrene Borti Svingen

 

(For info om mennesket Borti Svingen, se egen side)

 

Carlisha, også  kalt Isha-bikkja, Isha, eller bare Ish (eller vimse-bikkja) kom til oss våren 2010. Det skulle altså gå 5 år før jeg fikk min grå beardistispe. Da Isha kom, falt liksom ting helt på plass hos oss. Vi visste ikke at vi savnet noe, men nå som hun er her, skjønner vi jo at vi skulle jo hatt en Carlisha  hele tiden. Hun er Nommin sin lekekamerat og min kosejente.

 

1000634_10152303030871011_380586384_n

 

Isha-bikkja er full av liv, tillitsfull og veldig glad, hele tiden. Hun svever og logrer og leker, det er bare slik hun er. Hun elsker å ligge på fanget å kose. Jeg sitter mye i sofaen med Carlisha i fanget, hører på musikk, og synger til henne. Og likevel blir hun liggende! Carlisha er så snill. Man kan si mye om Isha-bikkja, men hun er tvers gjennom snill og god. Kattunger blir alltid veldig glad i henne, og Isha-bikkja elsker å kose med alt som er smått.

 


Chloe og Carlisha 

 

 

Nommin (født november 2013) er colliehannen jeg har drømt om i omtrent 15 år, og han er i sannhet mer enn jeg kunne drømme om og håpe på. Han var utrolig etterlengtet da han endelig kom i januar 2014. Fortsatt ser jeg på han og tenker «Tenk at han er min» hver eneste dag. Å være i hans selskap gjør meg glad! Han er en lykkepille av en hund, snill, kosete, leken og treningsvillig. Vi trener litt agility, og litt lydighet, men det viktigste Nommin gjør (foruten å bare være hunden min) er å være godkjent besøkshund for Røde Kors. Han «jobber» på en demensavdeling, og sprer glede og gir mange gode øyeblikk for de som bor der.

 

11201163_10153214610366011_8442256922703084473_n

 

Han elsker å dra utover dopapir, og tygge på skosåler, men det er stort sett det eneste gale han gjør. Han er glad i kattene, og forguder Carlisha. Mamma hadde store planer om å bruke han i avl, og det tok henne (og andre) en stund å komme over at gutten har bare en testikkel. Nå har de fleste (inkludert Mamma) sluttet å fokusere på dette, og ser heller det jeg ser: En fantasisk hund, en flott representant for sin rase, og et herlig personlighet. For meg er han verdens beste tur- og treningskamerat og hjertevenn. Verdens BESTE Nommin!

 

nommin1fb

 

 

Junior er en fantastisk katt. Han er født i 2002, så han er jo ingen ungdom lenger. Når nye kattunger har kommet til oss, har han likevel vært veldig akspeterende. Han har møtt dem med omsorg og autoritet, samtidig som at han gjerne slenger seg ned på gulvet og leker med dem. Han er spesielt glad i å lekesloss med Chloe.

Junior elsker å være ute om våren og sommeren. Han er en dyktig jeger, som gjerne jakter mus hele dagen, bare været er godt nok. Han kommer dog hjem hver eneste kveld. Når Junior kommer hjem, FORVENTER han å bli møtt med «rød løper». Han er husets naturlige midtpunkt, synes han selv. «Hunder har eiere, mens katter har slaver», er det noe som heter. Det må være katter akkurat som Junior, som er opphavet til det sitatet…

Junior er en pratepus. Han pludrer og prater når han er fornøyd, og han prater (i et helt annet tonefall) når han er misfornøyd.

 


Junior

 

 

Chloe Tip kom til oss i februar 2011. Prinssesse Chloe Tip avskyr gjørme, jord, og insekter. Hun liker heller ikke vær og vind og slikt, spesielt siden det rett som der blåser nordavind fra alle kanter. Som kjent: Det er fa’li det!

Derimot synes prinssessen godt om myke pledd, fløffy lydløse leker, og såpebobler.  Hun elsker å ligge under sofapleddet eller under dyna. Junior er hennes store helt. Når han står opp om morran, eller kommer inn etter å ha vært ute, er hun helt i hundre! Chloe er alltid klar for å leke. Tilfeldige korker eller plastikkbiter er nok favoritten, men hun er høflig nok til å leke med lekene jeg kjøper til henne også.

Chloe er søt! Både inni og utenpå. Hun er kanskje  ikke den skarpeste kniven i skuffen, og brukte ett år på å lære seg «high five». Hun er veldig er positiv og snill, og det er jo det aller viktigste.  Hun kan dog bli ganske sur, dersom ting ikke går hennes vei. Hun er en liten prinsesse må vite! Chloe liker ikke å gå ut. Hun har aldri vært begeistret for å være utendørs. Man blir jo både våt og skitten på potene! Etter en episode med en maur som klatret oppover foten hennes, har hun nektet plent å være med ut. Det er forsåvidt helt greit. Hun virker lykkelig innendørs 🙂

 

 

Bildet ble tatt før den traumatiske «maur-episoden» 

 

 

Lillepus kom til oss da hun var 3-4 uker gammel. Hun ble funnet i en låve dagen etter at moren hennes ble påkjørt. Planen var at hun skulle bli hos meg til hun var 12 uker gammel, for så å flytte til et nytt varig hjem. Slik ble det ikke.

 

Hun er Chloe sin bestevenn, og min kosepus, min hjertepus. Noen dyr kryper bare under huden på en, uten at man kan forklare hvorfor. Lillepus er en slik. Jeg ser jo at hun ikke er den mest sjarmerende sånn utenpå, men ingen katt har grepet hjertet mitt som Lillepus.

Hvis jeg slår meg, og sier unevnelige ord til meg selv i sinnastemme, løper de andre vekk. Lillepus kommer da løpende til meg i stedet. Så setter hun snuten sin mot kinnet mitt, og slik står hun, til hun er sikker på at jeg har det bra igjen. Medfølelsen hun har for andre er helt spesiell, og kjærligheten hun har for familien sin er enorm. Carlisha er hennes hjertevenninne, og de to kan ligge å kose i timesvis.

 

P1240299

 

 

Capone og Honey

Honey og Capone ble funnet ute på gata i Hamar i september, da de var rundt 4-5 månder gamle. De var hjemløse, og slett ikke i god form. Da de kom hit var de begge veldig tynne, fulle av mark, og ganske skeptiske til mennesker. Honey var den svakeste, og den reddeste. Capone var noe sterkere, både fysisk og psykisk. Allerede første uken ble det tydelig hvilket bånd de har. Honey så på broren hver gang hun var i tvil om hvorvidt noe var farlig eller trygt. Når Capone etterhvert begynte å male, da myknet Honey opp også. Litt etter litt.

 

Capone bærer nok fortsatt noe preg av å ha hatt ett så stort ansvar da han var liten. Han har en klokhet og verdighet over seg, som man sjelden ser hos  unge katter. Når det er sagt, så tar det ikke mere enn en fjærpinne, en ball, eller en liten invitasjon fra søster, før han raser rundt på gulvet som en liten kattunge. Han er alltid klar for lek! Han er en skikkelig kosekatt, som kan kose og male i timesvis. Du behøver ikke se på han en gang, for at han skal begynne å male. Det er nok at han kommer inn i ett rom og ser deg, så er motoren i gang.  Han elsker å snike seg opp i senga om natta, legge seg tett inntil og bare kose. Han er veldig glad i flaskekorker, og går ofte og bærer på en kork fra en cola flaske.

Capone er rett og slett en fantastisk og fasinerende mix av klokhet, verdighet, lek og godhet.

 

DSC_5634

 

Honey er en sprudlende frøken. Hun vil være med der det skjer, og er aldri langt unna. Hun følger ofte etter meg for å se om jeg kanskje har en Dreamies eller litt våtmat på lur, kanskje litt kos eller en fjærpinne. Og det gjør hun med halen så høyt at den tipper fremover. Hun blir kjempe happy hvis jeg ikke lukker dodøra når jeg går på do. Hun vil som sagt være der det skjer… Honey knyttet bånd til hundene, allerede før hun ble skikkelig trygg på meg. I motsetning til sin bror som sniker seg opp i senga og legger seg rolig, hopper Honey opp i senga og gnir fjeset sitt mot fjeset mitt. Man kan ikke overse Honey. Hun er så søt og positiv at ikke ønsker man å overse henne heller. Honey er en meget intens frøken.

Hun er en skikkelig happy-go-lucky katt,  sin brors fjasete motstykke.

 

DSC_5793

 

 

Athena er husets aller minste frøken. Hun er født i 2004. Athena er en livlig og sosial chinchilla som aller helst vil være der det skjer. Hun elsker å løpe løs, klarte på meg, dra meg i håret, og ellers prøve å tygge på at som kan tygges på. Athena har bodd med andre chinchillaer tidligere, men hun har gjort det veldig klart at hun ikke ønsker andre chinchillaer i buret sitt. Hun foretrekker selskap av kattene. Jeg hadde derfor bestemt meg for at Athena skal få være ene-chinchilla. Dette endret seg når Benny kom i hus. Favorittgodisen er rosiner! 🙂

 

 

 

Benny Valentino er den første chinchillaen som smeltet Athena’s hjerte, etter hun flere år hadde vært alene-chinchilla (fordi hun ikke gikk særlig godt sammen med andre). Benny har nok skikkelig dametekke. Benny kom til oss som omplasserings-chilla i 2013.  Vi vet ikke helt hvor gammel han er, men hn er nok yngre enn Athena. Han er en sosial og artig fyr! Han ELSKER å bli klødd på nakken, og å spise rosiner! Full av hopp og sprett!

 

DSC_6512

 

 

 

 

Til minne  

Her ligger presentasjoner av dyrene som har vært en del av familien, og som har satt sitt preg på bloggen, mens som nå har gått bort. For alltid i mitt hjerte og i mine tanker. Savner dere <3

 

Frisbee var min aller første Bearded Collie. Den grå tispa jeg egentlig ønsket meg var forlengst glemt, da jeg fikk se den nydelige brune beardisgutten for første gang. Vi fikk helt tårer i øynene husker jeg. Skulle han virkelig være med oss hjem? Frisbee var en veldig rolig og snill valp, på grensen til kjedelig faktisk. Først etter en navlebrokk operasjon, da han var 6 måneder gammel, spratt han i været, og har i grunn ikke landet skikkelig siden. Frisbee er en sjarmør uten like, og da han vant «Norges morsomte hund 2006» sa dommerne at det var nettopp pga sjarmen.

 

Dagbladet 2006

 

Han er en lykkelig, klumsete og tvers gjennom god svevebikkje. Han elsker å løpe, leke og kose, slik svevebikkjer gjør. Han kan ikke fordra å være ren og pen, og aller lykkeligst er han etter ett grundig gjørmebad. Hjemme er han min snille rolige kosegutt, men så fort det skjer noe, spretter han i været og svever ukontrollert rundt. Han blir bare så veldig veldig glad! Han er utrolig klumsete, men rundt små valper er det som om han går på tærne for å ikke skade dem.

Gode sjarmerende Frisbee’n min <3

 

DSC_3577a

Frisbee døde 13.03.2016.

Frisbee har vært med meg gjennom så mye. Han har alltid vært den trygge, glade klippen i livet til både meg og Tinka, og senere Carlisha. Lyspunket og fristedet når Tinka var syk, eller ting buttet i mot. Den man kunne stole på at alltid var der, og alltid var seg selv. Hver morgen når jeg våknet, visste jeg at minst en gang i løpet av dagen kom jeg til å tenke «Herregud så teit du er, Frisbee». Men jeg visste også at han kom til å få meg til å smile minst ti ganger. Det slo aldri feil. Han var så morsom å være sammen med, og ingen var bedre å holde rundt og kose med.

Frisbee tok mye plass. Det var mye lyd og mye bevegelse. Og tomrommet etter han er enormt.

Jeg har vært, og er fortsatt, innmari stolt av deg, Frisbee’n min. Jeg har vært heldig som har fått ha deg i livet mitt. Jeg er så glad i deg, og jeg savner deg så sårt.

 

 

Dioz er en Abyssinergutt fra (N)Hakrilas Abyssineroppdrett. Da Toril (oppdretter) spurte om jeg ville være fórvert for en av de nydelige kattungene hennes, kunne jeg ikke si nei, enda jeg hadde jo bestemt meg for at jeg ikke skulle ha flere katter. I to måneder ventet vi på Dioz, før jeg kunne hente hjem verdens fineste Abyssiner.

Dioz er veldig tillitsfull, kontaktsøkende og selvsikker. Uansett om han er ute, borte på besøk, eller på utstilling, så utståler han en trygghet jeg er imponert over. Han er høyt, lavt og overalt.

 

 

Dioz døde desverre i august 2015. Etter å ha gjort alt vi kunne for han, ville ikke nyrene hans mere.

Vi har mistet vår elskede prins, husets apekatt og gledesspreder. Verdens søteste lille terrorist. Chloe og Lillepus har mistet en irriterende, men elsket, lillebror. En lillebror som satte huset på hodet, og dro dem med på lek og morro.
Huset føles utrolig stille og tomt. Vi går alle litt rundt oss selv. Stillheten er øredøvende og hans fravær er så veldig altoppslukende.

Vi savner deg <3

 

 

 

Tinka-min kom til meg da hun var ni måneder gammel. Dama som kjøpte henne av oss kunne ikke ha henne lenger, så Mamma hentet henne hjem. Hun skulle jo bare være der til Mamma kunne finne et nytt hjem til henne, men slik ble det jo ikke.

Den samme ettermiddagen skulle jeg bare stikke innom mamma for å hilse på, og se på hunden hun hadde hentet. Nå var ikke Tinka så mye å se på heller. Hun var bare en altfor stor Sheltie med ståører, lyse øyne og tenna litt på tørk. Tynn var hun også. Ikke mye å skryte av fra en oppdretters perspektiv.Vi ante jo ikke da hvor ubetydelig alt dette snart ville bli, hvor mye glede hun kom til å gi oss, og hvor stolte vi kom til å være av denne rare hunden i fremtiden.

 

 

Jeg slengte meg nå ned i en stol i stua, slik jeg vanligvis gjorde. Tinka så på meg, jeg så på henne – Noe skjedde mellom oss der og da. Det var den typen følelse som ikke kan beskrives. Jeg fikk gåsehud, og det var som om jeg allerede visste at nå skjedde det noe som ville forandre livet mitt. Uten at jeg hadde sagt et ord kom Tinka og satte seg ned ved siden av meg, og ved min side har hun blitt siden.Det var nok ikke tilfeldigheter som gjorde at Tinka endte opp hos meg, det var bare slik det skulle være.

Tinka har en utrolig stor og herlig personlighet. Hun er så mye. Hun er sårbar, snill, hengiven og tålmodig, samtidig som hun kan være en skikkelig diva, med alle diva-nykkene det innebærer. Alle disse sidene er så veldig tydelige i henne, i hennes oppførsel, kroppsspråk, og til og med ansiktsutrykk. Jeg tør til og med påstå at bikkja har humor. Ja ja, jeg vet, det er feil å tillegge hunder menneskelige egenskaper, men det toget er nok allerede gått.

I Tinkas øyne er hun da alldeles ikke noe hund. hun går ikke i hundegård, kan ikke puttes i hundebur og hun sover da hvertfall ikke på golvet, eller i hundeseng. Hun sover selvsagt på hodeputa mi (Jeg våkner i fotenden rett som det er).Epilepsi m.m. har ikke klart å legge noen demper på livsgleden til Tinka. Hun er en glad, leken, og hengiven hund, som liker å være med der det skjer. Rimelig lydig er hun også. Noen av Tinka sine favoritter her i livet er blandt annet agility (kommet opp i kl 3), baller og pipeleker (helst rooooosa) og hun elsker å drive med triks/freestyle.

 

 

Hun er absolutt enestående, og jeg føler meg veldig heldig for at akkurat jeg skulle få oppleve å ha henne i livet mitt. Hun er det aller kjæreste og mitt aller mest dyrebare.

 

Tinka fikk sovne inn 07.08.2013.

Livet blir aldri det samme igjen. Det har vært et eventyr, vennen min. Jeg er så glad i deg.

 

Rufus Selvom Rufus angivelig var Juniors far, var de ganske så forskjellige. Rufus var som Ludvig I Flåklypa («Det er fa`li det..» og «Det blåser nordavinn fra alle kanter»), han klatret aldri noe tre (med untak av da jeg satte han på en gren 1 meter over bakken og han fikk panikk), og han var redd mus (selv de som allerede var døde). Rufus var ingen typisk katt, men det spilte ingen rolle. Han hadde en rørende omsorg for Junior, og masse kjærlighet til oss alle. Jeg pleide å si at han var den lydigste «bikkja» jeg hadde 🙂

 

Rufus døde 1. februar 2011. Han vil bli dypt savnet og aldri glemt!

 

5 kommentarer til “Oss borti svingen”

  • Mamsen:

    Så bra at Rufus-pusen fremdeles er her på presentasjonen.
    Han vil jo for alltid være en del av dekk «Borti Svingen» for alle som kjenner dekk!

  • Mamsen:

    SÅ bra!
    Ingen tvil om at det var meningen at Lillepus skulle bli hos deg.
    Hun passer absolutt inn.
    Nå mangler hun bare et passende navn.

  • Litt av en dyrehage! Så herlig å være omgitt av alle disse!

  • Ida:

    For noen vakre dyr. Blir nesten litt misunnelig 🙂 Har vært student de siste 5 årene og ønsker ikke å ta til meg noe dyr før jeg har et fast sted å bo og sikker inntekt. Men det er jammen meg vanskelig! Savner å ha katt og bruker nok litt mer tid på nettet for å se på katter enn gjennomsnittspersonen.

    Morsomt å lese om Rufus spesielt, jeg har hatt to katter som var veldig like i utseendet. Og de var begge to veldig like i oppførsel kan det se ut til. Oppførte seg nesten hunder og var litt pysete, hehe.

  • Må si jeg flat for bildet av Tinka.
    driver selv hobbyoppdrett av shetie, og «valpen» Varga er også for stor til å være sheltie. Men du verden for en herlig hund!
    Jeg synes du har en kjempeflott sheltie. 🙂

    mvh
    Grete Ina

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge

Subscribe without commenting

Facebook

Kontakt

Send en epost til bortisvingen@gmail.com eller bruk kontaktskjemaet
ommeg3

Hundetrener

Arkiv

Sgeh

Skandinavisk gruppe for etisk hundehold

Pass På Pus

Sponsorer

Tusen takk for at dere gjør det mulig for meg å holde konkurranser her på bloggen!

Bloglovin’

bloglovin

Instagram