Tiden etter Frisbee. Agilitytrening og bilder.

Først vil jeg takke for all støtte, koselige meldinger og medfølelse etter vi mistet Frisbee’n vår. Dagene etter Frisbee ble borte har vært rare. Anderledes. Flere har ytret bekymring for hvordan det går med Carlisha. Hun var jo Frisbee sin beste venn. Selv hadde jeg regnet med at det skulle gå greit. Hun er jo vant til at Frisbee er ett par uker hos Mamma nå og da, spesielt i forbindelse med løpetid. Men Carlisha visste nok bedre.  Hver gang jeg kom inn utgangsdøra, trodde hun Frisbee ville komme rett bak meg. Da han ikke gjorde det, gikk hun og satt seg inntil veggen i stua, og bare tittet forvirret rundt seg. Der satt hun hele den første dagen. Ikke ville hun ha godis heller.

Jeg bestemte meg for å være litt ekstra aktiv med Carlisha de neste dagene, for å få tankene hennes over på noe annet. De siste par ukene har vi brukt mye tid på å trene ymse triks her hjemme. Det har vært koselig og morsomt. Vi kunne ikke gjøre sånt da Frisbee var her. Jeg savner Frisbee veldig. Jeg savner hans lykkelige vesen og hvordan han fikk med til å spurte ut i latter flere ganger om dagen. Jeg må jo likevel få si at det har åpnet for nye muligheter, når det gjelder aktivisering av Nommin og Carlisha her hjemme. Frisbee ble helt bajas hvis han forstod jeg trente med andre enn han. Og jeg lot han få viljen sin. Det var bare en av flere ting Frisbee fikk lov å styre etter Tinka ble borte. Skulle det trenes triks/lp/agility her hjemme – skulle det være med han.

Ett par andre ting Frisbee styrte var at han nektet Nommin og Carlisha å leke inne, og han nektet dem å tigge ved bordet. Det var hans jobb. Nommin og Carlisha begynner nå såvidt å utforske hva som er lov, hva de kan gjøre, når Frisbee ikke her.

Carlisha var ikke helt seg selv de første dagene, men med ett par trikse-økter om dagen gikk det raskt bedre. Hun har også fått være med på Nommin sin demensavdelig, og hun har trent agility. Nommin ser ikke ut til å være særlig berørt, bortsett fra noe forvirring over at ingen bjeffer når vi skal ut, og at han dermed føler han må ta på seg den oppgaven selv.

Det har vært godt for meg også, å prøve å holde meg  opptatt med Carlisha og Nommin. Når Tinka ble borte, taklet jeg det ved å gå i skogen, gå hver eneste topptur på Ringsakerkartet. Denne gangen har jeg fokusert på å aktivisere bikkjene. I tilegg til at Nommin har vært på Elverum og fått prøve littegrann rally lydighet, har jeg også vært to ganger på Bokrudstad i påsken, for å trene agility med begge bikkjene.

Carlisha er tilsynelatende tilbake til sitt lykkelige vimse-hoppe-sprette-fjase vesen 🙂

 

 

 

 

 

 

Tenk at det dumme arret på nesa til Nommin, nå har blitt et kjært minne om Frisbee, og den gangen Nommin stod og slengte en gummiball i fjeset til Frisbee i omtrent en halvtime, før Frisbee veldig tydelig sa i fra at «NÅ ER DET NOK»

 

 

 

 

 

 

Nommin har også trent litt på ymse øvelser og triks for bakpartskontroll. Den er mye bedre enn hva den var da han var yngre, men han har fortsatt en del å gå på! Jeg håper jo at etterhvert som dette blir bedre, vil han også føle seg mer komfortabel på både stige og vippe.

 

 

Jeg har forresten nå laget en side på bloggen om meg som hundeinstruktør. Ta gjerne en titt 🙂

 

Og med disse bildene av fornøyde bikkjetroll, ønsker vi dere en skikkelig koselig påske!

 

 

Kald og fin desembermorgen

Vi har store viduer i stua, med finfin utsikt. I går var soloppgangen nydelig, og hele hogstfeltet nedenfor huset badet i i det fine lyset. Dermed ble kameraet med på morgenturen. Jeg har savnet å ta bilder med skikkelig kamera, så det var absolutt på tide at jeg tørket støv av det. Her kommer rett og slett en bildespam-bloggpost!

 

De første bildene ble tatt før sola hadde kommet skikkelig opp. De ble ikke så klare og skarpe, men jeg synes de er verdt å dele likevel, fordi det skjøre gule lyset var så nydelig.

 

bloggnommin6

Frisbee tasser avgårde

 

bloggnommin4

Hopp og sprett 🙂

 

bloggnommin5

 

bloggnommin7

 

bloggnommin8

 

bloggnommin10

 

bloggnommin16

Disse to har utrolig mye glede av hverandre

 

bloggnommin11

Frisbee ser på soloppgangen

 

bloggnommin13

 

bloggnommin17

 

 

Etterhvert som sola kom høyere, ble det også lettere å ta fine bilder.

 

bloggnommin1

Dette bildet av Nommin er jeg veldig fornøyd med.

 

bloggnommin2

 

bloggnommin3

Dette av Carlisha, synes jeg også ble veldig fint

 

bloggnommin9

 

bloggnommin14

De fineste bikkjebildene får man jo gjerne når bildet ikke er planlagt. Slik som dette bildet av Nommin.

 

bloggnommin12

Lykkelig Ishe-bikkje

 

bloggnommin15

 

bloggnommin18

 

bloggnommin21

 

Synes det alt i alt ble ganske mange fine bilder, til tross for at jeg ikke har tatt i ett kamera på over ett år, og at det var litt vriene lysforhold. Men så har jeg jo innmari flotte modeller da, det må jeg jo få lov å si. Etter turen, var det rett inn for å fyre i peisen 🙂

I dag har Frisbee vært hos dyrlegen for rønken og blodprøver. Han har vært litt tett i det siste, og vi vil gjerne holde øye med den svulsten han har i brystet. Nå skal vi slappe godt av noen timer, før det er juleavslutning med de som jobber på Innlandet Hundesenter i kveld.

Håper dere syntes det var koselig med noen skikkelige bilder (ikke mobilbilder) her på bloggen igjen!

Ha en fortsatt fin dag 🙂

Beardistroll, nysnø og synkronløping

For ett par dager siden, var det en sånn grå og kald dag, hvor man i utgangspunktet ikke ser noen grunn til være mere ute enn nødvendig. Ja, med mindre man er beardistroll, og akkurat har fått nyss om at det ligger et tynt lag med nysnø på jordene. Det får nemlig beardsitroll sommerfugler i magen av. Den eneste måten å få bukt med disse sprudlende følelsene på, er å få løpe av hjertens lyst, slikke snøfugg fra snuten, og la nysnøen sprute i det man farer over med voldsom fart!

 

 photo blogg1_zpsc16452c8.jpg

Nomnom nysnø

 

 photo blogg7_zps56569446.jpg

 Full-Fart-Frisbee

 

 photo blogg5_zps160e35e1.jpg

Frisbee

 

 photo blogg4_zpsa8057733.jpg

Carlisha-mi

 

blogg6

 Ishebikkje = Svevebikkje

 

Beardisen ser for øvrig ut til å ha startet med en sport kalt «synkronløping». Man skulle tro at dette krevde sitt av planlegging og øvelse, men det faller seg visst helt naturlig, bare man er like glade og opprømte.

 

 photo blogg2_zps3b1c37c7.jpg

Synkronløping 1

 

Sykronløping 2

 

Synkronløping 3

 

 photo blogg3_zpsce7e8c2a.jpg

Synkronløping 4

 

 

Når vi så kommer hjem, er det alltid ei som synes vi har vært borte altfor lenge…

 photo blogg1_zps1b84d837.jpg

 

 

Håper dere har en fin uke. Kos dere 🙂

Djeveltroll

Vi har en slik gravstøttelignende sak i hagen. Jeg aner ikke helt hvorfor den er satt opp, men jeg tenkte at vi burde jo ta nytte av den, i disse halloweentider. Frisbee ble med meg ut for å posere som skummelt djeveltroll! Desverre har ikke hagen min noe sol på denne tiden av året. Vi har knapt nok dagslys her midt inne i skogen. Derfor blir utebilder litt uskarpe og rare i fargen, hvertfall inntil jeg har lært å bruke kameraet mitt skikkelig, under dårlige lysforhold. I dette tilellet velger vi å late som om det bare gjør bildene enda skumlere! For joda, tenk at han er skummel!

 

 

 

 

Sånn kan det også gå…

 

Nå blir det ett par dager på sykehuset på Ottestad igjen, men jeg skal nå forsøke å få ut halloweenbildene av kattene også.  🙂

Frisbee sin definisjon av «fin gutt» – Høstbilder

Jeg kom meg jo etterhvert ut og fikk tatt noen bilder av Frisbee og noen av høstfargene. Jeg begynte å bli litt bekymret for at høsten skulle bli borte for meg, før jeg kom så langt.

Jeg tok med meg Frisbee på stranda (noe som ikke var så innmari lurt, sett med etterpåklokskapens øyne), fant et buskas med fine høstfarger på, og ba Frisbee pent om å posere. Gutten poserte.

 

 

 

«Være fin gutt nå», da jeg til Frisbee, mens jeg så meg rundt etter flere fine farger, og justerte kameraet mitt. Plutselig fikk Frisbee en idé, som jeg selvsagt burde ha sett komme. Visst skulle han bli fin…

 

 

 

(Dårlige bilder, da de er tatt mot sola)

 

 

Jeg og Frisbee har nok i utgangspunktet litt forskjellige definisjoner av «fin».  Frisbee synes det fineste og kuleste i verden, er sand i skjegget.

 

 

 

 

Han er nå fin, Frisbee’n min, selv når han har fått «pynte seg» etter egen smak 🙂

 

Det har vært et par såre uker nå. Sorgen over Tinka endrer form med ujevne mellomrom. Av og til kjennes den overveldende og kvelende, før den slipper litt, og lar meg puste igjen. I begynnelsen var jeg slik at jeg ikke ville sitte hjemme, jeg måtte finne på ting. Jeg var veldig rastløs. Nå er det mer vondt å dra ut på ting. Uansett hvor jeg drar, eller hva jeg gjør, tenker jeg at Tinka skulle jo vært med. Tenk hvor gøy hun hadde hatt det med alle menneskene som var på sheltietreff, eller hvor fint hun ville hatt det på stranda… Når jeg tenker slik, får jeg dårlig samvittighet ovenfor de hundene som faktisk er med meg. Snille og gode bikkjetrolla, som fortjener å ha hele min oppmerksomhet.

Heldigvis ser det ikke ut til at noen av dem legger merke til mine tanker, eller dårlige samvittighet. De virker lykkelige. Glade for å få være med.

 

«Jeg har savnet deg, bikkja mi»

Beardisen har jo vært noen dager hos Mamma, mens Pia har vært hos meg. Det er koselig å ha Pia her, spesielt for Tinka, men det var godt å få hjem trollene våre også!

Lillepus var så glad for å få hjem bikkjene sine!  I hele går kveld lå hun inntil Carlisha. Hun holdt rundt, og holdt fast, rullet seg rundt oppå henne, og gnidde seg inntil, mens hun malte fornøyd.

 

 

 

Lykke for Lillepus

 

«Bikkja mi! Jeg har savnet deg!»

 

Til slutt fikk jeg «være med» på kosen, jeg også

 

For et par dager siden ble bloggen «Borti Svingen» 2 ÅR!

Mye har skjedd i løpet av de to årene, både på godt og vondt. Noen har vi måttet ta farvel med, andre er kommet til. Dere har sett Lillepus vokse opp, og dere ventet på Dioz samen med meg. Dere har kommet med oppmuntrende ord gjennom vanskelige dager med dårlige kattemager, og syke hunder. Dere har fulgt Tinka i både anfall, og store seiere, slik som 10-års dagen hennes. Dere har latt meg dele bilder, og være stolt av de jeg har aller mest kjær. Jeg har blitt kjent med herlige folk, og fått flere nye venner.
Jeg vil takke alle som følger bloggen min, og alle som gir meg tilbakemeldinger. Jeg setter SÅ stor pris på dere!

En stor takk til sponsorer som har latt meg holde konkurranser, og teste produkter, som jeg og dyrene aldri hadde hatt råd til å kjøpe selv! (Flere produktester kommer forresten snart!)

Tusen tusen takk 🙂

Årets første Mjøsdupp!

I dag har det vært nydelig vær! Det var både sol, varmt og vindstille. Sjelden kost for oss så langt i år. Jeg, Tinka og Frisbee inviterte med oss Mamma og Pia en tur ned til Mjøsa.

Jeg tenkte det var på tide at Frisbee fikk tatt årets første Mjøsdupp! Det satte Frisbee stor pris på. Han var så glad at han klarte ikke slutte å løpe, hoppe, bjeffe, og fjase 🙂

 

En lykkelig Frisbee som fjaser i vannkanten:

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

 

 

Tinka holdt seg mest på stranda…

 

Photobucket

 

Photobucket

 

Photobucket

Pia og Tinka, Bestevenner! 

 

Mamma ville prøve å ta noen fine bilder av Pia. Det viste seg å bli vanskelig. Mr. Linselus hoppet nemlig opp på steinen ved siden av Pia, mens han bjeffet og tullet. Det er vanskelig å skulle være pen, med et slikt bråkete bikkjetroll ved siden av seg!

 

Photobucket

Det skulle da bare mangle at han skulle være med på bildet, mente Frisbee selv.

 

Jeg ville også ha et fint bilde av bikkjetrolla mine, og synes at jeg fikk hvertfall ett som var ganske allright:

 

Photobucket

 

Jeg satt og lekte meg litt med dette bildet da jeg kom hjem. Jeg klippet ut Frisbee…

 

 

…Og sendte han langt tilbake i tid:

Jeg har lastet ned et program som heter Filter Forge. Det er et program som legger forskjellige filter og effekter på bildene. Jeg har ikke testet det så mye enda, men jeg synes nå at bildet av Frisbee ble ganske stilig!

Min nye hund…

Som flere av dere var inne på, så har jeg jo selvsagt ikke fått meg ny hund. Ikke på ordentlig. Bare på en måte….

Noen flere bilder, for de som ikke dro kjensel på gutten i går:

 

Springe…

 

Hoppe…

 

Erte Sheltiejenter…

 

Jage katter…

 

Alle veldig typiske ting å gjøre for denne gutten 🙂

 

 

Hvis halsbåndet på bildet over ikke ga deg en Aha-opplevelse, så skal du få det med teskje:

 

 

I 7 år har jeg hatt Beardis, og det har aldri fallt meg inn å skulle klippe dem. Jeg har jo sett flere kortklippa Beardiser før, og spurt meg selv hva som er vitsen med Beardis, hvis man ikke setter pris på pelsen. Jeg har tviholdt på argumentet med at pelsen beskytter mot både varme og kulde.

Men jammen fikk Frisbee sommersveis, for første gang i sitt liv! Det begynte med at Isha-bikkja fikk våtutslett, og jeg tenkte på om det ville hjelpe å klippe henne. Isha-bikkja er jo ikke min på papiret, dermed ble Frisbee prøvekanin. Jeg tenkte på hvordan han sliter med å sove i sommervarmen, hvor mye han bader hver sommer, og hvor mye jeg må tørke, børste og stelle han for å ungå våtutslett, og kom frem til at det var kanskje ingen dårlig idé.

Jeg er faktisk overasket over hvor godt jeg liker det. Jeg klarer jo ikke å slutte å klø og kose på den myke pelsen som er igjen. Dessuten føler jeg at jeg blir kjent med ting ved Frisbee som jeg aldri har lagt merke til tidligere. Frisbee har jo alltid hatt et veldig voldsomt og tydelig språk, med mye bevegelse, og mye lyd. Nå ser jeg også de mindre tegnene han gir, med øynene, nesa og munnen. For eksempel vet jeg nå at når Frisbee blir veldig glad, trekker han opp overleppene i et skjevt lite smil. Dette sjarmerende smilet har jo frem til nå vært helt gjemt i lugg, skjegg, og barter.

Det er mye vanskeligere å kjefte på han nå som jeg ser øynene hans hele tiden. Desverre har Frisbee akkurat de samme unotene som før han ble klipt, så jeg får vel bare lukke øynene hver gang jeg må si «NEI»…

Om dette blir eneste gang jeg klipper han, eller om jeg kommer til å gjøre det igjen, det vet jeg ikke enda. Nå skal vi hvertfall få testet hvordan sommeren kan være med sommersveis 🙂

Det er jo bra at noen er fornøyd…

Nå hadde vi jo akkurat et par flotte dager, og denne gangen trodde jeg våren mente alvor. Det gjorde den ikke… Den bare tulla med oss, igjen!

Midt i all snøen så er det likevel vanskelig å se altfor mørkt på det, når man har et svevetroll, som stråler av lykke over alt det hvite på bakken 🙂

 

Se på det glade fjeset da! 

 

Snø = Lykke ! 

 

Rett etter bildet ble tatt , kom fjasehunden og veltet meg over ende. Du ser jo på han at han planlegger noe lurt!

 

Hopp og sprett

 

 

 

«Neh… Har ikke lyst til å gå inn jeg!»

 

Nå har jeg en våt og lykkelig Frisbee i sofaen. Resten av oss får bare fortsette å vente på våren…

Svevetroll i puddersnø

Det er ikke mye som kan måle seg med å tilbringe formiddagen med bare svevende lykkelige Beardistroll. De er så positive og og fulle av energi at man må jo bare bli smittet! Temperaturen lå på rundt -12, og sola har vært fremme store deler av dagen.

Det har vært mye fokus på pusekatter og Sheltiejenter i det siste. Beardisen er snille og gode, friske og raske. Da er det litt lett å gi dem mindre oppmerksomhet enn de fortjener, i perioder hvor andre krever så mye av meg. I dag nøt jeg å bære slappe av, og la meg påvirke av de sprudlende glade trolla mine!

 

Selvsagt ble det noen bilder også 🙂

 

Frisbee-min: 

 

 

Full fart 🙂

 

Bustebartetroll

 

En liten pust i bakken 

 

Isha-trollet:

 

Oh lykke! 

 

«I believe I can flyyyyyy…»

 

Flapp flapp??

 

Resten av dyra er også gode og slitne, etter at Lina var på besøk, med kjæresten og assistenten sin. Alle tre satt på golvet gjennom hele besøket, mens de lekte, og koste, med kattepuser og Sheltiefrøkner. Kjempekoselig 🙂

 


 
 
Husk vår Julekonkurranse! 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...